Reisestvet

Reisestvet er noe magisk.

Det drysses over en fra yeblikket man pakker sekken, eller kofferten, og setter beina i en ny by, i et nytt land eller p et helt nytt kontinent. For hvert steg man tar ker mengden, fr stvet til slutt omhyller en fullstendig.

Man drysses ned av reisestv fra hvert sted man drar, og man etterlater seg ogs litt, som et merke i historien som forteller at "her har jeg vrt". Man setter sitt preg p verden, og verden setter sitt preg p oss. Reisestvet hjelper oss se stedene og menneskene vi mter, og holde et pent sinn for opplevelsene vi fr underveis. Det preller vekk de negative hendelsene, og omhyller de positive. Stvet flger med vinden, gjennom alle kriker og kroker, over fjell og gjennom daler, inn i gamle hus og borger, slummer, bter og slott. Det finner deg uansett hvor reisen tar deg, og bringer deg dypere og dypere inn i den glitrende skyen av reisestv. Det er som et dop, det gjr oss avhengige. Det gjr oss morsommere, mer vgale - pner oss opp for nye impulser. Desto mer man reiser, desto mer avhengig blir man av ha reisestvet i livet sitt. Man kjenner seg rastlse, rotlse.. Man blir avhengig av se nye steder, lre nye sprk og kulturer kjenne, sette beina p ny jord, prve nye matretter, pne sansene for inntrykkene som befinner seg der ute i den store verden. Stvet opplser ankeret vrt, det setter oss fri. Fri til seile fra havn, og reise med vinden i ryggen ut mot det ukjente, men allerede kjre.

Etter reisens slutt henger det fortsatt noe stv igjen. Dusjen klarer ikke fjerne de sm stvkornene som har furet seg inn i det vindblste hret etter Mistralvindens herjinger i Frankrike. Ei heller kornene mellom trne p beina som har tatt en mellom fjellene i Nepal eller langs pilegrimsveien til Santiago de Compostela. Vannet kan ikke fjerne kornene som ligger i smilerynkene rundt yene, som har sett mirakler som soloppgangen over Serengeti og det magiske Aurora Borealis en sen vinternatt i Nord-Norge.

Reisestvet kan verken blses, skrubbes eller vaskes bort. Det integreres i deg, blir en del av deg. Infiltrerer alle cellene i kroppen og omprogramerer deg. Det forandrer deg.

Det bringer med seg en lengsel, et savn - en indre urolighet som ikke lar seg stanse. Ikke fr man igjen pakker sekken, eller kofferten, og igjen setter beina i en ny by, et nytt land eller p et nytt kontinent.

Reisestvet er absolutt noe magisk.

March Provenal

dra p marked er s utrolig typisk fransk! Hver by eller landsby som har respekt for seg selv (hehe) arrangerer en markedsdag n eller flere ganger i uken. Arles har p onsdager og lrdager med sistnevnte som selve hovedmarkedsdagen. Da stenger de hele Boulevard des Lices og Boulevard Georges-Clmenceau, og bilene blir byttet ut med markedsboder i alle former og strrelser, frukt, br, ost, oliven, kjtt, brd, grnnsaker, grillet kylling, enorme fat med paella, geiter, klr, kurver og forskjellige krydder, bakervarer og andre godsaker. Det perfekte stedet dra om man nsker ekte, ferske og lokale produkter. Man kan g fra den ene boden til den andre og teste ut de spennende smaksprvene. Pesto, pater, plser, makroner, melon, moreller, jordbr, tomater store som fotballer.. De lokale gr rundt med flettede kurver som de legger matvarene de kjper i, mens turistene fyller magen med smaksprver innimellom all bildetakingen. Det er en utrolig liv og rre p stedet, med selgere som hylytt prver tiltrekke seg kunder, kunder som spr om priser og forteller hva de skal ha, geiter som breker, hunder som bjeffer p geitene, latter fra de kaffedrikkende p fortauskafeene og lyden av esker som forflyttes og nye varer som dukker frem. Det er ikke bare et salgssted, men en mteplass for venner og bekjente som kysser hverandre goddag p kinnene og forteller hva de har hold p med siden sist. Selv om hele markedet foregr i et hurtig tempo, er det ingen stress. Alle tar sin tid og nyter yeblikket. Enten det er av menneskene de mter, varene de fr servert eller godbitene foran dem.

Etter ha vandret rundt en stund endte jeg opp med en kurv jordbr og tre ferske, luftige makroner som jeg tok med meg til den lille parken like ved. Hadde det ikke vrt for at jeg skulle rekke et tog, hadde nok piknikkurven vrt full...

Croissants for breakfast

... and landscapes for lunch.

Luberon-omrdet i Provence er virkelig EN PERLE P JORD. Et frodig landskap preget av vinranker, kirsebrtrr, sypresser og lavendelkre, med spennende, sm middelalderlandsbyen p hver eneste lille knaus og fjelltopp. Duftene av barskog, nyklipt gress, lavendel og rosmarin slynges rundt i luften av den sterke Mistralvinden. De sm landeveiene hadde jeg ofte helt for meg selv (og Fartsvidunderet aka sykkelen min), og opplevelsen var rett og slett som en eksplosjon for sansene. De nydelige omgivelsene, de sterke fargene, de kraftige duftene, flelsen av solen og vinden i ansiktet, av den humpete veien under seg og lydene av fugler, gressklippere og ett og annet "bonjour" fra andre syklister.

h, elsk.

Jeg har bestemt meg. Jeg skal flytte til Sr-Frankrike, kjpe meg et gammelt grdshus og pusse det opp. Deretter skal jeg starte opp et lite B&B ved leie ut et par rom, mens jeg bruker resten av tiden til sykle rundt fra landsby til landsby for prve ut lokale spesialiteter i mat-og drikkeveien, og male fargerike bilder av det flotte landskapet.p ettermiddagene Drmmelivet!

