A nomadic life

I dag hadde jeg en koselig samtale med en av beboerne på sykehjemmet jeg jobber på. Denne kvinnen nærmer seg 90 år, og har levt et langt og hardt liv. Plutselig stoppet hun opp, så på meg og sa "du må ikke la noen stoppe deg". "Stoppe meg fra hva da?" spurte jeg undrende. "Fra å leve livet du ønsker" sa hun og smilte lett tankefult.

Hun er et veldig intelligent, reflektert og belest menneske som alltid har hatt en drøm om å oppleve verden hun leste om i bøkene sine. "Men det var vanskeligere i min tid" sa hun, "man kunne ikke bare reise avsted, for man hadde jo både mann, barn og et hjem å ta vare på. Ingen forstod heller ikke hvorfor jeg ønsket å reise bort, jeg som hadde det så fint og godt hjemme..".

Samfunnet i dag er fortsatt ganske straight forward, og ganske så A4. Man skal gå på skole, skaffe seg en godt betalt jobb, finne seg en make, få 2-3 barn og kanskje reise på ferie 1-2 ganger i året - og da aller helst til en sydendestinasjon. Dette er hva samfunnsnormene klassifiserer som et "suksessfult" liv, og den rette veien for å leve et liv i sus og dus. Mange ønsker å vente til de blir pensjonister med å reise, selv om man ikke aner om man får lov til å nå den alderen. Hvorfor er det slik? Hvor er det slik at hvis man ønsker å leve et liv utenfor disse "rammene" så blir man plutselig sett på som et merkelig vesen? Har man ønsker for livet som er litt utenfor det vanlige, kan man ofte endte opp med å sette drømmene på vent på grunn av et press for å skulle følge samfunnsmodellen.

Likevel finnes det mennesker som velger å trosse samfunnet og følge sine drømmer i livet. Hver og en av dem er en inspirasjon for meg.

I løpet av årene mine på jorda så langt har jeg funnet ut av reising er noe jeg virkelig brenner for. Det er det som får lidenskapen til å lyse i øynene mine og krible i tærne. Tror nesten jeg må ha vært en nomade i mitt forrige liv... Til nå har jeg vært i 58 (snart 59, iiik) land, og det er et tall jeg håper bare vil stige. Jeg ønsker å se mest mulig av verden før min tid her er over. Nå til dags sitter jeg ofte hjemme med dårlig samvittighet fordi jeg ønsker å reise så mye. Men... hvorfor i all verden skal jeg ha dårlig samvittighet for å ville leve livet mitt på den måten JEG ønsker? Det siste jeg vil er å sitte hjemme og angre på at jeg ikke tok mulighetene når jeg hadde de. Anger er det verste som finnes.

Jeg hører folk si både "skulle ønske jeg kunne gjort som deg da jeg var yngre" og "nå må du prøve å holde deg mer hjemme" i samme åndedrag. Folk fra jobb ser på meg med lengsel i øynene når jeg forteller om de gangene jeg sov i et telt på savannen i Afrika med ville dyr utenfor, når jeg vandret på den kinesiske mur, dro på båttur på Ganges, spanet etter kjendiser på Hollywood Walk of Fame, så solnedgangen fra Sukkertoppen i Rio, tuslet rundt i bushen med løver lekende rundt beina, lå som en flytende tropp på vannflaten i Dødehavet, danset natten lang på en liten bar i Nepal, badet i det krystallklare vannet på Zanzibar, red på elefanter i Thailand, gikk inkatrailen til Machu Picchu, utforsket pyramidene og Kongenes Dal i Egypt og da jeg tilbrate seks døgn på den transmongolske jernbanen fra Moskva via Mongolia til Beijing. De sier ting som "DET ønsker jeg også å gjøre!". Men det blir med den ytringen. De tar aldri steget, og skylder på at faktorer som økonomi, famili og jobb hindrer dem (for mange ER jo dette også hinder).

Slike reiser skaper ikke bare livslange minner, men de bidrar også med mye livslærdom. Man blir selvstendig av å måtte klare seg selv ute i den store verden, og man blir også mer selvsikker når man ser at man klarer det. Man blir flink til å tilpasse seg, og også mer fleksibel. Man får større tålmodighet, og man blir mer åpen. Både åpen for nye opplevelser og for nye og andre typer livssyn og levemåter. Man lærer mer om verden der ute enn noen skole eller utdanning noensinne kan bidra med, bare med å være oppi det selv - og ved å snakke med menneskene som bor rundt på kloden. Man blir mer takknemmelig når man ser hvordan andre mennesker lever og har det, og man blir flinkere til sette pris på og ta vare på det man har.

