If you're going to San Francisco...

... be sure to wear, some flowers in your hear - synger Scott McKenzie. Det han egentlig skulle syngt var at man burde ta med seg ullgenseren til San Francisco, eller en jakke.. og muligens et skjerf og en lue, og kanskje noen hansker? The coldest winter I ever spent was a summer in San Francisco, skal Mark Twain ha sagt, og det hadde han temmelig rett i.

komme fra rkenhete og tropenetter hvor graderstokken kryper opp og over 40 grader, gjr det ankomme vestkysten og San Francisco en kald og frossen opplevelse. Vi hadde lite klr med oss, og ca. ingen varme klr. Kuldegufs og morgentke fra havet gjorde sitt for at vi nesten flte at vi hadde dukket opp i Nord-Norge en tidlig februarmorgen. Heldigvis er byen spass flott at den tok tankene vre over p noe annet.

I mine yne er byen en slags blanding mellom en europeisk storby og New York - historiske, victorianske hus innimellom store skyskrapere, med en veldig fargerik og bohem befolkning. Byen startet som en fiskelandsby, blusset opp i gullrushet p 1800-tallet, har blitt ristet av jordskjelv og svidd av branner, blitt en magnet for kunstnere og poeter, og huser n en svrt flerkulturell befolkning. Byen som er kjent for sin sommertke, uteliggere og hippier er bygget p 43 hyder, og en av de f store byene i USA hvor det er best klare seg uten bil.












Det frste vi gjorde da vi ankom byen var derfor kjre over byens stoltet og ikon - Golden Gate Bridge, fr vi mtte levere fra oss bilen som hadde brakt oss hit helt fra Chicago. Den flotte, rde hengebroen var verdens strste da den ble bygget p 30-tallet, og den tittelen holdt den helt fram til 60-tallet. Den flotteste utsikten over broen og mot San Francisco fr man oppe p Marin Headlands p nordsiden av byen.



Tiden vr i byen brukte vi p vandre rundt, noe som i mine yne er det beste mte oppleve enhver by (s og si). Selve bykjernen er ganske kompakt, og man kan fint g rundt til de fleste stedene. Avstandene kan derimot se kortere ut p kartene enn de er i virkeligheten, da de ekstreme bakkene byen er full av ikke er avbildet p kartene. Det bratteste veien vi gikk p hadde en helling p 24 %, haha. Den aller bratteste skal visstnok ha hele 31,5 % helling! Bilene som str parkerte i disse gatene ser ut som de kan tippe over hvert yeblikk, og lrene fr i alle fall kjrt seg nr man er p byvandring i denne byen.






















Mens vi snakker om gater kan jeg jo nevne Lombard Street, som omtales som "den mest svingete gaten i verden", i tillegg til vre temmelig bratt. P ett kvartal har veien hele 8 hrnlssvinger!




En morsom oppdagelse var da vi fant en liten flokk med sm, grnne pappegyer i trrne i Lombard Street. Det kunne ved frste yekast se ut som det var tamme pappegyer som hadde rmt fra et pent vindu - men neida. San Francisco har faktisk en liten stamme med ville pappegyer!



Vi hadde planlagt dra over til Alcatraz (navnet betyr faktisk pelikan p spansk), og jeg hadde spesielt lyst siden jeg har vrt i byen to ganger tidligere uten hatt muligheten til dra dit. Men det viste seg at man m bestille billetter flere mneder i forveien.. Drar man ned til Fishermans Wharf fr man i alle fall en ganske fin utsikt ut til den gamle fengselsya. P Pier 39 kan man ogs spise, shoppe og se p sjlver - men de hadde tydeligvis tatt turen et annet sted da vi var der. Ikke en eneste sjlve var se! I stedet var det en fyr som stod p scenen og hamret en lang spiker inn i hodet gjennom nesen, og gikk p knuste vinflasker..


















En av de mest klassiske utsiktene i San Francisco er fra Alamo Square, hvor noen av de vakreste husene i byen befinner seg, "The Painted Ladies" som de kalles. De fleste husker sikkert et lite klipp av utsikten fra starten av serien "Under samme tak" eller "Full House" som den het p engelsk, haha.






Chinatown i SF er den eldste i USA, og den strste Chinatown utenfor Asia. Her kan man late som man plutselig tok en liten omvei til sten.





