50 ting jeg har lært på mine reiser

Her kommer en nogenlunde random liste over thing jeg har lært, opplevd eller observert på reisene mine. Å reise synes jeg er den beste måten å lære på, enten det gjelder stedene man besøker, skikker og kulturer, religion eller andre mennesker å kjenne og ikke minst det å bli kjent med seg selv. Listen er på ingen måter komplett, men here it goes!

1. Når man sitter på en løpende kamel gjelder det å holde seg fast.

2. Står du på fortauet med et kart i hånda er du garantert at noen kommer bort og hjelper deg finne veien, uansett om du befinner deg i London eller i Nairobi.

3. Leier du en scooter er du nesten garantert et flatt dekk, eller to, helst samtidig.

4. Ikke bruk mørke klær når du er i jungelen, du kommer til å bli spist levende av blodtørstige mygg.

5. Bruk solkrem om du ikke ønsker å svi av både ansikt og øyebryn.

6. Acai er grunn nok til å dra til Brasil. Helt sant (spesielt med litt peanøttsmør oppi, himmelsk).

7. Følg alltid magefølelsen, den svikter vanligvis aldrig.

8. Spør alltid om prisen før du går inn i en drosje.

9. Uansett hvor man drar, har Coca Cola allerede vært der. Uansett om det er i høylandet i Peru eller på landsbygda i Malawi.

10. Skriv alltid reisedagbøker. De skaper de beste minnene fra turen.

11.Toalettpapir er en mangelvare de fleste steder, ha alltid et lite lager i sekken.

12. Man drar ikke til Venezuela uten å ha med amerikanske dollar i bagasjen. Å ta ut penger i minibank (de få som virker) gir uendelig dårligere kurs.

13. Å lære enkle ord som "hei/god dag" og "takk" på språket de snakker i landet man reiser i er både gøy og det settes ikke minst pris på av de lokale.

14. Apekatter er søte, men rampete som få. Pass på maten din!

15. I Kina er det ikke vits å stå i kø. Køkulturen er nærmest ikke-eksisterende.

16. Verden er mye mindre enn man tror.

17. Uansett hvor skeptiske de lokale virker i fjerne strøk, varmer de alltid opp hvis de møter et smilende ansikt.

18. Stol på instinktene dine. Føles ikke situasjonen rett, er den nok ikke det heller.

19. Å tilbringe tid i hengekøyen er aldri bortkastet.

20. Tålmodighet er et must. Enten man venter på minibussen i Thailand eller på middagen i Kina.

21. I Bolivia er alle biler av merket Toyota.

22. Man kan aldri se for mange solnedganger og soloppganger. De er aldri like, men de er magiske hver gang.

23. Gå aldri på do på fly i bare sokkene.

24. Reisen tar nesten alltid dobbelt så lang tid som bussjåføren sier.

25. I India finner du kyr overalt. I veibanen, inne i hus, liggende på gata, på stranda, på togsporene, inne på togstasjoner og så videre.

26. Vær forsiktig med å snakke om andre. Du vet aldri når du møter noen som snakker samme språk som deg selv.

27. Å blåse såpebobler faller alltid i smak hos lokale barn. De er fine gaver å gi bort siden beholderen tar liten plass, koster lite, og kan påfylles etter væsken er oppbrukt.

28. Å reise alene lærer deg utrolig mye om deg selv.

29. Det er bedre å angre på noe man har gjort enn noe man aldri turte å gjøre.

30. Bruk for all del ikke ryggsekker uten midjebelte.

31. Geparder maler på samme måte som katter gjør når de koser seg (bare myyye høyere).

32. Når du reiser kommer ditt sanne jeg fram.

33. Prøv alltid den lokale maten, du kommer til å oppdage mange nye favoritter. Dersom du er skeptisk - tving deg selv til å i alle fall smake én bit.

34. Tygg ikke tyggegummi i Singapore.

35. Du kommer til å møte mange fantastiske mennesker langs veien.

36. Å kjøre tuktuk i India slår alle berg- og dalbaner i verden.

