Streets of Riga

Det er vel ikke noe sjokk at jeg tar en milliard bilder når jeg reiser, og søte små gater og hverdagsliv er jo en av favorittmotivene. Gjensynet med sola for første gang på mange dager (uker?) gjorde at lyset ble helt spesielt også. Noe som gjorde at kameraet dukket opp et par ekstra ganger også.



Dessuten var det Latvias nasjonaldag på mandag, og byen hadde stolt hengt ut alle sine flagg. Ved frihetsmonumentet var det kransnedleggelse av presidenten og andre viktige personligheter. Det skulle også være en parade og en stor gudstjeneste utpå dagen, men da var vi på vei til flyplassen.

Har du vært i Riga? Hva synes du om byen?

The Land of Uz - Republic of Uzupis

Dette er landet for alle kunstnere og drømmere der ute!

Jeg ble ganske nysgjerrig da jeg hørte om den selvutnevnte mikronasjonen i Litauens hovedstat Vilnius. Dette nabolaget av kunstnere "løsrev" seg fra resten av Litauen 1. April i 1997, og har både egen preisdent, egen grunnlov, flagg, biskop, to kirker, nasjonalsang, kirkegård og en arme mestående av 12 menn.

Datoen på nasjonaldagen sier vel sitt. Det er selvsagt ingen offisielt godkjent republikk, men en ekstremt gjennomført og awesome spøk som disse kunstnerne og eksentriske sjelene pønsket ut for rundt 16 år siden. Kult å se hva som kan skje dersom man overlater en kunsterisk gjeng til seg selv og sine kreative tanker.

Nabolaget var opprinnelig det jødiske sentrum i Vilnius, men etter krigen stod stedet igjen øde og forlatt. Bygningene var falleferdige og husprisene lave. Dette førte til at mange kreative og bohemske sjeler flyttet hit og tok over. I 1995 reiste de en statue av Frank Zappa. To år etterpå erklærte de altså nabolaget som en egen republikk.

Uzupis betyr "på andre siden av elven" og dette nabolaget lever bokstavelig talt opp til navnet. For å komme dit må man altså krysse elven fra gammelbyen i Vilnius via en av de syv broene. Her, som mange andre steder i baltikum, holdes den gamle russiske tradisjonen med at nygifte fester hengelåser med navnene deres på broer for å symbolisere deres evige kjærlighet i live. Derfor henger det hengelåser i alle farger, former og størrelser her - enkelte helt nye og andre nedrustede og gamle.

Ellers i Uzupis finner mange mye kunst, i form av diverse statuer (som f.eks. skytsengelen deres) og veggmalerier. Kaféene er randome og butikkene eksentriske. 



Noe av det beste med hele "landet" er grunnloven deres. Den består av 41 ulike punkter og er rett og slett genial. Here it goes:

1. Alle har rett til å bo ved elven Vilnele, og elven Vilnele har rett til å renne ved siden av alle.

2. Alle har rett til varmt vann, oppvarming om vinteren og et tegllagt tak.

3. Alle har rett til å dø, men det er ingen forpliktelse du har.

4. Alle har rett til å gjøre feil.

5. Alle har rett til å være enestående.

6. Alle har rett til å elske.

7. Alle har rett til å ikke bli elsket, men det er ikke noe du må.

8. Alle har rett til å ikke være viktige eller å forbli ukjente.

9. Alle har rett til å være late eller ikke å gjøre noe.

10. Alle har rett til å elske noen og å ta vare på en katt.

11. Alle har rett til å ha en hund inntil en av dem dør.

12. Alle hunder har rett til å være hunder.

13. Ingen katt er forpliktet til å elske sin eier, men må hjelpe eieren i vanskelige tider.

14. Alle har noen ganger rett til ikke å vite at man har forpliktelser.

15. Alle har rett til å tvile, men det er ikke en forpliktelse.

16. Alle har rett til å være lykkelige.

17. Alle har rett til å være ulykkelige.

18. Alle har rett til å tie.

19. Alle har rett til sin tro.

20. Ingen har rett til å utøve vold.

21. Alle har rett til å innse sin egen ubetydelighet og sin egen storhet.

22. Ingen har enerett på evigheten.

23. Alle har rett til å forstå.

24. Alle har rett til ikke å forstå noe.

25. Alle har rett til å være av forskjellige nasjoner og raser.

26. Alle har rett til å feire eller ikke feire sin bursdag.

27. Alle må huske sitt eget navn.

28. Alle har rett til å dele det de eier med andre.

29. Ingen har rett til å dele det de ikke eier.

30. Alle har rett til å ha brødre, søstre og foreldre.

31. Alle kan være frie.

32. Alle er ansvarlige for sin egen frihet.

33. Alle har rett til å gråte.

34. Alle har rett til å bli misforståt.

35. Ingen har rett til å gjøre en annen person til den skyldige.

36. Alle har rett til å opptre personlig ovenfor andre.

37. Alle har rett til ikke å ha noen rettigheter.

38. Alle har rett til ikke å være redde.

39. Ikke overvinn noen.

40. Ikke forsvar deg.

41. Ikke gi opp.



Slik mener altså Uzupis fargerike innbyggere at man skal leve. Må si meg enig! Grunnloven er oversatt til 8-9 forskjellige språk (inkludert norsk!) og henger på en vegg i gaten Paupio i republikken.

