A nomadic life

I dag hadde jeg en koselig samtale med en av beboerne p sykehjemmet jeg jobber p. Denne kvinnen nrmer seg 90 r, og har levt et langt og hardt liv. Plutselig stoppet hun opp, s p meg og sa "du m ikke la noen stoppe deg". "Stoppe meg fra hva da?" spurte jeg undrende. "Fra leve livet du nsker" sa hun og smilte lett tankefult.

Hun er et veldig intelligent, reflektert og belest menneske som alltid har hatt en drm om oppleve verden hun leste om i bkene sine. "Men det var vanskeligere i min tid" sa hun, "man kunne ikke bare reise avsted, for man hadde jo bde mann, barn og et hjem ta vare p. Ingen forstod heller ikke hvorfor jeg nsket reise bort, jeg som hadde det s fint og godt hjemme..".

Samfunnet i dag er fortsatt ganske straight forward, og ganske s A4. Man skal g p skole, skaffe seg en godt betalt jobb, finne seg en make, f 2-3 barn og kanskje reise p ferie 1-2 ganger i ret - og da aller helst til en sydendestinasjon. Dette er hva samfunnsnormene klassifiserer som et "suksessfult" liv, og den rette veien for leve et liv i sus og dus. Mange nsker vente til de blir pensjonister med reise, selv om man ikke aner om man fr lov til n den alderen. Hvorfor er det slik? Hvor er det slik at hvis man nsker leve et liv utenfor disse "rammene" s blir man plutselig sett p som et merkelig vesen? Har man nsker for livet som er litt utenfor det vanlige, kan man ofte endte opp med sette drmmene p vent p grunn av et press for skulle flge samfunnsmodellen.

Likevel finnes det mennesker som velger trosse samfunnet og flge sine drmmer i livet. Hver og en av dem er en inspirasjon for meg.

I lpet av rene mine p jorda s langt har jeg funnet ut av reising er noe jeg virkelig brenner for. Det er det som fr lidenskapen til lyse i ynene mine og krible i trne. Tror nesten jeg m ha vrt en nomade i mitt forrige liv... Til n har jeg vrt i 58 (snart 59, iiik) land, og det er et tall jeg hper bare vil stige. Jeg nsker se mest mulig av verden fr min tid her er over. N til dags sitter jeg ofte hjemme med drlig samvittighet fordi jeg nsker reise s mye. Men... hvorfor i all verden skal jeg ha drlig samvittighet for ville leve livet mitt p den mten JEG nsker? Det siste jeg vil er sitte hjemme og angre p at jeg ikke tok mulighetene nr jeg hadde de. Anger er det verste som finnes.

Jeg hrer folk si bde "skulle nske jeg kunne gjort som deg da jeg var yngre" og "n m du prve holde deg mer hjemme" i samme ndedrag. Folk fra jobb ser p meg med lengsel i ynene nr jeg forteller om de gangene jeg sov i et telt p savannen i Afrika med ville dyr utenfor, nr jeg vandret p den kinesiske mur, dro p bttur p Ganges, spanet etter kjendiser p Hollywood Walk of Fame, s solnedgangen fra Sukkertoppen i Rio, tuslet rundt i bushen med lver lekende rundt beina, l som en flytende tropp p vannflaten i Ddehavet, danset natten lang p en liten bar i Nepal, badet i det krystallklare vannet p Zanzibar, red p elefanter i Thailand, gikk inkatrailen til Machu Picchu, utforsket pyramidene og Kongenes Dal i Egypt og da jeg tilbrate seks dgn p den transmongolske jernbanen fra Moskva via Mongolia til Beijing. De sier ting som "DET nsker jeg ogs gjre!". Men det blir med den ytringen. De tar aldri steget, og skylder p at faktorer som konomi, famili og jobb hindrer dem (for mange ER jo dette ogs hinder).

Slike reiser skaper ikke bare livslange minner, men de bidrar ogs med mye livslrdom. Man blir selvstendig av mtte klare seg selv ute i den store verden, og man blir ogs mer selvsikker nr man ser at man klarer det. Man blir flink til tilpasse seg, og ogs mer fleksibel. Man fr strre tlmodighet, og man blir mer pen. Bde pen for nye opplevelser og for nye og andre typer livssyn og levemter. Man lrer mer om verden der ute enn noen skole eller utdanning noensinne kan bidra med, bare med vre oppi det selv - og ved snakke med menneskene som bor rundt p kloden. Man blir mer takknemmelig nr man ser hvordan andre mennesker lever og har det, og man blir flinkere til sette pris p og ta vare p det man har.