37. Man må ikke være rik for å kunne reise rundt i verden. Det handler for det meste om prioriteringer.

38. Står man i toalettkø på en bensinstasjon i USA vil man få høre mange sære, ville og hjerteskjærende livshistorier fra de man står i kø sammen med.

39. Å ligge på ryggen et øde sted og stirre opp på stjernehimmelen er terapi for sjelen.

40. Gi aldri penger til barn som tigger.

 

41. Får du muligheten til å prøve trommesettet til et band i en bar i Pokhara, Nepal - do it.

42. Det er ikke krise om man gjør feil. Det er slik man lærer.

43. Spis hvor de lokale spiser.

44. Ikke vær redd for å snakke med fremmede, men som alltid; vis skjønn.

45. i Jordan er det inget problem å spille fløyte samtidig som man kjører bil. Det er forresten også greit å bruke lighteren til å se på speedometeret dersom lysene i bilen ikke virker..

46. Det viktigste man reiser med er et åpent sinn.

47. I Istanbul tar myndighetene vare på løshundene, kastrerer dem, gir de medisinsk behandling og øremerker dem. Håper flere steder vil følge samme eksempel.

48. Det store flertallet av menneskene der ute er gode sjeler.

49. Det er viktig å respektere kulturen på stedene man besøker. Ja, det er annerledes fra hjemme, men vi reiser vel for å oppleve nettopp det som er annerledes?

50. Å reise er avhengighetsskapende, og gjøres på egen risiko. Men gevinsten er STOR. Få opplevelser byr på større lærdom enn å utforske kloden vi lever på og alt den inneholder.

 

Hva har du lært på dine reiser? // Har du noe å tilføre listen?

The fortified church of Biertan

For rundt 800 år siden ba ungarske konger tyskere bosette seg i Transylvaniaregionen i Romania, for å utnytte ressursene i området. Disse samfunnene vokste og bestod av bønder, kjøpmenn og håndverkere som ønsket å starte nye liv i denne frodige regionen. Det var dessverre flere som ønsket seg en del av dette området, og for å beskytte seg mot ottomanske og tatarske invaderinger - begynte disse tyskerne å mure inn landsbyene sine. Det var derimot de ferreste landsbyene som ble fullstendig muret inn, dette var en langsom, dyr og krevende prosess. I stedet fokuserte de fleste det befestede området rundt landsbyens viktigste bygg, nemlig kirken.

Slike befestede kirker er veldig typisk for denne delen av Romania. Et merkelig konsept som kombinerer kirken som gudehus og borg på samme tid. En av de vakreste og mest imponerende av disse kirkene er den i Biertan, et par mil utenfor Sighisoara. Kirken er utrolig godt bevart, og troner som et fyrtårn over byen med dens mange tårn og spir.

For å komme opp til kirkeplatået må man gå gjennom en gammel overbygget trapp. Spesielt! De hadde en slik i Sighisoara også, for å gjøre skoleveien for barna lettere på vinteren..

Selve kirkerommet er stort og åpent. Her hang det en god del tekstiler, noe man ser lite av i kirker ellers nå for tiden.



Nordportalen har en dør med hele 19 låser! Kom man seg altså gjennom de tre murene opp til kirken ville det likevel ikke være bare bare å komme seg inn i selve kirkerommet, haha. En annen artig sak er det at kirken har et spesielt rom for ektepar som ønsket å skille seg. Her ble de innelåst i to uker, med bare en kopp, ett fat, en gaffel og en kniv, og en enkelseng på deling. Lurer på hvordan det gikk?

Kirken var også bispesete i over 300 år, og i det ene tårnet finner man igjen grav/minneplatene til flere av biskopene.

Selve landsbyen var også verdt å se. Jeg vandret gjennom gatene alene, i en INTENS varme uten like. Støvet fra den hvite landeveien svrirret rundt meg, og de få lokale som våget seg ut i heten smilte lurt til meg der jeg gikk med et rødsprengt ansikt, vifte i ene hånda og kameraet i det andre. Høner sprang mellom beina på meg, og hestekjerrene stod parkerte langs gatene ved siden av nedstøvede biler. Her var jeg plutselig mange år tilbake i tid! Å kjøre i dette området er på en måte som en slags transport inn i fortiden, og når man ankommer en landsby som denne, føles det ut som man har blitt transportert til en helt annen, gjemt verden.