Don't get me wrong, jeg mener ikke på noen måte at alle skal velge bort å starte familie og heller bare reise resten av sitt liv, fordi DET er mer riktig. Ei heller det at livet er over dersom man får seg forpliktelser, som barn og en karriere. Det jeg mener er at det er opp til hver enkel å finne ut av hva som er riktig for SEG, for så prøve å bane vei for seg selv - og sine livsønsker. Jeg ønsker også å starte familie en dag. Men ikke . Først skal jeg legge bort den dårlige samvittigheten, være skikkelig egoistisk og bruke tid på MEG og drømmene MINE. Vi har jo tross alt bare ett liv, en sjanse - eller hva?

Når jeg en gang sitter på gammelhjemmet grå i håret og med rynker i panna, ønsker jeg å ha muligheten til å tenke tilbake på livet mitt uten anger og med følelsen av at that was one hell of a ride!.

Hvis jeg er heldig nok til å bli så gammel, that is...

Så mitt råd er - følg drømmene dine og gi blaffen i hva andre synes! Never stop exploring!

The village of Göreme

Göreme er en landsby i regionen Kappadokia i Tyrkia, med et innbyggertall på 2,000. Dersom man kommer til regionen for å se på det spesielle og unike landskapet bestående av kjegleformede steinformasjoner som kalles fairy chimney's, er dette the place to be. Göremedalen huser de mest spesielle og tallrike formasjonene.

Landsbyen er veldig liten og man kommer seg raskt til sentrum uansett hvor man bor, Mye av landsbyen består av hulehoteller og vanlige steinhoteller som byr på overnatting i alle prisklasser. Jeg bodde på Sarihan Cave Hotel, som ligger ca. halvveis mellom "sentrum" og panoramapunktet. Det er et familiedrevent hotell med både vanlige rom og hulerom, og en formidabel utsikt. Jeg bestilte et double deluxe cave room, som var HUGE og hadde et moderne bad med både dusj og jacuzzi - alt til 300kr natten inkludert frokost.

Bayram og Fatih fra hotellet på bildet over

Göreme er som sagt en liten by, og den har en spesiell backpackerfølelse over seg. Landsbyen har mange restauranter og andre spisesteder, men få/ingen barer, diskotek, nattklubber og lignende. Det er en veldig laidback atmosfære over stedet, både fra de lokale og turistenes side. Det virker nesten som ordet stress ikke har nådd denne delen av verden. I motsetning til ved kysten, tar restaurant/butikkarbeiderne livet helt med ro, og er så langt fra innpåslitne som man kan være.

Mange lokale bor fortsatt i huler fjellsiden og i steinformasjonene som pryder landsbyen. Ikke sjeldent ser man eldre ektepar kjøre gjennom landsbyen i hest og fargerike kjerrer. Alle kvinnene går med hijab eller tradisjonelt skaut. Høner og haner tasser rundt i gatene, i likhet med mange katter og enkelte hunder.

5 ganger i døgnet stopper tiden litt opp - idet bønneropene fra moskéene ruver gjennom byen. Så annerledes og eksotisk. Det mest magiske av dem i det solen har gått ned på kvelden. Det mest irriterende av dem kl 4 på morgenen før solen står opp..

I byen kan man få servert tradisjonelle retter som gözmele og testi kebab. Førstnevnte er en slags tyrkisk pannekake som serveres med forskjellige typer fyll, f.eks. ost eller kjøttdeig. En veldig god lunsj! Testi kebab er en rett av kjøtt (best med lam) og grønnsaker som fylles i et leirkar og dekkes med deig på toppen, deretter kokes dette i en steinovn i timesvis før det er klart til å serveres. Utrolig godt og smakfult. Te, eller chai som de kaller det, må man bare forberede seg på å like, det serveres overalt. Takk alltid ja dersom de lokale ber deg på te, du får alltid hyggelige samtaler og nye venner med "på kjøpet".

Den siste retten på bildet over fikk jeg av Hassan, kioskmannen jeg og de tyske jentene traff dagen tidligere. Jeg dro tilbake dagen etter for å lese i skyggen, og han pekte på klokken og sa jeg MÅTTE være der til halv ett. Da klokken var der kom han med et brett med testi til meg, som han hadde tatt fra sin egen lunsj og sa det var en gave. Alle jeg traff var utrolig gavmilde!


Hos Erol (bildet over) fikk jeg være med i hagen og spise fersk frukt og slappe av med en kopp eplete etterpå i skyggen.

Det spennende landskapet i området oppdager man best til fots, og det er mange daler man kan vandre igjennom, blant annet Red Valley, Rose Valley, Pigeon Valley, Love Valley osv. Her kommer man up close med noen av de mest spesielle formasjonene i verden. Det er f.eks. en veldig kul følelse å dra på oppdagelsesferd etter tusenårige uthulte kirkerom i disse dalene!