Mobilinnlegg fra Provence

Bonjour! N befinner jeg meg p den franske landsbygda. Jeg bor i et grdshus som ikke har internett, s benytter sjansen til oppdatere n mens jeg kan. Sitter spiser tarte fin avec chevre i den lille fjellandsbyen Menerbes. Har syklet hit via de flotte smveiene fra der jeg bor. Herlig! DET ER S NYDELIG HER!!!!! Mistralvinden blser heftig da, s her m man holde fast p alt. Tusenvis av bilder dukker opp nr jeg kommer hjem. Au revoir!

Bonsoir Arles!

Arriverderci Italia, Bonjour France! Eller bonsoir, det er jo kveld n..

Etter 6 forskjellige tog (!) og 12 timer p farten kom jeg endelig hit n i kveld. Fikk sett mange forskjellige togstandarder.. da jeg kom opp i det flotte og ultramoderne TGV-togets andreetasje hvor jeg skulle sitte utslapp jeg et "Wow!" p automatikk (trodde jeg var alene), og plutselig snur 4-5 stykker seg og ser p meg, haha! Jaja. Mye nydelig landskap langs veien ogs. Cote D'Azur fortjener virkelig navnet sitt, havet er s utrolig turkis!

Jeg hadde togbytte i Genova, Ventimiglia, Nice, Toulon og Marseille fr jeg ankom Arles, s det var morsomt f et lite gjensyn med steder jeg har vrt tidligere. Det er som steder av hjernen som har vrt i dvale plutselig vekkes opp igjen xD

Jeg valgte stikke innom denne byen mye pga kunsthistorieinteressen min. Arles (og hele dette Provence-omrdet) ble nevnt utallige ganger i kunsthistorietimene p VGS og universitetet - ikke minst p grunn av Vincent van Gogh! Jeg har derfor lenge hatt lyst til se dette omrdet med egne yne, og se hvor kunstnerne hentet inspirasjonen fra (ikke vanskelig skjnne n som jeg er her).

Byen har ogs stor betydning for historien ellers, og har rtter tilbake til romertiden. Kulturminner fra den tiden dominerer fortsatt byen, blant annet et stort amfiteater med plass til 20,000! Jeg elsker det nr slike monumenter har ftt lov til st inn i ntiden.

Jeg hadde booket overnatting p Hotel du Muse i et gammelt steinbygg som smelter inn i resten av byens bebyggelse. Gammelt er KULT! Jeg fikk et flott rom i toppetasjen med utsikt ut over gamle tegltak og en dobbeltseng som sikkert har plass til 6 av meg.

Etter ha vrengt av meg bagasjen dro jeg ut for utforske disse trange sm gatene og smugene. Jeg fulgte lyden av musikk og folkeliv til et lite torg bare et par minutter herfra. Der var det fult av sm spisesteder, og en trubadurgjeng stod og spilte musikk. Det var folk EVERYWHERE, til den grad at jeg nesten fikk litt angst ahah! I midten av alt dette oppdaget jeg ogs Caf le Nuit! Kafeen som ble foreviget i et av van Goghs bermte bilder xD Det satt nesten ingen der da, lurer p om det var veldig dyrt..?

Jeg gikk s videre og kom s til et annet torg, MED LIKE MYE FOLK. Hva skjer, tenkte jeg. Svaret kom ganske raskt. P flere plakater og vimpler stod det at akkurat i dag ble det feiret en musikkfestival i byen, med massevis av gratis-innslag! Ikke bare fredagskveld med andre ord, haha.

Jeg gikk litt rundt fra det ene innslaget til det andre, men det var s mye folk at det var vanskelig se hva som foregikk. Det ble derfor mer tusling rundt i gatene... h, de er s ste! Jeg faller s utrolig fort for slike steder som dette! Gi meg en liten middelalderby med steinhus, fargerike drer og vinduslemmer, en borg/et slott/en bymur og trange smug... og jeg er solgt.

Avsluttet kvelden med den fargerike solnedgangen over Rhne-elven.

Blir spennende se mer i morgen.. OG DA SKAL JEG ENDELIG UT P LANDET!

Salut!

Genova

I dag har jeg flyttet meg ut av Italia... Skikkelig synd, MEN jeg har heldigvis ikke dratt HJEM. For det hadde jo vrt skikkelig krise, liksom. Neida (joda..).

UANSETT. P tur nordover hadde jeg ca. 2 timer sl ihjel i havnebyen Genova mens jeg ventet p neste tog (har tatt ca. tusen av dem idag).

Forventet ca. ingenting, ca. fordi jeg visste ca. ingenting. Ca.

Byen virket relativt stor (havneomrdet var enormt), s jeg fikk sett kanskje 2 %. Spiste focaccia til frokost p en liten kafe. S innom to ulike kirker, en under renovering og den andre slende vakker og SVR. Fikk komme inn i grdsplassen til et stort museum gratis, der var det flott! S ogs innom et par palazzo's og den enorme statuen av Kristoffer Columbus utenfor togstasjonen. Han er tydeligvis fdt der! Ikke paa togstasjonen da men, ja..

Jeg s ogs under togreisen at ca. alle de sm havnebyene nordover fra Cinque Terre til Genova var farget i vakre pastellfarger og havet ble bare mer og mer turkist.. Dessuten er ca. ALLE vinduslemme grnne! Lurer p hva det kommer av..?

Anyways, kommer straks en update om hvor jeg befinner meg N.

Bella Italia

For kunne beskrive denne delen av verden, er man ndt til finne p nye ord.. for de ordene som finnes, strekker ikke til. Nesten, i alle fall. Det er i alle fall bellissimo!

Jeg startet dagen p stranda idag.. Skulle egentlig ut g igjen, men fant ut at jeg trenger slappe litt av i blant ogs, LOLLERS. P stranden var det VARMT, men deilig og havet kjler godt ned. Jeg spiste litt focaccia jeg hadde kjpt p et bakeri fr jeg kom ned til havet, som ble dagens frokost. Etter noen timer (og forhpentligvis noen litt brunere kroppsdeler senere..), gikk jeg opp og gjorde meg klar til hoppe p bten.

