Den Transmongolske Jernbanen

Jeg henger med hodet ut vinduet. Utenfor farer en hel verden forbi. Kyr og hunder løper langs sporet, skogkledde åser preger landskapet og barn vinker febrilske i det de ser toget fare forbi. Vi sitter på den transmongolske jernbanen som skal ta oss fra vest til øst, over to kontinenter.  6 tidssoner senere skal vi ankomme målet, Beijing. For mange er derimot togreisen et mål i seg selv, og vi starter vår rullende uke på det legendariske togsporet gjennom 3 land.

I hundre år har mennesker fartet langs disse togskinnene, dypt inn i Sibir og mot den fjerne Østen. For noen er togreisen bare et transportmiddel, for andre er det et eventyr på hjul. Man passerer små landsbyer med fargerike, spartanske trehus som man undrer hvordan klarer seg gjennom de harde vintermånedene. Nå i sommerhalvåret derimot nærmest blomstrer de i den vakre grønne vegetasjonen. Her og der kjører en lada forbi på svingete grusveier, og enkelte mennesker prøver fiskelykken i elvene som renner parallelt med togsporet. Fra togvinduet overværer man hele scener fra menneskers liv som man aldri har møtt og aldri vil møte. Man kjører inn og ut av livet deres på et blunk. Minnene fra de små øyeblikkene tar man likevel vare på i lang tid.

Paret i nabokupen består av kinesiske Mai og hennes britiske mann. De har reist med tog gjennom hele Europa og er nå på vei hjem til Beijing hvor de bor. "Europa er dyrt", mener de, og gleder seg til å komme hjem. "Vi har derimot sett fram til denne togreisen lenge og håper på å kunne slappe av og nyte denne siste uken av ferien før vi kommer hjem til virkeligheten".

Etter to hektiske døgn i metropolen Moskva føles det godt å kunne pleie seg selv en uke før ferien fortsetter med ankomst i Asia. På vei til matvognen bekreftes den avslappende atmosfæren om bord. Alle kupédørene er åpne, og det sitter mennesker i de smale gangene og leser, prater med hverandre eller ser drømmende ut vinduene. Veien til maten er lang og mange dører skal passeres. Hver vogn har sine egne betjenter, alle kinesere. Ingen av disse snakker engelsk, men vi merker at vi kommer langt med et nikk og et smil.

"Jeg tror mange som reiser med dette toget forventer seg noe helt annet", forteller hollandske Tom som vi møter før ankomst til matvognen. "Man har sett filmer og lest om den ville togreisen til Østen preget av en overflod av vodka og gale russere.  Selvfølgelig kan man jo også komme over slikt," nikker han leende mot kupeen lenger ned i vognen hvor russisk allsang, hyl og latter trenger gjennom den halvåpne døren. "Men det er vel kanskje mindre vanlig", legger han til. Den transsibirske ruten fra Moskva til Vladivostok huser nok flere av denne typen reisende og blir beskrevet som en mye villere ferd en den transmongolske ruten mot Beijing som vi for øyeblikket befinner oss på.

Mens vi er i Russland forblir matvognen russisk, noe som gjenspeiles både på interiør og betjening. Det er som å trø inn i en brun pub i en fjern del av Russland. Kokken sitter i en engang hvit singlet og skreller poteter i det lille kjøkkenet. Røyken henger tungt over bordene i den mørke vognen, og tre karer sitter og spiller kort ved et hjørnebord. Det meste på menyen består av kokt kylling, men vodkaen er også godt representert. Maten er ikke billig, men den er overraskende god og den metter. Reiser man på et strengere budsjett kan man prøve lykken på perrongene. Når toget sakte ruller inn på neste stasjon ser vi utenfor vinduet små russiske koner med skaut på hodet og kurver i hendene i hurtig sprang bortover perrongen. Egg, fisk, kjøtt, diverse bakverk med kål i og frukt har de med seg, i håp om å tjene noen få rubler fra oss forbireisende.