Jeg og Juan Carlos fra Peru (over) brukte en dag på å bare vandre rundt i det eksotiske fjellandskapet og utforske kirkerom etter kirkerom..


Selv om landskapene er heftige, er det likevel de fine møtene med landsbyboerne (slik som ekteparet over) jeg sitter igjen med

Befinner man seg i Göreme ved soloppgang/solnedgang (helst begge) MÅ man opp på panoramapunktet for å overvære begivenheten. Det er noe helt spesielt å sitte der oppe og feire dagen som ligger foran seg, samt dagen som har gått.

Man kommer seg til Göreme med buss fra blant annet Istanbul (12 timer) og Antalya/Alanya (9 timer) eller med fly til Kayseri.

Snapshots from Bratislava

I begynnelsen var jeg ikke helt sikker på hva jeg syntes om Bratislava. Slovakias hovedstat er full av grafitti (langt over gjennomsnittet) og nedslitte bygninger. Grafittien kan ikke engang kalles gatekunst siden den for det aller meste består av slørvete navnetagging, og mange av bygningene ser ut som de har forfalt siden kommunisttiden - og det har de sikkert også. Dessuten tråles gammelbyens gater av grupper med turister fra alle verdens hjørner som følger etter lederen med en paraply i været.

Likevel finnes det en slags sjarm i alt det gråe. Hjertet av gammelbyen er fargerik og levende. Her står prydbygninger på rekke og rad og gatene er alltid fulle av liv og røre.

Bratislava kaller seg selv "den lille store byen", og byen føles heller ikke ut som en stor hovedstat. Tempoet i byen er behagelig, og stresset man vanligvis kan ta og føle på i storbyer eksisterer ikke her. Dessuten er alt innenfor gangbar avstand, og det er ved å bruke beina at man blir kjent med stedet. Spesielt i kjernen av gammelbyen hvor gatene stort sett er bilfrie. Sliter man derimot beina ut, har man god hjelp i trikkene som tar deg på kryss og tvers av byen for et par kroner.



Bratislava ligger bare en time unna Wien, og rett på grensen av både Ungarn og Østerrike. De fleste som reiser i dette området drar direkte fra Budapest til Wien (eller vice versa) uten å stoppe innom i Slovakias hovedstat. Selv synes jeg byen fortjener et par dagers stopp, selv om det eventuelt bare er for å roe ned pulsen mellom de andre to storbyene. Byen har en lang og spennende historie, som gjenspeiles i flere av bygningene som fortsatt står i og rundt gammelbyen i dag - f.eks. Bratislava Slott.

Det er en av de byene som ikke har så mange "must sees" men hvor man heller kan bruke tiden på å vandre rundt, kose seg på kaféer, utforske spennende kirkebygg, titte innom butikker med diverse unike varer og suge til seg atmosfæren. Egentlig det å rett og slett bare tusle rundt og nyte livet!

Neste gang jeg besøker Slovakia skal jeg ut på landsbygda, har hørt rykter om et fortryllende landskap og mange flotte slott som pryder landets interiør.

PS. Byen har faktisk sin egen UFO!

PPS. Byen har også det som kanskje kan regnes som verdens søteste kirke. Den får sitt eget innlegg!

PPPS. Nasjonalretten Bryndzové Halusky, som består av potetdumplings (smaker som gnocchi) med ostesaus og bacon strødd over er VELDIG god. I grunn var all maten vi spiste der meget YUMMY.

Har du vært i Bratislava/Slovakia? Hvordan likte du deg der?


Siden sist

Siden sist har det skjedd et par nye ting. Snøen har for eksempel allerede ankommet byen, og gitt oss førjulsstemningen veldig tidlig i år.

Nå i helga var jeg på bursdagshyttetur med vennegjengen. Vanvittig koselig å endelig være samlet igjen (halvparten bor utenbys), og fint å vite at det ikke er mer enn to måneder til neste gang.

Om to uker skal jeg på Lissie-konsert!

Skolen har innvilget meg permisjon fra sykepleiestudiet, så fra høsten blir jeg fulltidsstudent igjen - denne gangen som masterstudent i arkeologi (forhåpentligvis) i Trondheim.

Jeg og mamma har bestilt oss weekendtur til Vilnius i Litauen midt i november! Gleder meg til fine dager med spabehandlinger, shopping, god mat og ikke minst utforskingen av en ny by. Vi flyr hjem igjen fra Riga (i Latvia), så vi får begge et lite gjensyn med den byen i tillegg.