Et utrolig vakkert og fascinerende sted å besøke. Ta gjerne turen innom Biertan hvis du er i Transylvaniaområdet! Letteste måte å ta seg rundt i området på er ved å leie en lokal sjåfør med bil som vet hvor slike perler befinner seg. Eller kanskje aller helst på sykkel, hvis man drar på en litt kjøligere tid på året.

Grubleseminar

 

Jeg har jobbet som museumsvert ved Gildeskål gamle kirke i to sesonger. Begge sesongene har jeg, kollegaen min og sjefen vår vært høyt og lavt i den lille middelalderkirken og søkt etter tidligere ukjente spor fra århundrene som har gått. Kirkens historie er i motsetning til mange andre svært dårlig dokumentert, slik at i stedet for å finne svar - har vi heller bare funnet nye spørsmål. Nysgjerrigheten nådde til slutt et slik punkt, at kirkevergen tok kontakt med en gjeng forskere som ved et par tidligere anledninger har samlet seg på gamle kirkesteder for å komme til bunns i en del ulike spørsmål. Hvorfor er kirken plassert akkurat på dette stedet? Hvem oppførte den? Hvor lenge har den stått der? Hvor mye er originalt? Hva kan man si om interiøret? Hvordan har det forandret seg? Og så videre.

Nå i helgen kom de endelig på besøkt til oss! 12 forskere med forskjellige utdanninger og bakgrunner (historikere, kunsthistorikere, arkeologer, geoarkeologer o.l.) ble rundet opp og transportert til Gildeskål hvor de skulle bruke 4 dager på å utforske hver eneste lille krik og krok i kirken, og på stedet, og se hva de kom fram til. Det var utrolig spennende å få være med på! Alle presenterte først og fremst sine fagfelt og teorier, etterfulgt av diskusjoner omkring emnene, og de skal nå etterhvert skrive hver sin artikkel som skal gis ut i egen bok om stedet i løpet av ett år ca. På søndagen var det åpen dag, hvor lokalbefolkningen og andre interesserte kunne komme å høre hva forskerne hadde kommet fram til på disse dagene, og hvordan veien går videre.


Bildene over fra åpen dag - Kjartan P. Hauglid

Jeg fikk mange spørsmål i løpet av helgen om jeg ønsker å gå videre med min egen arkeologiske utdanning. Jeg sitter jo med en bachelorgrad som jeg lenge har hatt lyst til å utvide til noe mer. Nå føler jeg at jeg endelig har fått viljen og motet til å gjøre nettopp dette! Tilværelsen min blir derfor til å forandre seg drastisk framover, og jeg gleder meg noe vanvittig til å ta fatt på noe som jeg virkelig brenner for. Livet er for kort til å ikke satse på hva man virkelig vil, eller hva?

Men back to the seminar. De fleste av forskerne bodde på gamle erværdige MK Faxsen (fra 1916) under oppholdet, og på lørdagen tok vi båten ut til en av de store nærliggende øyene utenfor Gildeskålkysten - Fugløya. Det var en nydelig tur i varierende vær, med kjempehyggelig selskap, noe godt i glasset og en festmiddag bestående av blant annet hvalbiff. Dessuten fikk vi gå en runde på land i den gamle (og særdeles nydelige) bebyggelsen. SLIK VIL JEG BO!


Bildene over - Kjartan P. Hauglid

Alt i alt ble det lange dager, men vanvittig spennende dager. Dager jeg er uendelig glad for at jeg fikk være med på, og som kommer til å forandre livet mitt.. bokstavelig talt.