Fikk en SKIKKELIG Kolocep-flelse egentlig.. det er bare du som mangler, Luda-Sanne!!

Deilig med sjluft i hret, og gy f se byene fra havsiden. Bten var jo det eneste transportmiddelet her fr jernbanen kom for ca. 100 r siden.

Etter 30 minutt befant jeg meg i Manarola!

Alle byene minner veldig om hverandre, selv om de alle ogs skiller seg fra hverandre. De pastellfargede husene gr igjen, men plasseringen av husene skiller seg en del. De fleste husene i Manarola er for eksempel vendt mot nord, mens de i Corniglia er vendt mot sr.

Jeg fler jeg gjenntar meg selv noe EKSTREMT, men det var s vakkert, s vakkert. Stiene som gr fra Manarola er stengte bde nordover og srover langs havet pga ras (som man kan se fra sjsiden), men man kan g langs de et lite stykke og f en flott utsikt tilbake mot byen.

Innholdet i de fleste byene er det samme. Gelaterias, restauranter, turistbutikker som selger postkort og smykker, butikker som selger (ganske fine egentlig) sommerklr, ett postkontor, en eller to banker, bter som er dratt opp p land, en del lokale som er ute med barna sine, gr tur med hunden eller bare sitter sammen p de sm torgene og snakker og masse, masse turister. En av fordelene med dra p den varmeste tiden av dgnet er at de fleste turistene ligger ved havet og soler seg, eller slapper av p kafeene, slik at man kan g rundt i gatene nesten helt alene. Dog svetter man til gjengjeld nesten ihjel..

Det er store klipper i byens havn som ungdommen utnyttet seg av, og beviste sin manndom ved hoppe fra dem.. Skummelt!

Siden jeg ikke hadde spist siden frokost, og klokken begynte bli ganske mye, satte jeg med ned p en liten kafe og bestilte bruschetta med tomat, pesto og kapers og en appelsinjuice. Bruschettaen var S GOD, men pestoen gjorde at midten nrmest var DYNKET i olje. S man kan trygt si at det var ca. 3423094 kalorier i den lunsjen.. Og mens man snakker om olje, de er jo veldig glad i olivenoljen sin her. Man finner den i ALT man spiser, fra frokost til middag. Fr virkelig hpe den er s "sunn" som de sier. :shady:

Etter en herlig bttur tilbake til Monterosso (blgene ble etterhvert ganske store!), hoppet jeg i dusjen, slengte p meg en kjole og gikk ut for spise en siste middag her i Italia... Buuuu! Middagen var pretty good da. Den lokale varianten av pasta med scampi-saus (naam) og seff et glass (eller dvs. en kvart liter) vin til. Liker tro at jeg fler meg litt som Julia Roberts i Eat, Pray, Love. Spiser og nyter livet i Italia til det fulle, all alone.

I stedet for dra p en bar slik som de fleste unge her i byen etter maten, gikk jeg opp til kirkegrden/borgen som troner over byen. Herlig bde med utsikt og vre for seg selv. Ingen solnedgang i dag da, skyene hang plutselig tungt over byen. Blir det regn i morgen s har jeg i alle fall vrt utrolig heldig med vret disse dagene jeg har vrt her. Deretter vandret jeg ned langs oliventrrne og sitrontrrne, og koset litt med Chaplin-katten og vennene dens (skal vise dere bilde senere..) fr jeg kom tilbake to MI CASA.

N m jeg pakke...

One night in Riomaggiore

Alle byene her har s utrolig lekre og romantiske navn. Riomaggiore liksom. Hrer man en italiener si navnet s smelter man jo totalt..

Denne byen er den srligste av de fem, og her er husene s tett innp hverandre, at de m jo ha oppgangene sine inni i andre sine hus?! Kult er det i alle fall, det fles jo ut som man gr inne i et maleri hele tiden.

Jeg beskte byen i gr kveld. Skulle egentlig til Manarola da ogs, men utsatte det til i dag (n) fordi jeg m unng en viss innpsliten amerikaner x_x

Riomaggiore ligger som fire av byene nede ved havet, og enn bor det mange fiskere her som seiler ut tidlig hver morgen for ske etter dagens fangst. Byen har p en mte bare en lang gate, som deler byen i to, hvor man i alle tider har kunnet drege opp fiskebtene i tilfeller hvor vret har vrt heftig.

Jeg satte meg p restauranten nrmest havet for vente p solnegangen (som jeg har hrt skal vre vakrest fra Riomaggiore), og gikk litt utenfor egen komfortsone og bestilte en lokal spesialitet med spagetti og ansjos. Trodde ikke jeg likte sistnevnte, men den var GOD og FERSK. Nam. Prvde ogs en lokal hvitvin. Digg med lokale saker! Jeg tok til og med en dessert idag, pannacotta med rde br. Guri malla, kan i alle fall skrive under p at jeg var mett da middagen var over.

Det l en katt p noen btstativ ved restauranten og slappet av under hele tiden jeg spiste middag. Da desserten ankom, kom det to sm gutter sammen med faren sin gente med en btte fisk de hadde fanget fra klippene. Den ene gutten drar i hnden til faren, sier noe og peker p katten. S tar han og den andre lille gutten hver sin biiittelille fisk og legger foran katten mens de smiler lurt til hverandre. S stt! Dessverre var katten ganske sr, og snudde bare ryggen til disse sm delikatessene guttene hadde tatt med til den... Haha.

Solnedgangen var nydelig. Flere satt p klippene med pizza de hadde hentet fra ett av trattoriaene og en flaske vin p deling. En litt spesiell kunstner-fyr satt malte mens han syngte p gamle 70-tallssanger. Jeg fant ut at jeg m skaffe meg et vidvinkelobjektiv.. Skulle jo egentlig ha med byen p solnedgangsbildet, men det var ganske umulig, haha. xD

THAT'S ALL FOR NOW.

N m jeg skynde meg s jeg rekker bten!