Ellers er dagene preget av mye jobbing, og slik vil det nok fortsette fram til neste høst. MEN jobbing betyr penger og penger betyr reise. Det står mange flotte steder på reise(ønske)menyen etter nyttår - blant annet Burma/Myanmar i januar/februar, Australia i april/mai og USA i juni. You only live once!

Noen som har vært i Vilnius og har tips å komme med? Da blir jeg glad!

Wiñay Wayna

 

Ved campen den siste kvelden på inkatrailen bor man like bortenfor dette stedet! Wiñay Wayna betyr "evig ung" på Quechua og stedet er som mange andre "inca sites" bygget inn i fjellsiden. Terrassene følger konturene ti fjellsiden, og ser ut som svære trapper i terrenget. Kanaler bringer vannet fra de lokale vannkildene til menneskene som holdt til her, samt avlingene som inkaene grodde i terrassene. For det er nettopp dette terrassene ble brukt til - kultivering av diverse matvekster.

Ved å skape slike terrassser i fjellsiden slapp inkaene bosette seg i dalbunnen hvor marken var flatere. De kunne dyrke maten sin oppe i fjellene, og på den måten stadig oppholde seg i høyden hvor de følte seg nærmest den gudommelige og dramatiske naturen.

Matsortene de dyrket var blant annet poteter, quinoa og mais. Disse tre skapte på en måte grunndietten. I tillegg kunne de gro alt fra jordbær, bønner og ananas til tomater, avokado og diverse krydder. Dietten var for det aller meste vegetarisk.

Husene står fremdeles slik de ble bygget, og mange mangler bare takene. Enkelte av husene har to etasjer og alle har den flotte utsikten til felles. Det er bygninger både på det øvre og det nedre nivået og en bratt (og lang) steintrapp binder de sammen. Kanalene som fraktet vannet til stedet virker fremdeles slik de engang gjorde. Ved å renne gjennom diverse sjakter (eller "bad" som de kalte det) ble vannet renere og renere fra øverste til nederste nivå.

Det er hele 15 av disse sjaktene, og det spekuleres i om stedet hadde en eller annen religiøs tilknytning til vann siden disse vannbadene/sjaktene er så forseggjort. På den måten kunne pilegrimene ha utført en eller annen religiøs renselse med vannet her før de fortsatte den siste etappen til selve Machu Picchu.



Siden steder ligger oppi fjellsiden er utsikten herfra imponerende. Fra Urubambaelven nede i dalbunnen til de skydekte fjelltoppene i horisonten. Det renner også en foss på den ene siden som rammer stedet inn fra den tette skogen som dekker resten av fjellet.

Wiñay Wayna var et spennende sted å utforske, og besøket bygget opp under forventningene våre før ankomsten til Machu Picchu neste morgen.

Travel questionnaire

JADDA. Jeg fant en reisespørregreie på en amerikansk nettside (fathomaway.com som jeg oversatte til norsk og tenkte svare på... Slik er den saken. xD Hvordan ser deres liste ut?

Favorittdestinasjoner: Ok begynner med et meget VANSKELIG spørsmål ser det ut som. Listen inkluderer følgende - Sighisoara i Romania, Castle Combe og Lacock i England, Kolocep i Kroatia, Istanbul og Kappadokia i Tyrkia, Luberon-området og Carcassonne i Frankrike, Orchha i India, Zanzibar, Yangshuo og fjellet Huashan i Kina, Tioman Island i Malaysia,Koh Kood i Thailand, Montenegro, Mostar i Bosnia, Cusco og Titicacasjøen i Peru, ca hele Boliva og Italia og stedene jeg har vært i USA.. og ca 85% av andre steder jeg har satt mine bein (liker det meste liksom).

Et "must"-reisemål: Et sted jeg MÅ dra før jeg dør er Påskeøya (som tilhører Chile). Øya er en av de mest isolerte i verden der den ligger "midt" i Stillehavet, og huser disse svære, mystiske steinmennene som står og ser utover havet.. Stedet virker bare helt utrolig.

Merkelige reiseritualer: Haha, jeg har en liten pingvinbamse som jeg kjøpte på Rainforest Café i Las Vegas for 10 år siden (omg jubileum) som siden har vært med meg på ALLE utenlandsreiser og flyturer siden. Det ble etterhvert en slags obsession hvor jeg i mitt merkelige sinn så på den som en lykkemaskott, og at dersom jeg ikke tar den med meg vil det skje noe forferdelig.. Ikke tør jeg teste ut sjebnen heller (dundunDUN), så lille Ice Cube får fortsette å reise rundt og se verden med meg.

Regime ombord på flyet: Vindussete, av med skoene, på med musikk på ørene/opp med boken, eventuelt sjekke ut underholdningstilbudet dersom flyet har egne tv-skjermer i setet foran. Le hysterisk for meg selv og håpe at flyet ikke faller ned...