Fairytale Land

Hvis du trenger et avbrekk fra hverdagen er det bare å sette seg på flyet og dra til Romania. Der kan man slappe av blant hvitkalkede slott og fargerike landsbyhus, blant grønne skogkledde åser og brune tømmerhytter. Luften er klarere, frukten søtere og fargene mer intense. Når man kikker bortover i horisonten stikker spirene til kirkene opp, og støvet fra landeveien svirrer rundt beina. Det føles så nært eventyrland man kan komme, og man venter bare på å møte Tornerose og Askepott rundt neste sving...

/end bloggdvale



Jeg forsvant plutselig fra overflaten en stund. En del har skjedd siden sist.. Jeg har blant annet hatt noen fantastiske dager i Gildeskål på historisk grubleseminar! Kom hjem nå i ettermiddag, og hjernen min er fullstappet av inntrykk, nye opplysninger og lærdom og mange nye bekjentskaper. Jeg skal skrive mer om dette i morgen, også har jeg jo massssssssevis av bilder å vise fra den siste reisen!

Tjohei!

Sighisoara

Alright, Sighisoara er hands down en av de vakreste små perlene jeg noensinne har besøkt. Byen er liten og har en viss landsbysjarm, til tross for turistene som hoper seg opp i byen på dagtid for å se Draculas fødested på ordentlig. Det er en festningsby beliggende på en høyde i Transylvania, midt i hjertet av Romania. Gatene er brosteinsbelagte, husene er fargerike og svært skjeve, kirkespirene og klokkertårnet hever seg over resten av bebyggelsen og man kan følge etter kattene som guider deg gjennom de smale gatene. Det er som å trø inn i et eventyr!

Romaniiiia

Jeg har bestemt meg for å lage lengre innlegg/flere bilder når jeg kommer hjem. Blogg-appen er ikke spesielt grei med bildene jeg laster opp!

Romania er virkelig SPENNENDE. ALLE menneskene vi har møtt til nå (minus to) har vært så utrolig søte og greie at vi nesten mister grepet med realiteten. Whaaat is real!? Neida. Uansett, her kommer en liten (tullete) liste med greier vi har lært sålangt.

1. Aircondition på tog her i landet fungerer ikke, sånn er det bare.
2. Bram Stoker hadde en livlig fantasi.
3. Villsvin smaker ganske godt.
4. Avisene inneholder nakenbilder.
5. Taxiturer kan koste så lite som 9 kroner.
6. Bjørnebær kan bli store som golfballer (og svært gode)!
7. Transylvanske slott er knirkete og inneholder mange turister (og de er svært vakre!)
8. Romania er en smeltedingel av mange forskjellige mennesker, kulturer og språk.
9. Villhundene er øremerket!
10. Håndvevde tepper er (veldig) billige. Jeg kjøpte meg ett i dag (omg) ca. 1mx2m for 100 lei (ca 180 NOK). WOW.

Romania er et land jeg vil utforske MYE mer. Jeg føler det er en slags utpost av Europa (selv om det geografisk ligger nærmest midt i mingelen). Hest og kjerre er for eksempel for mange på landsbygda fortsatt det viktigste transportmiddelet. Tiden virker som den har stått stille siden middelalderen. Her kan man utforske gamle festningskirker, fargerike middelalderbyer, gå på turer blant bjørner og andre ville skapninger i Karpatene, se på fuglelivet i Donaudeltaet og så mye mye mer. Jeg vil ikke dra herfra. ;_;

On the road to Transylvania

PLUTSELIG BEFINNER VI OSS I DRACULAS RIKE!! Vi ankom Brasov i Romania nå i kveld etter maaaange timer i buss og på tog. Da vi gikk på minimarkedet ved torget her i byen nå rundt midnatt var det noen (merkelig mange folk på butikken på denne tiden av døgnet) som kjøpte masse HVITLØK! Haha xD

Vi startet dagen i minibuss til en bensinstasjon utenfor Sunny Beach, hvor vi så ble hentet av en større buss som kjørte oss på svingete fjellveier til Varna. Her ble vi hentet av enda en ny buss, full av rumenere + to moldovere og så oss da. Denne tok oss gjennom vindruemarker og endeløse (bokstavelig talt) enger med solsikker. De hang alle med hodene, og visste sikkert at deres tid snart var forbi. Vil tro disse områdene er uendelig vakre tidligere på sommeren når solsikkene fortsatt er i full blomst.

