The village of Göreme

Göreme er en landsby i regionen Kappadokia i Tyrkia, med et innbyggertall på 2,000. Dersom man kommer til regionen for å se på det spesielle og unike landskapet bestående av kjegleformede steinformasjoner som kalles fairy chimney's, er dette the place to be. Göremedalen huser de mest spesielle og tallrike formasjonene.

Landsbyen er veldig liten og man kommer seg raskt til sentrum uansett hvor man bor, Mye av landsbyen består av hulehoteller og vanlige steinhoteller som byr på overnatting i alle prisklasser. Jeg bodde på Sarihan Cave Hotel, som ligger ca. halvveis mellom "sentrum" og panoramapunktet. Det er et familiedrevent hotell med både vanlige rom og hulerom, og en formidabel utsikt. Jeg bestilte et double deluxe cave room, som var HUGE og hadde et moderne bad med både dusj og jacuzzi - alt til 300kr natten inkludert frokost.

Bayram og Fatih fra hotellet på bildet over

Göreme er som sagt en liten by, og den har en spesiell backpackerfølelse over seg. Landsbyen har mange restauranter og andre spisesteder, men få/ingen barer, diskotek, nattklubber og lignende. Det er en veldig laidback atmosfære over stedet, både fra de lokale og turistenes side. Det virker nesten som ordet stress ikke har nådd denne delen av verden. I motsetning til ved kysten, tar restaurant/butikkarbeiderne livet helt med ro, og er så langt fra innpåslitne som man kan være.

Mange lokale bor fortsatt i huler fjellsiden og i steinformasjonene som pryder landsbyen. Ikke sjeldent ser man eldre ektepar kjøre gjennom landsbyen i hest og fargerike kjerrer. Alle kvinnene går med hijab eller tradisjonelt skaut. Høner og haner tasser rundt i gatene, i likhet med mange katter og enkelte hunder.

5 ganger i døgnet stopper tiden litt opp - idet bønneropene fra moskéene ruver gjennom byen. Så annerledes og eksotisk. Det mest magiske av dem i det solen har gått ned på kvelden. Det mest irriterende av dem kl 4 på morgenen før solen står opp..

I byen kan man få servert tradisjonelle retter som gözmele og testi kebab. Førstnevnte er en slags tyrkisk pannekake som serveres med forskjellige typer fyll, f.eks. ost eller kjøttdeig. En veldig god lunsj! Testi kebab er en rett av kjøtt (best med lam) og grønnsaker som fylles i et leirkar og dekkes med deig på toppen, deretter kokes dette i en steinovn i timesvis før det er klart til å serveres. Utrolig godt og smakfult. Te, eller chai som de kaller det, må man bare forberede seg på å like, det serveres overalt. Takk alltid ja dersom de lokale ber deg på te, du får alltid hyggelige samtaler og nye venner med "på kjøpet".

Den siste retten på bildet over fikk jeg av Hassan, kioskmannen jeg og de tyske jentene traff dagen tidligere. Jeg dro tilbake dagen etter for å lese i skyggen, og han pekte på klokken og sa jeg MÅTTE være der til halv ett. Da klokken var der kom han med et brett med testi til meg, som han hadde tatt fra sin egen lunsj og sa det var en gave. Alle jeg traff var utrolig gavmilde!


Hos Erol (bildet over) fikk jeg være med i hagen og spise fersk frukt og slappe av med en kopp eplete etterpå i skyggen.

Det spennende landskapet i området oppdager man best til fots, og det er mange daler man kan vandre igjennom, blant annet Red Valley, Rose Valley, Pigeon Valley, Love Valley osv. Her kommer man up close med noen av de mest spesielle formasjonene i verden. Det er f.eks. en veldig kul følelse å dra på oppdagelsesferd etter tusenårige uthulte kirkerom i disse dalene!


Jeg og Juan Carlos fra Peru (over) brukte en dag på å bare vandre rundt i det eksotiske fjellandskapet og utforske kirkerom etter kirkerom..


Selv om landskapene er heftige, er det likevel de fine møtene med landsbyboerne (slik som ekteparet over) jeg sitter igjen med

Befinner man seg i Göreme ved soloppgang/solnedgang (helst begge) MÅ man opp på panoramapunktet for å overvære begivenheten. Det er noe helt spesielt å sitte der oppe og feire dagen som ligger foran seg, samt dagen som har gått.

Man kommer seg til Göreme med buss fra blant annet Istanbul (12 timer) og Antalya/Alanya (9 timer) eller med fly til Kayseri.

Old Town Antalya

Jeg har fortsatt mye å vise fram fra Kappadokia, så dere slipper ikke så lett unna, muaha! MEN tenkte jeg skulle skrive litt om siste dagen min i Tyrkia først.

Jeg dro ikke fra Göreme med bussen før kl. 14, selv om planen var at jeg skulle dra kl. 10. Da jeg stod på busstasjonen kl. 9 for å kjøpe billett gjorde jeg en siste-liten-spontan-avgjørelse og tok den senere bussen. Da fikk jeg en god del timer til i den lille byen, og de er jeg takknemmelige for. Jeg kom derimot sent til Antalya, i et helt sinnsykt tordenvær med gatene fullstendig oversvømte av regnvann som øste ned.