Alltid i håndbagasjen: Telefon, pengebok, pass, kamera(er), reisedokumenter, skjerf, bok, iPod, vannflaske, notatblokk og penn. Kjedelig og praktisk.

Reisebyrå eller gjøre alt selv? Gjøre alt selv! Reiseplanlegging er jo halve moroa.

Se alt eller ta det rolig? Heheehehe... Jeg er jo ofte "offer" for førstnevnte. Tenker at "må jo gjøre ALT, når drar jeg liksom tilbake hit!?", og så sitter jeg på fly tilbake til samme sted to måneder senere... Neida. Å ta det rolig er selvsagt det som foretrekkes, men det kommer helt an på destinasjonen. Å ligge på en strand i tjue uker vil jo bli ganske (veldig) kjedelig til slutt.

Bli kjørt eller kjøre selv? Jeg er en storfan av tog, så velger helst det over lengre (og korte) strekninger. Å kjøre bil gir derimot en helt annen frihet og opplevelse! Steder hvor det kanskje blir vanskeligere å finne fram selv kan jo det være greit å bli kjørt av andre/lokale. Så jeg må vel egentlig si begge.

Reisehelt: Alle som våger å reise ut i verden free of judgement og med et åpent sinn! Beste lærdommen i verden.

Rareste ting observert på reise: De bleieløse barna i Kina som "kvittet seg med avfallsstoffer" midt på gata i Beijing gjennom en sprekk i buksa.. Rastestoppet South of the Border på grensen mellom statene North Carolina/South Carolina i USA var også TEMMELIG sært. For å si det mildt.

Beste bekvemmelighet på hotellet: BOBLEBAD (en sjelden bekvemmelighet..), og når man får ordentlige gode, fluffy hotellhodeputer. Dessuten er jeg storfan av hotellfrokoster.

Favoritthotell: Adare Manor i Irland. Følte meg som en prinsesse! Ooog litt utilpass, er ikke vant til slik oppvartning.

Beste reiseminne fra barndommen: Den første langturen hvor familien kjørte (med campingvogna på slep) gjennom Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland, Luxembourg, Belgia og Frankrike til endemålet Paris. Det var så ufattelig spennende å sitte med musikk på ørene fra walkmanen (det gikk mye i Abba, haha) og se på landskapet som farte forbi utenfor bilvinduet. For hvert nye land måtte jeg åpne vinduet for å kjenne på temperaturen, og jeg var bombesikker på at temperaturen steg i takt med hvert eneste land vi kjørte igjennom. xD

Jeg drømmer om måltidet mitt på..: Restauranten Villa Ruza på øya Kolocep.. Omg, noe av det beste jeg noensinne har smakt.

Uansett hvor jeg drar sjekker jeg ut..: KIRKER, elsker kirker. Selv om mange er like er de alltid forskjellige. Mange er utrolig rikt utsmykket og forteller mye om et steds historie (templer og moskéer faller også under samme). Liker også å dra innom lokale matvarebutikker, mye spennende å finne der! Dessuten liker jeg alltid å dra opp i høyden i//rundt byen, f.eks. på en høyde eller opp i et tårn. Liker å få oversikten!

Når jeg ankommer et nytt sted lærer jeg å kjenne stedet ved å...: Tusle rundt i gatene litt på måfå. Opplevelsene står tettere i kø dersom kartet forblir i veska. Det er også veldig gøy og interessant å lære stedet å kjenne gjennom lokale man møter.

Jeg tar alltid dette med meg hjem: Skittentøy! HAHA. Neida (joda). De siste par årene har jeg også alltid tatt med meg ett eller flere armbånd hjem. Dessuten klamrer jo alltid reisestøvet seg til kroppen..

Jeg reiser aldri tilbake til Jacksonville i Florida. Det må ha vært det mest ubehagelige stedet jeg har vært. Hele byen var stengt og øde en lørdags formiddag, det stod politi på hvert hjørne, og vi ble fortalt at vi burde komme oss vekk derfra. Greyhoundbusstasjonen var et kapittel for seg selv.

Jeg reiser på grunn av: Jakten på eventyr og spenning! For å lære, og å utfordre meg selv. Og ikke minst for de tilfeldige møtene, og muligheten til å bli kjent med nye deler og sider av verden.

.................

Hvorfor reiser du?

One of the most beautiful villages in France

Provence er full av vakre landsbyer, og spesielt to av dem tok virkelig tok pusten fra meg - Oppede le Vieux, som jeg har skrevet om tidligere, og Gordes. Sistnevnte regnes som en av de vakreste landsbyene i hele Frankrike, og når man står på utsiktspunktet ovenfor byen og ser utover steinhusene som klatrer oppover fjelltoppen hvor byen ble grunnlagt, så er det virkelig ikke så vanskelig å forstå hvorfor den tittelen ble gitt.

