Jardin Majorelle

Le Jardin Majorelle er en botanisk hage som befinner seg i Marrakech, Marokko. Hagen ble laget av den franske maleren Jacques Majorelle på begynnelsen av 1900-tallet, og det tok han 40 år å "ferdigstille" oasen hans. Det er ikke vanskelig å skjønne at hagen er skapt av en kunstner, her slår fargene mot deg når du kommer inn gjennom porten. Dessuten er hagen nærmest komponert som et maleri, med mange spennende detaljer, vinkler og flater. Eksotiske, enorme grønne planter og vekster fra alle verdens hjørner skaper skyggefulle alleer man kan vandre igjennom, og unnslippe den marokkanske heten for en liten stund.

Husveggene er malt i den intense blå fargen som har blitt døpt Majorelle-blå, og den går som et ekko gjennom hagen i blomsterkrukkene. Vinduskarmene er malt i en skarp gul farge, som virker som den perfekte komplimentæren mot den intense blå. Mens man vandrer gjennom hagen hører man fuglekvitter fra tretoppene, og bylydene fra Marrakech føles flere lysår unna. Det finnes også fontener og andre vanninstallasjoner i hagen, som sildrer sakte mellom vannliljer og bambus, mens lukten av blomster blåser forbi og kiler i nesen.

Senere overtok den franske designeren Yves Saint Laurent hagen, og ønsket å videreføre den som det mesterverket Majorelle skapte den til. Huset som Majorelle brukte som malestudio ble omgjort til museum, og enda flere eksotiske planter ble brakt til hagen. I 2008 døde Yves Saint Laurent, og askene hans ble spredt utover hagen som han ble så glad i..

Hagen er absolutt en kunstners mesterverk. Har du lyst på et fargerikt og rolig avbrekk fra resten av byen, anbefales det å ta turen innom Marjorelle Gardens.

Vakre steder er som oftest også meget populære, så dersom du ønsker å unngå turisthordene så kan det være lurt å enten besøke hagen tidlig på morgenen når den åpner, eller kanskje enda bedre på ettermiddagen før den stenger. Det er en fordel å kunne ha det nydelige stedet nesten helt for seg selv.

Adventure below the Atlas Mountains


Bilde lånt av Stig

Den siste dagen i Marokko var det tid for litt action, adrenalin & adventure!

Vi forlot campen vår i Agafay-ørkenen og satte kursen mot de snødekte Atlasfjellene. Underveis fikk vi innblikk i både naturlandskapet og de små landsbyene langs veien.

Målet for dagen var adventure parken Terres d'Amanar som ligger på et platå i Toubkal Nasjonalpark. Denne adventure parken kan tilby mange forskjellige aktiviteter fra hesteridning og trekking til akro-park og zip-lining. Vi fikk muligheten til å teste ut de to sistnevnte, men bare seks av oss tok utfordringen, hehe. Vi fikk instruksjonene på fransk, og nikket noe nølende til svar på at vi forstod, før vi bokstavelig talt hev oss i det. Akropark-utfordringen var som en hinderløype som gikk ut på å slenge seg mellom trærne i forskjellige aktiviteter mens man er koblet til en sikkerhetssele. Noe tungt fysisk (spesielt etter kvelden før..), men veldig gøy!


Bilde lånt av Stig

Zip-liningen var dermot høydepunktet. Her ble vi koblet til en wire og fløy over juvene i full fart! Man rakk så vidt å nyte utsikten før det hele var over, og for min del kunne vi godt ha holdt på mye lengre. Kjempegøy!


Bildene over er lånt fra Stig, Astrid og Ann Mari

Det var deretter tid for lunsj, og deretter hadde vi litt tid til å utforske området. Landskapet var så vakkert at kameraet fikk kjørt seg hardt. Siden vi var oppe på et platå strekte utsikten seg langt utover, ned over det røde sanddekte landskapet med landsbyer i det fjerne, grønne kaktuser foran oss og de snødekte Atlasfjellene i bakgrunnen. Helt nydelig.

