Last day in Cappadocia

Jeg lurer litt på hvordan livet mitt ville vært dersom jeg ikke hadde dratt på denne spontane turen, nå klarer jeg ikke helt å skjønne hvordan ting var. På slike reiser som dette blir alt litt klarere, man ser både fortid og fremtid i et litt annet lys. Jeg har møtt så mange flotte folk at hjertet mitt brister litt. Det skjønner ikke at disse er mennesker som bare reiser inn og ut av livet mitt på et blunk. Landskapet er så fortryllende at alt annet kommer til å føles grått og kjedelig. Det føles ut som jeg har levd i et eventyr de siste fire-fem dagene, og at denne eventyrstunden holder på å avsluttes føles ganske leit.

Med andre ord har også dagen i dag vært noe helt for seg selv. Jeg startet i gamle fotspor og fulgte veien opp til panoramaet etter frokost, før jeg gikk en litt annen vei enn tidligere og fulgte Zemi Valley nedover mot sivilisasjonen igjen. Fant ut av vepsene var veldig glad i den fargerike buksen min..

Etter jeg kom til Love Valley (eller penisdalen som fyren jeg traff i går likte å kalle stedet..), tok jeg et par (tusen) bilder og slappet deretter av i solen før jeg plutselig oppdaget en fyr kommende mot meg med en kurv og en kniv. Det var en jeg senere kom til å kjenne som Erol, som hadde en stor hage i dalen, og var på tur for å kutte ned frukt. Jeg fikk bli med, og ble introdusert for en hel rekke frukter jeg aldri har hørt om tidligere. Jeg fikk favnen full fra buske til buske vi gikk, og frukten var utrolig GOD og forfriskende.

Deretter ble jeg med til sommerhytten han og konen delte om sommeren. Om vinteren bor de i Istanbul. Jeg ble bydd på eplete, og tok høflig imot. Dessuten hadde de sesamfrødekte peanøtter og det er jeg veldig svar for.. Etter en stund i skyggen var det tid for å komme seg videre.

LOL, men jeg kom meg ikke så veldig langt. Etter en kilometer og en del minutter kom jeg til salgsfolkene jeg traff her om dagen med valpene. OMFG. Baby-puppyene var like søte som før, og søvnet av i alle mulige stillinger på fanget mitt. Jeg fikk fersken, nøtter og te av fruen og herren som husket meg igjen. De hadde jo tross alt oppkaldt den ene valpen etter meg ;D

Planen var jo å gå til Rose Valley etter Love Valley, men ting går jo ikke alltid etter planen. Da jeg kom til hovedveien gikk jeg for å kjøpe meg vann på en liten kafe, og plutselig ser jeg en jente vinke på meg. Det viste seg at de to tyske damene fra gruppeturen jeg var på her om dagen satt der og spiste is, og vinket meg til seg. Vi pratet og hadde det gøy og plutselig hadde det gått TO HELE TIMER, WTF. Eieren av stedet, Hassan, var en flørtepus og kom med blomster til oss og ville ha oss med på bilde.

Til slutt ble klokken derimot så mye at jeg MÅTTE komme meg avgårde, haha, men kom meg aldri så langt som til Rose Valley. Jeg fikk derimot sett mer av stedet som jeg og Juan Carlos (peruvianeren) begynte å utforske. Huler og kirkerom i fleng. SÅ SINNSYKT FASCINERENDE. Lurer derimot på hvorfor det finnes så utrolig mange kirkerom? I tilfelle enkelte av dem ble oppdaget?

Det er derimot ganske synd at så mange av freskene og maleriene i disse kirkerommene har gått til grunden, og grafitti til og med fra I ÅR, er skrevet over disse tusen år gamle maleriene..

Etterpå gikk jeg opp til panoramahøyden for å overvære den siste solnedgangen herfra. Helt.nyddelig.yes.

Det er tydeligvis vanskelig å være alene i Kappadokia da, så der oppe kom jeg i snakk med en jente fra Argentina som var på jorden-rundt-reise.

Solnedgangen var uansett et nydelig skue. Og gleder meg allerede til soloppgangen i morgen.. Det er noe spesielt med å være tilstede både når solen står opp og går ned. En litt helhetlig følelse kanskje...?

Etter en liten runde innom hotellet dro jeg så ut for å spise en siste middag. Valgte et sted nede i "sentrum" som het One Way. Bestilte lam og grønnsaker kokt i leirpotte med et deiglokk på toppen (stedets lokale spesialitet) og et glass med lokalt hvitvin. Nydelig mat! Fikk dessuten brød og diverse foretter, og en uendelig strøm med vin etterpå. Restauranten hadde også en barddel, med sakkosekker og greier hvor jeg så ble plassert. Det visste seg at kelneren gjerne ville ha meg med på en måneskinnstur og var helt bleik i ansiktet og tårevåt i øyene når han prøve å overtalte meg til å bli med. "Why can't you come, please?" Stakkars fyr. LOL.

