Route 66 - dag 9

Siste dagen p veien! Litt vemodig i grunn..

Vi startet fra Las Vegas p formiddagen, og satte snuten vestover gjennom Mojave-rkenen. Til slutt ankom vi grensen til California - og vr 9. stat slangt denne ferien. Den siste staten langs Route 66. Bare et bittelite skilt signaliserte av vi var kommet til the sunshine state, og at vi snart var ved veis ende. Vi fortsatte gjennom rkenen p motorveien til Barstow, med Joshuatrr p hver side og nsket om komme oss ut p moderveien igjen.







Vi s plutselig skiltet til spkelsesbyen Calico, og fant ut av i mtte ta turen innom. Calico ble fdt i 1881, mens det bodde 40 mennesker i byen. De var p leting etter dyre mineraler, og plutselig var det noen som traff gull! Eller, de traff egentlig slv, det er nettopp dette menneskene i byen gjorde seg rike p. Bare 6 r etter byens fdsel bodde det plutselig 1,200 mennesker i byen og de hadde 22 salooner sl seg ned p etter arbeidsdagen var omme. Til alles fortvilelse gikk plutselig slvprisen ned, og det var ikke lenger en lukrativ bransje. Byen ble fraflyttet, og i 1890 bodde det bare 80 stykk igjen i Calico. Byen ble en skygge av seg selv, og stod til slutt igjen som en forfallen spkelsesby. N er den restaurert, og tar imot beskende (som seff m betale for seg..).



























Etter Calico kjrte vi videre, og kom endelig inn p Route 66 igjen. Vi fikk kjre en flott strekke p moderveien, fra Barstow og ned til Victorville. Rancher, enger, og fjell i det fjerne. Plutselig var stresset og jaget fra motorveien borte, og vi kunne nyte moderveien i vrt eget tempo.

Vest for Helendale dukket Bottle Tree Ranch opp innenfor et stort gjerde nesten dekket av forskjellige skilt og Route 66-artefakter. Stedet er kreasjonen til Elmer Long, en eksentrisk kunstner som bodde innerst p omrdet i et lite skur. Bottle Tree Ranch er akkurat som navnet tilsier, et svrt omrde med hundrevis av flasketrr! Tomme, fargerike flasker er hengt p stlkonstruksjoner slik at de ser ut som trr. Innimellom str gamle biler, morsomme skilt og benker man kan sitte p stirre p herligheten. Det var absolutt et vakkert (og noe srt, men awesome) syn nr solen skinte igjennom de fargerike flaskene.
















Dessverre var ogs mye langs denne ruten forbi sin storhetstid. Ruiner og tomme skall forteller oss om tiden som engang var, og som neppe kommer igjen. Mye av ferden langs Route 66 har p en mte vrt som en reise tilbake i tid, til Amerika slik hun engang var. Mens man kjrer er det nesten som man kan ta og fle p forventningene til de som engang reiste denne veien, mot vesten, p jakt etter en ny tilvrelse, ett nytt og bedre liv - den amerikanske drmmen.

Man merker nr man kommer til Los Angeles. Byen er gigantisk, fullstendig enorm. Veiene gr p kryss og tvers og det er nrmest alltid k - uansett hvilken vei man befinner seg p, uansett hvilken dag eller hvilken time p dgnet. Det bor 17 millioner mennesker i byen, og sikkert 30 millioner biler. Los Angeles er bilens by, og man kommer seg ikke s langt uten (eller det tar i alle fall mye lenger tid, til tross for ken). Vi kom inn over sene i det solen var p vei ned, og kunne se hvordan de hye tynne palmene strlte i dagens siste solstrler. Langt der nede p venstresiden kunne vi se de hye skyskraperne i Downtown LA, mens Hollywoodskiltet til slutt dukket opp p hyre side oppe i ssiden.







Vi valgte vente med dra til det endelige sluttpunktet p ruten til neste dag, slik at vi kunne f se det i dagslys. Hotellet vrt l i Hollywood, men det tok nesten 1 time komme seg ned til Santa Monica. Avstandene i byen er som sagt svre! Men plutselig var vi der. Plutselig s vi havet igjen, etter nesten 2 uker p veien p tvers av Amerika. Plutselig kunne den nydelige lukten av sj fylle neseborene. Det var s herlig. Nr man har vokst opp med utsikten til havet hver dag, fles det alltid litt klaustrofobisk befinne seg langt vekke fra det over lengre tid. Plutselig var vi alts der, ved veiens ende. Vr reise langs "The Main Street of America" hadde kommet til sin slutt.







Ferden har vrt episk fra vi forlot Chicago ved Lake Michigans bredder i st, til vi ankom Santa Monica ved Stillehavet i vest. Gjennom storbyer, smbyer, steder som svidt vises p kartet, ser, fjell, rken, langs elver, over broer, togskinner, krer, enger, den endelse prrien, rancher, gamle nabolag, p mursteinsveier, gjennom skoger og pne vidder. Vi har sett hvordan landskapet har forandret seg fra det flate og frodige landskapet i st, til det trre og fjellrike i vest. Det ble nesten 500 mil p den legendariske moderveien, gjennom to tredjedeler av Amerika. Gjennom 8 stater (10 med omveiene vre) og 4 tidssoner. Gjennom en rute som ikke bare knytter st sammen med vest, men ogs ntiden og fremtiden sammen med fortiden. Historien finner man ikke bare i bygningene som str igjen langs veien, men ogs i fortellingene til menneskene man mter langs veien - ildsjelene som har vokst opp med ruten, og kjempet for holde den, og minnet om den, i live. Om du drmmer om kjre Route 66 - do it! Go get your kicks on Route 66.

