Golden Mount - Bangkok

Midt i hjertet av Bangkok ligger det et gyldent fjell. 318 steg tar deg opp til toppen, hvor utsikten strekker seg 360 grader ut over storbyens taktopper og templer. En gang i tiden var dette det høyeste punktet i Bangkok. Tidene har derimot forandret seg..



Fjellet er derimot ikke et ekte fjell, det er en kunstig høyde på ca. 80 meter med en gylden stupa på toppen. Byggingen av høyden ble påbegynt under regimet til Kong Rama III på første halvdel av 1800-tallet. Golden mount er en del av tempelkomplekset Wat Saket som befinner seg i bunnen av høyden, som i begynnelsen av 1800-tallet fungerte som et gigantisk krematorium for flere tusenvis av mennesker etter kolerautbruddet.

Turen opp til toppen tar ikke mer enn 10-15 minutter, og man går på trapper som strekker seg rundt selve høyden. Nederst finner man tykk, frodig vegetasjon med små mini-fossefall og flere Buddhastatuer. Når man nærmer seg toppen kommer man opp til alle bjellene, i alle størrelser, som man kan ringe i for "good luck".

Man har utsikt til både den moderne og den historiske delen av byen - med skyskraperne i finansdistriktet på den ene siden, og Grand Palace og Wat Arun på andre siden.

Jeg digget stedet. Tror det er et av mine favoritter i Bangkok! Jeg hadde stedet nesten for meg selv, og på grunn av at jeg besøkte høyden under demonstrasjonene i januar var veiene rundt blokkerte, og det var derfor null bilstøy. Jeg kunne derfor nyte stillheten der oppe, samt den friske brisen som brøt med den fuktige heten nede i selve byen. Good stuff!

Stedet er åpent mellom kl. 09 og 17, og det koster 10 baht å komme inn. Golden Mount ligger en ca. 30 minutter spasertur fra Khao San Road, forbi demokratimonumentet.

Koh Phi Phi

Etter at Leonardo DiCaprio fant paradis på "The Beach" har millioner av mennesker flokket til Phi Phi-øyene i Thailand hvor filmen ble spilt inn. I søken på det som er annerledes og urørt har menneskene, både de lokale og turistene, forandret øyene til nettopp det de håpet å kunne flykte fra. Phi Phi-øyene er langt fra urørte den dag idag, men turiststrømmen på jakt etter paradis har ikke latt seg ikke stanse av dette - øyene er jo utrolig vakre, og en must see på manges Thailand-reiserute. Jeg lot meg også lokke av de flotte bildene av turkist hav, hvite strender og høye, svaiende palmer over fargerike longtailbåter.

Når jeg skriver "Phi Phi-øyene" mener jeg i grunn Phi Phi Don. Dette er den største av de seks øyene som utgjør Phi Phi, og den eneste som er bebodd. For å komme hit må man ta fergen fra fastlandet (f.eks. Phuket/Railay/AoNang/Krabi), som tar 1-2 timer og byr på herlig sjøbris og flott utsikt mot kalksteinsøyene som stikker opp av havet.

Phi Phi Don har en veldig avslappende atmosfære, og selv om det engang var backpackere som utgjorde hovedandelen av turistene er det nå nesten like mange barnefamilier som tar turen innom. De fleste tilbringer dagene sine liggende på stranda, duppende ute i havet eller på båttur til de nærliggende øyene.

Fra utsiktspunktet (på nesten 200 meters høyde) har man mulighet til å se formen på øya, som utgjør en H - to kalksteinsfjell som bindes sammen av en smal stripe land med strender på begge sider. Her ligger de aller fleste hotellene og spisestedene, og det er her de fleste menneskene oppholder seg. Øya er liten, og bilfri. Her kommer man seg rundt på moped, sykkel og man frakter varer/bagasje med traller. Når man står der oppe er det vanskelig å ikke tenke på tsunamien som i 2004 rammet øya. Bølger på opp mot 6 meter traff den smale landstripen fra begge sider samtidig, og dro med seg det aller meste av bebyggelsen. Ingen vet nøyaktig hvor mange mennesker som mistet livet, men det sies det var flere tusen. Det var krisetilstander og øya ble evakuert. Nå er det meste bygget opp igjen, og turistene er nok en gang tilbake.