Første fyren jeg har opplevd som hadde litt vanskelig for å ta nei for ett nei her. Har ikke opplevd NOE som føltes utrygt eller ekkelt i tiden jeg har vært her. Føler meg nesten tryggere her enn hjemme.. Det sier litt.

Det føles i alle fall for min del ut som at det ikke er noe problem som helst å reise hit alene som jente - så lange man tar de rette forhåndsreglene selvsagt.

Kappadokia er MED HÅNDEN PÅ HJERTET ett av de mest magiske reiseopplevelsene jeg har hatt. Alt har vært A+ fra begynnelse til slutt, og stedet anbefales til de grader. Om jeg skal tilbake? OH YES.

The Land of Fairy Chimney's

The land of Fairy Chimney's, cave dwellers and hot air ballons floating through the sky. A land of generosity and kindness, hospitality and warmth. A land of beauty and magic, a place where everything seems possible.

A land with a long history and culture, which has evolved into the melting pot it is today. A land that has persevered through the dark times, and withstood the test of time. A land with a beauty that cannot be rivaled, because it's out of this world...

Nok en awesome dag går mot slutten. Den startet bokstavelig talt grytidlig da jeg stod opp med solen og klatret opp på haugen hulehotellet mitt er en del av. Der fikk jeg sett det nydelige synet av solen som stod opp, alle luftballongene og de unike fjellformasjonene under.

Deretter gikk jeg tilbake til sengs, hahah, og tok en rolig morgen. Da jeg gikk til frokost like før kl. 10 stod det en fransk kjekkas som jeg så på bussen fra Antalya (som gikk av i Konya) og ordnet seg mat. Verden er liten!

Etterpå gikk jeg en runde i Göreme med kameraet på slep, og sirklet litt rundt inne i de små butikkene for å speide etter noe fint å ta med hjem.
Planen var å dra til utendørsmuseet et par timer før stengetid, så først gikk jeg over haugen og ned i den kule dalen på andre siden av Göremefjellet. Fant en liten kirke hvor en mann jobbet for å bevare de fine freskene som befant seg inni. Han fortalte meg om kirkens historie mens jeg så meg om, og deretter ba han meg inn på te på "kontoret" hans (dvs hulerommet). Han var veldig ivrig på å fortelle om Kappadokia, og spesielt Love Valley. "You know what love valley means, yes? Those rocks are big penises! Very nice, very beautiful those penises!" sa han mens han blinket til meg. Jada..

Etter litt appelsinjuice og gözleme (tyrkisk pannekake med diverse fyll) på en liten kafe, stod så utendørsmuseet for tur. Jeg hadde gledet meg til dette på grunn av alle de flotte kirkerommene som er tatt vare på i disse fjellformasjonene med nydelige tusen år gamle malerier osv. MEN HUFF. Turens nedtur sålangt. Ikke kirkene that is, de var utrolig flotte! Men FOLKENE. Herregud, folk tror tydeligvis at de har en gudegitt gave når de er på gruppeturer slik at de kan knuffe og dytte seg fram uten å måtte stå i kø. Det var helt kaotisk og forferdelig. Jeg endte opp med å tilbringe mesteparten av tiden sittende på en benk i solen mens jeg fantaserte om forskjellige måter å få de alle UT fra området. Haha... Skikkelig nedtur fra å være helt alene i dalene, til å nesten bli trødd ihjel inne i de mikroskopiske kirkerommene av utålmodige østeuropeere.

Kvelden ble tilbrakt på hotellets balkong med hotellfyren som kom med te, hvor vi diskuterte forskjeller mellom Tyrkia og resten av Europa/Verden, kulturer, språk og samfunn. Interessant å høre fra en som har vokst opp i landet. Men som i neste uke flytter til JAPAN, ikke værst.

Nok en finfin dag i dette finfine området.

I came, I saw, I fell in love. Cappadocia - you'll have my heart forever!

(and I still have one more day here, I can't wait!)

Merhaba from Cappadocia

I dag slengte jeg meg med på en gruppetur. Det er store avstander mellom enkelte av stedene jeg ønsker å se mens jeg er her, og jeg fant en tur som dro innom en del av dem på samme dag.

Etter frokost ble jeg hentet av minibussen med turlederen og resten av gruppa på totalt 13 stykk. Folk fra Japan, Brasil, Tyskland, Frankrike og Tyrkia.