Don't get me wrong, jeg mener ikke p noen mte at alle skal velge bort starte familie og heller bare reise resten av sitt liv, fordi DET er mer riktig. Ei heller det at livet er over dersom man fr seg forpliktelser, som barn og en karriere. Det jeg mener er at det er opp til hver enkel finne ut av hva som er riktig for SEG, for s prve bane vei for seg selv - og sine livsnsker. Jeg nsker ogs starte familie en dag. Men ikke n. Frst skal jeg legge bort den drlige samvittigheten, vre skikkelig egoistisk og bruke tid p MEG og drmmene MINE. Vi har jo tross alt bare ett liv, en sjanse - eller hva?

Nr jeg en gang sitter p gammelhjemmet gr i hret og med rynker i panna, nsker jeg ha muligheten til tenke tilbake p livet mitt uten anger og med flelsen av at that was one hell of a ride!.

Hvis jeg er heldig nok til bli s gammel, that is...

S mitt rd er - flg drmmene dine og gi blaffen i hva andre synes! Never stop exploring!

The village of Greme

Greme er en landsby i regionen Kappadokia i Tyrkia, med et innbyggertall p 2,000. Dersom man kommer til regionen for se p det spesielle og unike landskapet bestende av kjegleformede steinformasjoner som kalles fairy chimney's, er dette the place to be. Gremedalen huser de mest spesielle og tallrike formasjonene.

Landsbyen er veldig liten og man kommer seg raskt til sentrum uansett hvor man bor, Mye av landsbyen bestr av hulehoteller og vanlige steinhoteller som byr p overnatting i alle prisklasser. Jeg bodde p Sarihan Cave Hotel, som ligger ca. halvveis mellom "sentrum" og panoramapunktet. Det er et familiedrevent hotell med bde vanlige rom og hulerom, og en formidabel utsikt. Jeg bestilte et double deluxe cave room, som var HUGE og hadde et moderne bad med bde dusj og jacuzzi - alt til 300kr natten inkludert frokost.

Bayram og Fatih fra hotellet p bildet over

Greme er som sagt en liten by, og den har en spesiell backpackerflelse over seg. Landsbyen har mange restauranter og andre spisesteder, men f/ingen barer, diskotek, nattklubber og lignende. Det er en veldig laidback atmosfre over stedet, bde fra de lokale og turistenes side. Det virker nesten som ordet stress ikke har ndd denne delen av verden. I motsetning til ved kysten, tar restaurant/butikkarbeiderne livet helt med ro, og er s langt fra innpslitne som man kan vre.

Mange lokale bor fortsatt i huler fjellsiden og i steinformasjonene som pryder landsbyen. Ikke sjeldent ser man eldre ektepar kjre gjennom landsbyen i hest og fargerike kjerrer. Alle kvinnene gr med hijab eller tradisjonelt skaut. Hner og haner tasser rundt i gatene, i likhet med mange katter og enkelte hunder.

5 ganger i dgnet stopper tiden litt opp - idet bnneropene fra moskene ruver gjennom byen. S annerledes og eksotisk. Det mest magiske av dem i det solen har gtt ned p kvelden. Det mest irriterende av dem kl 4 p morgenen fr solen str opp..

I byen kan man f servert tradisjonelle retter som gzmele og testi kebab. Frstnevnte er en slags tyrkisk pannekake som serveres med forskjellige typer fyll, f.eks. ost eller kjttdeig. En veldig god lunsj! Testi kebab er en rett av kjtt (best med lam) og grnnsaker som fylles i et leirkar og dekkes med deig p toppen, deretter kokes dette i en steinovn i timesvis fr det er klart til serveres. Utrolig godt og smakfult. Te, eller chai som de kaller det, m man bare forberede seg p like, det serveres overalt. Takk alltid ja dersom de lokale ber deg p te, du fr alltid hyggelige samtaler og nye venner med "p kjpet".

Den siste retten p bildet over fikk jeg av Hassan, kioskmannen jeg og de tyske jentene traff dagen tidligere. Jeg dro tilbake dagen etter for lese i skyggen, og han pekte p klokken og sa jeg MTTE vre der til halv ett. Da klokken var der kom han med et brett med testi til meg, som han hadde tatt fra sin egen lunsj og sa det var en gave. Alle jeg traff var utrolig gavmilde!


Hos Erol (bildet over) fikk jeg vre med i hagen og spise fersk frukt og slappe av med en kopp eplete etterp i skyggen.

Det spennende landskapet i omrdet oppdager man best til fots, og det er mange daler man kan vandre igjennom, blant annet Red Valley, Rose Valley, Pigeon Valley, Love Valley osv. Her kommer man up close med noen av de mest spesielle formasjonene i verden. Det er f.eks. en veldig kul flelse dra p oppdagelsesferd etter tusenrige uthulte kirkerom i disse dalene!