En taxi tok meg til Kaleici - gammelbyen i Antalya, hvor jeg skulle tilbringe natten og den neste dagen før flyet mitt skulle ta meg hjem.

Et par tusen år før enorme Antalya ble et charterparadis var byen en bitteliten, innmuret, romersk havneby. Deretter ble byen overført til det bysantinske riket, og senere til det osmanske Tyrkia. Det som nå står igjen er en liten, atmosfærisk bydel med trange, labyrintiske gater, trehus, romerske ruiner, gamle murkirker og moskeer. Frodige hager og parker finner man også, hvor livet går sakte forbi. I den antikke havnen ligger det nå fiskebåter og sightseeingbåter med utsikt mot de høye Taurusfjellene.

Jeg ble overrasket, denne delen av Antalya var VAKKER. Stedet, og da spesielt arkitekturstilen, minte meg veldig om Nessebar i Bulgaria, som deler en lignende historie.



Værmeldingen viste regn, med selv om morgenen startet med gråvær, kom solen etter hvert fram og himmelen ble stadig blåere. Jeg tilbrakte tiden vandrende rundt i gatene uten kart, tittet i antikkbutikkene, snakket med de utallige kattene nede ved havnen (her hadde du likt deg, Hege!), kjente den etterlengtede salte lukten av havet og kjempet av meg enkelte innpåslitne selgere.. Hadde nesten glemt av den fine følelsen av å gå alene uten selgere hengende rundt ørene i Göreme.

Til slutt endte jeg likevel opp i butikken til en artig kar som syntes det var så fint at jeg ville se på skoene han solgte i butikken sin. Økologiske sko laget av Yilmaz Bektaz, som blant annet har skodd karakterene i Harry Potter-filmene og andre filmproduksjoner. Selgeren var både hyggelig og ydmyk i forhold til mange andre i samme yrke, så jeg lot han vise meg rundt og fortelle meg om både skoene, Antalya og det han solgte. Vi endte opp ved kilimteppene (som jeg er så svak for.. kjøpte jo ett i Romania), og etter en del forhandlinger var teppet nede av veggen ute og på vei inn i en pose. Det store teppet som egentlig hadde en prislapp på 140 euro, var nå mitt for vel under halvparten.

"I feel that carpets speak to people. This carpet came from central Anatolia yesterday, the same day you came from there. You were both out in the horrible storm and got wet from the rain. Today you are my first customer and you chose this carpet. I don't care if I lose money, this carpet belongs to you" sa selgeren så fint. Tror dette må karakteriseres som ett av mine beste spontan-kjøp, hehe.

Etter en siste kopp med tyrkisk te var det ikke så mye tid igjen før jeg måtte haste tilbake til pensjonatet og deretter videre til flyplassen - og si farvel til Tyrkia. Etter denne reisen har jeg virkelig fått et helt annet inntrykk av landet enn det jeg hadde tidligere. And I am glad!

Har du besøkt gammelbyen i Antalya?


Last day in Cappadocia

Jeg lurer litt på hvordan livet mitt ville vært dersom jeg ikke hadde dratt på denne spontane turen, nå klarer jeg ikke helt å skjønne hvordan ting var. På slike reiser som dette blir alt litt klarere, man ser både fortid og fremtid i et litt annet lys. Jeg har møtt så mange flotte folk at hjertet mitt brister litt. Det skjønner ikke at disse er mennesker som bare reiser inn og ut av livet mitt på et blunk. Landskapet er så fortryllende at alt annet kommer til å føles grått og kjedelig. Det føles ut som jeg har levd i et eventyr de siste fire-fem dagene, og at denne eventyrstunden holder på å avsluttes føles ganske leit.

Med andre ord har også dagen i dag vært noe helt for seg selv. Jeg startet i gamle fotspor og fulgte veien opp til panoramaet etter frokost, før jeg gikk en litt annen vei enn tidligere og fulgte Zemi Valley nedover mot sivilisasjonen igjen. Fant ut av vepsene var veldig glad i den fargerike buksen min..

Etter jeg kom til Love Valley (eller penisdalen som fyren jeg traff i går likte å kalle stedet..), tok jeg et par (tusen) bilder og slappet deretter av i solen før jeg plutselig oppdaget en fyr kommende mot meg med en kurv og en kniv. Det var en jeg senere kom til å kjenne som Erol, som hadde en stor hage i dalen, og var på tur for å kutte ned frukt. Jeg fikk bli med, og ble introdusert for en hel rekke frukter jeg aldri har hørt om tidligere. Jeg fikk favnen full fra buske til buske vi gikk, og frukten var utrolig GOD og forfriskende.

Deretter ble jeg med til sommerhytten han og konen delte om sommeren. Om vinteren bor de i Istanbul. Jeg ble bydd på eplete, og tok høflig imot. Dessuten hadde de sesamfrødekte peanøtter og det er jeg veldig svar for.. Etter en stund i skyggen var det tid for å komme seg videre.