Jeg kom syklende fra B&Bet hvor jeg bodde (eller skal ikke akkurat skryte på meg at jeg syklet opp den siste bratte bakken opp til landsbyen, haha...) og nådde til slutt utsiktspunktet hvor bildene over ble tatt. Utsikten strakte seg utover store deler av Luberon, og helt mot fjellene. Øynene og kameraet var helt ifra seg av begeistring, men jeg tvang meg selv til å spare karamellen til slutt - og syklet derfor videre til Abbaye de Senanque, for å besøke Gordes på tur hjem.

Etter klosterbesøket kom jeg syklende tilbake til landsbyen og fant et sted å parkere sykkelen. Magen rumlet etter mat, så jeg slo med ned på en utendørskafé og bestilte lunsj. Da maten kom på bordet måtte selvfølgelig kameraet frem (lollers), og sidemannen utbrøt leende "ønsker du kanskje et bilde av begge dere?" og nikket mot maten.

Deretter var det tid for å utforske landsbyen. Når man ser Gordes fra en avstand er det slottet og kirken som troner øverst i byen, og et besøk innom kirken var derfor selvsagt for min del. Intimt og fargerikt! Jeg tente et lys for Foxe-gullet mitt (hunden vår som ble 15 år) som hadde gått fra oss ca. en uke tidligere..



Byen er en steinlabyrint med en turbulent fortid. Landsbyene, som Gordes, ble ofte bygget på fjelltopper i middelalderen i Frankrike for å beskytte seg mot fare, krig og inntrengere - men likevel ble mange invaderte og enkelte lagt i ruin. Gordes led en lignende sjebne, og var kraftig rammet under andre verdenskrig, men står likevel tilbake i dag som en urørt perle på grunn av innbyggernes stolthet og tro på byen.

Jeg har en vane med å skryte slike steder som dette opp i skyene, de er jo SÅ vakre, SÅ idylliske, SÅ romantiske, SÅ FLOTTE osv. Men jeg skryter ALDRI uten grunn! Gordes er NYDELIG, et slikt type sted man ser på film og tenker "wow, finnes det slike steder på ordentlig?"

(Yes, they do)

Men selvfølgelig, selv om det bare bor 2,000 mennesker i byen - får du en del turister med på besøket også.

Det er ikke bare bare å være så vakker vettu!

Capture the Color 2013

Starting last year, Travel Supermarket holds an annual competition for travel bloggers called Capture the Color, and I was lucky enough to be nominated to contribute by Laura K! In the competition you are asked to submit a photo to each category (5 total, which are the five colors - red, yellow, blue, white and green) that best suits the different colors. It's been hard looking through my 23429038420 travel photos to find suitable entries, so after a lot of back and forward these are my choices. Here it goes!

Yellow

After spending an entire day walking around San Francisco, it was time for sunset. The whole sky was cast in a magic glow while the sun went down, and we just stood in awe looking at Golden Gate Bridge changing color by the minute.

Golden Gate Bridge, San Francisco, USA

 

Green

During my stay at a guesthouse in the hills of Rio de Janeiro, small fellas such as this one would come by every morning to collect breakfast. The owners of the guesthouse usually put out bananas for them in the morning, and they would always magically appear, jumping from one tree to the other and balancing on the cable lines to reach the green, lush garden.

Rio de Janeiro, Brazil

 

Red

London is often a rainy and grey city. It's after dusk the city lights up - and colors suddenly appear everywhere. I took this photo while a double-decker bus was driving past, and it left behind streaks of red light while Big Ben and the Houses of Parliament were towering in the background.

London, UK

 

White

I guess it's kind of ironic that I chose a picture from India in the "white" category, when India is such a colorful and vibrant country.  But I do like contrasts! Here you see two arabic men in white robes called thawbs, entering the holy Khas Mahal in the Red Fort of Agra.



Khas Mahal, Agra, India

 

Blue

In this category I've chosen a picture from the Lofoten Islands in the north of Norway. Here jagged high peaks dotted with snow, meet the great blue ocean in a wonderful and stunning contrast. You can also find beaches here that are whiter than the ones in the Caribbean, and as a bonus - most of the time you get them completely to yourself!



Rambergstranda, Lofoten, Norway

__

So, that was it. The next order of business is the nominate 5 other travel bloggers to dig out their 5 photos for the competition. Unfortunately the time is short because the competition ends October 9th, but hopefully some of you talented people will find time.