Jeg og Juan Carlos fra Peru (over) brukte en dag p bare vandre rundt i det eksotiske fjellandskapet og utforske kirkerom etter kirkerom..


Selv om landskapene er heftige, er det likevel de fine mtene med landsbyboerne (slik som ekteparet over) jeg sitter igjen med

Befinner man seg i Greme ved soloppgang/solnedgang (helst begge) M man opp p panoramapunktet for overvre begivenheten. Det er noe helt spesielt sitte der oppe og feire dagen som ligger foran seg, samt dagen som har gtt.

Man kommer seg til Greme med buss fra blant annet Istanbul (12 timer) og Antalya/Alanya (9 timer) eller med fly til Kayseri.

Snapshots from Bratislava

I begynnelsen var jeg ikke helt sikker p hva jeg syntes om Bratislava. Slovakias hovedstat er full av grafitti (langt over gjennomsnittet) og nedslitte bygninger. Grafittien kan ikke engang kalles gatekunst siden den for det aller meste bestr av slrvete navnetagging, og mange av bygningene ser ut som de har forfalt siden kommunisttiden - og det har de sikkert ogs. Dessuten trles gammelbyens gater av grupper med turister fra alle verdens hjrner som flger etter lederen med en paraply i vret.

Likevel finnes det en slags sjarm i alt det gre. Hjertet av gammelbyen er fargerik og levende. Her str prydbygninger p rekke og rad og gatene er alltid fulle av liv og rre.

Bratislava kaller seg selv "den lille store byen", og byen fles heller ikke ut som en stor hovedstat. Tempoet i byen er behagelig, og stresset man vanligvis kan ta og fle p i storbyer eksisterer ikke her. Dessuten er alt innenfor gangbar avstand, og det er ved bruke beina at man blir kjent med stedet. Spesielt i kjernen av gammelbyen hvor gatene stort sett er bilfrie. Sliter man derimot beina ut, har man god hjelp i trikkene som tar deg p kryss og tvers av byen for et par kroner.



Bratislava ligger bare en time unna Wien, og rett p grensen av bde Ungarn og sterrike. De fleste som reiser i dette omrdet drar direkte fra Budapest til Wien (eller vice versa) uten stoppe innom i Slovakias hovedstat. Selv synes jeg byen fortjener et par dagers stopp, selv om det eventuelt bare er for roe ned pulsen mellom de andre to storbyene. Byen har en lang og spennende historie, som gjenspeiles i flere av bygningene som fortsatt str i og rundt gammelbyen i dag - f.eks. Bratislava Slott.

Det er en av de byene som ikke har s mange "must sees" men hvor man heller kan bruke tiden p vandre rundt, kose seg p kafer, utforske spennende kirkebygg, titte innom butikker med diverse unike varer og suge til seg atmosfren. Egentlig det rett og slett bare tusle rundt og nyte livet!

Neste gang jeg besker Slovakia skal jeg ut p landsbygda, har hrt rykter om et fortryllende landskap og mange flotte slott som pryder landets interir.

PS. Byen har faktisk sin egen UFO!

PPS. Byen har ogs det som kanskje kan regnes som verdens steste kirke. Den fr sitt eget innlegg!

PPPS. Nasjonalretten Bryndzov Halusky, som bestr av potetdumplings (smaker som gnocchi) med ostesaus og bacon strdd over er VELDIG god. I grunn var all maten vi spiste der meget YUMMY.

Har du vrt i Bratislava/Slovakia? Hvordan likte du deg der?


Siden sist

Siden sist har det skjedd et par nye ting. Snen har for eksempel allerede ankommet byen, og gitt oss frjulsstemningen veldig tidlig i r.

N i helga var jeg p bursdagshyttetur med vennegjengen. Vanvittig koselig endelig vre samlet igjen (halvparten bor utenbys), og fint vite at det ikke er mer enn to mneder til neste gang.

Om to uker skal jeg p Lissie-konsert!

Skolen har innvilget meg permisjon fra sykepleiestudiet, s fra hsten blir jeg fulltidsstudent igjen - denne gangen som masterstudent i arkeologi (forhpentligvis) i Trondheim.

Jeg og mamma har bestilt oss weekendtur til Vilnius i Litauen midt i november! Gleder meg til fine dager med spabehandlinger, shopping, god mat og ikke minst utforskingen av en ny by. Vi flyr hjem igjen fra Riga (i Latvia), s vi fr begge et lite gjensyn med den byen i tillegg.