LOL, men jeg kom meg ikke så veldig langt. Etter en kilometer og en del minutter kom jeg til salgsfolkene jeg traff her om dagen med valpene. OMFG. Baby-puppyene var like søte som før, og søvnet av i alle mulige stillinger på fanget mitt. Jeg fikk fersken, nøtter og te av fruen og herren som husket meg igjen. De hadde jo tross alt oppkaldt den ene valpen etter meg ;D

Planen var jo å gå til Rose Valley etter Love Valley, men ting går jo ikke alltid etter planen. Da jeg kom til hovedveien gikk jeg for å kjøpe meg vann på en liten kafe, og plutselig ser jeg en jente vinke på meg. Det viste seg at de to tyske damene fra gruppeturen jeg var på her om dagen satt der og spiste is, og vinket meg til seg. Vi pratet og hadde det gøy og plutselig hadde det gått TO HELE TIMER, WTF. Eieren av stedet, Hassan, var en flørtepus og kom med blomster til oss og ville ha oss med på bilde.

Til slutt ble klokken derimot så mye at jeg MÅTTE komme meg avgårde, haha, men kom meg aldri så langt som til Rose Valley. Jeg fikk derimot sett mer av stedet som jeg og Juan Carlos (peruvianeren) begynte å utforske. Huler og kirkerom i fleng. SÅ SINNSYKT FASCINERENDE. Lurer derimot på hvorfor det finnes så utrolig mange kirkerom? I tilfelle enkelte av dem ble oppdaget?

Det er derimot ganske synd at så mange av freskene og maleriene i disse kirkerommene har gått til grunden, og grafitti til og med fra I ÅR, er skrevet over disse tusen år gamle maleriene..

Etterpå gikk jeg opp til panoramahøyden for å overvære den siste solnedgangen herfra. Helt.nyddelig.yes.

Det er tydeligvis vanskelig å være alene i Kappadokia da, så der oppe kom jeg i snakk med en jente fra Argentina som var på jorden-rundt-reise.

Solnedgangen var uansett et nydelig skue. Og gleder meg allerede til soloppgangen i morgen.. Det er noe spesielt med å være tilstede både når solen står opp og går ned. En litt helhetlig følelse kanskje...?

Etter en liten runde innom hotellet dro jeg så ut for å spise en siste middag. Valgte et sted nede i "sentrum" som het One Way. Bestilte lam og grønnsaker kokt i leirpotte med et deiglokk på toppen (stedets lokale spesialitet) og et glass med lokalt hvitvin. Nydelig mat! Fikk dessuten brød og diverse foretter, og en uendelig strøm med vin etterpå. Restauranten hadde også en barddel, med sakkosekker og greier hvor jeg så ble plassert. Det visste seg at kelneren gjerne ville ha meg med på en måneskinnstur og var helt bleik i ansiktet og tårevåt i øyene når han prøve å overtalte meg til å bli med. "Why can't you come, please?" Stakkars fyr. LOL.

Første fyren jeg har opplevd som hadde litt vanskelig for å ta nei for ett nei her. Har ikke opplevd NOE som føltes utrygt eller ekkelt i tiden jeg har vært her. Føler meg nesten tryggere her enn hjemme.. Det sier litt.

Det føles i alle fall for min del ut som at det ikke er noe problem som helst å reise hit alene som jente - så lange man tar de rette forhåndsreglene selvsagt.

Kappadokia er MED HÅNDEN PÅ HJERTET ett av de mest magiske reiseopplevelsene jeg har hatt. Alt har vært A+ fra begynnelse til slutt, og stedet anbefales til de grader. Om jeg skal tilbake? OH YES.

The Land of Fairy Chimney's

The land of Fairy Chimney's, cave dwellers and hot air ballons floating through the sky. A land of generosity and kindness, hospitality and warmth. A land of beauty and magic, a place where everything seems possible.

A land with a long history and culture, which has evolved into the melting pot it is today. A land that has persevered through the dark times, and withstood the test of time. A land with a beauty that cannot be rivaled, because it's out of this world...

Nok en awesome dag går mot slutten. Den startet bokstavelig talt grytidlig da jeg stod opp med solen og klatret opp på haugen hulehotellet mitt er en del av. Der fikk jeg sett det nydelige synet av solen som stod opp, alle luftballongene og de unike fjellformasjonene under.

Deretter gikk jeg tilbake til sengs, hahah, og tok en rolig morgen. Da jeg gikk til frokost like før kl. 10 stod det en fransk kjekkas som jeg så på bussen fra Antalya (som gikk av i Konya) og ordnet seg mat. Verden er liten!

Etterpå gikk jeg en runde i Göreme med kameraet på slep, og sirklet litt rundt inne i de små butikkene for å speide etter noe fint å ta med hjem.
Planen var å dra til utendørsmuseet et par timer før stengetid, så først gikk jeg over haugen og ned i den kule dalen på andre siden av Göremefjellet. Fant en liten kirke hvor en mann jobbet for å bevare de fine freskene som befant seg inni. Han fortalte meg om kirkens historie mens jeg så meg om, og deretter ba han meg inn på te på "kontoret" hans (dvs hulerommet). Han var veldig ivrig på å fortelle om Kappadokia, og spesielt Love Valley. "You know what love valley means, yes? Those rocks are big penises! Very nice, very beautiful those penises!" sa han mens han blinket til meg. Jada..