I det vi kommer oss ut på perrongen ser vi at klokken på stasjonen viser fem på tolv på formiddagen, men i realiteten er det langt på dag. Toget følger Moskvatid gjennom hele reisen, selv om dette gigantiske landet har hele 9 tidssoner. Det er lett å bli forvirret. Egentlig har det ikke så mye å si uansett siden sommernettene er relativt lyse og vi egentlig bare trenger å forholde oss til det lille rullende samfunnet vi befinner oss på.

Likevel må vi kikke ut titt og ofte. Kontrastene i verdens største land er store. Etter å ha forlatt forrige stopp seiler vi i time etter time forbi landskap nærmest uten livstegn. Omgivelsene kunne ikke vært mer annerledes her enn de var i millionbyen Moskva. Tom forteller at han har lest at men enn 80 % av Russlands vel 140 millioner innbyggere bor i de store byene. "Ikke så rart at det er få mennesker å se utenfor", avslutter han, mens toget tøffer videre.

Etter å ha overværet skog, taiga og små landsbyer de siste dagene, er det som å komme til et nytt univers da den enorme Bajkalsjøen åpenbarer seg for oss dag fire. Sjøen, som med sine 1,600 meter er verdens dypeste, kan godt forveksles med et hav da vi time etter time cruiser langs dens bredder uten å se hva som befinner seg på den andre siden.

Sjøen lukter til og med hav, konstaterer vi etter å ha stukket hodet ut av vinduet for å kjenne vinden i håret.  Det skal visstnok finnes sel her, verdens eneste ferskvannseler, men noen seler får vi ikke øye på. Derimot står det fiskere langs innsjøens bredder og håper på dagens store fangst. Dette området er en fryd for øyet.

Det åpne landskapet vi møter etter Bajkal er som en forsmak på hva neste dag vil bringe. Fjellandskapet og tundraen i Sibir er blitt byttet ut med åpne gressletter, små innsjøer og elvedaler hvor utallige villhester i flokk slukker tørsten.

Neste morgen våkner vi opp i Mongolia... Del 2 kommer.

Eventyrlige Moskva

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke hadde særlig store forventninger til Moskva da jeg dro dit. Hadde vel ikke gjort hjemmeleksen min, og så for meg at store deler av byen var grå, trist og kjedelig med store østblokkomplekser sprett over alt. Boy was I wrong!

Byen som møtte meg var strålende vakker, med storslagne praktbygg som kunne gjort både Paris og Roma misunnelige. Bygningene rundt den Røde Plass og Kreml tok nesten pusten fra meg, og minner mer om bygninger tatt fra et eventyr.

Den Røde Plass lever virkelig opp til navnet sitt. Denne plassen er ikke bare i hjertet av Moskva, men regnes også som hele Russlands hjerte. Alle hovedveiene i Moskva fører dit, og det 80x350 meter store torget må virkelig regnes for å være ett av de vakreste og mest storslagne i Europa.

Dette torget omringes av bygninger som den velkjente St. Basilkatedralen (Vasilijkatedralen), Kreml (historisk kongelig festning og maktsentrum gjennom hundrevis av år), det statlige historiske museum, Bolsjoiteateret (legendarisk ballett og operahus), Lenins mausoleum, og det munner ut i den store gågaten Arbat.

Også natterstid er plassen imponerende. På venstre side av det øverste bildet vises det enorme varehuset GUM fra 1893.



Elven som renner gjennom byen heter også Moskva, og den flankes av mange flotte bygg. I bakgrunnen kan Frelseren Kristus-Katedralen skimtes.