Route 66 - dag 8

Arizona har lite av Route 66 bevart, men strekningen Seligman til Topock, via Kingman, Oatman og sm og store spkelsesbyer, er en flott bevart strekke langt vekke fra interstates og highways. Arizona er en spennende og fargerik stat, et land med vulkaner, furuskoger, meteorkrater, endelse rkensletter, westernbyer og unike naturomrder. Staten har en lang historie med bde indianere, pioneerer, jernbanebyggere, kvegdrivere, banditter og eventyrere p jakt etter den nye verden. Det var for det meste mennesker p jakt etter rikdom og bermmelse som reiste disse veiene, p det som engang skulle bli Route 66 - og det er rart tenke p at vi har kjrt helt fra Chicago p den samme ruten, og snart er ved veis ende.

Vi vknet i Williams, dag tte p veien, og bestemte oss for utforske byen litt fr vi dro videre. De fleste som besker Williams har byen som utgangspunkt for turer til Grand Canyon, og det gr ogs et tog dit for de som ikke nsker kjre. Det er en sjarmerende by, som ligger overraskende hyt over havet, omringet av ponderosa pines (store furuer) og nydelig klar fjelluft. Byen har en spesiell western-feeling, og det bruker vre cowboy-shows hver kveld der om sommeren. Det fikk vi selvflgelig ikke med oss, haha..







Deretter var det bare kjre p til Seligman, som virkelig var essensen p Route 66. kjre gjennom byen var p en mte som reise tilbake i tid, til veiens storhetstid, selv om det neppe hang skilt med Route 66 bde hyt og lavt, p biler og trr, dengang. Her finner man massevis av sre butikker og restauranter med morsomme navn som Roadkill, og byen er ogs hjemstedet til Angel Delgadillo - et Route 66 ikon. Han startet "Historic Route 66 Association of Arizona" etter at han merket hvordan de sm byene langs veien led etter at ruten ble degradert og nye interstates tok over. Han ville bevare denne delen av amerikas historie, og gjorde en stor innsats for at "The Mother Road" ikke skulle bli glemt. Broren hans var forresten en artigkar og hadde sin egen restaurant i byen, som barna hans n driver. Han drev skyet med gjestene, og dette har ogs barna holdt ved like. Snnen spurte om jeg ville ha sennep helt ut av det bl, og sprutet plutselig en flaske mot meg! Jeg skvatt til og ropte ut, fr jeg oppdaget at det bare var en tulleflaske med sennep og ingenting kom ut.. Haha.

















Vi kjrte s jevnt og trutt gjennom Kingman og mange sm byer langs veien. Noen s sm at man nesten ikke merket dem fr man var forbi. Langs veien stod ogs restaurerte "Burmashave"-skilt, med sine morsomme og merkelige visdomsord.











Veien forandret seg drastisk etter at vi forlot Kingman. Plutselig var vi p vei opp en svingete liten fjellvei, uten rekkverk, gjennom Mojave-rkenen opp mot lille Oatman. Det var veldig uvant plutselig kjre p en s svingete vei, med tanke p at det som oftest er rette strekninger som gjelder her i USA. Selv p de gamle veiene. Den lengste helt rake strekningen vi har kjrt her i landet var over 3 mil!







Oatman var et morsomt lite sted. Ganske unikt med tanke p at det tuslet ville burros (sm esel) rundt i landsbyen! Vi s allerede opp fjellveien skilt som advarte mot esel i veien, og i byen var det mange titalls av dem. Oatman er en tidligere gruveby, og eslene er etterkommere etter de som ble brukt som arbeidskraft i gruvene. Mange av dem ble sluppet fri etter at gruvedriften ble lagt ned, og dyrene ble etter hvert ville. Muligheten for skaffe mat var derimot stor i byen, og mange samlet seg der. N fr de mat hos turistene, og det s ikke ut som de led noe nd!

























Deretter mtte vi komme oss til Las Vegas som vi skulle overnatte i. P veien stoppet vi innom Hoover Dam, en gigantisk demning som har skapt innsjen Lake Mead av Colorado-elven. Konstruksjonen er hele 220 meter hy, laget i betong og stod ferdig p 30-tallet. Her har bde Superman, James Bond og Transformers tilbrakt tid p filmskjermen. Midt p demningen gr ogs skillet mellom Arizona og Nevada - og vi ankom vr 8. stat slangt i denne ferien i USA.







Route 66 - dag 7

Hvor skal jeg starte... Vi opplever s mye hver dag her p veien, at hadde jeg ikke skrevet alt ned ville jeg nok ikke husket mer enn 23 % nr ferien er over.

(Forbered dere p mange bilder..)

I dag har vi forflyttet oss fra New Mexico og inn i Arizona. Staten med den vanvittig vakre naturen. The Grand Canyon State. Hvor naturen er hvit og rd og alle nyanser innimellom. Hvor sommerne er hete og vinterne milde. Hvor en fjerdedel av staten bestr av indianske reservater, hvor Navajo-stammen er strst.

Vi startet dagen med en gigantisk frokost i Gallup (pappa fikk tre pannekaker med en diameter like stor som en LP-plate..), og fikk bilen ut p veien mot Arizona. Nesten hver eneste mil langs veien finner man "indian trading posts" hvor det har blitt byttet, solgt og kjpt varer i mange, mange r. Alle kjemper om kundene, og setter ut alle mulige trekkplaster utenfor butikkene, som indianer tipier, gule glassfiberhester, sm ekte ponnier p strrelse med hunder, bison, dinosaurer, gamle vintage biler og s videre. Enkelte har falt i ruin, andre er nye, hpefulle forsk p skaffe kunder. De ansatte forteller oss om de tragiske tilstandene i landet, og den hye arbeidsledigheten. Mange bedrifter str igjen som tomme skall langs veien.