Stedet var interessant! Haha. Synd vi var der på den kalde årstiden, og ikke fikk sett alt på grunn av kulden. Vil tro det er et særdeles livlig sted i sommerhalvåret!

Hvis du drar innom så husk å ta med deg smilet! I følge republikkens inngangsskilt er det nemlig påbudt. Hvor fint er ikke det?

A Day in Riga

Sveiki from Latvia!

Tenkte lage et lite bildeinnlegg om dagen i dag (hehe det har jo liksom aldri skjedd før?!), step by step. Siden jeg ikke lenger skriver reisedagbok på de kortere reisene mine for tiden, blir bloggen min dagbok - so bear with me xD

Dagen startet tiiidlig (for en ferie å være) halv syv, etterfulgt av en deilig frokost.

Deretter sjekket vi ut av hotellet, tok verdens tregeste taxi (serriøst, han STOPPET på et grønt lys og ventet på at det ble rødt!) og ankom så busstasjonen. Bussen vår gikk derfra klokken 8, og tok oss fire timer nordover gjennom flate, grønne landskap med små trehus og bjørkeskoger til Latvia og hovedstaten Riga.

Siden begge har vært her før valgte vi å bare ha 1,5 dager her, slik at vi kunne få et gjensyn (det gikk ikke noe fly hjem fra Vilnius direkte på mandag).

Vi sjekket inn på Hotel Centra, som ligger SMACK IN THE MIDDLE av gammelbyen. Koselige rom, og vi fikk en fiiiin utsikt ut mot byen og to av kirketårnene.

Vi heiv oss så ut i gatene for å få mest mulig ut av dagen. Gikk i sikksakk rundt i gatene, og nøt følelsen av solen på ansiktet etter noen dager med gråvær og regn/snø. Det er så vakkert her! MEN det føltes til tider som om vi befant oss i Oslo, hvert eneste menneske som gikk forbi oss snakket norsk (og resten svensk). Servicepersonal kunne norske fraser og norske flag dukket opp både her og der. Det er jo slik vi prøver å rømme fra når vi drar utenlands xD På den måten fikk vi en ganske annen opplevelse i Vilnius hvor vi ofte følte vi var de eneste turistene i mils radius.

Etter lunsj gikk vi mot sentralmarkedet, som er HUGE. Kjempelivlig sted, massevis av matboder både ute og ikke minst inne. Enkelte klesboder var det også, men kanskje ikke helt i vår stil. Men vi fant et par saker likevel xD Kringle måtte vi også ha!

Det bar så tilbake inn til sentrum igjen og vi tok oss et glass ved ett av torgene (navnene går i surr) for å hvile beina. Deretter gikk vi ut for å se på julemarkedet som var satt opp der. Deilig å kjenne lukten av gløgg og pepperkaker i luften!

Vi merket at det bare ble flere og flere mennesker i gatene, og trengselen var til tider ekstrem. Hørte musikk komme fra her og der i gatene rundt, og så spesielt mange mennesker rundt St. Peterskirken. Lysshow på kirkeveggen og noen husvegger bak! Det var kø for å komme inn i kirken, så selvsagt slengte vi oss med. Der inne var det en slags orgelkonsert med samstemte, nydelige lys som lyste opp hele kirkerommet. Magisk!

Fant etter hvert ut at det er nasjonaldagen til Latvia i morgen, og derfor feirer mange nå kvelden før med diverse arrangementer!

Til slutt begynte det å bli tid for en siste middag, og vi endte opp på et biffhus like ved hotellet hvor vi fikk noe helt nydelig servert. En perfekt slutt på reisen! Selv om vi har litt av dagen i morgen også..

Small markets and Supermarkets

Jepp, det var en store shoppedagen i dag. Startet dagen med loppemarkedet jeg skrev om tidligere, og deretter trasket vi gjennom byen helt til markedshallen vi var innom i går.

I dag var det en helt annen opplevelse! Alle butikkene var åpne og det var stappfullt av mennesker over alt. Kanskje litt for hektisk til tider, hehe. I hallen selges både kjøtt, grønnsaker, bær, frukt, klær av alle slag, sko, vesker og egentlig alt man trenger av materielle goder i en vanlig hverdag.