Den regnes som den største ortodokse katedralen i verden. Katedralen ble opprinnelig beordret bygget av Tsar Alexander I på begynnelsen av 1800-tallet, men stod ikke ferdig før i 1860. Sovjetene hadde derimot andre planer for stedet katedralen stod på i 1931, og sprengte hele bygget i fillebiter. Pengene som skulle brukes til å bygge på den nå ledige plassen manglet derimot, og stedet ble stående ubrukt. Etter av Sovjetunionen falt, ble det bestemt at katedralen skulle gjenoppbygges, og slik ble det. i år 2000 stod den igjen ferdig.

Ikke værst at man til og med kan treffe på en livs levende Lenin på tur gjennom byen!

Det enorme bygget til venstre er den 94 meter høye statuen av Peter den Store. Statuen har fått store protester, mange har nemlig ikke tilgitt Tsaren Peter som gjorde St. Petersburg til hovedstat i hans tid.

Utenfor Kreml ligger Alexanderparken, med utallige fargerike blomster på sommeren. Her ligger folk og soler seg, slapper av, spiser is, spaserer og koser seg sammen. Ved foten av ett av Kremls tårn, ble det konstruert en falsk grotte som en del av konstruksjonen av Alexanderparken. Hva folk står og graver etter i mellom steinene aner jeg derimot ikke.. en gammel russisk skatt? xD

Like ved Den Røde Plass ligger torget Manezhnaya. I midten av torget stikker det opp en glasskuppel, som er toppen av et stort moderne underjordisk kjøpesenter. Like ved er det også en oppdemnet elvepark med haugevis av statuer hentet fra russiske eventyr. Fortryllende lite sted hvor lokale ofte kjøler seg ned på sommerhalvåret.

På det nederste bildet befinner jeg meg i en typisk kommunistisk høyblokk i utkanten av byen. Her får man se en litt mer grå og moderne side av Moskva, i forhold til hva man finner i sentrum av byen.

Undergrunnsstasjonene er litt ulike fra de man ser i Oslo... De fleste av disse stasjonene ser ut som slottshaller, de er så utrolig staselige og vakre. Undergrunnen er forresten en ypperlig og billig måte å komme seg rundt i Moskva på.

_________

Til tross for landets blodige og grusomme historie, ble jeg helt blown away av arkitekturen jeg møtte, både i Moskva og i andre deler av Russland. Det er et land jeg absolutt ønsker å reise enda mer rundt i, og Moskva skal jeg besøke flere ganger. Kan tenke meg at byen er fortryllende når den er dekket av snø!



Når man reiser til Moskva er det en del ting man må være obs på:

- Dette er ikke et sted man reiser på en spontan weekendferie. Innreise til Russland kan være en lang og vanskelig prosess på grunn av kravet om visum. Har man mulighet til å møte opp på den russiske ambassaden i Oslo selv sparer man både tid og penger.

- Det står ofte oppført to priser inn til de aller fleste attraksjoner, en for russere og en (ganske mye høyere) for turister.

- På mange (ofte religiøse) steder er fotografering forbudt. Vær obs!

- Det er ikke så lett å være turist i Moskva. Det er veldig få som snakker engelsk og alt står skrevet med kyriliske bokstaver. Dette gjelder også på metroen. Men hvis man bare følger nøye med og teller stasjoner går dette greit. Det er jo på grunn av ting som dette som gjør eventyrsfølelsen ekstra stor! Det beste man kan gjøre i Moskva, er bare å tusle rundt i alle gater, store og små, blant storslagne og koselige, små bygg og bare se hvor en ender opp.

God tur!

Les mer i arkivet » Juli 2014 » Juni 2014 » Mai 2014

, Bodø

Hei, jeg heter Renate og er en reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst, som ofte befinner seg på reiser i inn- og utland. Her på bloggen sladrer jeg om stedene jeg har vært, og drømmer om stedene jeg engang skal dra. Til nå har jeg satt mine bein i 60 ulike land og på 5 kontinenter, og flere skal det bli. Følg meg gjerne på reisen!