Første stopp var den underjordiske byen Derinkuyu. I urolige tider for over tusen år siden tok innbyggerne av Kappadokia det drastiske steget med å bygge nedover. For å gjemme seg for fiender hulte de rett og slett ut jorden for å kunne bo inni den. Det finnes utallige ganger og rom i disse byene - de skulle huse hele 20,000 mennesker! Derinkuyu er den dypeste underjordiske byen i Kappadokia med sine 85 meter. Her var det laget kirker, oppholdsrom, soverom, stall/fjøs og kjøkken under bakken. Ventilasjonssjakter brakte oksygen ned til innbyggerne, og man kunne ikke ha flamme/bål der nede siden det var fare for at oksygenet skulle brenne opp. Toalett hadde man heller ikke, på grunn av vanskeligheter med å lage et kloakksystem, så man måtte gjøre fra seg på leirepotter som deretter ble satt i stallen inntil videre.

Det fantes jo flere slike underjordiske byer i området, og det finnes tydeligvis kjempelange tunneller som knytter de sammen.

Store runde steindører gjorde at man kunne lukke byen innenfra, og hver "etasje" eller plan kunne stenges individuelt. Gangene var gjort ekstremt trange og små for å best mulig kunne stanse eventuelle inntrengere.

Neste stopp på ruten var det spennende Selime Monastery, som er hele 1200 år gammelt. Her bodde og levde munker en gang i tiden, og klosteret har det største kirkerommet i hele Kappadokia. I tillegg til det store kirkerommet finnes det oppholdsrom, soverom, kjøkken og en egen hule til muldyrene munkene hadde. I kirken finnes det vakre kalkfresker som er 1000 år gamle, men mange er dekket under et tykt lag sot etter at tyrkere i moderne tid brukte rommet til matlaging.

Etter det fascinerende besøket var det tid for lunsj. And what a lunch! Suppe med tyrkisk brød til forrett, deretter salat, yoghurtdressing, ost og en spicy dippeblanding, så kom hovedretten som vi kunne velge selv. Jeg gikk for kyllinggryte, og til slutt fikk vi eplete og vaniljeis.

Deretter dro vi til Ihlara Valley, som er en av de største i Tyrkia (tenk en mindre og frodigere versjon av Grand Canyon). Her gikk vi i 4 km langs fjellveggene, men jeg skal skrive mer om akkurat dette senere.

Vi avsluttet turen med å stoppe et par steder nærmere Göreme for å ta bilder - blant annet over Pidgeon Valley.

Deretter hoppet jeg av i sentrum og dro innom en liten butikk for å kjøpe vann og noe å tygge på. Sesam/honningristede mandler ftw. Må forresten bare si at jeg DIGGER de fleste butikkarene her. Det er noe fullstendig annet å gå på marked/i butikker her i forhold til andre steder jeg har vært i Tyrkia. De er langt fra innpåslitne, men møter deg med godt humør og hjelper til dersom du lurer på noe. Veldig grei deal.

Etter en laang dag (spesielt etter den laange dagen i går) var jeg temmelig sliten da jeg kom til hotellet, så jeg tok med meg kameraet og boken (og mandlene hehe) ut på balkongen for å se solnedgangen derfra. Sååååå fint.

Deretter tok jeg i bruk BOBLEBADET. Det var faktisk et boblebad! Jammen ble kroppen glad for det. Tror jeg må pakke det i sekken og ta det med hjem.

Jepp, dett var dett. Muligens ett av bloggens lengste innlegg, men det får så være. I morgen har jeg ingenting på planen! Eller jo, et par ting - må prøve å se om jeg kommer meg til utendørsmuseet kanskje. Ellers blir det bare trasking litt rundt i området, just the way I like it.

Güle güle!

In love with the world

Jeg skulle poste masse bilder og skrive ca. 234023 ord om dagen i dag, men etter utallige forsøk fant jeg ut at det finnes ikke ord nok, og bildene gjør virkelig ikke stedet justice. Dagen har nok vært en av de beste reisedagene mine noensinne, helt fra frokosten jeg delte med en tyrkisk kvinne på reisefot alene (hvor vi kommuniserte på tysk..), til turen jeg tok innover en av de magiske dalene her hvor jeg traff verdens hyggeligste mann og kvinne (og de sinnsykt søte valpene deres), til hotellverten og den italienske fyren som hele tiden møter meg med et gigantisk smil og tusen rare sære vitser - til den peruvianske fyren jeg tilfeldigvis traff på vei til "Göreme Open Air Museum" som vi aldri kom oss til fordi det var så mye annet kult å se langs veien.

Dagen i dag har med andre ord vært målt i antall fantastiske mennesker jeg har truffet på, og de har virkelig gjort den store forskjellen. Det er DETTE reising handler om, nettopp det å møte andre mennesker. Det å dele øyeblikk sammen, store eller små, ute i den stole verden..

Dont get me wrong, jeg har en milliard bilder å vise fram, og mange historier som hører til hvert bilde - men det får komme etterhvert. Oppgaven er for stor, klarer ikke helt å hive meg på den akkurat nå.

MEN OMG, soloppgangen herfra er forresten noe HELT spesielt. Kanskje jeg hiver med et par bilder helt til slutt likevel.