Dersom man blir lei av g har man mange forskjellige offentlige transportmuligheter i byen. Metroen og moderne busser gr over alt, historiske og fargerike streetcars gr nede langs kysten og s har man muligheten til ta de bermte Cable Cars som byen er kjent for. Fr fantes det flere titalls ruter rundt i byen, men i dag er bare 3 av disse fortsatt i bruk. Trikkene ble oppfunnet og tatt i bruk etter at hest og vogn-ulykkene stadig ble fler i byen mot slutten av 1800-tallet. Man trengte et transportmiddel som bde var trygt, behagelig og kunne komme seg opp og ned byens bratte bakker. Trikkene blir faktisk dratt av en kabel som gr under bakken i en viss fart hele tiden. Ganske fascinerende system i grunn, og gy at det fortsatt er i bruk.






Ellers har byen mange attraksjoner og sights by p, men vi var alle slitne etter tre uker p veien, og til stadighet ganske nedkjlte p grunn av temperaturen. Vi brukte derfor litt tid p slappe av p restauranter og kafeer, og bare se p livet. Ganske godt ta beina i bruk etter ha vrt avhengige av bil spass lenge.

Siste kvelden fant jeg tilfeldigvis ogs ut at hotellet vi bodde p var hjemskt! ... I akkurat samme etasje som vi bodde i! Mildt sagt creepy, men merket heldigvis ikke noe til det selv, haha. Hotel Opal var p andre mter veldig bra, og det siste vi gjorde fr skyssen hentet oss til flyplassen var delta p en kjeks, ost og vin-soiree helt gratis, p vegne av hotellet. Trivelig stuffs!


Deretter var vi p vei vestover igjen - til Florida!

Pacific Coast Highway

Etter LA var planen kjre opp til San Francisco. Jeg har lest en del om hvor flott folk mener Highway 1 er, veien som gr langs havet omtrent hele veien nordover, s vi bestemte oss for bruke et par dager p kjre den oppover i stedet for stresse opp langs interstaten. Det var et meget godt valg, og vi fikk oppleve en herlig strekke av USA's vestkyst.

Frste ettermiddagen/kvelden forsvant litt i stresset med finne seg et sted overnatte den kvelden. Det viste seg at hele Los Angeles kjrte nordover den lrdagen, og absolutt alt av overnattingssteder var opptatt. Vi forlot vakre Malibu, og ankom Santa Barbara i hp om finne et sted der vi kunne sove. Helt hplst. Koselig by da, spesielt den palmedekte strandpromenaden. Vi fortsatte nordover, og stoppet innom hundretusenvis av overnattingssteder underveis. Vi var innom danske lille Solvang, men der var det ogs fullt. Buellton, fullt. Da vi ankom Lompoc, nesten 20 mil unna Santa Barbara, fant vi derimot det eneste rommet som var ledig langs hele vestkysten, og sukket tilfreds til tross for den intense ryklukten og bare en seng p deling..

Neste dag begynte derimot eventyret! Fra San Luis Obispo via Big Sur til San Francisco ligger den beste strekken av Highway 1. Sm idylliske strandbyer l som perler p en snor langs kysten med pastellfargede hus, sm palmetrr og pelikaner flyvende ovenfor. Vi gjorde et stop i Oceano, like utenfor Pismo Beach, med sine svre sanddyner som lignet en isolert del av Sahara. Vi parkerte og gikk litt rundt p stranden, hvor biler med svre campingvogner kjrte rundt p sanden. Surfere prvde seg med mer eller mindre hell p de store blgene i vannet, og vi holdt p fryse ihjel. Det var s kaldt! Jeg mtte sette meg ned i sanden, som heldigvis var oppvarmet av solen.. How to survive denne kalde havluften liksom, etter et par uker i rkenen? Det kom til bli en liten utfordring..





















Utenfor byen dukket en original togvogn-diner opp! Rock & Roll Diner het den, og var skikkelig kul innvendig med sm bser til alle og en liten jukebox p hvert bord. Jeg bestilte en tacosalat og fikk den servert oppi et gigantisk tacoskjell!





Shell Beach var ogs kjempeidyllisk, s vi stoppet og satte oss p en benk med utsikt ut over havet og et fugleberg fullt av pelikaner. En lokal kar som luftet hunden kom bort til meg og begynte prate, og fortalte at han hadde sett hvaler ute i havet. Coolness! Jeg fikk ogs ye p de, og s p hvordan de kastet halefinnen opp i luften og slo den ned i vannet igjen - sikkert for svimesl fiskestimene rundt. Det viste seg ogs at det var spekkhoggere vi s p! Bare synd de var s langt ute.