    Hei, jeg heter Renate og er en reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst, som ofte befinner seg på reiser i inn- og utland. Her på bloggen sladrer jeg om stedene jeg har vært, og drømmer om stedene jeg engang skal dra. Til nå har jeg satt mine bein i over 60 ulike land og i 5 verdensdeler, og flere skal det bli. Følg meg gjerne på reisen!

    Kontakt: rea_sand@yahoo.no

    + Legg meg til som venn


Image and video hosting by TinyPic

Kategorier

  • » - Hvor har jeg vært?
  • » Afrika
  • » Argentina
  • » Bahamas
  • » Blogg
  • » Bolivia
  • » Bosnia & Herzegovina
  • » Brasil
  • » Bulgaria
  • » Burma/Myanmar
  • » Bøker & film
  • » Danmark
  • » Egypt
  • » England
  • » Estland
  • » Frankrike
  • » Hellas
  • » Hong Kong
  • » Hverdag
  • » India
  • » Irland
  • » Island
  • » Italia
  • » Jordan
  • » Kenya
  • » Kina
  • » Kroatia
  • » Latvia
  • » Litauen
  • » Malawi
  • » Malaysia
  • » Marokko
  • » Mexico
  • » Mongolia
  • » Montenegro
  • » Nederland
  • » Nepal
  • » News & TV
  • » Nord-Irland
  • » Norge
  • » Peru
  • » Polen
  • » Portugal
  • » Qatar
  • » Random
  • » Reiseartikler
  • » Reisedrømmer
  • » Reiseinspirasjon
  • » Reiseminner
  • » Reisetips
  • » Romania
  • » Russland
  • » San Marino
  • » Skottland
  • » Slovakia
  • » Spania
  • » Storbritannia
  • » Sverige
  • » Tanzania
  • » Thailand
  • » Tsjekkia
  • » Tyrkia
  • » Tyskland
  • » Ungarn
  • » USA
  • » USA - California
  • » USA - Florida
  • » USA - New York
  • » USA - Route 66
  • » Vatikanstaten
  • » Venezuela
  • » Zambia


  • Populære Innlegg

  • A Nomadic Life
  • Scenes from Bagan
  • In the backstreets of Varanasi
  • Romania - The Fairytale Land
  • Traveling Alone
  • 15 ting man må gjøre i New York
  • Hvordan har du tid/råd til å reise så mye?
  • A Year of Travel 2013
  • 50 ting jeg har lært på mine reiser


  • Andre Reiseblogger

  • Bobleliv Reiseblogg
  • Cocopia
  • Camilla i Verden
  • Den Vide Verden
  • Globetrotter Elisa
  • Hamacareise
  • Lineinspirasjon
  • Mstraveltipsy
  • Norske Reiseblogger
  • Reisedagboka/Sandra
  • Renates Reiser
  • Supermarie
  • Travel Thoughts


  • Instagram



    Arkiv

  • Juli 2014
  • Juni 2014
  • Mai 2014
  • April 2014
  • Mars 2014
  • Februar 2014
  • Januar 2014
  • Desember 2013
  • November 2013
  • Oktober 2013
  • September 2013
  • August 2013
  • Juli 2013
  • Juni 2013
  • Mai 2013
  • April 2013
  • Mars 2013
  • Februar 2013
  • Januar 2013
  • Desember 2012
  • November 2012
  • Oktober 2012
  • September 2012
  • August 2012
  • Juli 2012
  • Juni 2012
  • Mai 2012
  • April 2012
  • Mars 2012
  • Februar 2012
  • Januar 2012
  • Desember 2011
  • November 2011
  • Oktober 2011
  • September 2011
  • August 2011
  • Juli 2011
  • Juni 2011
  • Mai 2011
  • April 2011
  • Mars 2011
  • Februar 2011
  • Desember 2010
  • November 2010
  • Juni 2010
  • April 2010
  • Mars 2010
  • Februar 2010
  • Januar 2010
  • Desember 2009
  • November 2009
  • September 2009


  • Søk i bloggen





    hits