Etter litt appelsinjuice og gözleme (tyrkisk pannekake med diverse fyll) på en liten kafe, stod så utendørsmuseet for tur. Jeg hadde gledet meg til dette på grunn av alle de flotte kirkerommene som er tatt vare på i disse fjellformasjonene med nydelige tusen år gamle malerier osv. MEN HUFF. Turens nedtur sålangt. Ikke kirkene that is, de var utrolig flotte! Men FOLKENE. Herregud, folk tror tydeligvis at de har en gudegitt gave når de er på gruppeturer slik at de kan knuffe og dytte seg fram uten å måtte stå i kø. Det var helt kaotisk og forferdelig. Jeg endte opp med å tilbringe mesteparten av tiden sittende på en benk i solen mens jeg fantaserte om forskjellige måter å få de alle UT fra området. Haha... Skikkelig nedtur fra å være helt alene i dalene, til å nesten bli trødd ihjel inne i de mikroskopiske kirkerommene av utålmodige østeuropeere.

Kvelden ble tilbrakt på hotellets balkong med hotellfyren som kom med te, hvor vi diskuterte forskjeller mellom Tyrkia og resten av Europa/Verden, kulturer, språk og samfunn. Interessant å høre fra en som har vokst opp i landet. Men som i neste uke flytter til JAPAN, ikke værst.

Nok en finfin dag i dette finfine området.

I came, I saw, I fell in love. Cappadocia - you'll have my heart forever!

(and I still have one more day here, I can't wait!)

Merhaba from Cappadocia

I dag slengte jeg meg med på en gruppetur. Det er store avstander mellom enkelte av stedene jeg ønsker å se mens jeg er her, og jeg fant en tur som dro innom en del av dem på samme dag.

Etter frokost ble jeg hentet av minibussen med turlederen og resten av gruppa på totalt 13 stykk. Folk fra Japan, Brasil, Tyskland, Frankrike og Tyrkia.

Første stopp var den underjordiske byen Derinkuyu. I urolige tider for over tusen år siden tok innbyggerne av Kappadokia det drastiske steget med å bygge nedover. For å gjemme seg for fiender hulte de rett og slett ut jorden for å kunne bo inni den. Det finnes utallige ganger og rom i disse byene - de skulle huse hele 20,000 mennesker! Derinkuyu er den dypeste underjordiske byen i Kappadokia med sine 85 meter. Her var det laget kirker, oppholdsrom, soverom, stall/fjøs og kjøkken under bakken. Ventilasjonssjakter brakte oksygen ned til innbyggerne, og man kunne ikke ha flamme/bål der nede siden det var fare for at oksygenet skulle brenne opp. Toalett hadde man heller ikke, på grunn av vanskeligheter med å lage et kloakksystem, så man måtte gjøre fra seg på leirepotter som deretter ble satt i stallen inntil videre.

Det fantes jo flere slike underjordiske byer i området, og det finnes tydeligvis kjempelange tunneller som knytter de sammen.

Store runde steindører gjorde at man kunne lukke byen innenfra, og hver "etasje" eller plan kunne stenges individuelt. Gangene var gjort ekstremt trange og små for å best mulig kunne stanse eventuelle inntrengere.

Neste stopp på ruten var det spennende Selime Monastery, som er hele 1200 år gammelt. Her bodde og levde munker en gang i tiden, og klosteret har det største kirkerommet i hele Kappadokia. I tillegg til det store kirkerommet finnes det oppholdsrom, soverom, kjøkken og en egen hule til muldyrene munkene hadde. I kirken finnes det vakre kalkfresker som er 1000 år gamle, men mange er dekket under et tykt lag sot etter at tyrkere i moderne tid brukte rommet til matlaging.

Etter det fascinerende besøket var det tid for lunsj. And what a lunch! Suppe med tyrkisk brød til forrett, deretter salat, yoghurtdressing, ost og en spicy dippeblanding, så kom hovedretten som vi kunne velge selv. Jeg gikk for kyllinggryte, og til slutt fikk vi eplete og vaniljeis.

Deretter dro vi til Ihlara Valley, som er en av de største i Tyrkia (tenk en mindre og frodigere versjon av Grand Canyon). Her gikk vi i 4 km langs fjellveggene, men jeg skal skrive mer om akkurat dette senere.

Vi avsluttet turen med å stoppe et par steder nærmere Göreme for å ta bilder - blant annet over Pidgeon Valley.

Deretter hoppet jeg av i sentrum og dro innom en liten butikk for å kjøpe vann og noe å tygge på. Sesam/honningristede mandler ftw. Må forresten bare si at jeg DIGGER de fleste butikkarene her. Det er noe fullstendig annet å gå på marked/i butikker her i forhold til andre steder jeg har vært i Tyrkia. De er langt fra innpåslitne, men møter deg med godt humør og hjelper til dersom du lurer på noe. Veldig grei deal.

Etter en laang dag (spesielt etter den laange dagen i går) var jeg temmelig sliten da jeg kom til hotellet, så jeg tok med meg kameraet og boken (og mandlene hehe) ut på balkongen for å se solnedgangen derfra. Sååååå fint.