Hiking around Cinque Terre

Her er noen bilder fra formiddagen (les forrige innlegg for info). Det er serist s vakkert her at man dr litt inni seg hver gang man pner ynene... Man tror liksom ikke at de kan se slikt ut, at disse stedene finnes p ordentlig. BUT THEY DO!

Vet ikke helt hva jeg skal ta meg til i morgen, men jeg har fortsatt en by igjen beske (Manarola), s m nok ta turen innom. Har hrt at den kanskje er den vakreste av de alle. Riomaggiore levde i alle fall opp til forventningene. Har hrt om flere vakre stier som ogs er verdt beske.. Spennende!

Cinque Terre

I dag har jeg gjort det de fleste som kommer til dette omrdet nsker gjre - nemlig g p de gamle vandringsstiene mellom disse fem byene. Eller det vil si, jeg har vandret mellom tre av dem, Monterosso (der jeg bor), Vernazza og Corniglia. Stiene mellom Corniglia, Manarola og Riomaggiore er fremdeles stengte etter ha blitt herjet av jordras de siste mnedene (og rene). Too bad..

Turen var p ca. 7 km, s ikke s lang, men det var veldig mye opp og ned, og ikke minst p trapper i begynnelsen. Fikk veldig inka trail flashback.. Jeg gikk i gsandalene mine, og hadde ingen problemer med det, men s folk i all slags sko og klr. Alt fra kjole og flipflops til shorts, hatt og trekkingsko.

S alt av mennesker langs turen ogs. Store, sm, gamle, unge, bleike, brune, tykke, turister, lokale og s videre. Alderen varierte fra barn i 5 rsalderen til ei dame p sikkert 85 r med brukket arm. Imponerende!

Begge byene jeg s for frste gang idag var slende vakre! Vernazza ligger nede havet, mens Corneglia ligger oppe p en klippe. Begge hadde pastellfargede hus og grnne vinduslemmer. I Vernazza spiste jeg verdens spreste (og sikkert kaloririke) focaccia med mozarella, tomat og oregano, mens jeg tok en honning og sitrongelato i Corneglia. Skikkelig godt!

I halv to-tiden tok jeg toget tilbake til Monterosso og la meg p stranden for prve kjle ned kroppen litt. SYKELIG VARMT idag. 30 grader i skyggen og IKKE ET VINDPUST. Har sikkert mistet 20 tonn vske, haha.

Bilder kommer senere, n skal jeg ta toget til de to siste byene og se hva de har by p.

(internettet her er skikkelig srt, jeg kommer ikke inn p noen annet enn blogg.no-appen O_o fler meg litt hjelpesls uten internett, men det fr vel vre..).

Monterosso al Mare

Direkte oversatt betyr ved navnet til dette stedet noe snt som "det rde fjellet ved havet". At fjellet er rdt har jeg ikke sett noe til. Det er frodig og grnt og dekket av oliventrr og vinranker i terrasser oppover og nedover langs fjellsiden. Havet er smaragdgrnt og stirrer man utover lenge nok oppdager man flere og flere fiskebter ute langs horisonten. Gatene er bittesm og bilfrie, husene er pastellfargede med fargerike vinduslemmer og rundt omkring springer katter som kommer og gnir seg mot beina mine nr jeg prver ta bilde av dem.

Det er s FINT.

Hurra, jeg trosset til og med internetten og fikk lastet opp noen bilder!

Jeg kom hit frst i fire-tiden idag, etter en busstur og tre togturer fra San Marino/Rimini. HERREMIN S VARMT DET VAR. Trodde jeg skulle omkomme p det ene toget.. Derfor var vel gleden ekstra stor da jeg ankom Monterosso og endelig s HAVET! Min gode venn. Blir alltid litt klaustrofobisk nr jeg ikke har sett havet (eller store vannmasser) p en stund, sikkert fordi jeg alltid har bodd like i nrheten av havets bredder.

Siden da har jeg bare slappet fullstendig av. Rommet her jeg bor er bittelite, men jeg har et fint uteomrde jeg kan anvende meg av. P bordet ligger sitroner plukket fra hagen, og ved siden av meg str vakre blomster og krydderurter i potter og et enormt druetre str ovenfor meg og skygger omrdet p dagtid.

Da jeg kom fram skiftet jeg til kjole og gikk rundt og tok bilder fr jeg fant frem til en liten restaurant p en piazza nede ved sjen og bestilte en pastarett med pesto! Regionen her skal visstnok vre kjent for sin gode pesto - og god var den! Lokal vin mtte jeg selvsagt ogs ha.. Utrolig deilig og bare sitte i brisen, og kose seg med vin og en bok.

N p kvelden gikk jeg en tur til et vakkert, men litt spesielt sted p en hyde over byen, fr jeg vandret ned til byen igjen mellom oliventrrne. h. Jeg m serist bli igjen her. Kan ikke dra hjem igjen!! IT'S WAY TOO AWESOME (except internetten... og alle turistene..).

I morgen skal jeg prve komme meg tiidlig opp (fr varmen), og g til de andre landsbyene! Blir spennende se. Herfra har man utsikt til alle, dog mer begrenset til enkelte av dem, s det skal bli gy se dem up close!

Buona Sera!

Jeg har kommet krysset Italia idag, fra Adriaterhavet i st til de turkise breddene p Italias vestkyst. Akkurat n befinner jeg meg i Monterosso al Mare, en av de fem fiskelandsbyene som utgjr Cinque Terre. OG JEG ER FORELSKET. I byen, i havet, i blomstene, i btene, i fjellene, i vinrankene, i slottsruinene, i pestoen, i den lokale vinen, i sitronene, i krydderduftene, her jeg bor.. ja til og med nesten i turistene som kryr rundt her som maur ogs (neida, jeg vil ikke g s langt..).

Internettet er dessverre ekstremt tregt, s fr se hva jeg fr til!