Vi fikk smake honning hos en kone, og endte opp med å kjøpe hvert vårt glass begge to. Dessuten fant jeg meg både støveletter (ble smittet av de fancy lituenske damene, haha) og "skinnhansker". Mamma fant seg også et par ting, og i håp om å kjøpe noe til stakkars pappa som ble igjen hjemme endte det opp med at vi spurte en tilfeldig forbipasserende mann om han kunne prøve en genser for oss! HAHA, han skjønte ikke bæra først, men etter at butikkdamen forklarte situasjonen stilte han opp i god sport. xD

Deretter trasket vi ned gjennom Gate of Dawn og inn i gamlebyen. Her er en liten del av byens gamle ringmur fortsatt bevart. Over inngangsporten er det en liten kirke viet Jomfru Maria, som er veldig hellig for de katolske i byen. Det sies at det store ikonet av henne har helbredende krefter og det lille rommet var fult av bedende som satt på kne foran henne, tittet håpefult opp og ba for seg og sine. Vi møtte også en gammel kvinne som kom gående opp de lange trappene på kne, for å vise sin hengivenhet. Stedet hadde en veldig spesiell atmosfære.

Vi gikk så gjennom gammelbyen og Pilies Street, ned til katedralen og så opp til hotellet vårt.

Etter en liten pust i bakken hoppet vi på bussen som skulle ta oss til det enorme kjøpesenteret Akropolis et par kilometer utenfor byen.

I stedet for de gamle elektriske sovjetbussene, fikk vi en nyere og LANG buss, og godt var det for det er sjeldent man ser en buss som er SÅ full. Vi stod som sild i tønne og kunne så vidt se ut vinduene siden de var fullstendig dugget ned. Det virket som hele bussen skulle til kjøpesenteret for den var nesten tom da vi gikk av.

Og kjøpesenteret var stort! Nesten for stort for de stakkars beina våre, haha. Vi gikk fra butikk til butikk og fant et par saker (blant annet en ny jakke, hurra!). Vi fant oss også en restaurant hvor vi slo oss ned og spiste lunsj. Utenfor restaurantene var det en stor skøytebane hvor barna (og voksne) hadde det veldig gøy.

Jeg dro også til frisøren og fikk klippet, vasket og fønet håret til den nette pris av 125 kroner! Mamma fikk fikset form og farge på øyenbrynene til bare 50kr.

Etter en million år og milevis med vandring tenkte vi ta en taxi tilbake til hotellet. Men av taxisjåførene fikk vi en pris på 40 litas (110kr) som var waaay too high. Her i landet er taxisystemet litt bakveis, slik at dersom man ringer en taxi betaler man mindre enn hvis man henter en på gata. Derfor bestemte vi oss for å ringe, men ante ikke hva nummeret var... Vi spurte til slutt noen på et vaskeri, som snakket dårlig engelsk og derfor hentet en kar fra et vinutsalgssted som kunne språket bedre. Han var utrolig hjelpsom og ringte og skaffet oss en taxi uten å ville ha noe in return. Awesome! Taxituren kom til slutt bare på 12 litas, noe som er 30 kroner og MYE billigere enn de andre taxiene skulle ha.

Slitne dro vi på en restaurant like ved hotellet for vår siste middag her i byen. Pomodoro tror jeg den het. Bra sted, fikk biff, vin og dessert til 150 kroner per person.

Det skal byen ha, å spise ute er utrolig billig! Klær og andre saker er derimot ikke så billige som vi hadde hørt. Kanskje vi bare ikke har vært de rette stedene?

I morgen går turen til Riga. Synd vi ikke fikk tid til Trakai denne gangen, men det er jo vanskelig å få gjort alt. Kan hende turen går denne veien en annen gang! Har jo litt lyst å dra innom Hviterussland...

Flea Market Fun in Vilnius

Hver lørdag samles "the collectors club" i og ved det gamle sovjetbygget på Tauras Hill i Vilnius. Det er samlere som både selger og kjøper diverse varer fra tiden som nå er forbi. Loppemarkedet er åpent hver lørdag i hele året, uansett om det er sol eller snø - så vi var veldig spente i dag siden vi våknet opp til nettopp snø.

Åpningstidene er ganske vage. Noen mener man bør vente til litt etter de første selgerne kommer i 8-tiden på morgenen, og andre mener det er for seint å komme dit etter klokken 10. Vi var der derfor i 9.30-tiden i morges og mange av selgerne holdt da fortsatt på å sette opp. Enkelte solgte varer ut av bagasjerommet, andre hadde med seg bord til formålet og to stykker hadde til og med et telt å sette som tak over bordene sine.

På dette loppemarkedet selges ALT, i alle fall ganske nærme. Alt fra Lenin-byster og hjortegevir til gamle helgenfigurer og alterkalker i sølv fra middelalderkirker. Antikke møbler, mynter og sedler fra hele verden, lekebiler, smykker og brosjer, frimerker, dukker med skumle øyne, sølvbestikk, 100 år gamle fotoapparat, plastikknisser fra 40-tallet, musikkinstrumenter, malerier, våpen, kniver, medaljer, julepynt, messingkjeler og så videre og så videre.