Deretter var Marokko-reisen kommet til en slutt, og vi ble fraktet til flyplassen. Jeg avslutter med et gruppebilde av hele bloggjengen - en utrolig herlig gruppe å reise sammen med. En morsom og blid reisevant gjeng med massevis av historier å fortelle og smil å dele rundt seg. Dessuten var det fint å reise med en gjeng som stoppet like mye opp for å ta bilder av alt og alle slik jeg selv gjør. ;)

Bilde lånt fra Monica

Tusen takk for turen dere (og satser på at det ikke blir den siste)!


AstridAstridhjerte
Ann Mari - Alltid reiseklar
Annette - Annettm
Cecilie - No backpacker
Elisabeth - Globetrotter Elisa
Hanne Marit - Sekk og sandaler
Henriette - Coffe in a cup
Ingeborg - Hamaca reise
Janicke - Jeg leser
Janicke - Norske reiseblogger
Mathilde - Mathildes reise
Mayliss - Malivas verden
Monica - Fotograf Monica
Satu - Destination unknown
Stig - Stigs world


Reisen var sponset av Visit Morocco og Sahara Experience. Meningene mine er derimot helt og holdent mine egne, og det er også mitt eget valg hva jeg velger å skrive om.

#marokko14

Eating out in Marrakech: Bo-Zin


Foto: Bo-Zin

Da vi var i Marrakech fikk vi muligheten til å tilbringe en aften på den trendy restauranten Bo-Zin. En stemningsfull restaurant med mange forskjellige bord og sittegrupper, og en svært eksotisk hage utenfor. Hadde vi besøkt stedet litt lenger ut på året, kunne vi sittet ute i en av de mange teltene og spist og hygget oss, men i mars var det fremdeles for kjølig. I mellom rettene våre fikk vi derimot en omvisning ute, og fikk se både de opplyste bassenge med gullfisk i, bambusbuskene, alle bordene med lykter på, palmene over oss og stjernene over der igjen.

Foto: Bo-Zin

Stemningen innvendig var utrolig lun og behagelig, og etter hvert som kvelden gikk ble musikken høyere og baren bortenfor oss ble mer og mer gjemt bak folkene rundt.

Vi ble tatt veldig godt vare på at stedets manager, og fikk egne kelnere som hele tiden passet på at vi hadde det bra, og at glassene våre var fulle.


Foto: Bo-Zin

Maten ble spesiallaget til oss, og bestod av mange små retter (både til forrett, hovedrett og dessert) som viste utvalget til restauranten. Vi fikk så utrolig mye godt, og rettene bestod av alt fra gåselever og ost til kamel i saffran, og vi spiste oss vel egentlig mette på den overdådige forretten. Desserten bestod av pavlova, creme bruleé OG sjokoladefondant! Snakker om et herremåltid. Maten de har på stedet er en slags fushion mellom asiatisk og marokkansk - spennende og nydelig godt.

Jeg hadde i alle fall en veldig hyggelig kveld i godt selskap, og fikk et  godt inntrykk av stedet - håper de behandler alle gjestene sine i samme stil.

Route de l'Ourika km 3,5, Marrakech 4000, Morocco

+212 (0) 524 388 012

contact@bo-zin.com


Foto: Bo-Zin

Kameraet mitt ville ikke samarbeide med mørket i restauranten, så jeg tok ingen bilder selv. De ovenfra er tatt av restauranten selv. Sjekk ut bloggene til de andre bloggerne fra turen for flere bilder, inntrykk og historier:
__

#marokko14

Reisen var sponset av Visit Morocco og Sahara Experience. Meningene mine er derimot helt og holdent mine egne, og det er også mitt eget valg hva jeg velger å skrive om

Eating out in Marrakech: Dar Moha

Det var vanskelig å forestille seg at den høye, brune murveggen i medinanen skulle skjule en nydelig oase på innsiden. Men akkurat slik var det. I Marrakech gjelder det derfor å gjøre litt research før man drar ut og spiser! Hvis ikke kan man gå glipp av restaurantperler som dette.

Restauranten Dar Moha befinner seg i en restaurert gammel riade som tidligere har vært hjemmet til Pashaen av Marrakech, og senere til designeren Pierre Balmain. Innvendig skaper alle de små detaljene og kunstverkene illusjonen om at man spiser i et stilig, moderne museum med tradisjonelle detaljer. Likevel er det bakhagen som er det flotteste stedet å slå seg ned. Innenfor de ti meter høye veggene malt i den vakre majorelle-blåfargen, står det runde bord plassert omkring et lite basseng med dekorative fliser i bunnen. Frodige busker, bananpalmer og blomster sørger for å gi stedet enda mer farge og atmosfære. Dessuten er det en liten skilpadde som driver å tusler rundt på stedet.