Siden de fleste menneskene oppholder seg i Tonsai på den smale landstripa, er det med andre ord ganske lett å unnslippe turiststrømmen på øya. På resorten jeg bodde - Viking Nature Resort, føltes det ganske forlatt til tider. Jeg fikk utdelt en bungalow som het "Mango" (passet meg jo perfekt, haha), og som hadde en hengekøye utenfor. På morgenene hørte jeg dunking på taket, og det viste seg at apekatter oppholdt seg i frukttreet over bungalowen, og titt og ofte mistet frukten de plukket derfra ned på taket. Det bodde også høns, og flere merkelige gjess på resorten som bare vandret rundt og så nysgjerrig på folk, og laget veldig merkelig lyder dersom man kom for nært. Bananpalmer med frukt hang i hagen, og store frukttær skygget for den sterke solen. Resorten hadde også to private strender som man fikk ha for det meste for seg selv. Selv om det føltes så øde, var Tonsai bare 10-15 min gange unna.





På kvelden måtte jeg sitte for meg selv en stund på den ene stranda og bare titte opp på den magiske stjernehimmelen. Den var helt vanvittig! Stjerneskudd var ikke en sjeldenhet heller. Prøvde også å vasse ut i havet sent på kvelden for å se om jeg kunne se slikt fascinerende bioluminescente (selvlysende) plankton - men det var dessverre for lyst..  Håper jeg får oppleve den annen gang!

Jeg tok ikke turen innom Phi Phi Leh og Maya Beach (som ble brukt i The Beach-filmen) denne gang, fordi kroppen og hodet mest ønsket seg fred og ro - men kanskje turen går innom dersom jeg engang befinner meg i samme område ved en senere anledning.

Har du vært på Phi Phi-øyene? Hva synes du om utviklingen øya/øyene har sett?


Last days in paradise

Jeg kaller jo det meste paradis, men det er virkelig ikke ille her. Det vil si, det er virkelig IKKE ille her jeg bor - men inne i byen er det litt too much for min smak. Hello Agia Napa/Ibiza.

(Kanskje ikke helt, men nesten i alle fall)

HER vil forresten si Koh Phi Phi Don (den eneste bebodde av Phi Phi-øyene).

Skal poste mer om oppholdet når jeg kommer hjem og får orden på bildene og tankene og så videre.

Reisen begynner å komme til en slutt, og i dag er siste fulle dagen her i landet. I morgen kveld vender jeg altså snuten hjem mot the kalde nord! Varmen, maten og barfotlivet kommer til å bli vanskelig å reise fra - men det er heldigvis hyggelig å ting å se fram imot hjemme også! Dessuten går det jo mot vår nå - sakte, men sikkert.

Magen er (heldigvis) bedre, og idag har jeg spist ordentlig mat! DET var godt. Ellers har jeg snorklet, løpt fra gjess, vasset milevis i langgrunt vann, drukket 1,5 mangoshakes, klødd på utallige myggstikk, fått litt flere fregner, ordnet båtbillett til i morgen, snakket med norske folks (yikes), tatt massevis av bilder, sett solnedgangen fra stranda - og gått opp til utsiktspunktet. Nyyydelig utsikt!

Avslutter med et bilde derfra!

Jungle adventures

Her kommer et lite livstegn fra Thailand. Siden sist har jeg overlevd matforgiftning - bare sånn nesten. It was intense! Det verste av alt er at jeg tror den nærmest fordervede mangoen jeg fikk fra en av båtgatekjøkkene har skylden. At mangoen skulle dolke meg i ryggen hadde jeg aldri trodd.. Skulle nok ha studert hele mangoen før jeg satte i å spise, men da jeg oppdagen baksiden var det for sent. Smaken var jo litt off.. Huff, slik er det når man er avhengig og bare hiver seg over den første og "beste" mangoen man får.

Men nok om det! Jeg føler meg heldigvis bedre, og både "mat" (dvs salte kjeks) og drikke holder seg nede. Jeg måtte dessverre utsette overfarten til Phi Phi-øyene til i dag, og det er svært synd for her er det jo FANTASTISK! Back to that later.

(skal sies at jeg drakk 1/3 mangoshake idag for å teste ut magen..)

(det gikk bra)

(foreløpig i alle fall..)

Å ligge i solen blir jo fort kjedelig, så jeg fant ut at jeg måtte utforske litt mer av Railay-halvøyen. Jeg hørte rykter om et viewpoint, så jeg krabbet meg oppover fjellsiden for å komme meg opp dit.