Mye er dog memorabilia tilknyttet sovjettiden.

Det er nesten som å vandre rundt på et museum, bare et ekstremt levende et! Det yrer av folk, mest menn, som graver i esker og prater høystemt med hverandre på jakt etter nye og gamle skatter.

Siden det var såpass kaldt ute, gikk vi inn i det majestetiske bygget og der inne krydde det av folk. Merket at enkelte var nysgjerrige på oss, men de fleste var mest opptatte med å studere gamle mynter og medaljer.

De fleste selgerne (og kjøperne) var menn, men vi kom etter hvert til en kvinne som hadde litt forskjellig på bordet sitt. Mamma fant et fint smykke- og øredobbesett som hun falt for, og spurte om prisen. "20 litas" svarte kvinnen "I am not stingy today!" la hun til og lo godt. Smykket hadde hun engang kjøpt på ferie i Wien, men hun var nå klar for å selge det og lot mamma bli den nye eieren.

Vi kom i snakk og hun introduserte seg selv som Goda, og var der idag med barnebarnet sitt. Begge snakket bedre engelsk enn de fleste, og jeg spurte om gutten lærte engelsk på skolen. Men neida, der lærte de visstnok bare russisk. Engelsk hadde han lært fra å spille på datamaskinen!

Etter en hyggelig prat fant vi ut at det var på tide å komme oss videre. Men det var et artig besøk. Noen selgere snakket tysk til oss, og de som hverken kunne engelsk eller noe annet vi forstod huket inn andre besøkende og fikk de til å oversette, veldig greit. xD

Verdt en titt! Dessuten er det jo gøy å kjøpe noe som har en historie tilknyttet seg.

A day around Vilnius

På grunn av trøtthet og diverse blir dagens innlegg i stikkordform. Sikkert en grei forandring fra de eviglange innleggene uansett.

Hva har vi gjort idag?

- Gått rundt i byen fra klokken 10 til 21.
- Sett en milliard kirker (og hjelpes så flotte de er).
- Sett mange skyer.
- Oppdaget både trær og lysstolper med strikkede "klær" på! Fint noen tenker på de stakkars lysstolpene som fryser!
- Det er kaldt! Men vi lærte fra i dag og pakket på oss mer klær, så det går bare fint.
- Funnet ut av grunnen til at det ikke finnes billige butikker i bykjernen er fordi det finnes en svær markedshall med klær, sko, mat og diverse varer til en billig pris (jepp, vi kjøpte en del..).
- Lært oss å prute på lokalt vis.
- Gått opp til Gediminashøyden og restene av borgen som engang stod der.

- Sett den flotte utsikten fra høyden.
- Tatt "fjellheisen" ned fra høyden (ca. tre meter) for 5 kroner. Gøy da xD
- Gått på brosteinsgater og sett på fargerike hus.
- Kjent røkelseslukten inne i de ortodokse kirkene.
- Besøkt et annet lite "land" inne i landet! Uzupis! Hahah, more to come angående det.

- Sett en bryllupsmesse på rådhustorget (med steilende hester, diverse dekkede bord og fancy biler).
- Drukket vin og kakao.
- Spist pannekaker med kjøtt og cottage cheese til lunch.
- Sett lite turister, men oppdaget noen som tok samme fly som oss fra Bodø og hit.
- Sett nydelige hunder.
- Oppdaget hvor vanvittig ren denne byen er, og helt fri for tiggere.
- Sett et hus med tekanner murt inn i veggen.
- Hoppet på en turistbuss fullstendig spontant, og fikk litt innblikk i byens historie og serverdigheter.

- Stått på stebuklasflisen, snurret rundt tre ganger og ønsket oss noe.
- Spist nydelig middag på en av de 293492340 spisestedene i byen.
- Sett en katolsk messe i en av de 39239757 kirkene i byen.
- Oppdaget at det ikke finnes løskatter eller løshunder (som vi har sett i alle fall).
- Funnet ut at det finnes mange grønne lunger i denne byen.
- Sett kule, eldgamle trehus!
- Vært på SPA, fått ansiktsbehandling og full kroppsmassasje i et par timer, og hatt det AWESOME.

Byen er ganske annerledes enn hva jeg så for meg før jeg dro. Det skal sies at jeg visste ganske så lite, men har absolutt blitt positivt overrasket. Den virker ganske annerledes fra både Riga og Tallinn, og har et yrende studentliv. Skal man på jente/guttetur er dette absolutt stedet!

Greetings from Vilnius

Jeg er så trøtt at det går rundt for meg, så skal keep it (somewhat) short.