Vi fikk servert mange små marokkanske retter i fargerike mini-taginer som forrett. Deretter ble det lammepølser, lammekoteletter og grønnsaker til hovedrett. Desserten var en morsom kreasjon, og jeg tror den inneholdt mango(!). Vi drakk marokkansk rosévin til, samt en liten shot av fersk appelsinjuice. Maten var helt nydelig! ..og med massevis av bloggere rundt ble den absolutt godt foreviget. ;)

Jeg falt fullstendig for den flotte blåfargen (samme som befinner seg i Jardin Majorelle, som jeg skal skrive om senere), og har funnet ut at den MÅ inkluderes i mitt fremtidige hus.

Koselig selskap, nydelig mat og god service i flotte omgivelser - what more can one ask for? Skal i alle fall tilbake dit å spise dersom jeg drar tilbake til Marrakech (og det har jeg jo nevnt tusen ganger at jeg skal allerede...).

81 rue Dar el Bacha, Medina, Marrakech

(00 212 524 386 400; www.darmoha.ma).


_

#marokko14

Reisen var sponset av Visit Morocco og Sahara Experience. Meningene mine er derimot helt og holdent mine egne, og det er også mitt eget valg hva jeg velger å skrive om.

Glamping in the Agafay desert

Det vil si fancy camping i ørkenen!

Campen vi bodde på heter Terre des Etoiles, og kan absolutt karakteriseres som luksuscamping. Ja, vi bodde i telt, men teltet hadde en dør av tre, senger, sofa og bord, dusj og vannklosett. Inget behov for å smyge seg ut gjennom en trang teltåpning for å tisse bak en buske og vaske seg i bekken med andre ord (det er jo koselig det og da!). Strømmen i teltene kom fra en generator som slo seg på når solen gikk ned, og slo seg av om morgenen.

Ørkenen vi bodde i er ingen typisk sandørken, men en steinørken som kalles Agafay og ligger 1-2 timer utenfor Marrakech. Det var tørt, ganske flatt og temmelig øde. Gjetere gikk derimot forbi campen med geitene på kvelden på tur hjem til gården, så fullstendig øde var det ikke. Dessuten skinte lysene fra Marrakech opp nede i dalen om kvelden, så sivilisasjonen var innen rekkevidde. Likevel var det en fullstendig stillhet som senket seg over oss med en gang vi ankom, og etter kaotiske Marrakech var det godt (for meg som er et naturmenneske) å komme seg ut i ødemarka. Til tross for bylysene i det fjerne lyste stjernehimmelen opp over oss da nattemørket senket seg. Jeg slutter aldri å bli fascinert over nattehimmelen sett fra steder uten lysforurensning!

Men før den tid ble vi installerte i teltene våre, og noen av oss gikk for å treffe dromedarene som stod i en innhegning like bortenfor. Kule skapninger!

Så gikk solen ned, og vi samlet oss i den runde utendørsbaren hvor vi tok et glass vin, og røykte vannpipe. Bålet ble også tent, og lanterner lyste vei til det store middagsteltet. Lokale underholdere kom og danset og spilte for oss, til stor entusiasime. Enkelte i gruppen fikk også svingt seg sammen med dem!



Middagen ble som nevnt servert i det store matteltet, og vi fikk tomat og agurksalat til forrett, lammekjøtt og grønnsaker kokt i en tagine til hovedrett, og frukt til dessert. Etterpå dukket underholderne opp igjen og spilte og danset til den store gullmedaljen. Trommene ringte i ørene mine resten av natten, haha.

Neste morgen våknet vi til utsikten mot de snødekte Atlasfjellene utenfor teltåpningen. Luften var kjølig og ren, og jeg ble stående og tenke på hvor utrolig variert landskap man finner i dette landet. Alt fra kystlinjen både mot Atlanterhavet og Middelhavet, til steinørken slik vi var i, til snødekte fjelltopper i Atlasfjellene med grønne gressmarker nedenfor,  og til de svære sanddynene i Sahara.. Dette er absolutt et land jeg gleder meg til å se mer av.