Arrived @ Göreme

Ok wow, det finnes ikke ord. Dette må definitivt være ett av de mest spesielle stedene jeg noensinne har vært. FOR et landskap! Det er helt vanvittig spesielt. Og jeg har ikke sett en brøkdel ennå..

Bussen kjørte ned til byen (eller det er vel en landsby, bor bare 2000 her) akkurat idet solen hadde gått ned under horisonten, så fargene var utrolig intense. Desto lenger ned vi kjørte desto kulere ble formasjonene og til slutt ble jeg satt av i Göreme hvor jeg skal bo de neste 5 nettene.

Og gjett hva, JEG BOR I EN HULE. Hahaha, ja, en hule hugget inn i fjellsiden. Og den er STOR, nesten like stor som leiligheten min? Og på badet har jeg både dusj og BOBLEBAD! Eller, kan hende det bare er ett badekar, men det er HUGE.

Nå tar jeg litt av her, har tross alt vært våken siden onsdags morgen, og har reist sammenhengende i 24 timer.. but BOY WAS IT WORTH IT.

Skal skrive mer om selve dagen etterhvert.

Orket ikke dra på restaurant da jeg kom fram siden jeg var (er) så sliten, så dro heller til markedet og kjøpte brød, ost og vin - tente lys og hadde en liten koselig stund her på balkongen til hotellet.

Blir gøy å se mer av dette månelandskapet i morgen og dagene framover!

Noen av dere som har vært her? I så fall mottas tips på hva man kan ta seg til/hva man MÅ se med en stor takk!

Adventure awaits. Gotta start packing!

 
Istanbul aug. 2013

Jeg har tydeligvis blitt ganske så spontan. Like før helgen trykte jeg "bestill" på en flyreise fra Bodø til Antalya. Det stod bare 995,- på prislappen, så det var en ganske done deal ved første øyekast. Til tross for destinasjonen er det ikke en sol & badeferie jeg skal på. Bare et par timer etter ankomst setter jeg meg på en buss nordøstover i landet, og stedet jeg skal til ligger midt i Tyrkia.

KAPPADOKIA!!!

Avreise er allerede i kveld, så nå er det bare å pakke de siste tingene i sekken!

(og ja, jeg gleder meg noe sinnsykt til maten)

Skrives i Tyrkia!

Budapest by night



Budapest er en vakker by på dagtid, men det er på natten byen virkelig lyser opp - bokstavelig talt. Kjedebroen, Slottshøyden og Parliamentet innhylles i en intens glød, og ser nesten gullbelagte ut der de stråler i nattemørket.

Mange av de lokale samles langs elvebreddene med ølbokser i hånda på sommerkveldene, hører på gatemusikantene, snakker seg i mellom og ser på hvordan byen transformerer seg idet solen går ned og mørket senker seg over byen. Det anbefales virkelig å gjøre det samme! Etterpå er det utallige restauranter, barer og nattklubber som venter for tur.

Har du opplevd Budapest by night? If not, make sure you do!


Abbaye de Sénanque

Fortsetter man på den svingete og smale veien forbi middelalderperlen Gordes, kommer man til slutt til et utsiktspunkt rett før veien stuper nedover i dalen. Herfra ser man et stort vinkelrett bygg ovenfra, med en vakker symmetrisk hage bakenfor og store åkerstriper både foran og bak. Dette bygget er et kloster bygget og drever av cistercienserordenen i over 850 år. Før klosterbygningen hadde munkene bodd i små hytter fram til at bebyggelsen ble så stor at en ordentlig steinbygning ble reist i 1148.

Til den dag idag bor det fortsatt munker her, dog bare en håndfull. De lever et enkelt liv, og holder seg mye for seg selv. De produserer honning og dyrker lavendel som sitt levebrød. Sistnevnte er de svært stolte av. Jeg overhørte en privat guide fortelle et ektepar at en av de til vanlig svært rolige og fredfulle munkene hadde jaget en fotograferende turist ut av et lavendeljorde engang mens han ropte så høyt at hele dalen ristet.

Det skal uansett sies at stedet sikkert ser magisk ut når lavendelen står i full blomst. Har du sett bilder av vakre lavendelåkre foran en steinbygning så er det nok herfra!



Jeg vandret litt rundt på området etter at jeg hadde parkert sykkelen jeg ankom på, og fant til slutt veien inn til selve kirkerommet. Et veldig enkelt og spartansk rom, i stil med cistercienserordenens tro. Etterhvert startet en av munkenes daglige seremonier, og en etter en kom de ut i koret ikledde kappene sine, og begynte å synge. Her var det inget orgel eller andre instrumenter som brøt inn. Det var bare mennenes sterke stemmer som ruvet gjennom kirkerommet. De syngte i egne stemmer og toner, og de komplementerte hverandre så vakkert. De stod vendte mot hverandre, og av og til med ryggen mot resten av kirkerommet. Det virket så ekte og ærlig, og veldig sårbart. Det var helt nydelig, og samtidig veldig vanskelig og skulle beskrive.