Vi ankom byen i formiddag etter to korte flyturer og en titt på både Bjørn Dæhlie og Ylvisbrødrene på Gardermoen (ble skikkelig nasjonalromantisk gitt). Hadde hørt skrekkhistorier om taxisystemet her og lurerier når det gjalt betaling og sånn (spesielt fra flyplassen), men spurte om prisen før vi hoppet inn og fikk en mye lavere pris enn hva jeg hadde regnet med. Sånt liker man! Turen inn til byen fra flyplassen var kort (15-20 min), og straks etter var vi på hotellet vårt Novotel.

Kjempeflott og fancy sted. Vi fikk til og med rom høyt oppe med (noe) utsikt ned mot blant annet katedralen og Gediminastårnet!


Etter en liten pust i bakken på hotellet (ble lite søvn i natt, og reising tar alltid på uansett hvor kort veien er), så fant vi veien ut i byens gater.

Gikk først ned til katedralen på grunn av den korte avstanden. Den ligner et majestetisk stort gresk tempel! Tilhørig klokketårn har den også. Vi så på de enorme dørene og tok turen innom. Vakkert sted.








Deretter vimset og vamset vi rundt i noen timer. Gikk først opp Pilies St. eller slottsgaten som navnet betyr igjennom gammelbyen.

Dagens observasjoner:

- Det finnes SINNSYKT mange spisesteder her (restauranter, kafeer, barer osv), så man slipper absolutt å sulte. Det er heller vanskelig å bestemme seg for hvor man skal dra.
- Alle spisestedene er så utrolig KOSELIGE, nesten umulig å beskrive. Skal heller prøve å fotografere et par.
- 80 % av alle kvinnene her går med kåpe, støveletter og tynnstrømpebukse. Nesten alle! Skjønner ikke at de ikke fryser.
- Det finnes sikkert femti milliarder kirker i denne byen.
- Øl koster rundt tieren for en halvliter på ethvert utested.
- Det finnes veldig FÅ klesbutikker. Haha, vi fant bare et par, og ble glade da vi kom over et kjøpesenter like ved hotellet. Men det var practically tomt! Skikkelig weird, tror de holdt på med å pusse opp eller noe.
- Det er KALDT her.



På grunn av kulden har mamma kjøpt seg et nydelig svært skjerf hos en gateselger, og jeg fant noen varme ullvotter.

Ellers fant vi ut at prisene varierer veldig. Mange steder er det som hjemme, andre steder vanvittig billig. Vi spiste for eksempel lunsj med en pizza til hver av oss pluss drikke til 27 lita, eller ca 65 kr kroner for begge. Det var mindre enn ETT glass med vin her på hotellet hvor vi spiste middag ikveld (ble så trøtte og late etter en hvil på rommet at vi måtte bare kapitulere). Maten var sinnsykt godt da (andebryst med diverse yummy tilbehør).

Nå tror jeg derimot hjernen min slutter å fungere, så sengen venter.

I morgen venter en dypere utforsking av byen og et SPA-besøk!

(glemte å lade kameraet så batteriet døde temmelig fort idag, noe som gjorde at bildetakingen ble en bummer. Better luck tomorrow!)

Off to Lithuania!

Da var kofferten endelig pakket og klar (den var faktisk klar i går kveld allerede, klapp på skulderen!). Kameraet ligger og venter i veska, og i morgen tiiidlig sitter jeg endelig på et fly ut av landets grenser igjen. Denne gangen reiser jeg på jentetur med mamma! Vi to har aldri reist alene sammen før, så det kan jo bli særdeles spennende. Får se om vi fortsatt er venner når langhelga er over, hehe..

Neida.

Først har vi 3 dager i Litauens hovedstat Vilnius, før vi drar videre til Riga og avslutter med to dager der.

DETTA BLIR GØY.


Bilde fra Krakow

Sleng gjerne med tips&erfaringer i kommentarfeltet dersom du har vært noen av stedene før!

In the ruins of an old castle

I Romania er den offentlige transporten ikke-eksisterende mange steder, og den vanligste måten å gjøre seg kjent med landsbygda er ved å leie seg bil med en lokal sjåfør. Det gjorde vi ved to anledninger. Første gangen besøkte vi blant annet Bran Castle og Rasnov (som jeg skal skrive om etterhvert), og andre gangen dro vi fra Sighisoara til blant annet stedet jeg skal skrive om nå. En ypperlige måte å ta seg rundt, og vi betalte bare 150kr hver for hele dagen.

På veien mellom Medias og Sighisoara svingte vi av, fulgte en hullete og smal grusvei et stykke og kom deretter til den lille landsbyen Criş. Midt i landsbyen ligger et slott som har tilhørt Bethlen-familien i mange århundrer, og engang ble regnet som ett av de vakreste renessanseslottene i hele Transylvania. I dag står nærmest bare skallet av fortidens prakt tilbake, og man har muligheten til å leke Indiana Jones i de gjenstående ruinene.


