Draculas slott i Transylvania

In the ruins of an old castle

I Romania er den offentlige transporten ikke-eksisterende mange steder, og den vanligste måten å gjøre seg kjent med landsbygda er ved å leie seg bil med en lokal sjåfør. Det gjorde vi ved to anledninger. Første gangen besøkte vi blant annet Bran Castle og Rasnov (som jeg skal skrive om etterhvert), og andre gangen dro vi fra Sighisoara til blant annet stedet jeg skal skrive om nå. En ypperlige måte å ta seg rundt, og vi betalte bare 150kr hver for hele dagen.

På veien mellom Medias og Sighisoara svingte vi av, fulgte en hullete og smal grusvei et stykke og kom deretter til den lille landsbyen Criş. Midt i landsbyen ligger et slott som har tilhørt Bethlen-familien i mange århundrer, og engang ble regnet som ett av de vakreste renessanseslottene i hele Transylvania. I dag står nærmest bare skallet av fortidens prakt tilbake, og man har muligheten til å leke Indiana Jones i de gjenstående ruinene.


Historien om Bethlenfamilien går langt tilbake, og enkelte mener familienavnet stammer fra Betlehem i Palestina.  Selve slottets historie starter etter at en av familiemedlemmene ble tildelt dette landområdet som takk for hans modige innsats i det siste korstoget. I begynnelsen ble en trebygning bygget på stedet, men denne ble etterhvert byttet ut med et steinslott som stadig ble bygget på og utvidet. Det sies at Bethlenslottet hadde ett av de viktigste bibliotekene i Europa på et tidspunkt, og de printet til og med bøker her. Slottet hadde over 40 rom, dyrebar mosaikk på veggene og både eget kapell og sauna.

Familien og slottet var viktige deler av Transylvania i mange århundrer, før den kommunistiske nasjonaliseringen i 1948 hvor eierskapet ble tatt av staten. Alle eiendeler og møbler ble revet vekk fra slottet. Det man ikke kunne bære vekk ble brent (inkludert store deler av det engang rike biblioteket) og mye av slottet ble rasert i prosessen. Etterpå ble bygningen brukt både som leirsted og grønnsaks/plantelager... Tiden gikk og slottet var i forfall. En restaurering ble påbegynt på 70-tallet, men lite ble gjort. På 90-tallet ble slottet endelig overført til etterkommere av Bethlenfamilien og var igjen i privat eie.


Man har nå mulighet til å betale et par lei foor å besøke stedet. Området er låst inn, men det er en gammel kar som fungrerer som vakt på stedet - og han låser opp dersom nysgjerrige turister har lyst å ta en titt. Sjåføren vår ringte han før vi kom, for å forsikre seg om at han var på stedet da vi ankom. Deretter fulgte vi dem opp den steinbelagte stien til bygningen, og fikk se stedet med egne øyne.

Slottet består nå av to rektangulære bygninger med forsvarstårn på flankene og en kraftig forsvarsmur rundt. Mange av vindusglassene er borte, og busker og trær har tatt over der den flotte engelske hagen engang befant seg.




Vakten bruker å vise besøkende rundt dersom de snakker rumensk, men til oss engelsktalende ble det vanskeligere. Derfor viste sjåføren vår oss rundt, til tross for at hans engelsk også var temmelig begrenset, haha. Men vi fikk sett mye! Mye av vegg- og takdekoren er fortsatt på plass, og det var utrolig kult å vandre rundt i de forlatte gangene og rommene som engang har tilhørt de adelige. Vi var både på loftet og i kjelleren, og lyste veien foran oss med små lommelykter vi fikk låne. Det var nesten litt creepy enkelte steder, og kanskje ekstra spennende på grunn av legendene som tilhører stedet. Det sies at det fantes et monster som holdte til på stedet og var involvert i bortføringen av flere lokale. Det viste seg å være en slange som angrep og åt innbyggerne av byen, helt til den endelig ble stoppet og drept av en av korsfarerne - nettopp han som ble tildelt denne eiendommen etter det siste korstog. Som takk for sitt mot i slangesituasjonen fikk han bruke slangen på familiens våpenskjold.

Enkelte av rommene i slottet sies også å være hjemsøkte av fortidens beboere...





Et av de mest spennende stedene var selve tårnet, hvor eldgamle tretrapper førte oss helt opp i øverste etasje hvor duene nå holdt til, med nydelig utsikt utover dalen. Enkelte steder var trappestegene borte, og man måtte hoppe over store hull og balansere på bjelker. SUPERKULT.


Sjåføren fortalte at familien ønsker å renovere stedet og gjøre det om til hotell og restaurant. Problemet er bare den finansielle situasjonen. De har rett og slett ikke råd til det akkurat nå. Derfor blir nok ruinene stående slik de er i tiden framover - helt til noen investorer viser seg. Skulle gjerne kjøpt det opp, jeg! Må bare vinne i lotto først..