For å ikke la dagen løpe fra meg var jeg til slutt nødt til å bryte meg bort fra det spesielle øyeblikket, gikk ut i det blendende sollyset og hoppet på sykkelen tilbake mot den fantastiske middelalderbyen Gordes.

Coming up later!


Hiking i Åselidalen

Det er vel allerede litt over en uke siden jeg var i Åselidalen utenfor Bodø å vandret. TIME FLIES. Dalen går mellom Åselitindan og Falkflågstindan (som fra Bodø utgjør Børvasstindan) med topper på over 1,000 høydemeter. Man går altså med de velkjente (for bodøværinger) fjellene Børtind og Per Kalsatind ruvende over seg på hver side over seg. Jeg har lenge hørt hvor vakkert det skulle være innover dalen, og da været på en fridag endelig viste seg fra en veldig så bra side - var det bare å pakke sekken, hive seg i bilen og dra avgårde.

Man følger skilting innover dalen til Lurfjellhytta 14 km unna, hvor mange velger og overnatte før de skal bestige kommunens høyeste fjelltopp - Lurfjelltind. Siden jeg var på dagstur hadde jeg ikke tid til å gå helt frem til hytta, men snudde et par kilometer før på rutens høyeste punkt. Høydemeterstigningen fra parkeringsplassen til det høyeste punktet er 500 meter.Jeg valgte å gå enda lengre opp for å virkelig få kjenne på den fine utsikten. Stigningen er ganske slakk, untatt ved skaret mellom de to Åselivannene, hvor det går bratt oppover 150-200 høydemeter. Her var det enkelte steder festet kjetting man kan holde seg i på opp- og nedturen.

På vei oppover passerer man mange små og litt større vann, blant annet Nedre og Øvre Åselivann. Sistnevnte, samt vannet som lå like ved der jeg snudde, hadde begge fine små sandstrender man kunne slappe av på. Det var nesten tropisk der oppe!

Dessverre blokkerte de bratte fjellene for solen i den smale dalen, så mye av tiden gikk jeg i skygge. Litt synd når man en sjelden gang har knallblå himmel over seg. Jeg fikk uansett en fin forsmak på høstfargene.

Toppen rett ovenfor sekken er Lurfjelltind. Fjellet grenser til Beiarn kommune, og man kan se helt til Solvågstinden i Saltdal i bakgrunnen av fjellet. Pretty awsome utsikt med andre ord.

Det var plenty av bær i fjellet. Etter den medbrakte lunsjen hadde jeg blåbær som dessert. Nam nam.

Det ble en lang, men utrolig herlig tur. Jeg er kjempeglad for at jeg endelig fikk se hva som skjulte seg i dalen, og jeg håper på flere turer innover den veien - kanskje til Lurfjellhytta neste gang? Jeg har i alle fall forstått at man må være flink til å utnytte turmulighetene man har i nærmiljøet sitt. Det finnes så utrolig mye fint der ute i landet vårt!

Hvor går neste reise?

Nå er jo årets store eventyr over. Om det blir flere reiser på meg før årets slutt gjenstår å se, men jeg håper jo selvfølgelig at jeg får til ett eller annet. Jeg får jo egentlig litt angst av å vite at jeg ikke har noen sikre reiser eller flybilletter liggende å vente på meg..

Men hvor går turen neste gang? Jeg har selvfølgelig noen steder jeg har mer lyst til å se enn andre for øyeblikket. Velger man bort de mest usannsynlige destinasjonene, ser ønskereisemål-listen min noenlunde slik ut (ikke i rekkefølge):

1. Mexico, Belize, Guatemala og Cuba


En rundreise i Latin-Amerika har jeg siklet etter lenge nå. Den smale landstripen som deler det amerikanske kontinentet i to virker uhyre spennende med sin frodige jungel, yrende dyreliv og spennende templer. Ser for meg en blanding av deilig strandliv ispekket vandringer i jungelen og på vulkaner, samtidig som jeg lærer meg både språket og den latinamerikanske kulturen å kjenne. Cuba er selvsagt også på listen, føler det begynner å haste!

2. Georgia og Armenia


Disse landene har jeg også skrevet om et par ganger tidligere. Relativt sjeldent besøkte land med en veldig lang og spennende historie. Jeg elsker å besøkte kirker på stedene jeg reiser (føler de sier mye om historien og kulturen til stedet), og disse landene (to av de tidligst kristne landene i verden) har MANGE slike. Når disse i tillegg befinner seg i helt sinnsykt vakre fjellområder så er jeg solgt. Dessuten frister det å lære å kjenne en kultur som er annerledes fra vår egen.

3. Burma 


Myanmar er også et sted jeg føler det haster litt med å komme seg til. Forandringene skjer hyppig nå i landet! Jeg elsker Asia (i alle fall det jeg har sett til nå), og jeg tror Myanmar/Burma kommer til å være alt jeg ønsker meg og mye mer. Bagan må jo bare være drømmestedet over alle drømmesteder (vel, foruten Påskeøya kanskje, hehe).