Ikke lenge etter vi kom over grensen, tok vi av og kjrte inn i Petrified Forest National Forest. Det vil si, frst kjrte vi p en liten rundtur i Painted Desert, med sine helt nydelige farger og endelse utsikt. En liten storm brygget over oss, og vinden den brakte med seg var helt insane. Tror nesten huden min prellet av en stund!









(men hvem bryr seg om snn nr utsikten er s flott)

S kom vi til noen indianske ruiner, hvor det ogs var massevis av petroglyfer - indiansk bergkunst! P Newspaper Rock fantes det over 650 figurer som var risset inn i steinene, alt fra hnd- og fotavtrykk, til antiloper, solen, mennesker, forskjellige dyr og s videre.











Deretter kjrte vi inn i Petrified Forest som rett og slett betyr den forsteinede skogen. De forsteinede trrne man finner i parken ser ut som de ble hugget ned i gr, men realiteten er at de falt for 225 millioner r siden. Platet nasjonalparken ligger p er i gjennomsnitt 1600 meter over havet, og erosjonen av landskapet har gjort at trestammene har kommet fram p overflaten igjen. Grunnen til at de ikke har erodert bort, er fordi trestammene ble omdannet til kvarts av silica som fantes i grunnvannet - med andre ord ble de bokstavelig talt omdannet til stein. Tretypen som fragmentene i parken bestr av har vrt utryddet i mange millioner r, men man kan likevel telle rringene i trestammene som om de nettopp ble hugget. Veldig fascinerende! Den strste trestammen hadde faktisk en diameter p nesten 3 meter! Det er ogs funnet massevis av fossiler i parken, som er s gamle at dyrene levde fr dinosaurene man kjenner til i dag.













Vi fikk ogs se noen av parkens beboere, prrieantilopene, selv om de var temmelig langt unna. Dessuten var det en ravn som forfulgte oss fra sted til sted vi stoppet inne i parken.

Neste stopp var Wigmam Motel i Holbrook, en av klassikerne langs Route 66, hvor man kan overnatte i indianske tipier. Hvor ofte fr man sjansen til noe slik? Utenfor tipiene str det ogs restaurerte vintage biler av forskjellige typer, som passer godt inn i den klassiske atmosfren.







En annen klassiker er Jackrabbit som ogs tilhrer en gammel trading post. Fr i tiden fantes det millioner av billboards langs veien fr man ankom stedet, men i dag henger bare noen f igjen. Etter et obligatorisk bilde var vi tilbake p veien igjen.





Plutselig ankom vi Winslow, Arizona! Hrt The Eagles sangen "Take it Easy"? Det er jo en super-roadtrip-klassiker. Der er det en linje som lyder:

Well, I'm a standing on a corner in Winslow, Arizona
And such a fine sight to see
It's a girl, my Lord, in a flatbed Ford
Slowin' down to take a look at me

Byen har laget et lite hjrne i sentrum, hvor sangeren str og ser utover, med en jente i en flatbed Ford kjrende i refleksjonen i vinduet bak. P veien foran ligger ogs et gigantisk Route 66 symbol!







Siste happening for dagen var ogs det strste, bokstavelig talt! Vi beskte verdens best bevarte meteorkrater, som ble skapt av en meteor p 45 meter i diameter for 50,000 r siden. Den traff jorden med en fart p over 40,000 km (det vil si ca. like fort som reise med fly fra NYC til LA p 5 minutter) og skapte dette enorme krateret. Det er 1,5 kilometer i diameter, og ca. 170 meter dypt. Det hres kanskje ikke s mye ut, men for sette det i perspektiv fr man fr plass til 20 fotballbaner i bunnen, og 2 millioner tilskuere rundt. Det var absolutt et imponerende skue. Skulle gjerne likt sett krateret fra oven!







N befinner vi oss i Flagstaff, Arizona. Det var bare s vidt vi fant et hotell bo p, det virket som alt var utsolgt denne helga. Fra og med i morgen tar vi pause fra Route 66 et par dager, og kjrer nordover for se p enda mer spennende natur. Gleder meg!

Route 66 - dag 6

New Mexico kalles "Det fortryllende land" og har i alle r vrt frste mte med de eksotiske kulturene i "the South West" for de som reiste Route 66. De spanske og indianske kulturene byr p et helt annet levesett og en helt annen kultur enn den p stkysten og midtvesten, og symboliserte for mange begynnelsen p et eventyr. New Mexico er full av kontraster - man har for eksempel rkentraktene vi har beveget oss igjennom, og lenger nord finnes hyfjell som dekkes av sn om vinteren. Det finnes ogs vtmarksomrder, vulkanske omrder, sm landsbyer og store metropoler. Vi har i dag blant annet kjrt over Rio Grande, igjennom storbyen Albuquerque, over marker fulle av lava og langs Sandia-fjellet p over 3,000 meter.











New Mexico er ogs en stat full av historie. Indianerne, de innfdte, har bodd i disse traktene i over 10,000 r. For rundt 1,500 r siden begynte stammefolkene samle seg og danne permanente bosetninger - skalte pueblos. P tur vestover tok vi en liten omvei til Acoma Pueblo (ogs kalt Sky City), som ble dannet for ca. 1000 r siden. Byen ligger p en mesa (hyde) p over 100 meter, og har en unik forsvarsposisjon fra angrep nedenfra. N bor det bare rundt 100 stykker permanent i byen, og de har verken innlagt vann eller toalett. P festhytidene kommer derimot de fleste stammemedlemmene til byen, og mer enn 4,000 kan vre samlet der oppe!