Vi kom etter hver til Ruse hvor grensen mellom Bulgaria og Romania befinner seg. Passeringen gikk raskt og smertefritt, og plutselig var vi på andre siden av enorme Donau. Høner og kalkuner i gatene, en liten gutt som gjetet en svær flokk med geiter ned en fjellside, et par menn som stod å veibanen og ønsket haik, hest og kjerre langs veien, eldre kvinner med skaut og gamle menn som sitter på gamle trestoler langs veien med en røyk i hånda og ser på bilene som passerer. Plutselig føltes det ut som vi var tilbake mange, mange år i tid.

Vi stoppet på en bensinstasjon som het Rompetrol, og mange små firbeinte kom luskende i håp om å få litt mat, noe de gjorde. Allerede da skjønte jeg at menneskene i dette landet har noe ekstra i hjerterota.

I det solen gikk ned hadde vi ankommet Piata Constitutei midt i Bucuresti. Uten penger eller en måte å komme oss videre til togstasjonen. Woops. Meeen det finnes alltid råd. Vi kom oss til en bank ganske fort, og fant en hyggelig taximann som kjørte oss til Gara de Nord. Vi fikk kjøpt billetter til Brasov med bare 10 minutter før toget skulle gå, og endte opp med feil tog! Jeg prøvde å spørre meg fram, men ingen snakket engelsk.. Før to hunks kom fram og spurte om vi trengte hjelp. JA! Og så ble vi geleidet til det rette toget og kom på AKKURAT i det toget seilte fra perrongen. Elsker når man møter på slike engler i grevens tid.

Toget til Brasov var VARMT, men også her var folk hjelpsomme og trivelige. Må si at jeg digger disse menneskene so far.

Vi er nå trygt innlosjert i Casa Wagner, midt på torget her i byen. I et rom som er GIGANTISK. Det kan sikkert stå tre av meg oppå hverandre uten å nå opp til taket.. Blir gøy å se stedet i dagslys i morgen tidlig. Nå er klokken waaay too much, så jeg sier herved god natt (etter et veldig langt innlegg, men sånn kan det gå).

A morning stroll through old Messembria

Old Nessebar, that is.

Postcards from Nessebar

I dag byr jeg på lite tekst og mange bilder. I løpet av dagen har vi utforsket hver eneste lille krik og krok på denne lille halvøyen. Nessebar preges av gamle tusenårige kirker, trehusbegyggelse og ruiner fra romertiden. På de små havnene ligger det fargerike fiskebåter både på land og på vann, og gatene er fulle av butikker som selger hovedsaklig til turister og turister som handler i angro. Vi har avkjølet oss på den bittelille stranden, spist veldig god mat og sett solnedgangen bak vindmøllen som står midt i mellom denne halvøya og fastlandet. Beina er utrolig slitne etter å ha tuslet rundt på brosteinene hele dagen, nesene er røde av solen og øynene brenner etter alt det fine vi har sett. Det er med andre ord tid for å ta kveld.

Ciao fra Nessebar!

For en liten stund siden fikk vi til og med overvære fyrverkeri her fra hotellbalkongen, pretty sweet avslutning på dagen.

Welcome to Bulgaristan

Oh boy, what a day! Vi har blitt godt kjent med tyrkiske/bulgarske busser og den intense heten som eksisterer her ved Svartehavet.

Ting som har skjedd idag:

1. Bussen fra Istanbul ble forsinket av en eller annen mystisk grunn.
2. Vi har kjørt forbi MILEVIS av enger med solsikker. Tenk hvor mange solsikkefrø de inneholder tilsammen?!
3. Vi ble kjent med Vladimir, en bulgarsk fyr bosatt i Oslo.
4. Vi har ankommet Bulgaria, eller Bulgaristan som tyrkerne kaller landet (pretty awesome imo).
5. Vi tok en ekstreeeeeeeemt varm buss fra Burgas til her i Nessebar og døde nesten av væsketap.