San Marino



San Marino er en av lilleputtstatene i Europa, og regnes som verdens eldste republikk. Landet ble grunnlagt 3 september i 301 av hellige Marinus, som rmte fra den romerske keiseren, og bygde en kirke p fjelltoppen Monte Titano, hvor San Marino ligger den dag i dag. Det vil si, selve hovedstaten ligger der oppe, resten av landet ligger betydelig lavere og er av en mer moderne rgang.

Jeg visste ca. ingenting om dette stedet fr jeg bestemte meg for dra hit. Derfor fristet det veldig. Dessuten har jeg vrt i alle de andre miniputtstatene i Europa (Andorra, Luxembourg, Liechtenstein, Monaco og Vatikanstaten), og hadde lyst se p hvordan dette stedet var. San Marino er jo ogs spesielt siden det er helt omsluttet av Italia.





At landet er omringet av Italia merker man selvsagt! Menneskene her snakker italiensk, bruker euro selv om de ikke er med i EU, spiser samme type mat, har italienske TV-kanaler og s videre. Men de er stolte av sin historie, og nsker selvsagt p ingen mte bli kalt italienere. Man merker ogs forskjeller fra nabolandet. San Marino er fult av bilforhandlere (spesielt luksusbiler), store kjpesenter og tusenvis av banker. Landet er nemlig skattefritt!

Til tross for dette flte jeg at jeg "endelig var kommet til det Italia jeg kjenner" da jeg kom hit... Haha.





Da jeg gikk av bussen sammen med en god del andre og s tusenvis av andre i de sm gatene, tenkte jeg bare "herregud, hvorfor gjr jeg dette med meg selv..". Det jeg misliker mest med reise er g i k med andre turister. Byen var full av butikker som solgte typiske turistting, og ikke minst var det hundrevis av smykkebutikker for de som har litt dyr smak. Veldig upersonlig og kjedelig. Jeg kjente veldig p hva du Line(inspirasjon.blogg.no) hadde sagt.

MEN, s ble det andre boller. Jeg fant endelig fram til hotellet mitt, Bellavista, og ble mtt av tre hyggelige gamle karer i hvit skjorte og slipsslyfe. Hotellet hrer nemlig til en restaurant med samme navn. De tok meg godt imot, kalte meg signora tusen ganger og viste meg til det veldig rosa rommet mitt med utsikt ut over de endelse kerlappene.

Fordelen med bo over en restaurant er at den nydelige lukten av sprstekt, ovnsbakt pizza sprer seg med vinden inn p rommet hele tiden... Mmm.





Jeg la fra meg sekken og tok beina fatt for utforske denne lille staten. N var de aller fleste turistene dratt hjem, og jeg hadde mange av de smale brosteinslagte gatene til meg selv. Jeg lekte med en liten brun hund, og kldde en hvitflekket katt under haken. Jeg kjpte meg nutella gelato og spiste den mens jeg tuslet rundt. Jeg gikk lenger og lenger opp, og kom til slutt til en mur med nyyydelig utsikt helt ned til Adriaterhavet og strendene ved Rimini sine bredder. Graderstokken viste over 30 grader idag ogs, s det var deilig st der oppe og kjenne vinden kjle seg ned.





Jeg kom til slutt til trnene som str igjen fra middelalderens dager. Jeg betalte 3 euro for g inn i det ene. Frst gikk jeg gjennom basen av trnet hvor rustninger, hjelmer og spyd fra svunnen tid ble oppbevart. Etter en liten titt gikk jeg opp de smale trappene helt opp, og fikk en fantastisk 360 graders utsikt. Her oppe fltes det ut som jeg var transportert inn i Game of Thrones. S utrolig magisk og flott! Og jeg var der oppe HELT ALENE. Det kan liksom ikke bli bedre.

Jeg mtte dessverre rive meg derfra etter en stund, for finne litt mat til kroppen. Jeg gikk tilbake til hotellets restaurant og satte meg ned med utsikt utover landskapet. Vin, sol, en god bok og en NYDELIG syltynn sprstekt pizza med mozarella og pesto. NAM.

Etter et par timer nrmet klokken seg 21 og solnedgangens time. Jeg gikk derfor tilbake til trnene, igjen ALL ALONE, hva skjer liksom, og fikk sett et magisk skue (.. og tatt noen bilder av meg selv for bevise at jeg er her, lollers..). KJEMPEfin dag, s absolutt.

Tror man fr en bedre opplevelse av stedet om man overnatter her, i stedet for beske stedet p dagstur. Det var utrolig herlig kunne g for seg selv n p kvelden, uten ha tusenvis av andre turister hengende rundt seg. Dessuten var de kjipe butikkene stengte (serrist, de selger keramikkdukker og svre vpen side om side.. O_o). Jeg er jo en skikkelig sucker for middelalderen og byggverk fra den tiden, spesielt borger og slott, s det er kanskje ikke et sjokk at jeg falt for dette stedet da. Fikk faktisk samme koselige "svunnen tid" flelse som jeg hadde i Carcassonne, da jeg gikk fra trnene og gjennom de stengte gatene n etter ha sett solnedgangen.
N sitter jeg p en stol med beina i vinduskarmen og vinduet vidt pen, og har nettopp spist en Kinder Joy (Eller Kinder Merendero som det heter her). Aner jeg en tradisjon?


Bellavista

Dette er utsikten fra rommet mitt! Zomgers. Jeg ankom biiittelille San Marino tidligere i dag etter en del (mye) stress. Siden da har jeg bare tuslet rundt i denne lille byen her p toppen. FANTASTISK UTSIKT.

N skal jeg ut og spise og se om landet har fine solnedganger by p.

Et innlegg om dagen kommer senere.

Ciao!

Ciao from Milano

Da var jeg p plass!

Reisen startet kjempefint, med to greie korte flyturer fra Bod via Oslo og hit til Milano. Ca. en halvtime fr landing fly vi over de majestetiske alpene, og jeg mtte dra opp kameraet. For en fantastisk natur! Like etterp forlot vi de hvite sndekte fjelltoppene og ankom tusenvis av fargerike kerlapper med grnne trr som stakk opp her og der.