Utsikten var flott den! Men det kuleste var jo omgivelsene rundt inne i skogen. Bare spesielt interesserte orker å krabbe seg opp dit, så det var ganske stille og øde. Deilig! Utallige fugle- og dyrelyder brøt stillheten og man kunne bare pønske på hva som lurte seg bak de ulike stemmene.

Står man stille lenge nok og bare lytter dukker til slutt skapningene bak lydene opp! Alle slags fugler, ekornlignende skapninger og små apekatter! Sistnevnte var utrolig kule. De heter dusky leaf langur, men også spectacled monkey - fordi det ser ut som de har briller på. Små lykketroll.

I tillegg gikk jeg blant enorme trær og fargerike sommerfugler, og det befant seg også en lagune der inne. Utrolig vakkert. Turte derimot ikke gå helt ned, da det var et STUP de sistne meterne dit, og jeg ville ikke risikere å bli stuck der forever.

På vei tilbake til Tonsai gjennom jungelstien gikk jeg forbi Phranang-nai (Diamond Cave). Nysgjerrigheten tok overhånd og jeg måtte utforske! Man går gjennom en smal gang før man kommer ut i et stort kammer med stalagkitter hengende ned fra taken i merkelige former. Flotte omgivelser! De svarte prikkene oppe til venstre i bildet er forresten hengende flaggermus!
_______

Har forresten en roommate her på Phi Phi. Hørte et eller annet i taket for en stund siden, og plutselig så jeg en slags muslignende skapning klatre febrilsk rundt på den ene lanternen i taket. Den ble skremt og sprang inn på badet, der forsvant den, men hører av og til lyder derfra.. Haha! Den kan godt bli værende - men de tusen milliarder av mygg som trives her kan helst la meg være i fred. Har 329490234092 flere stikk nå enn da jeg kom. Men, skal kanskje ikke klage - eller hva?

(...men huff mygg, huff)

Living the Good Life in Thailand

I tilfelle noen av en eller annen grunn tror jeg har det kjipt på tur, så håper jeg bildene under kan motbevise det. Makan til flott sted! Jeg falt jo for kalksteinsklippene og formasjonene rundt Yangshuo i Kina, og her utenfor Ao Nang i Krabi finner man mye av det samme. Bare at brune elver og rismarker med vannbøffel er byttet ut med hvite strender og turkist hav med utallige fargerike fisker.

(Selv om jeg har mye å vise/fortelle fra Burma, setter jeg det litt på pause mens jeg nå er i Thailand).

Jeg bor i en bungalow på Tonsai Beach utenfor Ao Nang, og like ved Railay Beach. Planen var egentlig å bo der, men på grunn av fulle hoteller og svært høye prisnivåer endte jeg altså opp her. And I like it! Mye roligere og mindre i skala enn ved Railay. Og ikke minst mer avslappet. Stedet domineres av backpackere og klatrere (dette stedet er et eldorado for de som ønsker å klatre!), men har også sett overraskende mange eldre ektepar som bor her.

I dag gikk jeg over til Railay West mens det var lavvann, og fortsatte helt ut til Phranang - som sies å være den vakreste stranden her. Det skal jeg ikke krangle på! Nydelig sted. Tidlig på dagen that is. Nå på ettermiddagen var det nesten ikke mulig å se stranden lenger under alle menneskene og longtailbåtene..

Både Tonsai og Railay er egentlig en del av fastlandet, men de enorme kalksteinsklippene kutter av stedene fra resten av omverdenen - og man er dermed nødt til å ta båt ut hit. Derfor føles det litt ut som å bo på en øy!

Vannet er like varmt som jeg husker det å være fra sist, og helt utrolig deilig å avkjøle seg i. Spesielt siden det også er like varmt og fuktig som jeg husker det fra sist...

Det er utrolig mange apekatter her, over alt! Rett utenfor bungalowen min, ved stranden - i jungelen bak stranden - overalt. Heldigvis er de ikke rampete som mange av dem kan være, og ser for det meste bare forundret på oss som titter på dem.

De har noen geniale "gatekjøkkenbåter" her, som befinner seg der det finnes folk og serverer billig og god mat (alt du kan ønske deg). Jeg kjøpte en mangoshake og sticky rice med mango for 25 kroner for begge. Soooo good. Fikk abstinenser av å oppholde meg i Burma i et par uker uten tilgang på mango. Though world liksom!