Morro Bay var ogs en koselig liten by, hvor utsikten domineres av et stort fuglefjell ute i havet. Her kjpte vi hjemmelagde cookies, og tok med oss for spise p en eller annen strand. Da den frste og beste stranden dukket opp gikk vi ut for sette oss og slappe litt av i solen. Haha, vi holdt p blse fullstendig bort. Jeg angret veldig p at jeg ikke hadde tatt med meg noen varme klr p denne ferien.. Fint var det da, og vi ble nesten angrepet av en hel familie ekorn som var svrt nysgjerrige p hva vi hadde i posen vr.







Siden det begynte bli sent p dagen valgte vi bypasse Hearst Castle og heller bruke mer tid rundt Big Sur, synd vi ikke hadde tid til begge. Men fikk i alle fall sett det enorme palasset til aviskongen William Randolph Hearst ruve p sryggen i det fjerne mens vi kjrte forbi.

Vi gjorde derimot et stopp hos elefantselene like bortenfor i Piedras Blancas. Selene begynte komme dit p 90-tallet, og n huser stranden en hel koloni av de gigantiske dyrene. Frst var det bare de lokale som visste om stedet, men n har det til og med ftt en parkeringsplass. Disse dyrene holdt p bli utryddet p 1800-tallet, men n begynner populasjonen vokse igjen - heldigvis. De var noen morsomme skapninger! De fleste l i klynger i sanden og slappet av. Noen av de snorket s mye at den lange "elefant-nesen" ristet, haha! Andre smknuffet p hverandre, og noen l i vannet.







Etter dette forsvant smbyene, og vi nrmet oss Big Sur med sin flotte og dramatiske natur som dominerte bilturen. Vi kjrte lenger og lenger opp, med de frodige Santa Lucia-fjellene som strakte seg oppover p hyresiden, og hvite klipper rett ned i Stillehavet p venstresiden. Havtken kom og gikk langs hele ruten, og skapte en spennende atmosfre rundt oss. Det hele var utrolig nydelig. Vi mtte utallige Mustanger med toppen nede langs veien, og det mtte jo vre den perfekte bilen kjre denne ruten med. Da fr man virkelig nyte utsikten bde foran, bak, p siden - og over seg.





















Vi ankom s sivilisasjonen igjen, kjrte gjennom koselige lille Carmel med ryk kommende opp av pipene p de ste, steinhyttene - og ankom Monterey, hvor vi slo leir for kvelden. Vi fikk faktisk rom p det frste stedet vi spurte! Ikke verst. Monterey var hovedstaten i California under det spansk-mexicanske styret, fr California ble en del av USA p 1800-tallet.

Siste dagen p veien kjrte vi videre til Santa Cruz, hvor vi utforsket fornyelsesparken p beach boardwalken fr vi dro videre. Vi var der s tidlig at karusellene ikke hadde pnet enda.. Litt synd. Men jeg fikk jo teste de ut i 2003 da jeg var her med en venninne og familien hennes. Parken er den eldste i California, og domineres av den gamle berg og dalbanen Giant Dipper fra 1924. Et historisk (og noe skranglete, men gy!) ikon.







Det siste (store - bokstavelig talt) stoppet fr den siste vakre strekken inn til San Francisco gjorde vi i Big Basin Redwood State Park (p verdens smaleste og mest svingete vei). Dette skog-reservatet ligger i Santa Cruz-fjellene og huser noen av de strste, og eldste, trrne i verden. De kan bli over 100 meter og flere tusen r gamle. Verken sykdommer eller dyr har vrt i stand til ta livet av disse mektige trrne - ikke engang skogbranner klarer trenge igjennom den 30 cm tykke barken. Men treet som ikke hadde noen fiender fikk plutselig ett i mennesket. P 1800-tallet begynte fellingen av disse gigantene, og skogen som engang var 8000 kvadratkilometer forsvant med en faretruende fart. Heldigvis tok noen tak og statsparken ble opprettet i 1902, som den frste i California. Da var allerede 96 % av de strste og eldste trrne forsvunnet. Bare 4 % str enda. En del av disse kan man se i denne parken, og det er et refult syn se noe s stort, og s gammelt strekke seg opp mot himmelen over deg. De fortjener navnet sitt Sequioa sempervirens, som betyr eviglevende. Vi gikk The Redwood Loop som er en 5 km lang tur i skogen hvor man fr se p noen av de strste trrne i parken.



















Den siste strekken ut av skogen, og ut i det pne landskapet fr San Francisco var helt nydelig. Jeg lar bildene snakke for seg selv.