Fra Milano Malpensa hoppet jeg p toget som tok meg inn til Milano Centrale, og fikk SKIKKELIG bakoversveis. FOR en stasjon! Det kunne sikkert sttt tusen av meg opp hverandre uten n opp til takhvelvet! Skikkelig overddig.

Jeg hadde s skikkelig tiltro til meg selv, og bestemte meg for g istedet for ta metroen til hotellet. Varmen slo mot meg da jeg kom ut av stasjonen, hele 30 grader her idag! Insane. Hjemme var det 8 grader da jeg dro..

Jeg gikk litt i sikksakk, og mtte sprre en hyggelig sjel om veien, men til slutt ankom jeg hotellet etter en liten detour p Corso Buenos Aires (hovedshoppinggata her). Koselig lite hotell i et bostadsomrde 1 km fra togstasjonen. Jeg fikk til og med det beste (lille) rommet, med egen balkong (som jeg forresten utnytter til det fulle i skrivende stund).

Deretter var det bare finne metroen og komme seg ned til sentrum. Fort og effektivt system!

4 stopp senere befant jeg med p Piazza Duomo, og gikk opp for se p de IMPONERENDE byggverkene som pryder plassen.

Den overbygde handlegaten/kjpesenteret (?) Galleria Vittorio Emmanuele II er s utrolig flott! Som et gigantisk drivhus med glasskuppel hvor de rike menneskene handler Louis Vuitton og Prada og spiser p overprisede restauranter mens de studerer hverandres klesdrakt og dytter solbrillene lenger opp p nesen. Neida ikke helt, men nesten.. xD

Gr man tvers igjennom ender man opp p Piazza de Scala, hvor den bermte opera/teater/ballett-bygningen befinner seg. Enkel og klassisk i sin utfrelse. Midt p torget str ogs en fin statue av selveste Leonardo da Vinci.

Selve hovedtrekket p Piazza Duomo er dog bygningen som gir torget sitt navn, den EKSTREMT vakre og detaljerte katedralen som rett og slett kalles Duomo.

Et hvitt mesterverk uten like! Selvsagt var katedralen stengt fr jeg klarte komme meg dit, s det var en bummer...

.. MEN man kan tydeligvis betale litt (mye) og dra opp p TAKET av katedralen! Terrassene, som det kalles. Her vandrer man mellom trn, strebepillarer, enorme glassvindu, statuer og andre vakre detaljer med en utsikt som strekker seg ut over hele Milano. Absolutt verdt det!

Jeg stod der oppe og nt yeblikket mens jeg stirret ned p folkene og duene som tuslet rundt p Piazza Duomo, og s himmelen bli mer og mer orange. Her oppe var det ogs en gudegitt bris som kom godt med i varmen.

Til slutt rumlet derimot maget spass hyt at det var p tide skaffe seg noe mat. Jeg hadde ikke lyst til begynne lete, og fant ut at jeg bare skulle sl meg ned p en av restaurantene som ligger rett p piazzaen. Selv om det var crazy-dyrt. Straks etter kom en saffranrisotto og et glass vino bianco p bordet, og det var en hyggelig stund! S utrolig fint se hvordan skyggene sakte, men sikkert tok over katedralen, mens himmelen ble rdere og rdere fr solen til slutt gikk ned.

Fr det ble helt mrkt var jeg tilbake p hotellet igjen, og i skrivende stund sitter jeg p balkongen og spiser en Kinder Joy (zomg) mens jeg skriver her p bloggen. h, livet dere!

Allerede i morgen forlater jeg byen, og tar en svipptur innom et annet liiiite land!

Milano har egentlig vrt litt som forventet. Mye mer moderne og likt nordligere deler av Europa enn de delene av Italia jeg har beskt tidligere. Enkelte av elementene av det Italia jeg kjenner finner man likevel igjen mange steder i byen, s lenge man bare tar seg tid til se seg rundt.

Buona Notte!

This past week in pictures

Jeg er straks p tur til flyplassen, men tenkte jeg skulle dele noen bilder fra uken som har gtt. Det har bde vrt en fin, avslappende og fryktelig trist uke. Gjensyn med familie og venner, sushi, blomsterenger, bursdagsfeiring, byturer, venninnekvelder, midtnattsol, turer i skog og mark, soling p altanen, og ikke minst de siste dagene med gullet mitt, Fox.

Det tar alltid en stund fr man klarer hente seg inn etter en lengre reise i en helt annen kultur. Det gikk et par dager fr jeg p automatikk sluttet lete etter en sppelbtte ved doet for kaste dopapiret i (slik de gjr i Peru, Bolivia og Brasil), og det fles guddommelig kunne drikke vann fra springen igjen. Jeg skjnner fortsatt ikke at trrne er helt grnne og skogen s frodig. Fr jeg dro hadde det jo vrt brunt og grtt i mnedsvis. Jeg legger meg fortsatt senere og str opp senere enn hva jeg skulle nsket. Hodet klarer ikke bekjempe jeglagen nr solen skinner gjennom hele natten. Hodet henger fortsatt litt igjen over Atlanteren ett sted, tror jeg, og kroppen er fremdeles full av reisestv. Det magiske reisestvet som omhyller kroppen og sjelen mens man er p tur, og har vanskeligheter med slippe taket nr man kommer hjem...

Jeg hper p oppdatere bloggen underveis denne gangen og. Nr jeg kommer hjem har jeg jo 29032034 bilder fra Sr-Amerika som fortjener vise seg fram, s det kommer nok en del flere innlegg om den reisen ogs. Mye reisestuffs fremover med andre ord.

Men n venter flyet p meg!

Italy next



h, n skal jeg endelig gjenforenes med Italia igjen - ett av mine favorittland. Gelato, kirker, fontener, sm fargerike landsbyer, pizza og nydelig lokal vin venter p meg og det skal bli en FRYD lre det vakre landet kjenne igjen. Frste stopp er metropolen Milano, som jeg er veldig spent p. Av det jeg har sett av byen ser den veldig "anti-typisk" italiensk ut.