Ellers er dagene preget av mye jobbing, og slik vil det nok fortsette fram til neste hst. MEN jobbing betyr penger og penger betyr reise. Det str mange flotte steder p reise(nske)menyen etter nyttr - blant annet Burma/Myanmar i januar/februar, Australia i april/mai og USA i juni. You only live once!

Noen som har vrt i Vilnius og har tips komme med? Da blir jeg glad!

Wiay Wayna

Ved campen den siste kvelden p inkatrailen bor man like bortenfor dette stedet! Wiay Wayna betyr "evig ung" p Quechua og stedet er som mange andre "inca sites" bygget inn i fjellsiden. Terrassene flger konturene ti fjellsiden, og ser ut som svre trapper i terrenget. Kanaler bringer vannet fra de lokale vannkildene til menneskene som holdt til her, samt avlingene som inkaene grodde i terrassene. For det er nettopp dette terrassene ble brukt til - kultivering av diverse matvekster.

Ved skape slike terrassser i fjellsiden slapp inkaene bosette seg i dalbunnen hvor marken var flatere. De kunne dyrke maten sin oppe i fjellene, og p den mten stadig oppholde seg i hyden hvor de flte seg nrmest den gudommelige og dramatiske naturen.

Matsortene de dyrket var blant annet poteter, quinoa og mais. Disse tre skapte p en mte grunndietten. I tillegg kunne de gro alt fra jordbr, bnner og ananas til tomater, avokado og diverse krydder. Dietten var for det aller meste vegetarisk.

Husene str fremdeles slik de ble bygget, og mange mangler bare takene. Enkelte av husene har to etasjer og alle har den flotte utsikten til felles. Det er bygninger bde p det vre og det nedre nivet og en bratt (og lang) steintrapp binder de sammen. Kanalene som fraktet vannet til stedet virker fremdeles slik de engang gjorde. Ved renne gjennom diverse sjakter (eller "bad" som de kalte det) ble vannet renere og renere fra verste til nederste niv.

Det er hele 15 av disse sjaktene, og det spekuleres i om stedet hadde en eller annen religis tilknytning til vann siden disse vannbadene/sjaktene er s forseggjort. P den mten kunne pilegrimene ha utfrt en eller annen religis renselse med vannet her fr de fortsatte den siste etappen til selve Machu Picchu.



Siden steder ligger oppi fjellsiden er utsikten herfra imponerende. Fra Urubambaelven nede i dalbunnen til de skydekte fjelltoppene i horisonten. Det renner ogs en foss p den ene siden som rammer stedet inn fra den tette skogen som dekker resten av fjellet.

Wiay Wayna var et spennende sted utforske, og besket bygget opp under forventningene vre fr ankomsten til Machu Picchu neste morgen.

Travel questionnaire

JADDA. Jeg fant en reisesprregreie p en amerikansk nettside (fathomaway.com) som jeg oversatte til norsk og tenkte svare p... Slik er den saken. xD Hvordan ser deres liste ut?

Favorittdestinasjoner: Ok begynner med et meget VANSKELIG sprsml ser det ut som. Listen inkluderer flgende - Sighisoara i Romania, Castle Combe og Lacock i England, Kolocep i Kroatia, Istanbul og Kappadokia i Tyrkia, Luberon-omrdet og Carcassonne i Frankrike, Orchha i India, Zanzibar, Yangshuo og fjellet Huashan i Kina, Tioman Island i Malaysia,Koh Kood i Thailand, Montenegro, Mostar i Bosnia, Cusco og Titicacasjen i Peru, ca hele Boliva og Italia og stedene jeg har vrt i USA.. og ca 85% av andre steder jeg har satt mine bein (liker det meste liksom).

Et "must"-reiseml: Et sted jeg M dra fr jeg dr er Pskeya (som tilhrer Chile). ya er en av de mest isolerte i verden der den ligger "midt" i Stillehavet, og huser disse svre, mystiske steinmennene som str og ser utover havet.. Stedet virker bare helt utrolig.

Merkelige reiseritualer: Haha, jeg har en liten pingvinbamse som jeg kjpte p Rainforest Caf i Las Vegas for 10 r siden (omg jubileum) som siden har vrt med meg p ALLE utenlandsreiser og flyturer siden. Det ble etterhvert en slags obsession hvor jeg i mitt merkelige sinn s p den som en lykkemaskott, og at dersom jeg ikke tar den med meg vil det skje noe forferdelig.. Ikke tr jeg teste ut sjebnen heller (dundunDUN), s lille Ice Cube fr fortsette reise rundt og se verden med meg.

Regime ombord p flyet: Vindussete, av med skoene, p med musikk p rene/opp med boken, eventuelt sjekke ut underholdningstilbudet dersom flyet har egne tv-skjermer i setet foran. Le hysterisk for meg selv og hpe at flyet ikke faller ned...