Historien om Bethlenfamilien går langt tilbake, og enkelte mener familienavnet stammer fra Betlehem i Palestina.  Selve slottets historie starter etter at en av familiemedlemmene ble tildelt dette landområdet som takk for hans modige innsats i det siste korstoget. I begynnelsen ble en trebygning bygget på stedet, men denne ble etterhvert byttet ut med et steinslott som stadig ble bygget på og utvidet. Det sies at Bethlenslottet hadde ett av de viktigste bibliotekene i Europa på et tidspunkt, og de printet til og med bøker her. Slottet hadde over 40 rom, dyrebar mosaikk på veggene og både eget kapell og sauna.

Familien og slottet var viktige deler av Transylvania i mange århundrer, før den kommunistiske nasjonaliseringen i 1948 hvor eierskapet ble tatt av staten. Alle eiendeler og møbler ble revet vekk fra slottet. Det man ikke kunne bære vekk ble brent (inkludert store deler av det engang rike biblioteket) og mye av slottet ble rasert i prosessen. Etterpå ble bygningen brukt både som leirsted og grønnsaks/plantelager... Tiden gikk og slottet var i forfall. En restaurering ble påbegynt på 70-tallet, men lite ble gjort. På 90-tallet ble slottet endelig overført til etterkommere av Bethlenfamilien og var igjen i privat eie.


Man har nå mulighet til å betale et par lei foor å besøke stedet. Området er låst inn, men det er en gammel kar som fungrerer som vakt på stedet - og han låser opp dersom nysgjerrige turister har lyst å ta en titt. Sjåføren vår ringte han før vi kom, for å forsikre seg om at han var på stedet da vi ankom. Deretter fulgte vi dem opp den steinbelagte stien til bygningen, og fikk se stedet med egne øyne.

Slottet består nå av to rektangulære bygninger med forsvarstårn på flankene og en kraftig forsvarsmur rundt. Mange av vindusglassene er borte, og busker og trær har tatt over der den flotte engelske hagen engang befant seg.




Vakten bruker å vise besøkende rundt dersom de snakker rumensk, men til oss engelsktalende ble det vanskeligere. Derfor viste sjåføren vår oss rundt, til tross for at hans engelsk også var temmelig begrenset, haha. Men vi fikk sett mye! Mye av vegg- og takdekoren er fortsatt på plass, og det var utrolig kult å vandre rundt i de forlatte gangene og rommene som engang har tilhørt de adelige. Vi var både på loftet og i kjelleren, og lyste veien foran oss med små lommelykter vi fikk låne. Det var nesten litt creepy enkelte steder, og kanskje ekstra spennende på grunn av legendene som tilhører stedet. Det sies at det fantes et monster som holdte til på stedet og var involvert i bortføringen av flere lokale. Det viste seg å være en slange som angrep og åt innbyggerne av byen, helt til den endelig ble stoppet og drept av en av korsfarerne - nettopp han som ble tildelt denne eiendommen etter det siste korstog. Som takk for sitt mot i slangesituasjonen fikk han bruke slangen på familiens våpenskjold.

Enkelte av rommene i slottet sies også å være hjemsøkte av fortidens beboere...





Et av de mest spennende stedene var selve tårnet, hvor eldgamle tretrapper førte oss helt opp i øverste etasje hvor duene nå holdt til, med nydelig utsikt utover dalen. Enkelte steder var trappestegene borte, og man måtte hoppe over store hull og balansere på bjelker. SUPERKULT.


Sjåføren fortalte at familien ønsker å renovere stedet og gjøre det om til hotell og restaurant. Problemet er bare den finansielle situasjonen. De har rett og slett ikke råd til det akkurat nå. Derfor blir nok ruinene stående slik de er i tiden framover - helt til noen investorer viser seg. Skulle gjerne kjøpt det opp, jeg! Må bare vinne i lotto først..




Noen vil sikkert spørre seg hvorfor i all verden man ønsker å besøke et ødelagt gammelt slott. Men da lurer jeg på om de kanskje ikke har sans for EVENTYR? Tenk å ha muligheten til å kunne utforske et slikt vakkert gammelt byggverk for alt det er verdt? Å se steder man aldri har tilgang til i andre slott? Å slippe å forholde seg til andre turister, sperrelinjer og vakter som skuler på deg dersom pekefingeren tilfeldigvis kommer borti det 3423984 år gamle tapetet?

Det er ganske awessome synes jeg.

Del 2 kommer senere.