Noen vil sikkert spørre seg hvorfor i all verden man ønsker å besøke et ødelagt gammelt slott. Men da lurer jeg på om de kanskje ikke har sans for EVENTYR? Tenk å ha muligheten til å kunne utforske et slikt vakkert gammelt byggverk for alt det er verdt? Å se steder man aldri har tilgang til i andre slott? Å slippe å forholde seg til andre turister, sperrelinjer og vakter som skuler på deg dersom pekefingeren tilfeldigvis kommer borti det 3423984 år gamle tapetet?

Det er ganske awessome synes jeg.

Del 2 kommer senere.

The fortified church of Biertan

For rundt 800 år siden ba ungarske konger tyskere bosette seg i Transylvaniaregionen i Romania, for å utnytte ressursene i området. Disse samfunnene vokste og bestod av bønder, kjøpmenn og håndverkere som ønsket å starte nye liv i denne frodige regionen. Det var dessverre flere som ønsket seg en del av dette området, og for å beskytte seg mot ottomanske og tatarske invaderinger - begynte disse tyskerne å mure inn landsbyene sine. Det var derimot de ferreste landsbyene som ble fullstendig muret inn, dette var en langsom, dyr og krevende prosess. I stedet fokuserte de fleste det befestede området rundt landsbyens viktigste bygg, nemlig kirken.

Slike befestede kirker er veldig typisk for denne delen av Romania. Et merkelig konsept som kombinerer kirken som gudehus og borg på samme tid. En av de vakreste og mest imponerende av disse kirkene er den i Biertan, et par mil utenfor Sighisoara. Kirken er utrolig godt bevart, og troner som et fyrtårn over byen med dens mange tårn og spir.

For å komme opp til kirkeplatået må man gå gjennom en gammel overbygget trapp. Spesielt! De hadde en slik i Sighisoara også, for å gjøre skoleveien for barna lettere på vinteren..

Selve kirkerommet er stort og åpent. Her hang det en god del tekstiler, noe man ser lite av i kirker ellers nå for tiden.



Nordportalen har en dør med hele 19 låser! Kom man seg altså gjennom de tre murene opp til kirken ville det likevel ikke være bare bare å komme seg inn i selve kirkerommet, haha. En annen artig sak er det at kirken har et spesielt rom for ektepar som ønsket å skille seg. Her ble de innelåst i to uker, med bare en kopp, ett fat, en gaffel og en kniv, og en enkelseng på deling. Lurer på hvordan det gikk?

Kirken var også bispesete i over 300 år, og i det ene tårnet finner man igjen grav/minneplatene til flere av biskopene.

Selve landsbyen var også verdt å se. Jeg vandret gjennom gatene alene, i en INTENS varme uten like. Støvet fra den hvite landeveien svrirret rundt meg, og de få lokale som våget seg ut i heten smilte lurt til meg der jeg gikk med et rødsprengt ansikt, vifte i ene hånda og kameraet i det andre. Høner sprang mellom beina på meg, og hestekjerrene stod parkerte langs gatene ved siden av nedstøvede biler. Her var jeg plutselig mange år tilbake i tid! Å kjøre i dette området er på en måte som en slags transport inn i fortiden, og når man ankommer en landsby som denne, føles det ut som man har blitt transportert til en helt annen, gjemt verden.

Et utrolig vakkert og fascinerende sted å besøke. Ta gjerne turen innom Biertan hvis du er i Transylvaniaområdet! Letteste måte å ta seg rundt i området på er ved å leie en lokal sjåfør med bil som vet hvor slike perler befinner seg. Eller kanskje aller helst på sykkel, hvis man drar på en litt kjøligere tid på året.

Fairytale Land

Hvis du trenger et avbrekk fra hverdagen er det bare å sette seg på flyet og dra til Romania. Der kan man slappe av blant hvitkalkede slott og fargerike landsbyhus, blant grønne skogkledde åser og brune tømmerhytter. Luften er klarere, frukten søtere og fargene mer intense. Når man kikker bortover i horisonten stikker spirene til kirkene opp, og støvet fra landeveien svirrer rundt beina. Det føles så nært eventyrland man kan komme, og man venter bare på å møte Tornerose og Askepott rundt neste sving...

Sighisoara

Alright, Sighisoara er hands down en av de vakreste små perlene jeg noensinne har besøkt. Byen er liten og har en viss landsbysjarm, til tross for turistene som hoper seg opp i byen på dagtid for å se Draculas fødested på ordentlig. Det er en festningsby beliggende på en høyde i Transylvania, midt i hjertet av Romania. Gatene er brosteinsbelagte, husene er fargerike og svært skjeve, kirkespirene og klokkertårnet hever seg over resten av bebyggelsen og man kan følge etter kattene som guider deg gjennom de smale gatene. Det er som å trø inn i et eventyr!