Plutselig befant vi oss i nok en storby - denne gang flotte San Francisco! Vi kjrte rett nord til det store ikonet til byen - Golden Gate - og krysset over. Vi var framme! Nok en liten roadtrip var over. Tenk, Route 66 og Highway 1 p en og samme ferie. Helt fantastisk. Er det noe dette landet kan s er det tilby nydelige, historiske strekker bilvei - USA er som laget for bilferie.



Hello Hollywood

Etter Route 66 trodde vi at et par rolige dager ventet p oss i LA, men der tok vi feil, haha. I en enorm by som Los Angeles, er det too much to do. "Byen" bestr av flere deler (og byer), som tilsammen utgjr et s stort folketall at dersom det var en egen stat - ville vrt den fjerde strste i USA. Med bare et par dager hadde vi ikke mulighet til se alt (seff), s vi delte opp tiden vr i Hollywood, Santa Monica, Venice og Beverly Hills.

Hotellet l i Hollywood, s det var her vi brukte mest tid. Jeg fulgte rdet til Cathrine om hvordan man kunne komme seg s nrt som mulig til Hollywoodskiltet, og det worked like a charm! Dette store skiltet ble satt ut i 1923, og det stod opprinnelig "Hollywoodland". Bokstavene var egentlig reklame for et eiendomsprosjekt med samme navn, og det var bare meningen at de skulle st der ca. et r. Men slik ble det ikke. De str der fortsatt (minus de fire siste bokstavene - "land"), og er n gjort til et historisk landemerke og dermed vernet. De ble snart som et glamorst symbol p filmindustrien i Hollywood, og fortsatt flokker folk til for ta bilde med skiltet som ruver over byen. Det er jo blitt ett av de mest gjenkjente landemerkene i verden.





Vi gikk ogs innover Hollywood Boulevard, p det som ble til Walk of Fame, og tuslet over alle stjernene dekorert med navnene til filmstjerner, musikklegender og andre som fortjener ren. Over 2,500 stjerner strekker seg langs asfalten. I midten av det hele befinner den legendariske kinoen Grauman's Chinese Theatre seg, bygget i 1927 - i distriktets storhetstid. Det er her de aller fleste filmpremierene i byen holdes. P fremsiden ligger mange sementplater med hnd- og fotavtrykkene til mange av stjernene oppigjennom tiden. Alle fra Shirley Temple, Judy Gardland og Marilyn Monroe til Johnny Depp, Will Smith og Michael Jackson har etterlatt sine avtrykk der.



















Like bortenfor ligger ogs det litt nyere utendrs-kjpesenteret Hollywood & Highland, med sine gigantiske hvite elefanter og fine utsikt ut over byen.





Hollywood er ikke like glamorst og glitrende som det engang var.. Men dersom man nsker se litt av glitteret up close, kan man kjre til Beverly Hills med sine plettfrie nabolag, gigantiske mansions bak hye murer og handlegaten Rodeo Drive hvor bare de rikeste har rd til det som befinner seg innenfor de store vinduene.











Vi nt ogs en dag p Santa Monica Beach, sammen med femtimillioner andre, og ble litt rdere p kroppen. Nesten samme farge som livreddernes flytebye som de springer rundt med. Very Baywatch. Etter ha oppholdt seg i rkenen i et par uker var det ganske kaldt i luften (synes jeg) langs det store Stillehavet, men samtidig forfriskende.














Etter et par timer i solen og vandrende p pieren, gikk vi for leie oss sykler like bortenfor. Vi tok s sykkelturen bortover til Venice langs boardwalken, mens dagen var p hell. Hippiestrket fullt av skatere, muskelbunter som lfter vekter p Muscle Beach, gatemusikanter som spretter rundt til musikk, kunstnere som avtegner deg i karikatur for noen dollar, tynne palmer som strekker seg mot himmelen og eimen av hasj i luften. Det er et veldig frigjort og underholdende strk, med en del billig shopping. Den strake motsatsen til Santa Monica!





















Vi bodde nrt Thaitown, og endte opp p samme restaurant to kvelder p rad, haha.. Thai Patio tror jeg den het. Alle bordene var fulle, det var levende musikk og kjempegod mat (og ENORME porsjoner).

Siste dagen tilbrakte vi p Universal Studios, og fikk tatt Studio-touren og en del andre rides. Kjempegy! Studio-touren har forandret seg fra hver gang jeg har vrt der. Den nye King Kong 3D (egentlig 4D) greia var kjempegy! Dessuten var det nytt at Norman Bates kom etter oss med kniv utenfor Bates Motel..