Deretter tok jeg i bruk BOBLEBADET. Det var faktisk et boblebad! Jammen ble kroppen glad for det. Tror jeg må pakke det i sekken og ta det med hjem.

Jepp, dett var dett. Muligens ett av bloggens lengste innlegg, men det får så være. I morgen har jeg ingenting på planen! Eller jo, et par ting - må prøve å se om jeg kommer meg til utendørsmuseet kanskje. Ellers blir det bare trasking litt rundt i området, just the way I like it.

Güle güle!

In love with the world

Jeg skulle poste masse bilder og skrive ca. 234023 ord om dagen i dag, men etter utallige forsøk fant jeg ut at det finnes ikke ord nok, og bildene gjør virkelig ikke stedet justice. Dagen har nok vært en av de beste reisedagene mine noensinne, helt fra frokosten jeg delte med en tyrkisk kvinne på reisefot alene (hvor vi kommuniserte på tysk..), til turen jeg tok innover en av de magiske dalene her hvor jeg traff verdens hyggeligste mann og kvinne (og de sinnsykt søte valpene deres), til hotellverten og den italienske fyren som hele tiden møter meg med et gigantisk smil og tusen rare sære vitser - til den peruvianske fyren jeg tilfeldigvis traff på vei til "Göreme Open Air Museum" som vi aldri kom oss til fordi det var så mye annet kult å se langs veien.

Dagen i dag har med andre ord vært målt i antall fantastiske mennesker jeg har truffet på, og de har virkelig gjort den store forskjellen. Det er DETTE reising handler om, nettopp det å møte andre mennesker. Det å dele øyeblikk sammen, store eller små, ute i den stole verden..

Dont get me wrong, jeg har en milliard bilder å vise fram, og mange historier som hører til hvert bilde - men det får komme etterhvert. Oppgaven er for stor, klarer ikke helt å hive meg på den akkurat nå.

MEN OMG, soloppgangen herfra er forresten noe HELT spesielt. Kanskje jeg hiver med et par bilder helt til slutt likevel.

Arrived @ Göreme

Ok wow, det finnes ikke ord. Dette må definitivt være ett av de mest spesielle stedene jeg noensinne har vært. FOR et landskap! Det er helt vanvittig spesielt. Og jeg har ikke sett en brøkdel ennå..

Bussen kjørte ned til byen (eller det er vel en landsby, bor bare 2000 her) akkurat idet solen hadde gått ned under horisonten, så fargene var utrolig intense. Desto lenger ned vi kjørte desto kulere ble formasjonene og til slutt ble jeg satt av i Göreme hvor jeg skal bo de neste 5 nettene.

Og gjett hva, JEG BOR I EN HULE. Hahaha, ja, en hule hugget inn i fjellsiden. Og den er STOR, nesten like stor som leiligheten min? Og på badet har jeg både dusj og BOBLEBAD! Eller, kan hende det bare er ett badekar, men det er HUGE.

Nå tar jeg litt av her, har tross alt vært våken siden onsdags morgen, og har reist sammenhengende i 24 timer.. but BOY WAS IT WORTH IT.

Skal skrive mer om selve dagen etterhvert.

Orket ikke dra på restaurant da jeg kom fram siden jeg var (er) så sliten, så dro heller til markedet og kjøpte brød, ost og vin - tente lys og hadde en liten koselig stund her på balkongen til hotellet.

Blir gøy å se mer av dette månelandskapet i morgen og dagene framover!

Noen av dere som har vært her? I så fall mottas tips på hva man kan ta seg til/hva man MÅ se med en stor takk!

Adventure awaits. Gotta start packing!

 
Istanbul aug. 2013

Jeg har tydeligvis blitt ganske så spontan. Like før helgen trykte jeg "bestill" på en flyreise fra Bodø til Antalya. Det stod bare 995,- på prislappen, så det var en ganske done deal ved første øyekast. Til tross for destinasjonen er det ikke en sol & badeferie jeg skal på. Bare et par timer etter ankomst setter jeg meg på en buss nordøstover i landet, og stedet jeg skal til ligger midt i Tyrkia.

KAPPADOKIA!!!

Avreise er allerede i kveld, så nå er det bare å pakke de siste tingene i sekken!

(og ja, jeg gleder meg noe sinnsykt til maten)

Skrives i Tyrkia!

A taste of Istanbul

I dag har vi virkelig fått kjørt beina!

Etter frokost gikk vi opp mellom moskeene og til et reisebyrå for å ordne bussbilletter til i morgen. Deretter fulgte vi trikkesporene helt til vi endte opp ved krydderbasaren - eller den egyptiske basar som den "egentlig" kalles. Denne er i mye mindre skala enn jumbobasaren vi besøkte i går, og inneholder hovedsaklig spiselige/drikkbare emner som tørket frukt, turkish delight, te av forskjellige sorter og ekstreme mengder med krydder. Men også her kan man kjøpe andre saker og duppeditter. Jeg gikk selfølgelig derfra med et par nye poser..