In the backstreets of Varanasi

De fleste kjenner Varanasi som en av de helligste byene for hinduistene i India. Et populært og yndet pilegrimsmål for både hinduer og buddhister (og ikke minst turister) fra hele verden. Grunnen til dette er elven som renner gjennom den hektiske byen - Ganges. Moderelven. Den hellige gudinnen Ganga. Ett dypp her for en hindu skal visstnok viske ut all dårlig karma. For mange av oss turister vil derimot en dråpe av elvevannet viske ut alt mageinnholdet.. Det sies også at de som dør i Varanasi slipper å bli gjenfødt. De døde kremeres langs elvebredden, før askene til slutt kostes ut på vannet og renner ut i evigheten...

Ganges er med andre ord selve livsåren til byen. Her står man opp med sola, bader, vasker klær og ror rundt i båter med turister som ønsker å se en av verdens eldste og lengst bebodde byer fra vannet. Tusenvis av templer står langs elvens bredder, og Varanasi regnes som den spirituelle hovedstaten i India.

Ok, men nok om det. I følge overskriften skal dette innlegget handle om Varanasis bakgater. For til tross for elvens rolle, er det i byens mange bakgater de fleste inderne oppholder seg store deler av dagen. Går man ut av de store trafikkårene kommer man inn i livlige labyrintiske smågater som slynger seg gjennom nabolag etter nabolag. På grunn av byens størrelse er det lett å unnslippe andre turister i disse smågatene, og heller treffe på mange av byens innbyggere. De fleste er svært nysgjerrige, spesielt barna, og mange kommer bort for å hilse på.

Her møter man på både kyr og geiter, hunder og rotter. Barn spiller langball og kvinner koster utenfor huset sitt. Menn sitter og leser eller ser på livet utenfør døra. Noen selger grønnsaker, andre selger diverse gatemat. Det kommer bønnerop fra moskeene og bjelleringing fra de hinduistiske templene. Plutselig kommer en kamel gående forbi!

Det er voldtsomt, det er høylytt og det er kaotisk. Det er skittent, falleferdig, fargerikt og uhyre spennende! Men desto mindre gatene blir desto roligere blir det - og det er av og til godt å kunne trekke seg litt tilbake.

Varanasi er en heftig by med utallige inntrykk som nærmeest vil slå deg i ansiktet. Det er bare å holde deg på beina og la sansene suge til seg fargene, lydene, luktene og smakene fra området du er i. Mer eksotisk enn dette blir det nesten ikke.

Stato della Città del Vaticano

Vatikanstaten regnes som verdens minste, og er faktisk så liten at den omringes av Italias hovedstat Roma på alle sider. Pavestaten går langt tilbake i tid, og her er det offisielle språket latin. Man kan faktisk velge latin som språk på minibankene! Til tross for stedets veldig beskjedne størrelse har det faktisk egne euro-mynter, eget postvesen, egen avis og en egen radio-og fjernsynsstasjon.

Staten har en egen garde på 100 gardister som kalles sveitsergarden. Denne garden ble opprettet på 1500-tallet, og har siden vært pavens personlige livvakter. De har noen morsomme, fargerike uniformer - og det sies at Michelangelos design var inspirasjonen til disse draktene.

Det er vanskelig å komme unna Peterskirken ved et besøk i Vatikanstaten. Kirken er verdens største og selve perlen i statens krone. Kirken står på stedet hvor man mener Peters grav befinner seg, så med andre ord ble den bygget oppå en antikk gravplass. Fasaden og Petersplassen er flott den, men ta for all del turen inn i selve kirken. Kommer man på rette tiden av dagen hvor solskinnet kaster hellige stråler av lys gjennom vinduene tar det virkelig pusten fra en. Jeg ble nesten religiøs av å være der inne! i perioden jeg bodde i Roma var jeg inne i kirken et titalls ganger - ble aldri lei av det storstilte interiøret.



Vatikanbiblioteket og ikke minst vatikanmuseet burde også besøkes! Har kan kunst- og historieinteresserte godt tilbringe en laaang dag. Sistnevnte består egentlig av flere museer og kunstsamlinger som pavestaten har samlet opp gjennom tidene. Samlingen er helt utrolig, og mange av verdens mest kjente kunstverk finnes her. Inkludert i inngangsbilletten kan man også besøke det berømte sixtinske kapell.

Ellers består Vatikanstaten av hager, administrasjonsbygninger, embetshus og boliger. Staten har mindre enn 1,000 innbyggere, og ca. halvparten av disse bor utenlands i diverse diplomatiske stillinger. I motsetning til i resten av verden får man ikke statsborgerskap i landet hvis man er født der. Statsborgerskap gis bare dersom man får en stilling i staten. Eksempler på statsborgere er dermed slike som kardinalene, soldatene i sveitsergarden, og selvfølgelig paven selv.

Vatikanstaten er altså liten i størrelse, men gigantisk både i historisk og kulturell målestokk.

Har du besøkt lilleputtlandet?