Los Angeles er alltid et eventyr, et sted hvor det alltid skjer noe. Byen er s svr og varierende at det den har noe tilby alle! Hvis man takler trafikken that is... ;)

Les mer i arkivet Juli 2014 Juni 2014 Mai 2014

, Bod

Hei, jeg heter Renate og er en reisegal nordlenning med bttevis av eventyrlyst, som ofte befinner seg p reiser i inn- og utland. Her p bloggen sladrer jeg om stedene jeg har vrt, og drmmer om stedene jeg engang skal dra. Til n har jeg satt mine bein i 60 ulike land og p 5 kontinenter, og flere skal det bli. Flg meg gjerne p reisen!



    Hei, jeg heter Renate og er en reisegal nordlenning med bttevis av eventyrlyst, som ofte befinner seg p reiser i inn- og utland. Her p bloggen sladrer jeg om stedene jeg har vrt, og drmmer om stedene jeg engang skal dra. Til n har jeg satt mine bein i over 60 ulike land og i 5 verdensdeler, og flere skal det bli. Flg meg gjerne p reisen!

    Kontakt: rea_sand@yahoo.no

    + Legg meg til som venn


Image and video hosting by TinyPic

Kategorier

  • » - Hvor har jeg vrt?
  • » Afrika
  • » Argentina
  • » Bahamas
  • » Blogg
  • » Bolivia
  • » Bosnia & Herzegovina
  • » Brasil
  • » Bulgaria
  • » Burma/Myanmar
  • » Bker & film
  • » Danmark
  • » Egypt
  • » England
  • » Estland
  • » Frankrike
  • » Hellas
  • » Hong Kong
  • » Hverdag
  • » India
  • » Irland
  • » Island
  • » Italia
  • » Jordan
  • » Kenya
  • » Kina
  • » Kroatia
  • » Latvia
  • » Litauen
  • » Malawi
  • » Malaysia
  • » Marokko
  • » Mexico
  • » Mongolia
  • » Montenegro
  • » Nederland
  • » Nepal
  • » News & TV
  • » Nord-Irland
  • » Norge
  • » Peru
  • » Polen
  • » Portugal
  • » Qatar
  • » Random
  • » Reiseartikler
  • » Reisedrmmer
  • » Reiseinspirasjon
  • » Reiseminner
  • » Reisetips
  • » Romania
  • » Russland
  • » San Marino
  • » Skottland
  • » Slovakia
  • » Spania
  • » Storbritannia
  • » Sverige
  • » Tanzania
  • » Thailand
  • » Tsjekkia
  • » Tyrkia
  • » Tyskland
  • » Ungarn
  • » USA
  • » USA - California
  • » USA - Florida
  • » USA - New York
  • » USA - Route 66
  • » Vatikanstaten
  • » Venezuela
  • » Zambia


  • Populre Innlegg

  • A Nomadic Life
  • Scenes from Bagan
  • In the backstreets of Varanasi
  • Romania - The Fairytale Land
  • Traveling Alone
  • 15 ting man m gjre i New York
  • Hvordan har du tid/rd til reise s mye?
  • A Year of Travel 2013
  • 50 ting jeg har lrt p mine reiser


  • Andre Reiseblogger

  • Bobleliv Reiseblogg
  • Cocopia
  • Camilla i Verden
  • Den Vide Verden
  • Globetrotter Elisa
  • Hamacareise
  • Lineinspirasjon
  • Mstraveltipsy
  • Norske Reiseblogger
  • Reisedagboka/Sandra
  • Renates Reiser
  • Supermarie
  • Travel Thoughts


  • Instagram



    Arkiv

  • Juli 2014
  • Juni 2014
  • Mai 2014
  • April 2014
  • Mars 2014
  • Februar 2014
  • Januar 2014
  • Desember 2013
  • November 2013
  • Oktober 2013
  • September 2013
  • August 2013
  • Juli 2013
  • Juni 2013
  • Mai 2013
  • April 2013
  • Mars 2013
  • Februar 2013
  • Januar 2013
  • Desember 2012
  • November 2012
  • Oktober 2012
  • September 2012
  • August 2012
  • Juli 2012
  • Juni 2012
  • Mai 2012
  • April 2012
  • Mars 2012
  • Februar 2012
  • Januar 2012
  • Desember 2011
  • November 2011
  • Oktober 2011
  • September 2011
  • August 2011
  • Juli 2011
  • Juni 2011
  • Mai 2011
  • April 2011
  • Mars 2011
  • Februar 2011
  • Desember 2010
  • November 2010
  • Juni 2010
  • April 2010
  • Mars 2010
  • Februar 2010
  • Januar 2010
  • Desember 2009
  • November 2009
  • September 2009


  • Sk i bloggen





    hits