Deretter kom vi ut av basaren foran Yani Camii, eller den Nye Moske. Vakker den også. Makaløse byggverk disse moskeene! Nå befant vi oss i Eminonu foran Galatabroen, så vi tok beina fatt og vandret over i den intense varmen. For det var VARMT i dag. På broen stod det hundrevis av lokale og prøvde fiskelykken. Enkelte fikk fisk også, men de var bittesmå.

Vel over på andre siden jobbet vi oss sakte men sikkert oppover bakkene til Galatatårnet som pryder denne delen av byen. Men først måtte vi ha litt forfriskninger på en liten kafe.. også fikk jeg teste ut de nye solbrillene mine. xD

Galatatårnet har stått som det er i 700 lange år, gjennom jordskjelv og andre uroligheter, like jevnt og støtt. Tårnet er noen og 60 meter høyt og byr på en nyyydelig utsikt ut over store deler av Istanbul, det Gyldne Horn og Bosporosstredet. Når man står der oppe kan man telle minareter på land og båter på havet i tusenvis. Vil tro det er et populært sted å se solnedgangen. Dessuten finnes det både kafe og restaurant der oppe.

Planen var egentlig at vi skulle på båttur, men vi var så utslåtte av varmen at vi kom oss tilbake til Eminonu og tok trikken tilbake til Sultanahmet og hotellet vårt for litt relaxation.

Deretter dro vi uuuut og fant veien til restauranten Seven Hills som har en INSANE utsikt ut over byen. WOW. Det blåste en del så håret fløy i munnen når jeg spiste, og solen stekte meg rett inn i øynene, men utsikten var SO WORTH IT. Det var hovedsaklig en fiskerestaurant, så jeg gikk for seabassen og et glass vin. Hege satset på biff og sa den var awesome.

Etterpå gikk vi ned på plassen blant TUSENVIS av lokale som var samlet på alle gressflekkene og benkene som fantes der. Fredag er jo deres helligste dag, og familiene samles for å nyte hverandres selskap og god mat ute i det fri.

Vi fant oss en benk, og idet solen gikk ned startet bønneropene, og den Blå Moske lyste opp i de vakre lysdekorasjonene sine. I samme sekund blir alle stille og begynner å hive i seg mat. Solen hadde gått ned, og fasten var endelig over for idag. Det ble nesten festtilstander. Et spesielt øyeblikk å oppleve.

Deretter lot vi muslimene spise, og gikk tilbake til hotellet og satte oss på takterrassen for å nyte en stille stund med en av de flotteste utsiktene i verden.

I morgen drar vi videre.

Istanbul update

Åååh er vi kommet til eventyrland? Skjønner ikke at det kan finnes mesterverk som Den Blå Moske og Hagia Sofia. Man tror ikke de står der på riktig, det virker heller som det bare er et lerret med et bilde på.. Sært. Det er med andre ord nydelig her.

Vi startet dagen med frokost og en nydelig utsikt ut over Bosporosstredet til den asiatiske siden. En måse syntes maten vår så ganske fin ut gjennom vinduet. Gjennom vinduet, tenker du? Ja, vi måtte spise INNE fordi det REGNET i dag morges.

Det gikk heldigvis fort over, og vi tok sjalene våre i veska og trasket til Sultanahmetmoskeen som ofte kalles den Blå Moske på grunn av alle de flotte blå flisene som preger dens innside.

Det er en fungerende moske, så for å vise respekt skal man dekke til skuldre og knær (begge kjønn), samt at kvinner må i tillegg dekke til håret. Spesiell (og varm) opplevelse. Men jeg synes det er utrolig viktig å vise respekt for de lokales skikker på steder jeg besøker.

Deretter gikk vi over den vakre plassen til mesterverket Hagia Sofia. I 1500 år har denne kolossen stått på stedet og skuet ut over Istanbul! Helt utrolig. Man føler seg VELDIG liten der inne. Dessverre var det stilaser overalt da de forstatt holder på å restaurere bygget. Bygningen ble opprinnelig bygget som kirke, men ble omgjort til moske i middelalderen, og er nå et museum. Interessant å se islamske skrifter og kristne mosaikker i samme bygg.

Noe annet interessant var at vi fant RUNER FRA VIKINGTIDEN der inne på et rekkverk! TENK! For 1200 år siden stod det en mann som helt Halfdan på samme sted som meg på bildet under og skrev "her var Halfdan", og teksten finnes ennå den dag i dag. Slike ting finner jeg så ekstremt fascinerende... :P

Etterpå tok vi veien lenger inn på halvøya til Grand Bazaar. Kjempespennende! Spesielt for meg som elsker slike eksotiske gjenstander og duppeditter. Skulle gjerne tatt med meg 20 kofferter hit som jeg fint kunne fyllt opp og tatt hjem igjen. Bazaren er HUGE og man kan fint gå rundt i timesvis i de labyrintiske smugene.

Da beina våre ble altfor slitne (og lommeboken min gråt..) satte vi oss på en liten kafe og drakk tyrkisk te.

Deretter var vi så slitne at hotellet ble neste. Begynner jeg å bli veldig gammel eller? Men må være ready for solnedgang og middag litt senere liksom! Jeppers.