Vi ble med p en guidet tur opp dit, drevet av acoma-stammen selv. Vi rakk ikke vre med p den fulle touren, men fikk vre med p slutten p en liten runde i byen og deretter inn i kirken, San Estvan del Rey Mission som stod ferdig i 1640. Kirken ble beordret bygget av spanjolene som hadde styringen i omrdet p den tiden, og brukte acoma-indianerne som slaver i byggingen. De brukte 12 r p ferdigstille kirken, og jobbet nesten hele dgnet i disse rene. De i stammen som dde underveis i byggingen, ble murt inn i veggene i kirken mens arbeidet pgikk. Stammen ble ogs ptvunget kristendommen, og var ndt til praktisere sin egen religion i skjul. I et stort slag ble spanskene til slutt jaget bort fra omrdet, og indianerne fikk sin frihet. De kunne derimot ikke rive kirken som symboliserte spanjolenes makt over dem, fordi forfedrene deres var begravd i veggene. N til dags bruker de kirken to ganger i ret, og blant annet p martyrdagen til Sankt Stefanus som er kirkens skytsengel (stammen valgte ta han til en av sine guder etter at de ble tvunget til be til han under en stor trke, og regnet plutselig pste ned).







Natt til i dag overnattet vi i Santa Fe som er statens hovedstat. Her finnes bde landets eldste hus og eldste kirke, samt andre historiske bygninger. Vi tilbrakte morgenen i byen, og vandret rundt i noen timer. Gamlebyen er ganske spesiell og flott, men det er lett se at den har blitt ganske turistpreget. Det finnes over 300 gallerier i byen, og det er DYRT handle. Til og med hos de forskjellige indianerselgerne som sitter langs det sentrale torget/parken, m man gi rundt 50 dollar for redobber. Litt out of my price range.

I byen finnes det et lite kapell som heter Loretto, hvor en "mystisk" og "mirakuls" spiraltrapp befinner seg. Man vet ikke nyaktig hvem som bygde trappen, og hvordan konstruksjonen holder seg stende. Spiraltrappen har ingen sttte eller feste annet enn i bunnen og toppen, og fysisk skal det ikke vre mulig at den holder seg stende og at folk kan bruke den. Men likevel str den der, fullt brukbar! Det er ogs sagt at den er bygget uten spiker, bare med trenagler. Uansett om den er mirakuls eller ikke, s er trappens konstruksjon forut sin tid - og passer fint inn i det lille kapellet.

















N befinner vi oss p El Rancho Hotel i Gallup, New Mexico. Vi fikk rom p et kjempekult gammelt hotell, som tidligere fungerte som midlertidig bosted for mange skuespillere p 30-40-50-60-tallet. Blant annet har Ronald Reagan, Katherine Hepburn og John Wayne bodd her! Lobbyen er svr og har en utpreget cowboystil, og langs veggene henger bilder med autografer av filmstjernene som bodde her. Det er som befinne seg i en westernfilm eller i stua hos Ben Cartwright i Bonanza, haha. Alle rommene har navn etter de klassiske filmstjernene, og vi bor p Mae West-rommet.





I morgen skal vi bevege oss inn i Arizona, og jeg gleder meg til mte et enda mer dramatisk landskap i dagene som kommer.

Route 66 - dag 5

Howdy fra Santa Fe! I dag har vi forlatt Texas og beveget oss til Santa Fe i New Mexico. Det ble ca. 50 mil p veien i dag ogs. Dessuten har vi passert midtpunktet i Route 66, s n er reisen halvveis over... Neida, vi har fortsatt masse spennende foran oss.

Landskapet har vrt fryktelig varierende i dag. Vi har forlatt prrien, og kom til et mer rkenlignende landskap da vi passerte grensen til New Meixco. Varmen steg til nesten 40 grader, og landskapet utenfor avspeilet nettopp dette. Rd rkensand med sandfjell tronende over. Landskapet s nyaktig ut slik det gjorde i Breaking Bad! Vi s derimot ingen RVs stende langt ute i rkensanden med ryk osende ut..

Vi har mttet brstoppe et par ganger fordi veien plutselig avsluttes uten forvarsel, s standarden p Routen 66 har vrt litt varierende i dag den ogs. Naturen rundt Santa Fe Loop var nydelig da, og mer frodig siden vi forflyttet oss til ca. 2000 meter over havet. N er alle stedsnavnene p spansk, og arkitekturen gjenspeiler bde den latinske kuluren, men ogs den indianske.









Fr vi forlot Texas dro vi innom Cadillac Ranch utenfor Amarillo, hvor gamle cadillacer ble plassert med fronten med i rkensanden p 70-tallet. Etter den tid har beskende etterlatt sine spor p bilene i form av grafitti, til den grad at bilene sikkert har ti centimeter med farge utenp selve billakken. I sanden rundt ligger massevis av gamle spraybokser s andre kan etterlate sine signaturer eller andre kunstverk. Man kan derimot ikke regne med at signaturen blir stende srlig lenge p bilene, haha. Det var forresten litt gy at en Dr. Who fan hadde vrt der og lagt igjen en beskjed/tegning til andre "whovians". xD





Midpoint Caf l i Adrian, Texas og er det geografiske midtpunktet p ruten. Derfra er det 183 mil til bde Chicago og Los Angeles. Her fikk vi oss litt forfriskninger p dineren, og jeg stoppet innom den lille butikken ved siden av. Utenfor stod en gammel pick up HELT full av av signaturer fra alle verdens hjrner. Jeg fikk lne tusj av damen i butikken, som ogs fortalte meg hvordan tradisjonen startet. Bilen og butikken eies av en eldre dame som tidligere ogs startet opp kafeen ved siden av. En dag for noen r siden stoppet det et par p bryllupseise innom, p jakt etter Cadillac Ranch. Da de fikk hre at de allerede hadde passert den for en god stund siden ble de lei seg for de hadde ikke tid til reise tilbake. Som et lite plaster p sret lot hun dem skrive navnene sine p bilen hennes, som alltid stod parkert utenfor kafeen. Etter den tid har flere skrevet sine navn, og n er den helt full!