Det var så tid for frokost og vi spiste omelett med lammekjøtt, brød, croissanter, honning og syltetøy til frokost. Ferskpresset appelsinjuice gjorde også godt!

Det er faktisk mulig å leie hele campen, til for eksempel bryllup og lignende, eller dra som oss, og få en eller to avslappende dager utenfor bymylderet i Marrakech.

___

#marokko14

Reisen var sponset av Visit Morocco og Sahara Experience. Meningene mine er derimot helt og holdent mine egne, og det er også mitt eget valg hva jeg velger å skrive om.

Exploring Marrakech

Denne byen er som et eventyr. Som en scene fra tusen og en natt. Luktene, smakene, fargene, menneskene, soukene, den spennende blandingen mellom Midtøsten, Europa og Afrika, eslene i gatene, de grønne palmetrærne, fargerike palasser, slangene som danser i takt med tonene til slangetemmerens fløyte, kameler som ligger i solen i veikanten, kattene som smyger seg mellom beina dine, nypresset søt appelsinjuice i hånda, bønneropene som bryter inn i stillheten i smågatene, spenningen i lufta.. og bak den røde byen troner de mektige, snødekte Atlasfjellene og skaper en stor kontrast til den brennende heten fra brosteinene på bakken. Det hele er så utrolig eksotisk!

Navnet Marrakech betyr "Guds land", og det er den fjerde største byen i Marokko etter Casablanca, Fes og Rabat. Berberbyen var opp igjennom historien så viktig at den gav navnet til hele landet, og den lå i flere århundre i hjertet av et stort imperium i krysningspunktet mellom lavlandet, Sahara og Atlasfjellene. Byen ble grunnlagt allerede i 1062 av krigermunker fra Sahara, som også bygde festningsmurene rundt byen. Den rike historien som fulgte kan i dag speiles i de forskjellige, og varierende nabolagene i byen. Medina er sentrum for gammelbyen og befinner seg rundt torget, kasbah er det gamle boligstrøket, mellahen er det jødiske kvarteret og Gueliz er den nye og moderne bydelen.

Minareten til Koutoubia-moskeen og torget Djemaa El-Fna som er to av de store symbolene på byen, nevnte jeg i forrige innlegg.

Soukene (markedene) ligger også innenfor festningsmurene. De ligger fordelt etter hvilke varer de selger. Enkelte ligger under tak på Djemaa El-Fna, mens andre ligger i de trange gatene som slynger seg på kryss og tvers igjennom den gamle medinaen. Utvalget er helt enormt. Alt fra skinntøfler, lanterner, puffer, smykker, klær, tekanner, produkter av arganolje, malerier, glass, fat, porselen, tepper, andre tekstiler, nøtter, grønnsaker, kjøtt, krydder, til typiske turistsuvenirer. Her kunne jeg gått i dagevis og bare utforsket! Skulle gjerne hatt mer tid til å handle, men klarte å få med meg et par saker hjem likevel.. ;) Husk å prute hardt! Begynn gjerne på ca. 70% av prisen, og møt hverandre et sted på midten. Målet er at både du og selgeren skal sitte igjen med et smil når handelen er over.

Ellers ligger også flere palasser innenfor festningsmurene. Vi besøkte blant annet Palais de la Bahia, med sine mange rom, nydelige takdekorasjoner og fargerike fliser. Palasset var bygget av storvisiren til Sultanen på 1800-tallet, og huset blant annet et stort harem. Alle konene og elskerinnene fikk sitt eget rom, som varierte i størrelse etter deres rank.

Vi dro også innom Palais el-Badi. Navnet betyr "den makeløse" og er et av de 99 kallenavnene på Allah. Palasset, med sine 360 rom, ble faktisk engang regnet som et av underverkene i den muslimske verden. I dag står bare restene igjen, og de eneste beboerne er et par katter og en svær flokk med storker!

Marrakech er en by man lærer å kjenne ved å vandre rundt, uten kart, og bare suge til seg inntrykk. De labyrintiske gatene i den gamle medinaen er lette å gå seg ville i, men byr på spennende inntrykk, lukter, farger, lyder og syn. Det er alltid liv og røre, til tross for at folkeslaget har mottoet om "null stress, alt til sin tid". Atmosfæren er derfor avslappende, på samme tid som den er kaotisk! Å sitte på en fortauskafe, eller på en takterrasse med et glass appelsinjuice eller mynte-te, er en annen flott måte å observere folkelivet på.