Les mer i arkivet » November 2014 » Oktober 2014 » August 2014 » Juli 2014 » Juni 2014 » Mai 2014 » April 2014 » Mars 2014 » Februar 2014 » Januar 2014 » Desember 2013 » November 2013 » Oktober 2013 » September 2013 » August 2013 » Juli 2013 » Juni 2013 » Mai 2013 » April 2013 » Mars 2013 » Februar 2013 » Januar 2013 » Desember 2012 » November 2012 » Oktober 2012 » September 2012 » August 2012 » Juli 2012 » Juni 2012 » Mai 2012

, Bodø

Hei, jeg heter Renate og er en reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst, som ofte befinner seg på reiser i inn- og utland. Her på bloggen sladrer jeg om stedene jeg har vært, og drømmer om stedene jeg engang skal dra. Til nå har jeg satt mine bein i 60 ulike land og på 5 kontinenter, og flere skal det bli. Følg meg gjerne på reisen!



    Hei, jeg heter Renate og er en reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst, som ofte befinner seg på reiser i inn- og utland. Her på bloggen sladrer jeg om stedene jeg har vært, og drømmer om stedene jeg engang skal dra. Til nå har jeg satt mine bein i over 60 ulike land og i 5 verdensdeler, og flere skal det bli. Følg meg gjerne på reisen!



    + Legg meg til som venn


Image and video hosting by TinyPic

Kategorier

  • » - Hvor har jeg vært?
  • » Afrika
  • » Albania
  • » Argentina
  • » Bahamas
  • » Blogg
  • » Bolivia
  • » Bosnia & Herzegovina
  • » Brasil
  • » Bulgaria
  • » Burma/Myanmar
  • » Bøker & film
  • » Danmark
  • » Egypt
  • » England
  • » Estland
  • » Frankrike
  • » Hellas
  • » Hong Kong
  • » Hverdag
  • » India
  • » Irland
  • » Island
  • » Italia
  • » Jordan
  • » Kenya
  • » Kina
  • » Kroatia
  • » Latvia
  • » Litauen
  • » Malawi
  • » Malaysia
  • » Marokko
  • » Mexico
  • » Mongolia
  • » Montenegro
  • » Nederland
  • » Nepal
  • » News & TV
  • » Nord-Irland
  • » Norge
  • » Peru
  • » Polen
  • » Portugal
  • » Qatar
  • » Random
  • » Reiseartikler
  • » Reisedrømmer
  • » Reiseinspirasjon
  • » Reiseminner
  • » Reisetips
  • » Romania
  • » Russland
  • » San Marino
  • » Skottland
  • » Slovakia
  • » Slovenia
  • » Spania
  • » Storbritannia
  • » Sverige
  • » Tanzania
  • » Thailand
  • » Tsjekkia
  • » Tunisia
  • » Tyrkia
  • » Tyskland
  • » Ungarn
  • » USA
  • » USA - California
  • » USA - Florida
  • » USA - New York
  • » USA - Route 66
  • » Vatikanstaten
  • » Venezuela
  • » Zambia


  • Populære Innlegg

  • A Nomadic Life
  • Scenes from Bagan
  • In the backstreets of Varanasi
  • Romania - The Fairytale Land
  • Traveling Alone
  • 15 ting man må gjøre i New York
  • Hvordan har du tid/råd til å reise så mye?
  • A Year of Travel 2013
  • 50 ting jeg har lært på mine reiser


  • Andre Reiseblogger

  • Bobleliv Reiseblogg
  • Cocopia
  • Camilla i Verden
  • Den Vide Verden
  • Globetrotter Elisa
  • Hamacareise
  • Lineinspirasjon
  • Mstraveltipsy
  • Norske Reiseblogger
  • Reisedagboka/Sandra
  • Renates Reiser
  • Supermarie
  • Travel Thoughts


  • Arkiv

  • November 2014
  • Oktober 2014
  • August 2014
  • Juli 2014
  • Juni 2014
  • Mai 2014
  • April 2014
  • Mars 2014
  • Februar 2014
  • Januar 2014
  • Desember 2013
  • November 2013
  • Oktober 2013
  • September 2013
  • August 2013
  • Juli 2013
  • Juni 2013
  • Mai 2013
  • April 2013
  • Mars 2013
  • Februar 2013
  • Januar 2013
  • Desember 2012
  • November 2012
  • Oktober 2012
  • September 2012
  • August 2012
  • Juli 2012
  • Juni 2012
  • Mai 2012
  • April 2012
  • Mars 2012
  • Februar 2012
  • Januar 2012
  • Desember 2011
  • November 2011
  • Oktober 2011
  • September 2011
  • August 2011
  • Juli 2011
  • Juni 2011
  • Mai 2011
  • April 2011
  • Mars 2011
  • Februar 2011
  • Desember 2010
  • November 2010
  • Juni 2010
  • April 2010
  • Mars 2010
  • Februar 2010
  • Januar 2010
  • Desember 2009
  • November 2009
  • September 2009


  • Søk i bloggen





    hits