Ellers har vi kjrt igjennom mange "spkelsesbyer" i dag. Steder som ble forlatt etter at det nye veisystemet stod ferdig p 80-tallet etter at Route 66 ble lagt ned og forbikjrt. Det lnte seg ikke lenger ha butikker og bedrifter langs en vei ingen reiste lenger, og nr butikkene forsvant, forsvant ogs menneskene i husene rundt. N str mange av bygningene igjen som tomme skall, fulle av ugress og nedslitt av tidens tann. Det er litt trist i grunn, hvordan stedene som oppstod i rutens gullalder, s lett forsvant bare noen tir senere.





Av andre ting har vi endelig sett en levende "texas longhorn" i dag, en kurase med veldig spesielle og svrt lange horn! De er lette kjenne igjen for si det slik, hornene kan bli hele 2 meter fra tipp til tipp! I Texas s vi biler som hadde montert disse hornene framme p panseret.. Bare i Texas liksom. Vi har ogs sett noe som m ha vrt verdens lengste tog med over 200 vogner, helt vanvittig. Dessuten har vi spist mexiansk mat (nydelig langstekt svin i lefse med bnner, ost, chili og stuffs), som var s sterkt at jeg fortsatt kjenner at det brenner i magen.









N befinner vi oss som sagt i Santa Fe, og har tatt inn p El Rey Motel. Et sted fra 30-tallet som har vokst en del siden da. Veldig trivelig her med massevis av sittegrupper i hagen, boblebad, basseng og massevis av roser over alt. I morgen fr vi se litt nrmere p byen, og s blir det enda litt mer kjring. Vi er jo tross alt p roadtrip ;)

Route 66 - dag 4

Howdy fra Amarillo, Texas!

I dag har vi byttet ut de grnne skogene og sene med rde grusveier, pne trre landskap og den endelse prrien. Den er virkelig endels! Sjeldent man ser landskap like flatt som her, kommer bare p Serengetisletten i Tanzania akkurat n som kan mle seg. Her sier folk "howdy" og "y'all", og de gr i boots, snekkerbukse og med cowboyhatt. De kjrer pick-up med gigantiske dekk fulle av rd gjrme, har esel i hagen og oljepumper i bakgrden.





Vi har alts kjrt fra Oklahoma til Texas, via blant annet Oklahoma City og Elk City - sistnevnte med det nasjonale Route 66 museet, som absolutt var verdt stoppe innom. Det er lett finne med det gigantiske Route 66-skiltet utenfor. Vi stoppet ogs i Arcadia, som var lite annet enn en spkelsesby, hvor vi fant den runde lven fra 1800-tallet. I nrheten l ogs Pops-butikken/bensinstasjonen med en gigantisk brusflaske utenfor, og hundrevis av merkelige varianter av brus innenfor. Blant annet brus med peanttsmrsmak og baconsmak, haha.



Vi tok ogs turen en Indian Trading Post, hvor det har blitt solgt varer i over 100 r. Jeg fant meg en fin drmmefanger, og utenfor stod det to enorme eksemplarer av bffel. Ellers har vi sett "The leaning watertower of Groom" i Texas, som befinner seg i nrheten av det strste korset i vestlige halvkule med sine ca. 50 meter (19 etasjer). Det var lett se p lang avstand i det flate landskapet.

Til slutt ankom vi alts Amarillo, som huser The Big Texan, en legendarisk biffrestaurant. Den har blitt s stor at den til og med har eget motell, hvor vi fikk oss rom. Skikkelig cowboy-stil her! Det er til og med svingdrer inn til badet, haha!



Vi gikk s for f oss middag, og jeg valgte selvsagt biff! Nydelig. Det stedet er mest kjent for er at de gir bort en biff p 2,2kg gratis! Men haken er at man m spise den (og alt tilbehret) p under n time. De som tar utfordringen blir satt p en liten scene midt i lokalet, og en stor klokke p veggen teller ned. Det var faktisk en som tok utfordringen i kveld, men han mtte dessverre gi seg da han var kommet halvveis. Det sies at den forelpige rekorden p spise alt er p 8 minutter! Helt insane.

Mamma har jo forresten bursdag i dag, s hurra for henne :)

I morgen venter nok en ny stat og en ny dag p veien! Jeg digger virkelig reise p denne mten. Man fr et innblikk i lokalsamfunnene og hverdagen til menneskene som bor her i midtvesten ved kjre denne ruten - som strekker seg fra tettsted til tettsted og by til by, og knytter dem sammen. Dette er virkelig the "Main Street of America"!