@ Sultanahmet

Merhaba! Da var vi på plass i denne enorme storbyen. Tekniske problemer med flyet gjorde at vi ble forsinket, og slikt skjer jo.. Vi tok så taxi fra flyplassen (på den asiatiske siden) i 12398239 kilometer i timen (velkommen til Tyrkia liksom), suste over den fargerike broen til den europeiske siden av Istanbul og så deretter til gammeldelen av byen hvor vi skal bo disse dagene. Midt i smørøyet virker det som! Vi har den enorme Blå Moske på ene siden av hotellet, og Hagia Sofia på den andre. HERREGUD DE ER SÅ FLOTTE der de skinner opp i mørket! Gleder meg stort til utforske mer i morgen.

Vi har tuslet litt rundt i gatene i kveld, kjøpt inn vann og snacks og lært et par turkish phrases fra kassemannen og sett den fantastiske utsikten fra takterrassen. Må ta skikkelige bilder i dagslyset.

Har forresten testet ut litt turkish delights, men de var ikke spesielt delightful.. xD Mener å huske de smakte bedre sist? Til tross for 100 % sukker.

LOLLERS, nå er jeg overtrøtt tror jeg..

Departure time


Tyrkia 2011

Så, da var det plutselig tid for avreise igjen! Tiden går fort, og sommeren er allerede halvveis over.. x_X Neida, jeg skal ikke få meg selv til å gråte (..), i stedet kan jeg fortelle hvor turen går denne gang! Øst-Europa venter med alle sine spennende kriker og kroker, og legendariske steder som Istanbul og Transylvania står på menyen. Det er en stor undervurdering å si at jeg gleder meg for jeg er egentlig i ekstase, haha! Gleder meg til å oppleve stedene langs veien, og dele de med dere etterpå. Hvis noen har tips til steder vi må besøke og lignende er det bare å rope ut.

Sees i Istanbul!

Back from Turkey!

Ja da var den ferien over... skal si at tiden går fort! Landet i 22-tiden i det gule lyset fra midnattssolen og et helt stille hav. Innflygningen til Bodø er absolutt den vakreste i verden, synes jeg! Når været er rett selvfølgelig..

1000 bilder og 77 videosnutter senere er jeg altså hjemme, og har vel bevist for meg selv at det ikke vil bli noe problem å bruke fotoapparatet som filmkamera i Afrika. Good news!

Her kommer et par bilder fra Tyrkia.



Utsikten fra hotellrommet var ikke too shabby akkurat. Tror kanskje jeg blir å skrive et innlegg om hotellet vi bodde på i morgen, om jeg får tid innimellom all pakkingen. Det var kjempebra, hvis man ser bort fra alle russerne..



Koselige som "hytter" man kunne slappe av i hvis man ble lei solen og stranden.



Markeder og bazaarer finnes jo overalt, i likhet med de innpåslitne selgerne ;)



Det ble mange late og gode dager på stranden eller på bryggen, og flere bøker ble fortært



Vi dro innom vakre lille Side



og var innom selveste Alanya også (som faktisk overrasket litt på en positiv måte)



Jaggu fikk jeg ikke litt farge på skrotten også! Hotellet i bakgrunnen, men bildet er tatt før lysene ble slått på, så det ser litt stusselig ut :P

Må vel ta å kaste meg i seng nå, en ny dag med innkjøp, pakking og så hopper jeg på et nytt fly sørover..

Spennende!

Livstegn fra Tyrkia

Her går dagene i ett!

Stor frokost ute på morgenene, så flere timer helt utslått på stranden, lunsj, mer sol, dusj og avslapping, og så hoppe inn i finstasen for litt middag. Senere på kvelden har de alltid forskjellige show her på hotellet, og i dag var det tyrkisk aften. Var en liten tur i Side i går (nydelig by), og skal kanskje innom Alanya imorgen. Gøy! xD

Internetten har vært litt av og på, og med slike "stressende" dager har jeg utelatt de vanlige pc-minuttene per dag. :)

Hotellet er flott og vi har hatt fint vær hver dag, minus en liten tordenstorm i ettermiddag, men den var raskt over. Forferdelig trist at vi bare har 1,5 dag igjen! Men det har vært utrolig godt å slappe av!

Bilder kommer senere, de vil tydeligvis ikke lastes opp nå..

Håper dere alle har det bra!

Tyrkia next!



Vi snakkes herfra! Forhåpentligvis finnes det trådløst nett der, kan nesten ikke tro noe annet.

Det mest ironiske av alt er jo det at jeg ønsket å unnslippe kulden og regnet.. også våknet jeg opp til strålende sol og 15 grader litt over klokken sju på morgenen! Haha, oh life...

Er det flere som skal ta turen til Tyrkia snart?

MUKARNAS RESORT

Det virker som om ferien i juni blir å tas på dette hotellet i Tyrkia.













Føler jeg kanskje begynner å bli litt bortskjemt når det gjelder hotellklasse?

Hvor i Tyrkia?