6. Hotellet vårt, Nessebar Royal Palace, er tydeligvis nr. 1 av B&B's på tripadvisor, og jeg skjønner hvorfor! Wow.
7. Vi ser helt til Sunny Beach (ser nesten alle de bikinikledde, fulle og solbrune ungdommene her fra balkongen.. bare nesten).
8. ..Og vår nærmeste nabo er romerske ruiner og den over 1000 år gamle St. Johnkirken.

9. Vi har spist på en restaurant hvor innkasteren gikk rundt med ei høne i hånda.
10. Jeg spiste pinnekjøtt.. Neida. Men jeg spurte etter en lokal anbefaling, og ble servert lamb roast (pinnekjøtt in my eyes).
11. Den lokale osten er derimot meeeget god.
12. Man blir litt mer beruset enn normalt om man nesten ikke har spist eller drukket hele dagen, og nesten dødd av væsketap.
13. Vi fant Kinder Joy-is! WOW.
14. Vi bor så sentralt at vi kunne kjøpe is på gaten, gå til hotellet, opp til rommet vårt i 3. etasje og ut på balkongen uten at isen smeltet noe. Nice.

15. Vi gleder oss til å utforske området enda nærmere i morgen! Men først må man jo nyte balkonglivet.

To be continued.

A taste of Istanbul

I dag har vi virkelig fått kjørt beina!

Etter frokost gikk vi opp mellom moskeene og til et reisebyrå for å ordne bussbilletter til i morgen. Deretter fulgte vi trikkesporene helt til vi endte opp ved krydderbasaren - eller den egyptiske basar som den "egentlig" kalles. Denne er i mye mindre skala enn jumbobasaren vi besøkte i går, og inneholder hovedsaklig spiselige/drikkbare emner som tørket frukt, turkish delight, te av forskjellige sorter og ekstreme mengder med krydder. Men også her kan man kjøpe andre saker og duppeditter. Jeg gikk selfølgelig derfra med et par nye poser..

Deretter kom vi ut av basaren foran Yani Camii, eller den Nye Moske. Vakker den også. Makaløse byggverk disse moskeene! Nå befant vi oss i Eminonu foran Galatabroen, så vi tok beina fatt og vandret over i den intense varmen. For det var VARMT i dag. På broen stod det hundrevis av lokale og prøvde fiskelykken. Enkelte fikk fisk også, men de var bittesmå.

Vel over på andre siden jobbet vi oss sakte men sikkert oppover bakkene til Galatatårnet som pryder denne delen av byen. Men først måtte vi ha litt forfriskninger på en liten kafe.. også fikk jeg teste ut de nye solbrillene mine. xD

Galatatårnet har stått som det er i 700 lange år, gjennom jordskjelv og andre uroligheter, like jevnt og støtt. Tårnet er noen og 60 meter høyt og byr på en nyyydelig utsikt ut over store deler av Istanbul, det Gyldne Horn og Bosporosstredet. Når man står der oppe kan man telle minareter på land og båter på havet i tusenvis. Vil tro det er et populært sted å se solnedgangen. Dessuten finnes det både kafe og restaurant der oppe.

Planen var egentlig at vi skulle på båttur, men vi var så utslåtte av varmen at vi kom oss tilbake til Eminonu og tok trikken tilbake til Sultanahmet og hotellet vårt for litt relaxation.

Deretter dro vi uuuut og fant veien til restauranten Seven Hills som har en INSANE utsikt ut over byen. WOW. Det blåste en del så håret fløy i munnen når jeg spiste, og solen stekte meg rett inn i øynene, men utsikten var SO WORTH IT. Det var hovedsaklig en fiskerestaurant, så jeg gikk for seabassen og et glass vin. Hege satset på biff og sa den var awesome.

Etterpå gikk vi ned på plassen blant TUSENVIS av lokale som var samlet på alle gressflekkene og benkene som fantes der. Fredag er jo deres helligste dag, og familiene samles for å nyte hverandres selskap og god mat ute i det fri.