... Og ja, det siste bildet viser altså en hule full av penis-statuer. Legenden sier at ånden til en prinsesse gudinne oppholder seg i denne hulen (Phranang betyr prinsesse), og det ble en tradisjon at fiskerne ofret til denne prinsessen før de skulle ut på havet - for god lykke. Hvorfor de gav henne akkurat slike gaver er jeg ikke sikker på, men det symboliserer jo fruktbarhet. Og det er vel alltid bra?

Det har med andre ord vært en avslappende dag (kanskje untatt da jeg klatret på en liten sti opp i jungelen i flipflops for å komme meg fra Railay til Tonsai etter at høyvannet gjorde det umulig å gå langs havet. Det var flott der da!), og nå sitter jeg på et bord ved stranden og venter på middagen.

I morgen tror jeg at jeg skal prøve å utforske noen av de utallige grottene her!

Another day in Bangkok

Nok en dag i Bangkok, og nok et megalangt innlegg fra meg.

Kan først og fremst ta dagens gladnyhet - JEG FIKK VISUMET! Hoppet og danset rundt (inne i hodet mitt) da jeg så de hadde åpent og venterommet på den Myanmarske ambassaden var så og si køfritt. Dvs. jeg stod ca. 20 minutter i kø. I tillegg til tiden det tok å komme seg dit (nesten en time i taxien i rushtrafikken..), ordne passbilder og fotokopi av passet (like borti gata, tok 5 minutter), fylle ut søknaden (to sider, blant annet en arbeidshistorie (hvor jobber du nå? hvor jobbet du tidligere? du er vel for all del ikke journalist?) og så videre. Men alt i alt en smertefri opplevelse!

Jeg var ferdig med prosessen i 10-tiden, og magen rumlet etter frokost. Jeg gikk forbi en del matselgere på gaten på vei til elva, så jeg gikk bort til boden som luktet mest fristende og kjøpte et eller annet kjøtt med ris som smakte himmelsk! 4 kroner og magen ble fornøyd den.

Deretter vandret jeg i storgater og smågater på ren måfå. Måtte være tilbake på ambassaden kl. 15.30 for å hente passet, så tenkte holde meg i nærmiljøet. Det tar en tid å komme seg rundt i byen! Spesielt nå med blokkadene som er strategisk plassert over alt.

Plutselig dukket et relativt stort kjøpesenter opp, og jeg falt for fristelsen til å gå inn. Det er jeg glad for! Fant en nydelig blå kjole til 150kr!!!!! Ser ut som den er verdt minst ett nulltall til. I kjelleren var det en gigantisk fancy matbutikk (digger matbutikker i utlandet), med egen sushikokk som stod og fileterte fisk og greier. Jeg fant en pose med mango-chips som fristet veldig!

Deretter vandret jeg videre til elva. Tenkte jeg kunne ta turen til Wat Arun mens jeg ventet på at klokken skulle gå. Etter hva føltes ut som tusen mil i varmen kom jeg endelig til et båtstopp, MEN det er enkelte av stoppene som er private, så ekspressbåten stopper ikke der.. bare turistbåter inn i khlongene. Kjøpte meg dagens første mango (sweet, sticky rice med mangooo yums) og satte meg med et lite bord vet elvekanten. Kom i snakk med en eldre dansk kvinne som nettopp hadde kommet fra Vietnam, hvor hun hadde vært utallige ganger tidligere.

Plutselig gikk tiden veldig fort, og jeg måtte komme meg videre. På veien dukket derimot flere massasjesteder opp, og jeg falt for fristelsen - igjen. 1 time og nok en thaimassasje (til 50 kroner..) senere kunne jeg fornøyd gå videre.

Gjorde dessverre nok et bomstopp på en privat kai, og da jeg endelig kom til den hvor båten min stoppet var det bare en time til jeg måtte være tilbake på ambassaden. I stedet satt jeg i solen en stund og kjente på brisen fra elva, og tok båten sørover og kom meg til ambassaden litt før 15.30. DUDE FOR EN KØ. Ble litt sjokkert. Men det gikk heldigvis fort likevel. Kom i snakk med en amerikansk dame, som het Lucky av alle ting, og etter at passene var tilbake i hendene våre med visumene inni, slo vi følge tilbake til elva.

Stoppet innom et hinduistisk tempel på veien, og jeg ble stoppet av en gjeng sjenerte skolejenter som ville intervjue meg til et skoleprosjekt. "What is the difference between your country and Thailand?" "Well, EHEHE, first of all Thailand is very warm and nice, while Norway is SUPER COLD AND DARK AND SAD IN THE WINTER SO WE ALL FLEE AS FAST AS WE CAN EHEHEHEH LOL KK THNX BAI". Neida.