Mamma fyller 50 i juni, og hennes ønske er å feire dagen sin på en solseng slik pappa var heldig nok til å gjøre. Derfor skal vi to reise sammen til en eller annen plass i syden på bursdagen hennes.  Siden hun har litt issues med å fly vil hun helst dra direkte fra Bodø, og da har man liksom ikke så mange valg.. Jeg så for meg en uke i Kroatia, Montenegro eller Albania, men hun.. ser for seg en uke i Tyrkia. Ikke akkurat mitt førstevalg (jeg liker å reise for å komme BORT fra naboen, ikke for å treffe han/hun på ferie..), men hva gjør man ikke for noen late dager i solen?!




Derfor er spørsmålet mitt til dere, burde man reise til Alanya, Side eller Kemer? Hvilket sted er BEST?

Vi er ute etter solslikking, shopping, avkobling og jeg er seff ute etter en liten dose kultur også..

Les mer i arkivet » Juli 2014 » Juni 2014 » Mai 2014

, Bodø

Hei, jeg heter Renate og er en reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst, som ofte befinner seg på reiser i inn- og utland. Her på bloggen sladrer jeg om stedene jeg har vært, og drømmer om stedene jeg engang skal dra. Til nå har jeg satt mine bein i 60 ulike land og på 5 kontinenter, og flere skal det bli. Følg meg gjerne på reisen!



    Hei, jeg heter Renate og er en reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst, som ofte befinner seg på reiser i inn- og utland. Her på bloggen sladrer jeg om stedene jeg har vært, og drømmer om stedene jeg engang skal dra. Til nå har jeg satt mine bein i over 60 ulike land og i 5 verdensdeler, og flere skal det bli. Følg meg gjerne på reisen!

    Kontakt: rea_sand@yahoo.no

    + Legg meg til som venn


Image and video hosting by TinyPic

Kategorier

  • » - Hvor har jeg vært?
  • » Afrika
  • » Argentina
  • » Bahamas
  • » Blogg
  • » Bolivia
  • » Bosnia & Herzegovina
  • » Brasil
  • » Bulgaria
  • » Burma/Myanmar
  • » Bøker & film
  • » Danmark
  • » Egypt
  • » England
  • » Estland
  • » Frankrike
  • » Hellas
  • » Hong Kong
  • » Hverdag
  • » India
  • » Irland
  • » Island
  • » Italia
  • » Jordan
  • » Kenya
  • » Kina
  • » Kroatia
  • » Latvia
  • » Litauen
  • » Malawi
  • » Malaysia
  • » Marokko
  • » Mexico
  • » Mongolia
  • » Montenegro
  • » Nederland
  • » Nepal
  • » News & TV
  • » Nord-Irland
  • » Norge
  • » Peru
  • » Polen
  • » Portugal
  • » Qatar
  • » Random
  • » Reiseartikler
  • » Reisedrømmer
  • » Reiseinspirasjon
  • » Reiseminner
  • » Reisetips
  • » Romania
  • » Russland
  • » San Marino
  • » Skottland
  • » Slovakia
  • » Spania
  • » Storbritannia
  • » Sverige
  • » Tanzania
  • » Thailand
  • » Tsjekkia
  • » Tyrkia
  • » Tyskland
  • » Ungarn
  • » USA
  • » USA - California
  • » USA - Florida
  • » USA - New York
  • » USA - Route 66
  • » Vatikanstaten
  • » Venezuela
  • » Zambia


  • Populære Innlegg

  • A Nomadic Life
  • Scenes from Bagan
  • In the backstreets of Varanasi
  • Romania - The Fairytale Land
  • Traveling Alone
  • 15 ting man må gjøre i New York
  • Hvordan har du tid/råd til å reise så mye?
  • A Year of Travel 2013
  • 50 ting jeg har lært på mine reiser


  • Andre Reiseblogger

  • Bobleliv Reiseblogg
  • Cocopia
  • Camilla i Verden
  • Den Vide Verden
  • Globetrotter Elisa
  • Hamacareise
  • Lineinspirasjon
  • Mstraveltipsy
  • Norske Reiseblogger
  • Reisedagboka/Sandra
  • Renates Reiser
  • Supermarie
  • Travel Thoughts


  • Instagram



    Arkiv

  • Juli 2014
  • Juni 2014
  • Mai 2014
  • April 2014
  • Mars 2014
  • Februar 2014
  • Januar 2014
  • Desember 2013
  • November 2013
  • Oktober 2013
  • September 2013
  • August 2013
  • Juli 2013
  • Juni 2013
  • Mai 2013
  • April 2013
  • Mars 2013
  • Februar 2013
  • Januar 2013
  • Desember 2012
  • November 2012
  • Oktober 2012
  • September 2012
  • August 2012
  • Juli 2012
  • Juni 2012
  • Mai 2012
  • April 2012
  • Mars 2012
  • Februar 2012
  • Januar 2012
  • Desember 2011
  • November 2011
  • Oktober 2011
  • September 2011
  • August 2011
  • Juli 2011
  • Juni 2011
  • Mai 2011
  • April 2011
  • Mars 2011
  • Februar 2011
  • Desember 2010
  • November 2010
  • Juni 2010
  • April 2010
  • Mars 2010
  • Februar 2010
  • Januar 2010
  • Desember 2009
  • November 2009
  • September 2009


  • Søk i bloggen





    hits