Vi fant oss en benk, og idet solen gikk ned startet bønneropene, og den Blå Moske lyste opp i de vakre lysdekorasjonene sine. I samme sekund blir alle stille og begynner å hive i seg mat. Solen hadde gått ned, og fasten var endelig over for idag. Det ble nesten festtilstander. Et spesielt øyeblikk å oppleve.

Deretter lot vi muslimene spise, og gikk tilbake til hotellet og satte oss på takterrassen for å nyte en stille stund med en av de flotteste utsiktene i verden.

I morgen drar vi videre.

Istanbul update

Åååh er vi kommet til eventyrland? Skjønner ikke at det kan finnes mesterverk som Den Blå Moske og Hagia Sofia. Man tror ikke de står der på riktig, det virker heller som det bare er et lerret med et bilde på.. Sært. Det er med andre ord nydelig her.

Vi startet dagen med frokost og en nydelig utsikt ut over Bosporosstredet til den asiatiske siden. En måse syntes maten vår så ganske fin ut gjennom vinduet. Gjennom vinduet, tenker du? Ja, vi måtte spise INNE fordi det REGNET i dag morges.

Det gikk heldigvis fort over, og vi tok sjalene våre i veska og trasket til Sultanahmetmoskeen som ofte kalles den Blå Moske på grunn av alle de flotte blå flisene som preger dens innside.

Det er en fungerende moske, så for å vise respekt skal man dekke til skuldre og knær (begge kjønn), samt at kvinner må i tillegg dekke til håret. Spesiell (og varm) opplevelse. Men jeg synes det er utrolig viktig å vise respekt for de lokales skikker på steder jeg besøker.

Deretter gikk vi over den vakre plassen til mesterverket Hagia Sofia. I 1500 år har denne kolossen stått på stedet og skuet ut over Istanbul! Helt utrolig. Man føler seg VELDIG liten der inne. Dessverre var det stilaser overalt da de forstatt holder på å restaurere bygget. Bygningen ble opprinnelig bygget som kirke, men ble omgjort til moske i middelalderen, og er nå et museum. Interessant å se islamske skrifter og kristne mosaikker i samme bygg.

Noe annet interessant var at vi fant RUNER FRA VIKINGTIDEN der inne på et rekkverk! TENK! For 1200 år siden stod det en mann som helt Halfdan på samme sted som meg på bildet under og skrev "her var Halfdan", og teksten finnes ennå den dag i dag. Slike ting finner jeg så ekstremt fascinerende... :P

Etterpå tok vi veien lenger inn på halvøya til Grand Bazaar. Kjempespennende! Spesielt for meg som elsker slike eksotiske gjenstander og duppeditter. Skulle gjerne tatt med meg 20 kofferter hit som jeg fint kunne fyllt opp og tatt hjem igjen. Bazaren er HUGE og man kan fint gå rundt i timesvis i de labyrintiske smugene.

Da beina våre ble altfor slitne (og lommeboken min gråt..) satte vi oss på en liten kafe og drakk tyrkisk te.

Deretter var vi så slitne at hotellet ble neste. Begynner jeg å bli veldig gammel eller? Men må være ready for solnedgang og middag litt senere liksom! Jeppers.

Les mer i arkivet » Juli 2014 » Juni 2014 » Mai 2014 » April 2014 » Mars 2014 » Februar 2014 » Januar 2014 » Desember 2013 » November 2013 » Oktober 2013 » September 2013 » August 2013 » Juli 2013 » Juni 2013 » Mai 2013 » April 2013 » Mars 2013 » Februar 2013 » Januar 2013 » Desember 2012 » November 2012 » Oktober 2012 » September 2012 » August 2012 » Juli 2012 » Juni 2012 » Mai 2012 » April 2012 » Mars 2012 » Februar 2012

, Bodø

Hei, jeg heter Renate og er en reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst, som ofte befinner seg på reiser i inn- og utland. Her på bloggen sladrer jeg om stedene jeg har vært, og drømmer om stedene jeg engang skal dra. Til nå har jeg satt mine bein i 60 ulike land og på 5 kontinenter, og flere skal det bli. Følg meg gjerne på reisen!