.. Joda.

Det skal også sies at tre sekunder etter Lucky tok bildet av meg, trødde hun ned på gata og ble påkjørt. Tuller ikke! Heldigvis gikk det bra, og ingen kom til skade. Som sagt tidligere, trafikken er litt voldsom og man burde ha øyne både i nakken og ellers på kroppen.

Vi kom oss til slutt på båten, og ved Tha Tien sa vi farvell og jeg kom meg endelig til Wat Arun! Trodde tempelet skulle være stengt til da, men neida! Og takk himmelen for det, for stedet var et vakkert syn (joda, trenger et eget innlegg for det også). Ble litt trim der også siden man kan klatre opp på tempelet, og trappestegene nærmere toppen er tre ganger høyere enn de er brede. Vakker utsikt derfra!

Etterpå gikk jeg rundt på klosterområdet og stalket katter. Det fantes ca. en million der, så det var ikke en spesielt vanskelig jobb. En god del munker også, siden de bor der and all.

Mens solen gikk ned tok jeg skyssebåten over på andre siden av elva for å ta båten tilbake til hotellet. Men måtte bli igjen en stund og se på himmelen som skiftet farge og intensitet mens den stadig ble mørkere. Deilig å sitte på kaia og slappe av i den deilige temperaturen. Ved siden av meg kom en gammel dame og satte seg for å meditere. Men så kom myggene og jaget meg hjem.

Dagens middag fant jeg like borti gata herfra, gjentok suksessen fra i går og slo til med paneng curry og mangoshake.. Men i morgen blir det noe annet! Men det er så billig! Omg! 36 kroner betalte jeg for dette.

Det satt en ung fyr ved siden av meg som også reiste alene. Det viste seg at han var fra Canada, og elsket å prate. Spesielt om hvor dyr byen han bodde i var (Vancouver). "It's seriously the most expensive city in the world, but I don't want to live anywhere else... well, except maybe for California". Han likte ikke storbyer siden han bodde i en selv. Han likte heller ikke landsbygda for der var det for stille og øde. Han likte ikke å møte andre folk fra Canada, eller amerikanere. Egentlig tror jeg ikke han likte så mye. Vel, annet enn å prate that is. xD

Men ja - det er virkelig ikke et problem å finne noen å prate med dersom man reiser alene, for better or worse.

Antall mangoer fortært i dag: 5 (inkludert "dehydrert" mango). 6 om jeg hadde åpnet mangochipsen, men den skal jeg spare, tror jeg.

Hvis du fortsatt leser er jeg virkelig imponert!!!!

I morgen bytter jeg altså ut Thailand med Burma. GLEDER MEG DELUXE.

Sawasdee fra Bangkok

Da var jeg her, to smertefrie flyturer senere. Begge var i underkant av 6 timer lange, og med oppvartningen fra Qatar Airways var det lite å klage på. Mens morgentåken (dvs det evige eksoslokket?) fortsatt omslynget byen i dag tidlig kom jeg meg i en rosa taxi og til slutt fram til hotellet jeg bor på.

Dessverre var flyet forsinket og taxituren tok lenger tid enn antatt på grunn av rushen, så jeg fikk ikke tid til å komme meg til Myanmars ambassade og søke om visum. Det er litt krisetilstander nå altså i hodet mitt, men jeg klarer merkelig nok å holde roen. Skylder på 2934902 timer uten søvn. Satser på å stå opp veldig tidlig i morgen slik at jeg både får søkt og utlevert visumet i løpet av morgendagen. HVIS IKKE VET JEG IKKE HVA SOM SKJER.

*VELDIG dramatisk musikk*

Prøvde å blunde litt før jeg dro ut i storbyjungelen, men var full av reiseadrenalin og beina bare gikk av seg selv ut av hotellet og inn i gatene. Med en mangoshake som drivstoff gikk det helt greit. Insanely awesome at jeg endelig er HER, på REISE igjen. Feels good.

Første stopp på planen var en tur innom Golden Mount og Wat Sahket. Men for å komme dit måtte jeg gå forbi demokratimonumentet hvor veien var sperret av demonstrantene. Men hvor menneskene var aner jeg ikke.. Like ved tempelhøyden var det en enda større blokkade. Her var det satt opp et megatelt med mange små telt inni. Folk lå strødd på tepper og så på en storskjerm med nyheter. Fredelig var det i alle fall.