Alltid i hndbagasjen: Telefon, pengebok, pass, kamera(er), reisedokumenter, skjerf, bok, iPod, vannflaske, notatblokk og penn. Kjedelig og praktisk.

Reisebyr eller gjre alt selv? Gjre alt selv! Reiseplanlegging er jo halve moroa.

Se alt eller ta det rolig? Heheehehe... Jeg er jo ofte "offer" for frstnevnte. Tenker at "m jo gjre ALT, nr drar jeg liksom tilbake hit!?", og s sitter jeg p fly tilbake til samme sted to mneder senere... Neida. ta det rolig er selvsagt det som foretrekkes, men det kommer helt an p destinasjonen. ligge p en strand i tjue uker vil jo bli ganske (veldig) kjedelig til slutt.

Bli kjrt eller kjre selv? Jeg er en storfan av tog, s velger helst det over lengre (og korte) strekninger. kjre bil gir derimot en helt annen frihet og opplevelse! Steder hvor det kanskje blir vanskeligere finne fram selv kan jo det vre greit bli kjrt av andre/lokale. S jeg m vel egentlig si begge.

Reisehelt: Alle som vger reise ut i verden free of judgement og med et pent sinn! Beste lrdommen i verden.

Rareste ting observert p reise: De bleielse barna i Kina som "kvittet seg med avfallsstoffer" midt p gata i Beijing gjennom en sprekk i buksa.. Rastestoppet South of the Border p grensen mellom statene North Carolina/South Carolina i USA var ogs TEMMELIG srt. For si det mildt.

Beste bekvemmelighet p hotellet: BOBLEBAD (en sjelden bekvemmelighet..), og nr man fr ordentlige gode, fluffy hotellhodeputer. Dessuten er jeg storfan av hotellfrokoster.

Favoritthotell: Adare Manor i Irland. Flte meg som en prinsesse! Ooog litt utilpass, er ikke vant til slik oppvartning.

Beste reiseminne fra barndommen: Den frste langturen hvor familien kjrte (med campingvogna p slep) gjennom Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland, Luxembourg, Belgia og Frankrike til endemlet Paris. Det var s ufattelig spennende sitte med musikk p rene fra walkmanen (det gikk mye i Abba, haha) og se p landskapet som farte forbi utenfor bilvinduet. For hvert nye land mtte jeg pne vinduet for kjenne p temperaturen, og jeg var bombesikker p at temperaturen steg i takt med hvert eneste land vi kjrte igjennom. xD

Jeg drmmer om mltidet mitt p..: Restauranten Villa Ruza p ya Kolocep.. Omg, noe av det beste jeg noensinne har smakt.

Uansett hvor jeg drar sjekker jeg ut..: KIRKER, elsker kirker. Selv om mange er like er de alltid forskjellige. Mange er utrolig rikt utsmykket og forteller mye om et steds historie (templer og mosker faller ogs under samme). Liker ogs dra innom lokale matvarebutikker, mye spennende finne der! Dessuten liker jeg alltid dra opp i hyden i//rundt byen, f.eks. p en hyde eller opp i et trn. Liker f oversikten!

Nr jeg ankommer et nytt sted lrer jeg kjenne stedet ved ...: Tusle rundt i gatene litt p mf. Opplevelsene str tettere i k dersom kartet forblir i veska. Det er ogs veldig gy og interessant lre stedet kjenne gjennom lokale man mter.

Jeg tar alltid dette med meg hjem: Skittenty! HAHA. Neida (joda). De siste par rene har jeg ogs alltid tatt med meg ett eller flere armbnd hjem. Dessuten klamrer jo alltid reisestvet seg til kroppen..

Jeg reiser aldri tilbake til Jacksonville i Florida. Det m ha vrt det mest ubehagelige stedet jeg har vrt. Hele byen var stengt og de en lrdags formiddag, det stod politi p hvert hjrne, og vi ble fortalt at vi burde komme oss vekk derfra. Greyhoundbusstasjonen var et kapittel for seg selv.

Jeg reiser p grunn av: Jakten p eventyr og spenning! For lre, og utfordre meg selv. Og ikke minst for de tilfeldige mtene, og muligheten til bli kjent med nye deler og sider av verden.

.................

Hvorfor reiser du?

One of the most beautiful villages in France

Provence er full av vakre landsbyer, og spesielt to av dem tok virkelig tok pusten fra meg - Oppede le Vieux, som jeg har skrevet om tidligere, og Gordes. Sistnevnte regnes som en av de vakreste landsbyene i hele Frankrike, og nr man str p utsiktspunktet ovenfor byen og ser utover steinhusene som klatrer oppover fjelltoppen hvor byen ble grunnlagt, s er det virkelig ikke s vanskelig forst hvorfor den tittelen ble gitt.