Romaniiiia

Jeg har bestemt meg for å lage lengre innlegg/flere bilder når jeg kommer hjem. Blogg-appen er ikke spesielt grei med bildene jeg laster opp!

Romania er virkelig SPENNENDE. ALLE menneskene vi har møtt til nå (minus to) har vært så utrolig søte og greie at vi nesten mister grepet med realiteten. Whaaat is real!? Neida. Uansett, her kommer en liten (tullete) liste med greier vi har lært sålangt.

1. Aircondition på tog her i landet fungerer ikke, sånn er det bare.
2. Bram Stoker hadde en livlig fantasi.
3. Villsvin smaker ganske godt.
4. Avisene inneholder nakenbilder.
5. Taxiturer kan koste så lite som 9 kroner.
6. Bjørnebær kan bli store som golfballer (og svært gode)!
7. Transylvanske slott er knirkete og inneholder mange turister (og de er svært vakre!)
8. Romania er en smeltedingel av mange forskjellige mennesker, kulturer og språk.
9. Villhundene er øremerket!
10. Håndvevde tepper er (veldig) billige. Jeg kjøpte meg ett i dag (omg) ca. 1mx2m for 100 lei (ca 180 NOK). WOW.

Romania er et land jeg vil utforske MYE mer. Jeg føler det er en slags utpost av Europa (selv om det geografisk ligger nærmest midt i mingelen). Hest og kjerre er for eksempel for mange på landsbygda fortsatt det viktigste transportmiddelet. Tiden virker som den har stått stille siden middelalderen. Her kan man utforske gamle festningskirker, fargerike middelalderbyer, gå på turer blant bjørner og andre ville skapninger i Karpatene, se på fuglelivet i Donaudeltaet og så mye mye mer. Jeg vil ikke dra herfra. ;_;

On the road to Transylvania

PLUTSELIG BEFINNER VI OSS I DRACULAS RIKE!! Vi ankom Brasov i Romania nå i kveld etter maaaange timer i buss og på tog. Da vi gikk på minimarkedet ved torget her i byen nå rundt midnatt var det noen (merkelig mange folk på butikken på denne tiden av døgnet) som kjøpte masse HVITLØK! Haha xD

Vi startet dagen i minibuss til en bensinstasjon utenfor Sunny Beach, hvor vi så ble hentet av en større buss som kjørte oss på svingete fjellveier til Varna. Her ble vi hentet av enda en ny buss, full av rumenere + to moldovere og så oss da. Denne tok oss gjennom vindruemarker og endeløse (bokstavelig talt) enger med solsikker. De hang alle med hodene, og visste sikkert at deres tid snart var forbi. Vil tro disse områdene er uendelig vakre tidligere på sommeren når solsikkene fortsatt er i full blomst.

Vi kom etter hver til Ruse hvor grensen mellom Bulgaria og Romania befinner seg. Passeringen gikk raskt og smertefritt, og plutselig var vi på andre siden av enorme Donau. Høner og kalkuner i gatene, en liten gutt som gjetet en svær flokk med geiter ned en fjellside, et par menn som stod å veibanen og ønsket haik, hest og kjerre langs veien, eldre kvinner med skaut og gamle menn som sitter på gamle trestoler langs veien med en røyk i hånda og ser på bilene som passerer. Plutselig føltes det ut som vi var tilbake mange, mange år i tid.

Vi stoppet på en bensinstasjon som het Rompetrol, og mange små firbeinte kom luskende i håp om å få litt mat, noe de gjorde. Allerede da skjønte jeg at menneskene i dette landet har noe ekstra i hjerterota.

I det solen gikk ned hadde vi ankommet Piata Constitutei midt i Bucuresti. Uten penger eller en måte å komme oss videre til togstasjonen. Woops. Meeen det finnes alltid råd. Vi kom oss til en bank ganske fort, og fant en hyggelig taximann som kjørte oss til Gara de Nord. Vi fikk kjøpt billetter til Brasov med bare 10 minutter før toget skulle gå, og endte opp med feil tog! Jeg prøvde å spørre meg fram, men ingen snakket engelsk.. Før to hunks kom fram og spurte om vi trengte hjelp. JA! Og så ble vi geleidet til det rette toget og kom på AKKURAT i det toget seilte fra perrongen. Elsker når man møter på slike engler i grevens tid.

Toget til Brasov var VARMT, men også her var folk hjelpsomme og trivelige. Må si at jeg digger disse menneskene so far.