I nominate:

Line at Lineinspirasjon

Marie at Supermarie

Sylvia at Cocopia

Liv at Bobleliv

Maria at Den Vide Verde

Hjemmekos



En av de positive greiene med å komme hjem er når man kan dekorere leiligheten sin med gjenstandene man har kjøpt underveis på reisen. Jeg elsker å ta med meg slike ting hjem og plassere de slik at jeg kan se de hver dag - og tenke tilbake på de flotte minnene assosiert med dem. Bildet over sofaen for eksempel, ble kjøpt i Tanzania.

Nå som jeg reiste ble det et stort gulvteppe som fikk bli med meg hjem, og nå har det fått plass i stuen! Digger det.

Og ja, vil tro leiligheten min er mer fargerik enn de fleste andre der ute, haha.. Color bomb. But that's how I like it!

Hva tar du med deg hjem fra reiser?

Old Town Antalya

Jeg har fortsatt mye å vise fram fra Kappadokia, så dere slipper ikke så lett unna, muaha! MEN tenkte jeg skulle skrive litt om siste dagen min i Tyrkia først.

Jeg dro ikke fra Göreme med bussen før kl. 14, selv om planen var at jeg skulle dra kl. 10. Da jeg stod på busstasjonen kl. 9 for å kjøpe billett gjorde jeg en siste-liten-spontan-avgjørelse og tok den senere bussen. Da fikk jeg en god del timer til i den lille byen, og de er jeg takknemmelige for. Jeg kom derimot sent til Antalya, i et helt sinnsykt tordenvær med gatene fullstendig oversvømte av regnvann som øste ned.

En taxi tok meg til Kaleici - gammelbyen i Antalya, hvor jeg skulle tilbringe natten og den neste dagen før flyet mitt skulle ta meg hjem.

Et par tusen år før enorme Antalya ble et charterparadis var byen en bitteliten, innmuret, romersk havneby. Deretter ble byen overført til det bysantinske riket, og senere til det osmanske Tyrkia. Det som nå står igjen er en liten, atmosfærisk bydel med trange, labyrintiske gater, trehus, romerske ruiner, gamle murkirker og moskeer. Frodige hager og parker finner man også, hvor livet går sakte forbi. I den antikke havnen ligger det nå fiskebåter og sightseeingbåter med utsikt mot de høye Taurusfjellene.

Jeg ble overrasket, denne delen av Antalya var VAKKER. Stedet, og da spesielt arkitekturstilen, minte meg veldig om Nessebar i Bulgaria, som deler en lignende historie.



Værmeldingen viste regn, med selv om morgenen startet med gråvær, kom solen etter hvert fram og himmelen ble stadig blåere. Jeg tilbrakte tiden vandrende rundt i gatene uten kart, tittet i antikkbutikkene, snakket med de utallige kattene nede ved havnen (her hadde du likt deg, Hege!), kjente den etterlengtede salte lukten av havet og kjempet av meg enkelte innpåslitne selgere.. Hadde nesten glemt av den fine følelsen av å gå alene uten selgere hengende rundt ørene i Göreme.

Til slutt endte jeg likevel opp i butikken til en artig kar som syntes det var så fint at jeg ville se på skoene han solgte i butikken sin. Økologiske sko laget av Yilmaz Bektaz, som blant annet har skodd karakterene i Harry Potter-filmene og andre filmproduksjoner. Selgeren var både hyggelig og ydmyk i forhold til mange andre i samme yrke, så jeg lot han vise meg rundt og fortelle meg om både skoene, Antalya og det han solgte. Vi endte opp ved kilimteppene (som jeg er så svak for.. kjøpte jo ett i Romania), og etter en del forhandlinger var teppet nede av veggen ute og på vei inn i en pose. Det store teppet som egentlig hadde en prislapp på 140 euro, var nå mitt for vel under halvparten.

"I feel that carpets speak to people. This carpet came from central Anatolia yesterday, the same day you came from there. You were both out in the horrible storm and got wet from the rain. Today you are my first customer and you chose this carpet. I don't care if I lose money, this carpet belongs to you" sa selgeren så fint. Tror dette må karakteriseres som ett av mine beste spontan-kjøp, hehe.

Etter en siste kopp med tyrkisk te var det ikke så mye tid igjen før jeg måtte haste tilbake til pensjonatet og deretter videre til flyplassen - og si farvel til Tyrkia. Etter denne reisen har jeg virkelig fått et helt annet inntrykk av landet enn det jeg hadde tidligere. And I am glad!

Har du besøkt gammelbyen i Antalya?