Skulle gjerne tenkt meg å hatt tid til å treffe lokale, fått høre hvordan de lever og hvordan de har det i landet sitt. Det er jo mye fattigdom utenfor (og selvsagt også inni) byene, og vi fikk høre at marokkanerne tjener i gjennomsnitt ca. 3000 norske kroner i måneden. Det kunne også vært interessant å snakket med lokale kvinner, om hvordan deres rolle er i landet (som virker noe mindre strengt enn andre muslimske land).

En ting er i alle fall sikkert - jeg skal tilbake!

(og da skal et par lanterner og et berberteppe være med meg hjem i kofferten)

#marokko14

Reisen var sponset av Visit Morocco og Sahara Experience. Meningene mine er derimot helt og holdent mine egne, og det er også mitt eget valg hva jeg velger å skrive om.

Salam Marrakech!

Da var jeg plutselig hjemme igjen fra en opplevelsesrik reise i Marokko! Internettet var ganske fraværende og programmet temmelig fullstappet, så det ble lite bloggetid på oss. Vi fikk gjort utrolig mye, og jeg sitter igjen med nesten 2000 bilder på minnekortet og hodet tungt av opplevelser, så regner med at Marokko blir å prege bloggen (mye) framover.

På få dager har vi utforsket soukene i Marrakech, handlet grønnsaker på markedet, sett tonnevis med katter, vært på kokkekurs, sett slangetemmere og apekatter i bånd på torget Djema el Fna, drukket ferskpresset appelsinjuice, sett skilpaddesex (..), nesten blitt overkjørt av mopeder, sykler, biler og hestevogner, besøkt riader og gamle palass, drukket flere liter mynte-te, sett ut over takterrassene i gamle medina, sett Yves Saint Laurents siste hvilested, shoppet marokkanske spesialiteter, klappet på kameler, spist blant annet kamel og gåselever på gourmetrestaurant, kjent varmen fra leirbålet, overnattet i luksustelt i Agafay-ørkenen, sett de snødekte toppene i Atlasfjellene, tatt zip-line over svære juv, stukket oss på kaktuser, fått myggstikk, drukket uendelig mye vin, slengt oss mellom trærne i en hinderløype, kjent solens varme på kroppen, blitt kjent med hverandre, spist utrolig god mat - og tatt tusenvis av bilder.

"Vi" vil si jeg og 14 andre reisebloggere (pluss en fotograf) som ble trukket ut til å være med Norske Reiseblogger til Marokko av VisitMorocco og Sahara-Experience på bloggtur for å oppleve landet og videreformidle opplevelsene til dere der ute. I tillegg til å være så heldig å få reise til Marokko, fikk jeg altså også møte andre reisebloggere! Det var en utrolig flott gjeng å tilbringe disse dagene med. Kjempegøy!

Etter ankomst i Marrakech ble vi innlosjerte på hotellet Kasbah Zalagh Hotel & Spa som ligger utenfor selve Medina, og ca. 10 minutters kjøring fra Djemaa el-Fna. Hotellet har basseng og store rom, og de fleste hadde også balkong (dog ikke jeg og min roomie Astrid, haha). Her hadde vi tid til en dusj, et lite fotokurs og utforsking av hotellet før middagen. Den ble spist på hotellet, og var egentlig ikke noe å rope hurra for (men det var derimot maten resten av turen!).