Etter en del småomveier fant jeg endelig fram og fikk oppleve Golden Mount. Utrolig vakkert og fredelig sted. Ca. null turister og null lydforurensning på grunn av veiblokkadene. Det går trapper rundt fjellet med grønn vegetasjon rundt, og mange vakre statuer. Utsikten fra toppen var nydelig! Tror stedet fortjener et eget innlegg senere.

Deretter gikk turen til Wat Pho, via megatrafikkerte gater og den enorme røde husken hvor menn brukte å svinge seg (i døden) i regi av religiøse festligheter. Tror jeg nesten har blitt påkjørt ca. 63 ganger i dag. Null overdrivelse!

Men kom til slutt fram og fikk se den enorme liggende Buddhaen med egne øyne igjen. Interessant forresten hvordan 90 % av turistene man ser her i byen befinner seg i og ved Grand Palace og Wat Pho (og Khao San Road...). Ellers er det ekstremt få vestlige ansikter å se.

Denne gangen fikk jeg tid til å utforske stedet langt grundigere enn sist. Men til slutt innhentet søvnmangelen meg, og jeg holdt på å stupe over. Men så kom jeg til massasjestedet som hører til på området og meldte meg på 1 time thaimassasje.

HOLY MOTHER, hvorfor har jeg aldri tatt skikkelig thaimassasje før?!

Jeg fikk utdelt en ung mann til massør, og var litt skeptisk først, men trengte virkelig ikke være det. Musklene mine trengte den ekstra styrken! Jeg ble ført inn i et stort, men intimt rom, med mange svære senger stående tett i tett. Oppå lå turister vridd i merkelige posisjoner og massørene oppå, under, rundt og ved. Så ut som de holdt på å vri lemmene av de stakkars folkene, og det kjente slik ut også fikk jeg føle selv! Men wow, massøren min gjorde det til sitt livs mission å få ut alle muskelknutene jeg hadde, og da han var verdig med de siste strekkene tror jeg hele rommet hørte hvordan nakken og ryggen min knakk opp. Det trengte jeg! Og for hele sulamitten betalte jeg i underkant av 80 norske kroner..

Deretter vandret jeg rundt litt til i den behagelige ettermiddagsvarmen, før jeg endte opp med Chao Phraya-elva. Deilig bris. Fikk skuet litt på Wat Arun som jeg gleder meg til å besøke i morgen!

Deretter tok jeg elvebåten derfra og til like ved her jeg bor. Enda mer deilig bris! Midt første møte med Bangkok fra vannet også. Har litt lyst å dra på båttur i khlongene i morgen.

Da jeg hoppet av båten på stoppet like ved her jeg bor, så jeg en restaurant like ved vannkanten. Aquavit tror jeg den het? Litt fancy og turistrettet kanskje? Men jeg var too tired to care. Fin plassering, og magen min var absolutt klar for paneng curry! Litt mangojuice ved siden av i tillegg til den koselige utsikten gjorde det hele komplett.

Nå skal jeg ta og kaste meg i seng. 392394 timer uten søvn på øyet er litt i meste laget. Sovnet av mens jeg skrev dette..

MEN ser fram til en ny dag i storbyen i morgen! OG å forhåpentligvis få visumet i boks, eeeek.

(please tilgi eventuelle (mange) skriveleifer, jeg ser dobbelt akkurat nå).

Excuse me while I move in here

Beach hut, Koh Mook, Thailand

Fossefall i jungelen og fiskelandsby på påler

En vakker dag på øya Koh Kood, nesten så langt øst som man kommer i Thailand, bestemte vi oss for at vi var lei av strandlivet, og betalte et par tjuekroninger for å leie en moped.

(Jeg lyger litt nå, hvem kan liksom være lei av dette..)



Vi tok oss frem på grusveier i begynnelsen, blant de høye palmene, og lokale mennesker opptatte med deres daglige liv.

Vi måtte også krysse en del små elver, på broer som så mer eller mindre stabile ut. Dette var et av de bedre eksemplarene.

Deretter kom vi til øyas hovedåre, den lille betongveien, og kunne suse litt raskere.



Det gikk som en drøm, og plutselig befant vi oss nord på øya, ved fiskelandsbyen Ao Salat.

Denne fiskelandsbyen består av bygg som er reist på påler i vannet. En gangvei av treplanker binder husene sammen, og på andre siden ligger fiskebåtene og duver i vannet. 300 mennesker bor her, noe som gjør landsbyen til det største befolkede stedet på øya.