Jeg kom syklende fra B&Bet hvor jeg bodde (eller skal ikke akkurat skryte p meg at jeg syklet opp den siste bratte bakken opp til landsbyen, haha...) og ndde til slutt utsiktspunktet hvor bildene over ble tatt. Utsikten strakte seg utover store deler av Luberon, og helt mot fjellene. ynene og kameraet var helt ifra seg av begeistring, men jeg tvang meg selv til spare karamellen til slutt - og syklet derfor videre til Abbaye de Senanque, for beske Gordes p tur hjem.

Etter klosterbesket kom jeg syklende tilbake til landsbyen og fant et sted parkere sykkelen. Magen rumlet etter mat, s jeg slo med ned p en utendrskaf og bestilte lunsj. Da maten kom p bordet mtte selvflgelig kameraet frem (lollers), og sidemannen utbrt leende "nsker du kanskje et bilde av begge dere?" og nikket mot maten.

Deretter var det tid for utforske landsbyen. Nr man ser Gordes fra en avstand er det slottet og kirken som troner verst i byen, og et besk innom kirken var derfor selvsagt for min del. Intimt og fargerikt! Jeg tente et lys for Foxe-gullet mitt (hunden vr som ble 15 r) som hadde gtt fra oss ca. en uke tidligere..



Byen er en steinlabyrint med en turbulent fortid. Landsbyene, som Gordes, ble ofte bygget p fjelltopper i middelalderen i Frankrike for beskytte seg mot fare, krig og inntrengere - men likevel ble mange invaderte og enkelte lagt i ruin. Gordes led en lignende sjebne, og var kraftig rammet under andre verdenskrig, men str likevel tilbake i dag som en urrt perle p grunn av innbyggernes stolthet og tro p byen.

Jeg har en vane med skryte slike steder som dette opp i skyene, de er jo S vakre, S idylliske, S romantiske, S FLOTTE osv. Men jeg skryter ALDRI uten grunn! Gordes er NYDELIG, et slikt type sted man ser p film og tenker "wow, finnes det slike steder p ordentlig?"

(Yes, they do)

Men selvflgelig, selv om det bare bor 2,000 mennesker i byen - fr du en del turister med p besket ogs.

Det er ikke bare bare vre s vakker vettu!

Capture the Color 2013

Starting last year, Travel Supermarket holds an annual competition for travel bloggers called Capture the Color, and I was lucky enough to be nominated to contribute by Laura K! In the competition you are asked to submit a photo to each category (5 total, which are the five colors - red, yellow, blue, white and green) that best suits the different colors. It's been hard looking through my 23429038420 travel photos to find suitable entries, so after a lot of back and forward these are my choices. Here it goes!

Yellow

After spending an entire day walking around San Francisco, it was time for sunset. The whole sky was cast in a magic glow while the sun went down, and we just stood in awe looking at Golden Gate Bridge changing color by the minute.

Golden Gate Bridge, San Francisco, USA

Green

During my stay at a guesthouse in the hills of Rio de Janeiro, small fellas such as this one would come by every morning to collect breakfast. The owners of the guesthouse usually put out bananas for them in the morning, and they would always magically appear, jumping from one tree to the other and balancing on the cable lines to reach the green, lush garden.

Rio de Janeiro, Brazil

Red

London is often a rainy and grey city. It's after dusk the city lights up - and colors suddenly appear everywhere. I took this photo while a double-decker bus was driving past, and it left behind streaks of red light while Big Ben and the Houses of Parliament were towering in the background.

London, UK

White

I guess it's kind of ironic that I chose a picture from India in the "white" category, when India is such a colorful and vibrant country. But I do like contrasts! Here you see two arabic men in white robes called thawbs, entering the holy Khas Mahal in the Red Fort of Agra.



Khas Mahal, Agra, India

Blue

In this category I've chosen a picture from the Lofoten Islands in the north of Norway. Here jagged high peaks dotted with snow, meet the great blue ocean in a wonderful and stunning contrast. You can also find beaches here that are whiter than the ones in the Caribbean, and as a bonus - most of the time you get them completely to yourself!



Rambergstranda, Lofoten, Norway

__

So, that was it. The next order of business is the nominate 5 other travel bloggers to dig out their 5 photos for the competition. Unfortunately the time is short because the competition ends October 9th, but hopefully some of you talented people will find time.