Deretter dro vi ut til medina og hovedtorget Djemaa el-Fna, som i flere århundrer har vært byens samlingssted. Fram til 1800-tallet var faktisk dette stedet for offentlige henretninger, og man halshugde dødsdømte fanger og satte hodene deres på opp på byportene.. Navnet kan oversettes med noe slik som "samlingsstedet for de døde". Det er heldigvis ingen spor etter dette idag. Nå til dags fylles plassen opp av markedsboder, appelsinjuiceselgere, gjøglere, slangetemmere og andre underholdere som håper å tjene en slant. På kvelden blir det enda mer liv og røre, og både lokale og turister strømmer virkelig til. Lukten av krydder og grillet kjøtt tar over når matbodene settes opp, og røyken fra grillene fyller luften. Spåkoner, magikere, henna-koner, tryllekunstnere, dansere og gjøglere fyller plassen og står for underholdningen. Jeg hørte også rykter om en tanntrekker, men så han (dessverre?) ikke! Det er med andre ord her det skjer, og det kan til tider bli veldig kaotisk (spesielt dersom man er så uheldig å få med underholderne i bildene man tar.. Da må pengeboka opp!). Ønsker man å unnslippe kaoset er det bare å trekke seg tilbake, og heller dra opp på en kafe med takterrasse. Fem av oss fant veien på taket til Café la France, hvor vi tok et glass mynte-te for å varme oss, og skuet ut over det hektiske og folkerike torget.









Tårnet som stikker opp på alle bildene fra torget er forresten minareten til Koutoubia-moskeen. Landemerket er med sine 70 meter den høyeste bygningen i Marrakech og troner over byen. Guiden nevnte at det også fungerer som et slags fyrtårn, og sees på lang avstand. Tidligere brukte nomadene som skulle inn til byen å speide etter solens refleksjoner i kuplene øverst på tårnet og dermed vite hvor hvilken vei de skulle gå.

Koutoubia-tårnet ble som et fyrtårn for oss også under oppholdet, en møteplass hvor vi fant veien tilbake til hverandre dersom vi ble splittet opp i mylderet. Det var her vi møttes første kvelden for å samlet finne veien tilbake til hotellet, hvor vi fikk en god natts søvn før en ny, og svært hendelsesrik, dag ventet på oss.

Har du vært i Marokko selv?

Marokko i mars!



For oss reiseglade er det jo slik at vi aldri får "nok" reiser. Reisekvoten har såpass stor vidde at den aldri kan fylles opp. Desto mer vi reiser, desto flere steder får vi øynene opp for - og desto mer vil vi reise og utforske. Mens jeg satt ved en strandbar ved Tonsai Beach i Krabi hadde jeg tilfeldigvis internett og fikk sjekket mailen min. Der fant jeg en forespørsel fra norske reiseblogger om en gratis tur til Marrakech for reisebloggere, som man kunne melde seg på - og håpe man fikk bli en del av. Det hørtes utrolig forlokkende ut. Marokko, og da spesielt Marrakech, har i mange år vært på listen min over steder jeg (virkelig) ønsker å dra. I hylla mi står det en stor guidebok om landet som har stått der i årevis og bare støvet ned. Den har ventet tålmodig på å bli brukt.

Marrakech virker for meg som det ekte 1001 natt, en sagnomsust og eksotisk røre av en by - med slangetemmere og souker, fremmede lukter og smaker, fargerike smug og spennende varer - alt sammenfattet i en mystisk og eventyrlig atmosfære. Med andre ord et sted som virkelig kan utforskes!

Jeg visste med en gang at dette var noe jeg hadde lyst til å være med på, så jeg passet på å sende inn noen ord og meg selv og bloggen mens internettet faktisk fungerte.

Nå for et par dager siden, fikk jeg altså nyheten jeg virkelig håpet på - et tilbud om å bli med! Jeg var ikke sen med å takke ja.

Dermed går altså turen til Marokko i mars!

Noe som er ekstra gøy er at vi er en gjeng reisebloggere som reiser, slik at jeg får treffe en hel gjeng som jeg leser bloggene til og som har inspirert meg på mange måter. Det blir uhyre spennende å få høre om reiseerfaringer i både inn- og utland fra denne reisevante gjengen. Dessuten har vi også en dyktig fotograf med oss på tur, som skal hjelpe oss å bli bedre på det området - og som i tillegg skal dokumentere turen.

Jeg gleder meg!

(Interiøret mitt er jo veldig inspirert av reiser i inn- og utland, og da spesielt av den eksotiske arabiske stilen. Dersom vi får tid til litt shopping i basarene tror jeg det kan bli skummelt for lommeboka..)

Les mer i arkivet » Juli 2014 » Juni 2014 » Mai 2014

, Bodø

Hei, jeg heter Renate og er en reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst, som ofte befinner seg på reiser i inn- og utland. Her på bloggen sladrer jeg om stedene jeg har vært, og drømmer om stedene jeg engang skal dra. Til nå har jeg satt mine bein i 60 ulike land og på 5 kontinenter, og flere skal det bli. Følg meg gjerne på reisen!