Vi vandret litt rundt og utforsket stedet - smilte til lekende barn, så på reker som tørket i solen, de vakkert dekorerte fiskebåtene, og hvordan det daglige livet utspiller seg for disse menneskene som bor her.

Et sted, hvor kaien var på sitt bredeste, var det skjært ut et stort firkantet hull i borddekket. I vannet under svømte mange SVÆRE fisker, og enkelte som lignet halvvoksne haier. De svømte rundt og rundt i et slags stort utendørs akvarium.



Som man kan se mange steder i Thailand, så er ofte båtene vakkert dekorerte med blomster, lange fargerike bånd eller andre dekorasjoner i baugen. Dette er ikke for pynt, men for å bringe lykke til de sjøfarende og for å forsikre seg mot ulykker. De pynter med andre ord båtene for å få havgudenes velsignelse.

Etter besøket i fiskelandsbyen trakk vi ut på landeveien igjen, mellom den ville uberørte jungelen, templer og gummiplantasjer, og gjorde et par stopp langs veien.

Vi måtte også ha litt besin etter hvert, avstandene kan være ganske store på øya som er større enn hva man ser for seg. Bensinsystemet virker ganske primitivt, og var gøy å se på.

Lunsj ble etter hvert også en nødvendighet. Man blir sulten på tur! Nam..



Deretter følte vi oss fulle av energi og litt eventyrlystne, så vi fulgte veien mot et fossefall vi hadde hørt rykter om. Den humpete grusveien vi kom inn på ble til slutt for hard kost for mopeden, så vi tok beina fatt og gikk de siste 20 minuttene gjennom jungelen til fossefallet. Koh Kood består av ca. 70 % regnskog, og ca. i midten på øya befinner dette fossefallet seg (Khlong Chao). Det var nesten litt magisk når dette stedet åpenbarte seg for oss etter gåturen gjennom den tette skogen.

Og vi hadde hele stedet for oss selv! Vi badet i det forfriskende vannet, ble spylt ned av fossevannet, ble nappet i beina av små fisker i vannet, slappet av og bare hørte på jungelens eksotiske lyder. Fullstendig herlig!

Dagen begynte så å gå mot sin slutt, så vi kom oss tilbake til mopeden, og kjørte så tilbake til den lille resorten vi bodde på og strandbungalowen vår. Vi kom så akkurat frem tidsnok til å se den vakre solnedgangen.. Åh, øylivet i Thailand dere!

Koh Kood er virkelig en drømmeøy. Utenom de få menneskene som bodde på samme resort som oss, så vi nesten ikke andre turister på øya. Det var helt utrolig. Øya er nærmest uberørt, og det er godt planlagt for resortene som finnes. Her finnes ingen høye bygg (så ingenting over to etasjer), ingen taxier og ingen nattklubber. Her på øya kan man virkelig finne roen og se hvordan de lokale lever. Håper øya unslipper den verste turismen i årene som kommer, slik at stedet bevares som det paradiset det er.

Wish I was here..



... on a rooftop in Bangkok.

Floating Market utenfor Bangkok



Ca. 110 Km utenfor Bangkok i Thailand ligger Damnoen Saduak Floating Market, og er som navnet tilsier, et flytende market. Her driver selgerne rundt i båtene sine, og håper å få solgt deg noe av det de har å tilby. Mange velger å selv sette seg i en båt og flyte rundt blant selgerne, men holder man seg på land får man et mye bedre overblikk og slipper mye av maset (som gjerne kan oppstå når man befinner seg i en båt). Selv om stedet i mange øyne er blitt en turistfelle, er det spenennde å vandre rundt der i en time eller to og se hva som er til salgs og kanskje prøve en ny frukt eller to. Det å ta bilder er selvfølgelig også veldig gøy.. ;) Her kommer derfor et lite bildedryss. Synes lyset var så vakkert der!

Har du en dag til overs i Bangkok, så anbefales det i alle fall å ta turen ut dit en stund.

Dagens reisebilde



Tiger-cuddle i Tigertempelet utenfor Bangkok som har vært med på Animal Planet flere ganger... Og hva skjer forresten liksom med at munker sitter å knatter på mobiltelefoner? :P

Thailand



Når været er slik det er nå (grått, vått og trasig) drømmer jeg meg tilbake til Thailand..









Hadde virkelig ikke takket nei til 30 grader, sol, bading og nydelig thailandsk mat akkurat nå.