Les mer i arkivet » Juli 2014 » Juni 2014 » Mai 2014 » April 2014 » Mars 2014 » Februar 2014 » Januar 2014 » Desember 2013 » November 2013 » Oktober 2013 » September 2013 » August 2013 » Juli 2013 » Juni 2013 » Mai 2013 » April 2013 » Mars 2013 » Februar 2013 » Januar 2013 » Desember 2012 » November 2012 » Oktober 2012 » September 2012 » August 2012 » Juli 2012 » Juni 2012 » Mai 2012 » April 2012 » Mars 2012 » Februar 2012

, Bodø

Hei, jeg heter Renate og er en reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst, som ofte befinner seg på reiser i inn- og utland. Her på bloggen sladrer jeg om stedene jeg har vært, og drømmer om stedene jeg engang skal dra. Til nå har jeg satt mine bein i 60 ulike land og på 5 kontinenter, og flere skal det bli. Følg meg gjerne på reisen!



    Hei, jeg heter Renate og er en reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst, som ofte befinner seg på reiser i inn- og utland. Her på bloggen sladrer jeg om stedene jeg har vært, og drømmer om stedene jeg engang skal dra. Til nå har jeg satt mine bein i over 60 ulike land og i 5 verdensdeler, og flere skal det bli. Følg meg gjerne på reisen!



    + Legg meg til som venn


Image and video hosting by TinyPic

Kategorier

  • » - Hvor har jeg vært?
  • » Afrika
  • » Argentina
  • » Bahamas
  • » Blogg
  • » Bolivia
  • » Bosnia & Herzegovina
  • » Brasil
  • » Bulgaria
  • » Burma/Myanmar
  • » Bøker & film
  • » Danmark
  • » Egypt
  • » England
  • » Estland
  • » Frankrike
  • » Hellas
  • » Hong Kong
  • » Hverdag
  • » India
  • » Irland
  • » Island
  • » Italia
  • » Jordan
  • » Kenya
  • » Kina
  • » Kroatia
  • » Latvia
  • » Litauen
  • » Malawi
  • » Malaysia
  • » Marokko
  • » Mexico
  • » Mongolia
  • » Montenegro
  • » Nederland
  • » Nepal
  • » News & TV
  • » Nord-Irland
  • » Norge
  • » Peru
  • » Polen
  • » Portugal
  • » Qatar
  • » Random
  • » Reiseartikler
  • » Reisedrømmer
  • » Reiseinspirasjon
  • » Reiseminner
  • » Reisetips
  • » Romania
  • » Russland
  • » San Marino
  • » Skottland
  • » Slovakia
  • » Spania
  • » Storbritannia
  • » Sverige
  • » Tanzania
  • » Thailand
  • » Tsjekkia
  • » Tyrkia
  • » Tyskland
  • » Ungarn
  • » USA
  • » USA - California
  • » USA - Florida
  • » USA - New York
  • » USA - Route 66
  • » Vatikanstaten
  • » Venezuela
  • » Zambia


  • Populære Innlegg

  • A Nomadic Life
  • Scenes from Bagan
  • In the backstreets of Varanasi
  • Romania - The Fairytale Land
  • Traveling Alone
  • 15 ting man må gjøre i New York
  • Hvordan har du tid/råd til å reise så mye?
  • A Year of Travel 2013
  • 50 ting jeg har lært på mine reiser


  • Andre Reiseblogger

  • Bobleliv Reiseblogg
  • Cocopia
  • Camilla i Verden
  • Den Vide Verden
  • Globetrotter Elisa
  • Hamacareise
  • Lineinspirasjon
  • Mstraveltipsy
  • Norske Reiseblogger
  • Reisedagboka/Sandra
  • Renates Reiser
  • Supermarie
  • Travel Thoughts


  • Arkiv

  • Juli 2014
  • Juni 2014
  • Mai 2014
  • April 2014
  • Mars 2014
  • Februar 2014
  • Januar 2014
  • Desember 2013
  • November 2013
  • Oktober 2013
  • September 2013
  • August 2013
  • Juli 2013
  • Juni 2013
  • Mai 2013
  • April 2013
  • Mars 2013
  • Februar 2013
  • Januar 2013
  • Desember 2012
  • November 2012
  • Oktober 2012
  • September 2012
  • August 2012
  • Juli 2012
  • Juni 2012
  • Mai 2012
  • April 2012
  • Mars 2012
  • Februar 2012
  • Januar 2012
  • Desember 2011
  • November 2011
  • Oktober 2011
  • September 2011
  • August 2011
  • Juli 2011
  • Juni 2011
  • Mai 2011
  • April 2011
  • Mars 2011
  • Februar 2011
  • Desember 2010
  • November 2010
  • Juni 2010
  • April 2010
  • Mars 2010
  • Februar 2010
  • Januar 2010
  • Desember 2009
  • November 2009
  • September 2009


  • Søk i bloggen





    hits