Route 66 - dag 3

I dag har vi jobbet oss fram til Stroud, noen mil fr Oklahoma City! Tenkte lage en liten gjennomgang av dagen i tall. Here it goes:

Antall mil kjrt: 57 mil

Antall timer p veien: 6 timer

Antall dde beltedyr sett p veien: 5

Antall stater kjrt igjennom: 3

Antall bffel sett: 13

Antall bffel spist: 1

Antall hval sett: 1

Antall hval spist: 0

Antall menn som kan snu beina sine bak fram: 1

Antall kyr sett: 239842398

Antall regndrper: 9045605460490690459

Neida, det har egentlig ikke regnet s mye. Hele tiden vi tilbrakte i Kansas var derimot regnet vr companion (og nemesis). Vi har alts kjrt fra Lebanon, Missouri, via srst-hjrnet av Kansas (s dessverre verken Dorothy eller Toto..) og til Stroud, Oklahoma. Vi har kjrt p flerfeltsveier og en sjelden del av Route 66 med bare ett kjrefelt, ofte kalt "Sidewalk Highway" siden den ikke er bredere enn et fortau. Vi har kjrt gjennom kerlandskap, skoglandskap, bylandskap og startet p ferden over prrien. Vi befinner oss n virkelig i midtvesten, og i skikkelig "cowboyland". Bilradioen spiller bare countrymusikk, og alle kjrer pick-up. Vi flger gamle Route 66 s godt det lar seg gjre, og den er for det meste godt bevart. Frivillige langs veien holder liv i de sm samfunnene vi passerer, og vi sttter opp med kjpe smtt her og der for gi litt penger i lokalkassa.

Tidlig p dagen stoppet vi innom Gay Parita Sinclair Station i Paris Springs, Missouri. Her har Gary Turner tatt utgangspunkt i en gammel bensinstasjon som stod p stedet og frt den tilbake til sin fordums prakt. Her har han ogs samlet gamle kjrety og annet krimskrams, og nsker reisende langs veien hjertelig velkommen. Han var litt av en karakter og fortalte oss historier og tipset oss om hvor vi burde dra innom p ferden vr vestover.

Ett av stedene han tipset oss om er Red Oak II, som ligger noen miles vestover. Dette stedet er kreasjonen til en annen kreativ karakter ved navn Lowell Devis. En kunstnersjel uten like, som har jobbet som illustratr for bker, laget figurer for mange forskjellige bedrifter, malt tusenvis av malerier, skrevet selvbiografi, laget diverse skulpturer og s videre. Den strste kreasjonen er derimot Red Oak II, som er en hel landsby han har satt sammen. Da hjembyen hans Red Oak stod for forfall, bestemte han seg for kjpe opp bygningene og flytte de til de pne jordene ved grden hans. Her restaurerte han bygningene og satte de sammen i nye formasjoner, slik de kan sees i dag. Her finnes alt fra bolighus, rdhus, sheriffkontor, dagligvarebutikk, bensinstasjon, kirke og s videre. Utenfor kirken er det til og med en kirkegrd som han har satt sammen selv av gamle gravsttter som er kastet bort. P toppen fortalte han at han hadde spart en plass til seg selv, til den dagen kom. Han fortalte oss ogs historier om da han var i luftforsvaret i Europa, og nesten krasjet over Norge - og inviterte oss inn i huset sitt for se p kunstverkene hans. Huset han bodde i var opprinnelig en gammel slavehytte som var satt sammen meg et lite, gammelt bolighus. Det var et kjempekult sted beske, og han virket som en utrolig spennende kar. Han hadde brukt over 1 million dollar p sette sammen Red Oak II p 70-tallet, og var visstnok blakk n som flge av alle skilsmissene han hadde vrt igjennom (i flge Gary Turner som vi mtte p bensinstasjonen, haha).

Deretter ankom vi Kansas som er staten med den korteste porsjonen av vei p Route 66. Bare 2-3 mil totalt. Her fant vi byen Galena og Cars on the Route som er en diner hvor bilen som inspirerte Tow Tater fra filmen "Cars" str. Vi kjrte ogs over en gammel bro, som er den eneste igjen av de som tidligere fantes der - og vi beskte visitor centeret, drevet av en lokal kjendis som kunne snu fttene bak frem (!). Her skrev vi navnene vre p veggen, og s p gamle bilder fra ruten.

Plutselig befant vi oss i Oklahoma, og stoppet p Waylan's Ku Ku Burger for ta en matbit. Stedet fra 60-tallet er kjent for sine burgere, og jeg slo til med en buffalo burger. Smakte litt som elg, og den ble servert med picklet onions og BBQ-saus s den kunne jo ikke vre annet enn awesome. Det var derimot litt mindre awesome ha spist en av de kule skapningene da vi traff noen levende eksempler en stund etterp..



Traff forresten ogs en stor hval i Catoosa, og s mange andre "giants" p veien hit. Blant annet en gigantisk fargestift, en stor colaflaske, en stor gris, en gigantisk okse p toppen av et hustak og verdens strste totemple. Aner ikke hva greia med ha "verdens strste ditt og datt" er, men det er visstnok noe de liker her, haha. Totemplen var ganske kul da med sine 10-12 meter. Navnet Oklahoma betyr "red people" og henspiller alts til urfolket i USA (indianerne). Oklahoma var et senter for de innfdte og har en rik indiansk kultur.

Mellom der og her har vi kjrt gjennom mange sm byer og tettsteder, og en ganske stor by - Tulsa - og lader opp til en ny dag i morgen. Da er det bare hoppe i bootsene og slenge p seg cowboyhatten, for vi skal nemlig til Texas!

Route 66 - dag 2

Hei fra Lebanon! Neida, har ikke tatt en omvei fra USA til Midtsten. Lebanon ligger noen mil nordst for Springfield, Missouri, og vi bestemte oss for ta kvelden her etter en lang dag p veien. I dag har vi tilbakelagt to stater, 6 timer med kjring og totalt 47 mil.