Les mer i arkivet » Juli 2014 » Juni 2014 » Mai 2014

, Bodø

Hei, jeg heter Renate og er en reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst, som ofte befinner seg på reiser i inn- og utland. Her på bloggen sladrer jeg om stedene jeg har vært, og drømmer om stedene jeg engang skal dra. Til nå har jeg satt mine bein i 60 ulike land og på 5 kontinenter, og flere skal det bli. Følg meg gjerne på reisen!



    Hei, jeg heter Renate og er en reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst, som ofte befinner seg på reiser i inn- og utland. Her på bloggen sladrer jeg om stedene jeg har vært, og drømmer om stedene jeg engang skal dra. Til nå har jeg satt mine bein i over 60 ulike land og i 5 verdensdeler, og flere skal det bli. Følg meg gjerne på reisen!

    Kontakt: rea_sand@yahoo.no

    + Legg meg til som venn


Image and video hosting by TinyPic

Kategorier

  • » - Hvor har jeg vært?
  • » Afrika
  • » Argentina
  • » Bahamas
  • » Blogg
  • » Bolivia
  • » Bosnia & Herzegovina
  • » Brasil
  • » Bulgaria
  • » Burma/Myanmar
  • » Bøker & film
  • » Danmark
  • » Egypt
  • » England
  • » Estland
  • » Frankrike
  • » Hellas
  • » Hong Kong
  • » Hverdag
  • » India
  • » Irland
  • » Island
  • » Italia
  • » Jordan
  • » Kenya
  • » Kina
  • » Kroatia
  • » Latvia
  • » Litauen
  • » Malawi
  • » Malaysia
  • » Marokko
  • » Mexico
  • » Mongolia
  • » Montenegro
  • » Nederland
  • » Nepal
  • » News & TV
  • » Nord-Irland
  • » Norge
  • » Peru
  • » Polen
  • » Portugal
  • » Qatar
  • » Random
  • » Reiseartikler
  • » Reisedrømmer
  • » Reiseinspirasjon
  • » Reiseminner
  • » Reisetips
  • » Romania
  • » Russland
  • » San Marino
  • » Skottland
  • » Slovakia
  • » Spania
  • » Storbritannia
  • » Sverige
  • » Tanzania
  • » Thailand
  • » Tsjekkia
  • » Tyrkia
  • » Tyskland
  • » Ungarn
  • » USA
  • » USA - California
  • » USA - Florida
  • » USA - New York
  • » USA - Route 66
  • » Vatikanstaten
  • » Venezuela
  • » Zambia


  • Populære Innlegg

  • A Nomadic Life
  • Scenes from Bagan
  • In the backstreets of Varanasi
  • Romania - The Fairytale Land
  • Traveling Alone
  • 15 ting man må gjøre i New York
  • Hvordan har du tid/råd til å reise så mye?
  • A Year of Travel 2013
  • 50 ting jeg har lært på mine reiser


  • Andre Reiseblogger

  • Bobleliv Reiseblogg
  • Cocopia
  • Camilla i Verden
  • Den Vide Verden
  • Globetrotter Elisa
  • Hamacareise
  • Lineinspirasjon
  • Mstraveltipsy
  • Norske Reiseblogger
  • Reisedagboka/Sandra
  • Renates Reiser
  • Supermarie
  • Travel Thoughts


  • Instagram



    Arkiv

  • Juli 2014
  • Juni 2014
  • Mai 2014
  • April 2014
  • Mars 2014
  • Februar 2014
  • Januar 2014
  • Desember 2013
  • November 2013
  • Oktober 2013
  • September 2013
  • August 2013
  • Juli 2013
  • Juni 2013
  • Mai 2013
  • April 2013
  • Mars 2013
  • Februar 2013
  • Januar 2013
  • Desember 2012
  • November 2012
  • Oktober 2012
  • September 2012
  • August 2012
  • Juli 2012
  • Juni 2012
  • Mai 2012
  • April 2012
  • Mars 2012
  • Februar 2012
  • Januar 2012
  • Desember 2011
  • November 2011
  • Oktober 2011
  • September 2011
  • August 2011
  • Juli 2011
  • Juni 2011
  • Mai 2011
  • April 2011
  • Mars 2011
  • Februar 2011
  • Desember 2010
  • November 2010
  • Juni 2010
  • April 2010
  • Mars 2010
  • Februar 2010
  • Januar 2010
  • Desember 2009
  • November 2009
  • September 2009


  • Søk i bloggen





    hits