4. Kambodsja, Laos og Vietnam


Tre andre land i Asia som står på menyen er disse. Her finnes spennende tempelkomplekser, regnskog, hikingmuligheter, møter med lokale stammefolk, elveturer, kaotiske storbyer og mye myer mer. Definitivt et must.

5. Marokko 


I Marokko frister det først og fremst med et besøk i eksotiske Marrakesh (hvor bazarene er et must) og trekking i Atlasfjellene i en ukes tid. Dette er vel kanskje turen som er mest sannsynlig as of now.

6. England


Her står det å gå langs Hadrian's Wall på menyen. Jeg har fått skikkelig dilla på aktive ferier, og å gå langs denne gamle muren som engang markerte ytterkanten av Romerriket vil jeg gjerne gjøre en gang. Man går rett og slett på tvers av England, rett oppe ved grensen til Skottland. Tror gjerne at naturen er skjønn i området!

7. Australia


Australia dere! Australia er neste dorks abroad-reisemål, og dere kan TRO det gledes! Roadtrips, outbacken, Uluru, Great Barrier Reef, koalaer og kenguruer og så utrooolig mye mer. Denne turen SKJER, og det er heldigvis under ett år til avreise. Hurra!

8. USA


Jeg lenger virkelig etter å besøke broren min og samboeren hans igjen. Tiden jeg tilbrakte hos dem i julen i fjor var helt fantastisk! Det ryktes også om nok et besøk på vestkysten (med lange roadtrips inkludert) neste vår/sommer med familien, og en slik mulighet kan man ikke la gå ifra seg!

9. Albania


Albania er et av de mest urørte områdene i Europa, hvor tiden enkelte steder har stått stille. Det finnes utrolig vakre fjellområder i landet, som det anbefales å dra på vandreturer i. Jeg er absolutt fristet!

10. Japan


Japan er ANNERLEDES dere, og ANNERLEDES er GØY.  Tokyo, Kyoto, Mount Fuji og de badende apene i Nagano. Kultur, kultur, kultur! Dessuten får jeg hakeslep av å se på japanske landskap i høstfarger..

11. Island


Åh, varme kilder, lange turer i fjell og mark, isbreer, bilturer på ringveien, fossefall og isfjell, hesteturer og byvandring i Reykjavik. Jepp, Island burde besøkes sooner rather than later.

12. Spania


Jeg har et mål om å gå Camino de Santiago en eller annen gang (hopefully soon). Helst helt fra grensen til Frankrike, hvor man bruker rundt en måned fram til Santiago de Compostela. En kortere ukestur hvor man bare går de siste 10 milene er også mulig dersom tiden ikke strekker til.

......

Ellers står andre steder på listen, som flere av øyene i Indonesia, trekking (som jeg ikke fikk ordentlig tid til sist) i Nepal, New Zealand, øyhopping i Stillehavet, Antarktis og andre slike syke drømmer. Det er vel rett og slett bare å ta et valg, og glede seg til hva framtiden bringer. Eller hva?

Hvilken reise står høyest på din liste for tiden?

Obs! Ved innreise til Australia trenger nordmenn gyldig visum. Du finner mer informasjon om dette ved å gå inn på følgende link: visum til Australia.

Gammalstads Kyrkstad

 Like utenfor Luleå ligger Gammalstad, stedet hvor Luleå oppstod og vokste frem før byen ble flyttet hvor den nå ligger, og gammelbyen endte opp med det passende navnet Gammalstad. Steinkirken er Norrlands største middelalderkirke og ble bygget på 1400-tallet. Rundt kirken vokste det etter hvert fram en liten by - bestående av mange små, røde hytter. Disse ble bygget av menneskene som kom langveis fra, slik at de hadde et sted å bo når det skjedde ting i og rundt kirken, f.eks. gudstjenester, ting, stemner og markeder. Fra 1500-tallet ble det også obligatorisk å møte opp til gudstjenester, så man kunne ikke unngå å dra til kirken når søndagen og høytider nærmet seg. Å dra til kirkebyen ble en sosial tradisjon, og mellom de små husene kunne bøndene selge varene sine og møte mennesker fra andre bydger og byer.

Slike kirkebyer var vanlige før i tiden i Sverige, men nå er det ikke så mange som står igjen. Denne utenfor Luleå er Sveriges største, og er nå oppført på UNESCOs verdensarvliste. Det finnes 408 hytter på stedet nå, hvor enkelte er oppdelte i flere boenheter, slik at det totale tallet blir 553. De fleste er utrolig små, og har bare ett rom. Toalett finnes ikke inne i hyttene, men det står egne WC-skur rundt på stedet. Hyttene er fortsatt privateide, og i sommerhalvåret kommer mange fortsatt tilreisende og bor i hyttene slik forfedrene deres engang gjorde.