Vi er nå trygt innlosjert i Casa Wagner, midt på torget her i byen. I et rom som er GIGANTISK. Det kan sikkert stå tre av meg oppå hverandre uten å nå opp til taket.. Blir gøy å se stedet i dagslys i morgen tidlig. Nå er klokken waaay too much, så jeg sier herved god natt (etter et veldig langt innlegg, men sånn kan det gå).

Les mer i arkivet » Januar 2015 » Desember 2014 » November 2014

,



    Hei, jeg heter Renate og er en reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst, som ofte befinner seg på reiser i inn- og utland. Her på bloggen sladrer jeg om stedene jeg har vært, og drømmer om stedene jeg engang skal dra. Til nå har jeg satt mine bein i over 60 ulike land og i 5 verdensdeler, og flere skal det bli. Følg meg gjerne på reisen!

    Kontakt: rea_sand@yahoo.no

    + Legg meg til som venn


Image and video hosting by TinyPic

Kategorier

  • » - Hvor har jeg vært?
  • » Afrika
  • » Albania
  • » Argentina
  • » Bahamas
  • » Blogg
  • » Bolivia
  • » Bosnia & Herzegovina
  • » Brasil
  • » Bulgaria
  • » Burma/Myanmar
  • » Bøker & film
  • » Danmark
  • » Egypt
  • » England
  • » Estland
  • » Finland
  • » Frankrike
  • » Hellas
  • » Hong Kong
  • » Hverdag
  • » India
  • » Irland
  • » Island
  • » Italia
  • » Jordan
  • » Kenya
  • » Kina
  • » Kroatia
  • » Latvia
  • » Litauen
  • » Makedonia (FYROM)
  • » Malawi
  • » Malaysia
  • » Marokko
  • » Mexico
  • » Mongolia
  • » Montenegro
  • » Nederland
  • » Nepal
  • » News & TV
  • » Nord-Irland
  • » Norge
  • » Peru
  • » Polen
  • » Portugal
  • » Qatar
  • » Random
  • » Reiseartikler
  • » Reisedrømmer
  • » Reiseinspirasjon
  • » Reiseminner
  • » Reisetips
  • » Romania
  • » Russland
  • » San Marino
  • » Skottland
  • » Slovakia
  • » Slovenia
  • » Spania
  • » Storbritannia
  • » Sverige
  • » Tanzania
  • » Thailand
  • » Tsjekkia
  • » Tunisia
  • » Tyrkia
  • » Tyskland
  • » Ungarn
  • » USA
  • » USA - California
  • » USA - Florida
  • » USA - New York
  • » USA - Route 66
  • » Vatikanstaten
  • » Venezuela
  • » Zambia


  • Populære Innlegg

  • A Nomadic Life
  • Scenes from Bagan
  • In the backstreets of Varanasi
  • Romania - The Fairytale Land
  • Traveling Alone
  • 15 ting man må gjøre i New York
  • Hvordan har du tid/råd til å reise så mye?
  • A Year of Travel 2013
  • 50 ting jeg har lært på mine reiser


  • Andre Reiseblogger

  • Bobleliv Reiseblogg
  • Cocopia
  • Camilla i Verden
  • Den Vide Verden
  • Globetrotter Elisa
  • Hamacareise
  • Lineinspirasjon
  • Mstraveltipsy
  • Norske Reiseblogger
  • Reisedagboka/Sandra
  • Renates Reiser
  • Supermarie
  • Travel Thoughts


  • Instagram



    Arkiv

  • Januar 2015
  • Desember 2014
  • November 2014
  • Oktober 2014
  • August 2014
  • Juli 2014
  • Juni 2014
  • Mai 2014
  • April 2014
  • Mars 2014
  • Februar 2014
  • Januar 2014
  • Desember 2013
  • November 2013
  • Oktober 2013
  • September 2013
  • August 2013
  • Juli 2013
  • Juni 2013
  • Mai 2013
  • April 2013
  • Mars 2013
  • Februar 2013
  • Januar 2013
  • Desember 2012
  • November 2012
  • Oktober 2012
  • September 2012
  • August 2012
  • Juli 2012
  • Juni 2012
  • Mai 2012
  • April 2012
  • Mars 2012
  • Februar 2012
  • Januar 2012
  • Desember 2011
  • November 2011
  • Oktober 2011
  • September 2011
  • August 2011
  • Juli 2011
  • Juni 2011
  • Mai 2011
  • April 2011
  • Mars 2011
  • Februar 2011
  • Desember 2010
  • November 2010
  • Juni 2010
  • April 2010
  • Mars 2010
  • Februar 2010
  • Januar 2010
  • Desember 2009
  • November 2009
  • September 2009


  • Søk i bloggen





    hits