Vi startet morgenen med den resterende delen av Illinois, og kjrte for det meste gjennom sm nabolag og mellom kermark og grder. Det mest spesielle vi kom over var et par kilometer p en rd mursteinsvei som ble laget p 30-tallet. Det m ha tatt evig lang tid, s det er kanskje ikke s rart at mursteinsdelen av Route 66 ikke var lengre. Det var som kjre p yellow brick road til Oz, bare at den var.. rd. :p

Jeg likte ogs godt den lille byen Carlinville, med sine kule butikkfasader, rde mursteinsvei og en stor paviljong i midten av byen. Minte meg veldig om Gilmore Girls, haha.

Deretter ankom vi St. Louis, "the gateway to the west". Byen ble grunnlagt av franskmenn p 1700-tallet og ligger ved Mississippi-elven. Den var tidligere en av de strste byene i USA i perioden hvor den store migrasjonen vestover pgikk for fullt. Den store buen (Gateway Arch) som dominerer byens skyline symboliserer akkurat dette - porten mot vest. Det er den strste buen i verden, og det er mulig ta en slags heis formet som en kapsel opp til toppen!



Vi forlot s St. Louis, og frte bilen vestover. I Missouri er Route 66 mindre bevart enn i Illinois, s vi mtte veksle mellom den og nyere, strre veier. Vi har likevel ftt med oss en del underveis. Blant annet flotte skogomrder med veier som kan mle seg med berg- og dalbanene p Six Flags, endelse maiskre, flotte rancher, gamle rustne broer, trailer parks, regnvr og solskinn, verdens strste gyngestol, kalkunspor i betongveien (haha), en prat med lokale p velkomstsenteret til Route 66 i Missouri og s videre.

Dessuten beskte vi Meramec Caverns utenfor Stanton, MO. Missouri kalles grottestaten, p grunn av den hye forekomsten av grotter her. Rundt 5,700 stykker har de leste jeg. Meramec er vel den strste og mest kommersielle, og har vrt en turistattraksjon siden 1933. I den tidlige perioden kjrte man bilene sine rett inn i grotten for avkjle motorene, og det ble opprettet et dansegulv i midten av den store hallen ved inngangen hvor man danset under blinkende lys. Det blinkes fortsatt med lys inne i grotten, og de har omvisning hvert 30. minutt. Et flott skue! Det sies ogs at Jesse James og broren hans brukte grotten som hjemmested p 1800-tallet! Over 50 billboards reklamerer for stedet langs veien, s det er vanskelig misse stedet dersom man nsker dra innom.

Et annet sted som m nevnes er Super Smokers BBQ i Eureka som er godt kjent i BBQ-universet. De har vunnet trofeer for maten sin 9 av de 12 rene de har vrt med p World Barbeque Cooking Contest. De er kjente for sine ribs og pulled pork, s da mtte vi rett og slett prve begge. Jeg slo til med bbq beans og coleslaw som sideretter, og daaaamn s godt det var. Jeg spiste meg nesten ihjel. P bordet str det i tillegg 6-7 forskjellige bbq-sauser man kan tilsette kjttet. Kjttet var s mrt at det smeltet i munnen, og jeg kunne sikkert spist de bnnene i tusen r framover uten bli lei. Jeg overdriver ikke! Ta turen innom dersom dere kjrer forbi der, dere vil ikke angre.



Jeg avslutter med et corny bilde av roadtrip-familien som koser seg p tur. I morgen skal vi innom to nye stater!

Route 66 - dag 1

Da har reisen langs "the Mother Road" startet! Dette er jo en legendarisk bilrute p 4000 kilometer, gjennom 8 stater og 3 tidssoner. Gjennom rken, prrie, fjell og daler. Route 66 er fortsatt en av de store ikonene p USA, og landets historie. Veien symboliserer frihet, bevegelse og migrasjonen vestover under den store depresjonen. For oss symboliserer ogs veien selve definisjonen p en roadtrip, og vi gleder oss til flge veien vestover og alt den har by p underveis.

Vi forlot Chicago tidlig i dag, etter ha truffet manageren p hotellet vrt (Millennium Knickerbocker) i heisen som fortalte oss litt om hotellets historie. Det hadde visstnok en tid som The Playboy Hotel under Hugh Hefner med bunnies vandrende rundt p 70-tallet. Fr den tid brukte mafiaen aktivt hotellet, blant annet med storebroren til Al Capone i spissen. De bygde en hemmelig trapp bak veggen oppe i 14. etasje, hvor de kunne rmme dersom ndvendig. Dessuten kunne han fortelle at hotellet er hjemskt! Det sies at et gjenferd vandrer rundt i sjette etasje..

Etter den lille historietimen kom vi oss til Midway Airport hvor vi hentet bilen vi skal ha de neste ukene - en Ford Taurus. Deretter var det bare hit the road!

Vi startet frst p I-55, men kom oss til slutt inn p Route 66 ved Dwight. Her str en gammel bensinstasjon som fungerer som velcome center for veien, hvor frivillige jobber for mte de reisende og kunne svare p sprsml. Vi fant ut at det er slik det funker flere steder. Frivillige fra lokalsamfunnene trr til og jobber for trekke turister tilbake til de sm byene lands Route 66, som mtte motgang etter at veien ble lagt ned p 80-tallet og nye interstate highways tok over.

Route 66 ble grunnlagt i 1926, og trafikken p veien tok ikke av fr under den store depresjonen p 30-tallet hvor mange forlot livene sine i midtvesten for komme seg til vestkysten og drmmen om et bedre liv. Den store trafikken gjorde at mange samfunn vokste fram langs veien, og mange av disse forsvant like fort etter at veiens storhetstid var over. Langs Route 66 ser man ofte ruiner fra dens forhistorie.