I nominate:

Line at Lineinspirasjon

Marie at Supermarie

Sylvia at Cocopia

Liv at Bobleliv

Maria at Den Vide Verde

Hjemmekos



En av de positive greiene med komme hjem er nr man kan dekorere leiligheten sin med gjenstandene man har kjpt underveis p reisen. Jeg elsker ta med meg slike ting hjem og plassere de slik at jeg kan se de hver dag - og tenke tilbake p de flotte minnene assosiert med dem. Bildet over sofaen for eksempel, ble kjpt i Tanzania.

N som jeg reiste ble det et stort gulvteppe som fikk bli med meg hjem, og n har det ftt plass i stuen! Digger det.

Og ja, vil tro leiligheten min er mer fargerik enn de fleste andre der ute, haha.. Color bomb. But that's how I like it!

Hva tar du med deg hjem fra reiser?

Old Town Antalya

Jeg har fortsatt mye vise fram fra Kappadokia, s dere slipper ikke s lett unna, muaha! MEN tenkte jeg skulle skrive litt om siste dagen min i Tyrkia frst.

Jeg dro ikke fra Greme med bussen fr kl. 14, selv om planen var at jeg skulle dra kl. 10. Da jeg stod p busstasjonen kl. 9 for kjpe billett gjorde jeg en siste-liten-spontan-avgjrelse og tok den senere bussen. Da fikk jeg en god del timer til i den lille byen, og de er jeg takknemmelige for. Jeg kom derimot sent til Antalya, i et helt sinnsykt tordenvr med gatene fullstendig oversvmte av regnvann som ste ned.

En taxi tok meg til Kaleici - gammelbyen i Antalya, hvor jeg skulle tilbringe natten og den neste dagen fr flyet mitt skulle ta meg hjem.

Et par tusen r fr enorme Antalya ble et charterparadis var byen en bitteliten, innmuret, romersk havneby. Deretter ble byen overfrt til det bysantinske riket, og senere til det osmanske Tyrkia. Det som n str igjen er en liten, atmosfrisk bydel med trange, labyrintiske gater, trehus, romerske ruiner, gamle murkirker og moskeer. Frodige hager og parker finner man ogs, hvor livet gr sakte forbi. I den antikke havnen ligger det n fiskebter og sightseeingbter med utsikt mot de hye Taurusfjellene.

Jeg ble overrasket, denne delen av Antalya var VAKKER. Stedet, og da spesielt arkitekturstilen, minte meg veldig om Nessebar i Bulgaria, som deler en lignende historie.



Vrmeldingen viste regn, med selv om morgenen startet med grvr, kom solen etter hvert fram og himmelen ble stadig blere. Jeg tilbrakte tiden vandrende rundt i gatene uten kart, tittet i antikkbutikkene, snakket med de utallige kattene nede ved havnen (her hadde du likt deg, Hege!), kjente den etterlengtede salte lukten av havet og kjempet av meg enkelte innpslitne selgere.. Hadde nesten glemt av den fine flelsen av g alene uten selgere hengende rundt rene i Greme.

Til slutt endte jeg likevel opp i butikken til en artig kar som syntes det var s fint at jeg ville se p skoene han solgte i butikken sin. kologiske sko laget av Yilmaz Bektaz, som blant annet har skodd karakterene i Harry Potter-filmene og andre filmproduksjoner. Selgeren var bde hyggelig og ydmyk i forhold til mange andre i samme yrke, s jeg lot han vise meg rundt og fortelle meg om bde skoene, Antalya og det han solgte. Vi endte opp ved kilimteppene (som jeg er s svak for.. kjpte jo ett i Romania), og etter en del forhandlinger var teppet nede av veggen ute og p vei inn i en pose. Det store teppet som egentlig hadde en prislapp p 140 euro, var n mitt for vel under halvparten.

"I feel that carpets speak to people. This carpet came from central Anatolia yesterday, the same day you came from there. You were both out in the horrible storm and got wet from the rain. Today you are my first customer and you chose this carpet. I don't care if I lose money, this carpet belongs to you" sa selgeren s fint. Tror dette m karakteriseres som ett av mine beste spontan-kjp, hehe.

Etter en siste kopp med tyrkisk te var det ikke s mye tid igjen fr jeg mtte haste tilbake til pensjonatet og deretter videre til flyplassen - og si farvel til Tyrkia. Etter denne reisen har jeg virkelig ftt et helt annet inntrykk av landet enn det jeg hadde tidligere. And I am glad!

Har du beskt gammelbyen i Antalya?