    Hei, jeg heter Renate og er en reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst, som ofte befinner seg på reiser i inn- og utland. Her på bloggen sladrer jeg om stedene jeg har vært, og drømmer om stedene jeg engang skal dra. Til nå har jeg satt mine bein i over 60 ulike land og i 5 verdensdeler, og flere skal det bli. Følg meg gjerne på reisen!



    + Legg meg til som venn


Image and video hosting by TinyPic

Kategorier

  • » - Hvor har jeg vært?
  • » Afrika
  • » Argentina
  • » Bahamas
  • » Blogg
  • » Bolivia
  • » Bosnia & Herzegovina
  • » Brasil
  • » Bulgaria
  • » Burma/Myanmar
  • » Bøker & film
  • » Danmark
  • » Egypt
  • » England
  • » Estland
  • » Frankrike
  • » Hellas
  • » Hong Kong
  • » Hverdag
  • » India
  • » Irland
  • » Island
  • » Italia
  • » Jordan
  • » Kenya
  • » Kina
  • » Kroatia
  • » Latvia
  • » Litauen
  • » Malawi
  • » Malaysia
  • » Marokko
  • » Mexico
  • » Mongolia
  • » Montenegro
  • » Nederland
  • » Nepal
  • » News & TV
  • » Nord-Irland
  • » Norge
  • » Peru
  • » Polen
  • » Portugal
  • » Qatar
  • » Random
  • » Reiseartikler
  • » Reisedrømmer
  • » Reiseinspirasjon
  • » Reiseminner
  • » Reisetips
  • » Romania
  • » Russland
  • » San Marino
  • » Skottland
  • » Slovakia
  • » Spania
  • » Storbritannia
  • » Sverige
  • » Tanzania
  • » Thailand
  • » Tsjekkia
  • » Tyrkia
  • » Tyskland
  • » Ungarn
  • » USA
  • » USA - California
  • » USA - Florida
  • » USA - New York
  • » USA - Route 66
  • » Vatikanstaten
  • » Venezuela
  • » Zambia


  • Populære Innlegg

  • A Nomadic Life
  • Scenes from Bagan
  • In the backstreets of Varanasi
  • Romania - The Fairytale Land
  • Traveling Alone
  • 15 ting man må gjøre i New York
  • Hvordan har du tid/råd til å reise så mye?
  • A Year of Travel 2013
  • 50 ting jeg har lært på mine reiser


  • Andre Reiseblogger

  • Bobleliv Reiseblogg
  • Cocopia
  • Camilla i Verden
  • Den Vide Verden
  • Globetrotter Elisa
  • Hamacareise
  • Lineinspirasjon
  • Mstraveltipsy
  • Norske Reiseblogger
  • Reisedagboka/Sandra
  • Renates Reiser
  • Supermarie
  • Travel Thoughts


  • Arkiv

  • Juli 2014
  • Juni 2014
  • Mai 2014
  • April 2014
  • Mars 2014
  • Februar 2014
  • Januar 2014
  • Desember 2013
  • November 2013
  • Oktober 2013
  • September 2013
  • August 2013
  • Juli 2013
  • Juni 2013
  • Mai 2013
  • April 2013
  • Mars 2013
  • Februar 2013
  • Januar 2013
  • Desember 2012
  • November 2012
  • Oktober 2012
  • September 2012
  • August 2012
  • Juli 2012
  • Juni 2012
  • Mai 2012
  • April 2012
  • Mars 2012
  • Februar 2012
  • Januar 2012
  • Desember 2011
  • November 2011
  • Oktober 2011
  • September 2011
  • August 2011
  • Juli 2011
  • Juni 2011
  • Mai 2011
  • April 2011
  • Mars 2011
  • Februar 2011
  • Desember 2010
  • November 2010
  • Juni 2010
  • April 2010
  • Mars 2010
  • Februar 2010
  • Januar 2010
  • Desember 2009
  • November 2009
  • September 2009


  • Søk i bloggen





    hits