Vr frste etappe var alts fra Chicago til Springfield, Illinois. Planen var kjre helt til St. Louis, men det drlige vret i dag gjorde at vi utsatte besket der til i morgen. Vi har likevel ftt sett mye i dag, og tilbakelagt rundt 35 mil. Blant annet har vi sett den ste lille byen Pontiac med alle sine flotte veggmalerier, en av "the giants" langs veien med en gigantisk hot dog i hendene, en enorm Abraham Lincoln i en kjerre, nedlagte bensinstasjoner, et vanntrn med et smilefjes og en hel rekke smbyer og lokalsamfunn.



Langs veien str mange skilt, og blant annet mange som tilhrer barberingskrem-produsenten Burma-Shave. De har en greie med poste sm dikt og rim p flere rde skilt etter hverandre langs veien, som denne "Don't stick your elbow out too far, it might get into another car - Burma-shave". Alltid smgy se hva som str neste gang.

Vi tok inn p et Quality Inn langs veien i Springfield, og brukte litt tid p Target og Wallmart like ved. Det har regnet en god del i dag, til den grad at man nesten ikke s noe mens man kjrte - og det er ikke spesielt greit p biltur. Men i morgen venter en ny stat, nye byer, nye attraksjoner og nye eventyr. M si jeg liker roadside America so far.

Les mer i arkivet Juli 2014 Juni 2014 Mai 2014

, Bod

Hei, jeg heter Renate og er en reisegal nordlenning med bttevis av eventyrlyst, som ofte befinner seg p reiser i inn- og utland. Her p bloggen sladrer jeg om stedene jeg har vrt, og drmmer om stedene jeg engang skal dra. Til n har jeg satt mine bein i 60 ulike land og p 5 kontinenter, og flere skal det bli. Flg meg gjerne p reisen!



    Hei, jeg heter Renate og er en reisegal nordlenning med bttevis av eventyrlyst, som ofte befinner seg p reiser i inn- og utland. Her p bloggen sladrer jeg om stedene jeg har vrt, og drmmer om stedene jeg engang skal dra. Til n har jeg satt mine bein i over 60 ulike land og i 5 verdensdeler, og flere skal det bli. Flg meg gjerne p reisen!

    Kontakt: rea_sand@yahoo.no

    + Legg meg til som venn


Image and video hosting by TinyPic

Kategorier

  • » - Hvor har jeg vrt?
  • » Afrika
  • » Argentina
  • » Bahamas
  • » Blogg
  • » Bolivia
  • » Bosnia & Herzegovina
  • » Brasil
  • » Bulgaria
  • » Burma/Myanmar
  • » Bker & film
  • » Danmark
  • » Egypt
  • » England
  • » Estland
  • » Frankrike
  • » Hellas
  • » Hong Kong
  • » Hverdag
  • » India
  • » Irland
  • » Island
  • » Italia
  • » Jordan
  • » Kenya
  • » Kina
  • » Kroatia
  • » Latvia
  • » Litauen
  • » Malawi
  • » Malaysia
  • » Marokko
  • » Mexico
  • » Mongolia
  • » Montenegro
  • » Nederland
  • » Nepal
  • » News & TV
  • » Nord-Irland
  • » Norge
  • » Peru
  • » Polen
  • » Portugal
  • » Qatar
  • » Random
  • » Reiseartikler
  • » Reisedrmmer
  • » Reiseinspirasjon
  • » Reiseminner
  • » Reisetips
  • » Romania
  • » Russland
  • » San Marino
  • » Skottland
  • » Slovakia
  • » Spania
  • » Storbritannia
  • » Sverige
  • » Tanzania
  • » Thailand
  • » Tsjekkia
  • » Tyrkia
  • » Tyskland
  • » Ungarn
  • » USA
  • » USA - California
  • » USA - Florida
  • » USA - New York
  • » USA - Route 66
  • » Vatikanstaten
  • » Venezuela
  • » Zambia


  • Populre Innlegg

  • A Nomadic Life
  • Scenes from Bagan
  • In the backstreets of Varanasi
  • Romania - The Fairytale Land
  • Traveling Alone
  • 15 ting man m gjre i New York
  • Hvordan har du tid/rd til reise s mye?
  • A Year of Travel 2013
  • 50 ting jeg har lrt p mine reiser


  • Andre Reiseblogger

  • Bobleliv Reiseblogg
  • Cocopia
  • Camilla i Verden
  • Den Vide Verden
  • Globetrotter Elisa
  • Hamacareise
  • Lineinspirasjon
  • Mstraveltipsy
  • Norske Reiseblogger
  • Reisedagboka/Sandra
  • Renates Reiser
  • Supermarie
  • Travel Thoughts


  • Instagram



    Arkiv

  • Juli 2014
  • Juni 2014
  • Mai 2014
  • April 2014
  • Mars 2014
  • Februar 2014
  • Januar 2014
  • Desember 2013
  • November 2013
  • Oktober 2013
  • September 2013
  • August 2013
  • Juli 2013
  • Juni 2013
  • Mai 2013
  • April 2013
  • Mars 2013
  • Februar 2013
  • Januar 2013
  • Desember 2012
  • November 2012
  • Oktober 2012
  • September 2012
  • August 2012
  • Juli 2012
  • Juni 2012
  • Mai 2012
  • April 2012
  • Mars 2012
  • Februar 2012
  • Januar 2012
  • Desember 2011
  • November 2011
  • Oktober 2011
  • September 2011
  • August 2011
  • Juli 2011
  • Juni 2011
  • Mai 2011
  • April 2011
  • Mars 2011
  • Februar 2011
  • Desember 2010
  • November 2010
  • Juni 2010
  • April 2010
  • Mars 2010
  • Februar 2010
  • Januar 2010
  • Desember 2009
  • November 2009
  • September 2009


  • Sk i bloggen





    hits