Les mer i arkivet Juli 2014 Juni 2014 Mai 2014 April 2014 Mars 2014 Februar 2014 Januar 2014 Desember 2013 November 2013 Oktober 2013 September 2013 August 2013 Juli 2013 Juni 2013 Mai 2013 April 2013 Mars 2013 Februar 2013 Januar 2013 Desember 2012 November 2012 Oktober 2012 September 2012 August 2012 Juli 2012 Juni 2012 Mai 2012 April 2012 Mars 2012 Februar 2012

, Bod

Hei, jeg heter Renate og er en reisegal nordlenning med bttevis av eventyrlyst, som ofte befinner seg p reiser i inn- og utland. Her p bloggen sladrer jeg om stedene jeg har vrt, og drmmer om stedene jeg engang skal dra. Til n har jeg satt mine bein i 60 ulike land og p 5 kontinenter, og flere skal det bli. Flg meg gjerne p reisen!



    Hei, jeg heter Renate og er en reisegal nordlenning med bttevis av eventyrlyst, som ofte befinner seg p reiser i inn- og utland. Her p bloggen sladrer jeg om stedene jeg har vrt, og drmmer om stedene jeg engang skal dra. Til n har jeg satt mine bein i over 60 ulike land og i 5 verdensdeler, og flere skal det bli. Flg meg gjerne p reisen!



    + Legg meg til som venn


Image and video hosting by TinyPic

Kategorier

  • » - Hvor har jeg vrt?
  • » Afrika
  • » Argentina
  • » Bahamas
  • » Blogg
  • » Bolivia
  • » Bosnia & Herzegovina
  • » Brasil
  • » Bulgaria
  • » Burma/Myanmar
  • » Bker & film
  • » Danmark
  • » Egypt
  • » England
  • » Estland
  • » Frankrike
  • » Hellas
  • » Hong Kong
  • » Hverdag
  • » India
  • » Irland
  • » Island
  • » Italia
  • » Jordan
  • » Kenya
  • » Kina
  • » Kroatia
  • » Latvia
  • » Litauen
  • » Malawi
  • » Malaysia
  • » Marokko
  • » Mexico
  • » Mongolia
  • » Montenegro
  • » Nederland
  • » Nepal
  • » News & TV
  • » Nord-Irland
  • » Norge
  • » Peru
  • » Polen
  • » Portugal
  • » Qatar
  • » Random
  • » Reiseartikler
  • » Reisedrmmer
  • » Reiseinspirasjon
  • » Reiseminner
  • » Reisetips
  • » Romania
  • » Russland
  • » San Marino
  • » Skottland
  • » Slovakia
  • » Spania
  • » Storbritannia
  • » Sverige
  • » Tanzania
  • » Thailand
  • » Tsjekkia
  • » Tyrkia
  • » Tyskland
  • » Ungarn
  • » USA
  • » USA - California
  • » USA - Florida
  • » USA - New York
  • » USA - Route 66
  • » Vatikanstaten
  • » Venezuela
  • » Zambia


  • Populre Innlegg

  • A Nomadic Life
  • Scenes from Bagan
  • In the backstreets of Varanasi
  • Romania - The Fairytale Land
  • Traveling Alone
  • 15 ting man m gjre i New York
  • Hvordan har du tid/rd til reise s mye?
  • A Year of Travel 2013
  • 50 ting jeg har lrt p mine reiser


  • Andre Reiseblogger

  • Bobleliv Reiseblogg
  • Cocopia
  • Camilla i Verden
  • Den Vide Verden
  • Globetrotter Elisa
  • Hamacareise
  • Lineinspirasjon
  • Mstraveltipsy
  • Norske Reiseblogger
  • Reisedagboka/Sandra
  • Renates Reiser
  • Supermarie
  • Travel Thoughts


  • Arkiv

  • Juli 2014
  • Juni 2014
  • Mai 2014
  • April 2014
  • Mars 2014
  • Februar 2014
  • Januar 2014
  • Desember 2013
  • November 2013
  • Oktober 2013
  • September 2013
  • August 2013
  • Juli 2013
  • Juni 2013
  • Mai 2013
  • April 2013
  • Mars 2013
  • Februar 2013
  • Januar 2013
  • Desember 2012
  • November 2012
  • Oktober 2012
  • September 2012
  • August 2012
  • Juli 2012
  • Juni 2012
  • Mai 2012
  • April 2012
  • Mars 2012
  • Februar 2012
  • Januar 2012
  • Desember 2011
  • November 2011
  • Oktober 2011
  • September 2011
  • August 2011
  • Juli 2011
  • Juni 2011
  • Mai 2011
  • April 2011
  • Mars 2011
  • Februar 2011
  • Desember 2010
  • November 2010
  • Juni 2010
  • April 2010
  • Mars 2010
  • Februar 2010
  • Januar 2010
  • Desember 2009
  • November 2009
  • September 2009


  • Sk i bloggen





    hits