    Hei, jeg heter Renate og er en reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst, som ofte befinner seg på reiser i inn- og utland. Her på bloggen sladrer jeg om stedene jeg har vært, og drømmer om stedene jeg engang skal dra. Til nå har jeg satt mine bein i over 60 ulike land og i 5 verdensdeler, og flere skal det bli. Følg meg gjerne på reisen!

    Kontakt: rea_sand@yahoo.no

    + Legg meg til som venn


Image and video hosting by TinyPic

Kategorier

  • » - Hvor har jeg vært?
  • » Afrika
  • » Argentina
  • » Bahamas
  • » Blogg
  • » Bolivia
  • » Bosnia & Herzegovina
  • » Brasil
  • » Bulgaria
  • » Burma/Myanmar
  • » Bøker & film
  • » Danmark
  • » Egypt
  • » England
  • » Estland
  • » Frankrike
  • » Hellas
  • » Hong Kong
  • » Hverdag
  • » India
  • » Irland
  • » Island
  • » Italia
  • » Jordan
  • » Kenya
  • » Kina
  • » Kroatia
  • » Latvia
  • » Litauen
  • » Malawi
  • » Malaysia
  • » Marokko
  • » Mexico
  • » Mongolia
  • » Montenegro
  • » Nederland
  • » Nepal
  • » News & TV
  • » Nord-Irland
  • » Norge
  • » Peru
  • » Polen
  • » Portugal
  • » Qatar
  • » Random
  • » Reiseartikler
  • » Reisedrømmer
  • » Reiseinspirasjon
  • » Reiseminner
  • » Reisetips
  • » Romania
  • » Russland
  • » San Marino
  • » Skottland
  • » Slovakia
  • » Spania
  • » Storbritannia
  • » Sverige
  • » Tanzania
  • » Thailand
  • » Tsjekkia
  • » Tyrkia
  • » Tyskland
  • » Ungarn
  • » USA
  • » USA - California
  • » USA - Florida
  • » USA - New York
  • » USA - Route 66
  • » Vatikanstaten
  • » Venezuela
  • » Zambia


  • Populære Innlegg

  • A Nomadic Life
  • Scenes from Bagan
  • In the backstreets of Varanasi
  • Romania - The Fairytale Land
  • Traveling Alone
  • 15 ting man må gjøre i New York
  • Hvordan har du tid/råd til å reise så mye?
  • A Year of Travel 2013
  • 50 ting jeg har lært på mine reiser


  • Andre Reiseblogger

  • Bobleliv Reiseblogg
  • Cocopia
  • Camilla i Verden
  • Den Vide Verden
  • Globetrotter Elisa
  • Hamacareise
  • Lineinspirasjon
  • Mstraveltipsy
  • Norske Reiseblogger
  • Reisedagboka/Sandra
  • Renates Reiser
  • Supermarie
  • Travel Thoughts


  • Instagram



    Arkiv

  • Juli 2014
  • Juni 2014
  • Mai 2014
  • April 2014
  • Mars 2014
  • Februar 2014
  • Januar 2014
  • Desember 2013
  • November 2013
  • Oktober 2013
  • September 2013
  • August 2013
  • Juli 2013
  • Juni 2013
  • Mai 2013
  • April 2013
  • Mars 2013
  • Februar 2013
  • Januar 2013
  • Desember 2012
  • November 2012
  • Oktober 2012
  • September 2012
  • August 2012
  • Juli 2012
  • Juni 2012
  • Mai 2012
  • April 2012
  • Mars 2012
  • Februar 2012
  • Januar 2012
  • Desember 2011
  • November 2011
  • Oktober 2011
  • September 2011
  • August 2011
  • Juli 2011
  • Juni 2011
  • Mai 2011
  • April 2011
  • Mars 2011
  • Februar 2011
  • Desember 2010
  • November 2010
  • Juni 2010
  • April 2010
  • Mars 2010
  • Februar 2010
  • Januar 2010
  • Desember 2009
  • November 2009
  • September 2009


  • Søk i bloggen





    hits