Jeg reiser bare med hndbagasje denne gangen, og DET er en utfordring... Creds til dere som reiser slik p en regular basis!

(Det er forresten bare komme med Italia/Milano-tips)

Ciao!

The travel bug



Selv om kroppen min fortsatt er full av myggstikk etter Sr-Amerikaturen, er det likevel "reiseinsektet" sitt bitt jeg kjenner mest. Til tross for at det er mindre enn en uke siden vi kom hjem, kjenner jeg at det kribler i beina, passet brenner varmt i lomma og kameraet roper p meg. Da passer det jo veldig fint at jeg allerede p sndag setter kursen srover igjen! Denne gangen str Italia, San Marino og Frankrike for tur. Turen blir ikke s fryktelig lang, men jeg fr nok forhpentligvis presset inn noen fine opplevelser og nye minner der ogs.

Jeg har vrt svrt tiltaksls disse to dagene som har gtt. Har brukt tiden til mimre og tenke tilbake mye. Det er vondt miste noen man er s vanvittig glad i, men det gjr godt vite at jeg fikk flge han fra dagen vi hentet han p flyplassen som en liten hrete valp, til dagen han forlot denne verden. Vi opplevde mye sammen, og de minnene er veldig fine ha.

Det er likevel fryktelig rart, uvant og trist, s denne reisen kommer virkelig som bestilt. Det blir godt komme seg bort litt og f alt p avstand.

MEN, jeg har ikke engang begynt pakke s det m jeg nesten komme igang med. Jeg er bare s utrolig dgnvill n for tiden som midtnattsolen skinner inn vinduet p kvelden. I Sr-Amerika ble det jo mrkt klokken 17-18, mens her skinner solen hele natten! Hodet blir helt fortullet, spesielt nr kroppen ogs prver f jetlagen unna vei. Men det gr seg nok til.

Andre som er ute p reise for tiden?

Farvel, min venn

I dag forlot Foxegullet oss. Han har i lengre tid bare blitt slappere, trettere og mer skrpelig for hver dag som har gtt. Gledene han hadde tidligere, som f.eks. g tur, har til slutt bare blitt borte. Han har ikke hatt energi til gjre noe spesielt mer enn sove. Han hadde i tillegg begynt f klumper i huden, og har de siste dagene kastet opp. Noe har vrt galt, men dyrelegen mente p at det ikke var noe poeng i starte underskelser av han siden han var spass gammel og skrpelig. Det var med andre ord ingenting man kunne gjre. Tiden hans var brukt opp.



Han var alltid en gledespreder og familiens midtpunkt.. Men n p slutten var han bare en skygge av seg selv.

Selve avlivningsprosessen var heldigvis rask, og virket smertefri. Dyrelegene gav oss et eget rom med tente stearinlys, og mamma og jeg dro dit sammen. Han l p fanget vrt til han hadde tatt sitt siste ndedrag, og det var utfattelig vanskelig forlate han der etterp.. N skal han kremeres, og urnen skal begraves ved hytta - stedet han elsket mest.

14,5 herlige r fikk vi sammen, over halve livet mitt, og han var alltid en s utrolig stor del av meg. I perioden hvor jeg bodde i Oslo, kjente han p kroppen nr jeg var p tur hjem. Kvelden fr jeg ankom gikk han ofte opp og la seg foran soveromsdren min og bare ventet.. Det er umulig forst hvor glad og knyttet man kan bli i ett dyr hvis man ikke har opplevd det selv, og han var bare helt spesiell. En fantastisk personlighet. S utrolig snill, tlmodig og god med alle. Helt uerstattelig.

Det gjr s utrolig vondt, men jeg hper du har det bedre der du er n..

Hvil i fred gullet mitt.

Ny reiseartikkel p trykk!

Siden jeg har vrt p reise har jeg ikke ftt med meg s mye som har skjedd hjemme, men jeg hadde ftt et nytt nummer av magasinet Reiselyst i postkassen. Med min nye artikkel i! Noen har kanskje ftt med seg at jeg var i Kroatia to ganger i fjor sommer, p samme ya.. (kremt) som jeg falt s fullstendig for. ya heter Kolocep og ligger 25 minutter med ferga utenfor nydelige Dubrovnik. Det er alts Kolocep jeg har skrevet om denne gang. Tredje artikkelen jeg har p trykk n, det er s gy! Hper det blir mange flere artikler i fremtiden. xD



Leser du noen reisemagasiner?

Beach life in Rio

Siste dagen i Rio de Janeiro skulle virkelig nytes til det fulle. Etter ha matet apekattene banan til frokost, var det vr tur og vi spiste oss gode og mette siste morgenen p O Veleiro, hvor vi bodde.

Etter ha testet ut Copacabana og Leblon var Ipanema neste strand p listen (selv om Leblon og Ipanema henger sammen som samme strand), men vi kom oss ikke lenger enn vakttrn 11 (eller var det 10?) i dag heller. Skyene spilte oss noen puss, men vi fikk en del farge p kroppen denne dagen ogs. Herlig ligge i en solstol og kjenne sanden mellom trne, blgebruset like ved og solens strler i ansiktet.



Vi dro s for spise lunsj fr vi igjen var tilbake p stranden for se p solnedgangen. Tkeskyene gjorde sikten noe begrenset, men vi fant oss en liten strandkaf og kjpte hver vr caipirinha i fargerike glass, og s p surferne som lekte seg i blgene.

Deretter fant vi fram flaggsarongene vre og satte oss ved vannkanten og bare nt yeblikket mens himmelen ble mrkere og mrkere, fr vi spratt opp og danset i blgene vr siste kveld i Rio de Janeiro, mens stjernene tittet frem.

Such an awesome day and evening!

... Og trist, siden flyet vrt tok av fra flyplassen ved midnatt med oss inni. Skulle gjerne hatt en uke til i byen! Og 34920394 mneder til p kontinentet.. Jeg DIGGER Sr-Amerika!