Jeg gledet meg til å se stedet med egne øyne, og det levde opp til forventningene. Et utrolig vakkert og tidløst sted fullt av atmosfære. Sesongen var tydeligvis over for hytteboerne da, slik at de aller fleste hyttene stod tomme. Men det var litt greit for da kunne vi snike inn vinduene og se hvordan de så ut innvendig. Vil tro det er maks stemning på vinteren når snøen ligger på bakken og det holdes julemarked der!

Verdt en titt om man er i nærheten!

Back in town

Da var jeg hjemme igjen etter Sverigeturen (og en liten svipptur innom Finland). Fire herlige dager med familien (som er like gærne som meg), på en koselig hytte ved vannet like utenfor Luleå. Skal skrive litt om turen/poste bilder senere.

I dag var været så nydelig at jeg bestemte meg for å gjøre noe jeg lenge har hatt lyst til. Nemlig å vandre gjennom Åselidalen ca 40 minutt kjøring utenfor byen. En helt fantastisk tur! Hvorfor i all verden reiser jeg egentlig verden rundt når jeg har slik ekstrem og nydelig natur nærmest i min egen bakgård? Det føltes nesten ut som jeg var på Island! Turen ble 9 timer lang, og i overkant av 2 mil fram og tilbake. Terrenget var veldig variabelt, men mye opp og ned - 600 høydemeter på det meste. Nå er beina mine kake.. De eneste menneskene jeg møtte var en liten gruppe som spiste lunsj ved foss nr 1! Helt utrolig. Anbefales! En bildebombe kommer mest sannsynligvis senere.

Nå er jeg spent på hvem som skal styre landet vårt de neste fire årene..

Summer memories





Er det bare meg som ikke helt klarer å skjønne at sommeren er over? Jeg synes nettopp jeg var ute og gikk i marka og så knoppene på trærne begynne å spire mens jeg vasset i gammel snø og hørte småfuglene synge rundt meg. Føler ikke jeg er klar for en ny vinter ennå.. MEN vi har vel en (forhåpentligvis) fin høst foran oss først, også drar jeg en tur til Sverige i morgen og blir til slutten av helga. En mini-sommer kanskje? Håper det. Får uansett trøste meg med at selv om jeg var relativt lite hjemme i sommer, fikk jeg heldigvis noen megafine sommerdager her nord.

Topptur til Steigtind



Long time no see bloggen! Dagene går litt i surr. Det er mye å ordne og finne ut av når man plutselig bestemmer seg for å forandre fremtiden sin, så det er stort sett det dagene går til (pluss jobb, turer, vennebesøk og Breaking Bad..). MEN i dag hadde jeg fri OG jeg våknet til et nydelig vær! Det måtte nesten bare bety én ting, ENDELIG en skikkelig fjelltur! (Wo)man vs. nature and all that.

Etter litt frem og tilbake bestemte jeg meg får å takle en gammel kjenning - 793 m høye Steigtind. Fjellet med (kanskje) den mest spesielle formasjonen her i området. Jeg har vært på fjellet en gang tidligere, for ca. hundre år siden da jeg var på leirskole. Men jeg innbiller meg at vi aldri nådde selve toppen? Uansett var det skikkelig deilig å komme seg opp dit idag.

Været var helt formidabelt. Solen skinte i begynnelsen fra helt blå himmel, og den lille vinden som blåste var god og varm.

Første delen av veien er i ganske bratt terreng med god stigning. Deretter kommer man opp over tregrensen og kan endelig nyde den flotte utsikten vestover mot storhavet og Landegode. Så flater det utt litt og man kan gå i godt driv oppover/framover. Landskapet er veldig åpent med mange små tjern, og massevis av ryper som hyler og flakser avsted om man kommer for brått på.

Også må man jo gjøre en ofring til Pachamama..

Plutselig ser man også selve toppen komme til syne.

De siste par hundremeterne er igjen ganske bratte og luftige, med mye småstein som kan rase ut. Men etter et par timer står man altså på toppen, og har en vanvittig bra utsikt i 360 grader rundt seg. Mot Lofoten, Kjerringøy, Sørfjorden, Heggmotinden, Børvasstindene, Sandhornet, Fugløya, Landegode for å nevne noe. Over kanten på toppen er det et stup som gir en sug i magen... Rett ned mange hundre meter.

Jeg tok meg god tid nedover og stoppet ca. 32094 ganger for å ta bilder. Tåken fra havet var prikken over i'en!

Jeg møtte også en liten saueflokk, hvor bjellesauen passet godt på at jeg ikke kom altfor nært.



Alt i alt en nydelig naturopplevelse! Terapi for sjelen. Blir resten av måneden like fin som de første to dagene, så er det helt fint for min del at høsten er her.

Les mer i arkivet » Juli 2014 » Juni 2014 » Mai 2014 » April 2014 » Mars 2014 » Februar 2014 » Januar 2014 » Desember 2013 » November 2013 » Oktober 2013 » September 2013 » August 2013 » Juli 2013 » Juni 2013 » Mai 2013 » April 2013 » Mars 2013 » Februar 2013 » Januar 2013 » Desember 2012 » November 2012 » Oktober 2012 » September 2012 » August 2012 » Juli 2012 » Juni 2012 » Mai 2012 » April 2012 » Mars 2012 » Februar 2012

, Bodø

Hei, jeg heter Renate og er en reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst, som ofte befinner seg på reiser i inn- og utland. Her på bloggen sladrer jeg om stedene jeg har vært, og drømmer om stedene jeg engang skal dra. Til nå har jeg satt mine bein i 60 ulike land og på 5 kontinenter, og flere skal det bli. Følg meg gjerne på reisen!



    Hei, jeg heter Renate og er en reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst, som ofte befinner seg på reiser i inn- og utland. Her på bloggen sladrer jeg om stedene jeg har vært, og drømmer om stedene jeg engang skal dra. Til nå har jeg satt mine bein i over 60 ulike land og i 5 verdensdeler, og flere skal det bli. Følg meg gjerne på reisen!



    + Legg meg til som venn


Image and video hosting by TinyPic

Kategorier

  • » - Hvor har jeg vært?
  • » Afrika
  • » Argentina
  • » Bahamas
  • » Blogg
  • » Bolivia
  • » Bosnia & Herzegovina
  • » Brasil
  • » Bulgaria
  • » Burma/Myanmar
  • » Bøker & film
  • » Danmark
  • » Egypt
  • » England
  • » Estland
  • » Frankrike
  • » Hellas
  • » Hong Kong
  • » Hverdag
  • » India
  • » Irland
  • » Island
  • » Italia
  • » Jordan
  • » Kenya
  • » Kina
  • » Kroatia
  • » Latvia
  • » Litauen
  • » Malawi
  • » Malaysia
  • » Marokko
  • » Mexico
  • » Mongolia
  • » Montenegro
  • » Nederland
  • » Nepal
  • » News & TV
  • » Nord-Irland
  • » Norge
  • » Peru
  • » Polen
  • » Portugal
  • » Qatar
  • » Random
  • » Reiseartikler
  • » Reisedrømmer
  • » Reiseinspirasjon
  • » Reiseminner
  • » Reisetips
  • » Romania
  • » Russland
  • » San Marino
  • » Skottland
  • » Slovakia
  • » Spania
  • » Storbritannia
  • » Sverige
  • » Tanzania
  • » Thailand
  • » Tsjekkia
  • » Tyrkia
  • » Tyskland
  • » Ungarn
  • » USA
  • » USA - California
  • » USA - Florida
  • » USA - New York
  • » USA - Route 66
  • » Vatikanstaten
  • » Venezuela
  • » Zambia


  • Populære Innlegg

  • A Nomadic Life
  • Scenes from Bagan
  • In the backstreets of Varanasi
  • Romania - The Fairytale Land
  • Traveling Alone
  • 15 ting man må gjøre i New York
  • Hvordan har du tid/råd til å reise så mye?
  • A Year of Travel 2013
  • 50 ting jeg har lært på mine reiser


  • Andre Reiseblogger

  • Bobleliv Reiseblogg
  • Cocopia
  • Camilla i Verden
  • Den Vide Verden
  • Globetrotter Elisa
  • Hamacareise
  • Lineinspirasjon
  • Mstraveltipsy
  • Norske Reiseblogger
  • Reisedagboka/Sandra
  • Renates Reiser
  • Supermarie
  • Travel Thoughts


  • Arkiv

  • Juli 2014
  • Juni 2014
  • Mai 2014
  • April 2014
  • Mars 2014
  • Februar 2014
  • Januar 2014
  • Desember 2013
  • November 2013
  • Oktober 2013
  • September 2013
  • August 2013
  • Juli 2013
  • Juni 2013
  • Mai 2013
  • April 2013
  • Mars 2013
  • Februar 2013
  • Januar 2013
  • Desember 2012
  • November 2012
  • Oktober 2012
  • September 2012
  • August 2012
  • Juli 2012
  • Juni 2012
  • Mai 2012
  • April 2012
  • Mars 2012
  • Februar 2012
  • Januar 2012
  • Desember 2011
  • November 2011
  • Oktober 2011
  • September 2011
  • August 2011
  • Juli 2011
  • Juni 2011
  • Mai 2011
  • April 2011
  • Mars 2011
  • Februar 2011
  • Desember 2010
  • November 2010
  • Juni 2010
  • April 2010
  • Mars 2010
  • Februar 2010
  • Januar 2010
  • Desember 2009
  • November 2009
  • September 2009


  • Søk i bloggen





    hits