Ciao Brazil

Da er det dessverre tid for pakke ned kameraet og koste sanden av beina. n mned fullspekket med fantastiske opplevelser er kommet til en slutt.. Det har virkelig vrt en sinnsyk reise p alle mter og hodet mitt er s fullt av inntrykk at jeg aner nesten ikke hvor jeg skal gjre av meg.

Vi drar snart til flyplassen fr en laaaang reise til lille Norge str for tur.

Flere innlegg og oppdateringer fra de siste dagene kommer da!

Ciao!

Sugarloaf Mountain

I dag har vi beskt en av de andre store attraksjonene her i Rio de Janeiro, nemlig Sukkertoppen! Den spesielle fjellformasjonen som stikker opp mellom Botafogo og Copacobana.

For komme opp tar de aller fleste taubanen, som frakter en frst til fjelltoppen Urca p litt over 200 meter, fr en ny taubane tar en helt opp p selve Sukkertoppen med sin fantastiske utsikt ut over den flotte byen. Vi rakk opp akkurat i tid for solnedgangen og ble mtt med et formidabelt syn.

Det er ingen hemmelighet at jeg har blitt forelsket i Rio. Den mystiske og skremmende byen alle advarte oss mot, som bare har vist seg vre kjrlig og snill med oss.

se solnedgangen fra Sukkertoppen gjorde ikke akkurat saken bedre.

Det er virkelig ett av de flotteste skuene jeg har sett, i en av de vakreste stedene p denne planeten.

Spesielt var det ogs se flyene g inn for landing, langt under der hvor vi stod, p den nrliggende flyplassen Santos Dumont. Spektakulr innflygning vil jeg tro!

Vi delte yeblikket med ganske mange andre mennesker, men det var egentlig helt greit. Vi hadde ingen mellom oss og utsikten, og kunne nyte yeblikket fullt ut, i likhet med alle de andre.

Det var i alle fall helt perfekt st der oppe fra solen begynte sin vandring ned fra himmelen, og til himmelen ble mrk og mnen stod opp, samtidig som Kristusstatuen ble opplyst.

The perfect moment to end a perfect day!

(det er forresten ganske irriterende at bildene blir spass blurry nr jeg laster dem opp her! Skjnner ikke hva som skjer, de skal ikke vre snn.. Har merket det i flere innlegg n.. Fr se om jeg fr fikset det nr jeg kommer hjem).

Har du noen "must do"s i Rio? Eventuelt ting du M gjre hvis du noengang skal dit?

Cristo Redentor

Han har sttt der oppe i over 80 r. Voktet over byen, fra den fattige manns favela til stormansboligene ved Leblon. Han skuer utover havnen og har et ye med de utallige btene, og de frodige, grnne fjellene. Han flger med lommetyvene ved Copacabana og festlvene etter en sen natt i Lapa. Han har blitt sltt av lynet og vrt igjennom utallige stormer. Han er et ikon for byen og et fyrtrn for de troende. Han er allvitende her i Rio, og man kan ikke unng ta turen innom der han str p toppen av 700-meter hye Corcovado nr man er i byen.

Vi var heldige med vret idag og vknet til BL HIMMEL. Vi tok derfor metroen til bussen og bussen til fjelltoget og fjelltoget til Jesus.

Toget tok oss gjennom regnskogen p vei oppover den 700 meter hye fjellsiden, og en gjeng lokale gutter kom innom og spilte sambarytmer til et kupe full av interesserte turister.

Etter toget hadde vi ca. 200 trappetrinn igjen opp til toppen - og plutselig var vi der!

Vi og tusen milliarder andre mennesker.. HAHA. Ikke bare vi som hadde ventet med dra til Jesus fr vret var bra. Det ble en liten (stor) utfordring ta bilder (mtte jo seff ta det klassiske strekke-ut-armene-som-Jesus-med-Jesus-i-bakgrunnen-bildet), men det gikk (snn ca) til slutt. xD

Utsikten fra toppen deler oppmerksomheten med Jesus, og jeg sier bare WOW. RIO ER FANTASTISK. 30 % by og 70 % regnskog omringet av det nydelige bl havet. Dette m jo vre en av de vakreste plasserte byene i hele verden! Sukkertoppen og de andre fjellene rundt er helt nydelige.

Vi tilbrakte ca. 3 timer der oppe (tiden flyr her i byen), inkludert litt smoothie-tid. Man merker godt at statuen er en av de aller strste turistattraksjonene i byen. Det var PACKED med folk der. Men man kan kanskje ikke forvente noe mindre p et slikt sted.

Folk eller ei, det er i alle fall et sted i Rio man ikke kan misse!

I heart Rio

I dag har vi chillet med Jesus og satt vre fotspor p Copacabana. Vi har hrt bossa nova og samba, og spist acai. Vi har endelig kjent solens strler igjen, og gtt rundt i Rios gater med et brasiliansk flagg i veska.

Cariocaene er s festlige og utrolig hjelpsomme. De kommer bare bort til deg p gata om du ser litt forvirret ut og ordner opp i sakene, alltid med et smil p lur.

So far kan jeg i alle fall si at jeg digger Rio!

Escadaria Selarn

I dag har vi hatt en SKIKKELIG avslappende og fin dag. Etter apebesket tok vi metroen inn til Centro og gikk litt rundt der (var som komme til Europa), fr vi skrdde innover og gikk inn til Lapa. Vi gikk langs Arcos de Lapa (viaducten) fr vi til slutt endte opp ved de bermte trappene Escadaria Selarn.

Trappene er dekte av 2000 fliser fra over 60 land og ble skapt av den chilenske kunstneren Jorge Selarn som en hyllest til det brasilianske folk.

Vi fant til og med fliser fra Norge!

Det er et kjempeherlig omrde bare sitte og slappe av, og se p folk. And that's just what we did! Etterhvert gikk vi ogs kjpte acai hos en kjempekul gammel butikkmann, og nt det p trappen. NAM.

Omrdet er godt voktet av politiet ogs (det stod fire politimenn hele tiden ved bunnen av trappen, og to verst) s man fler det gr greit ta frem storkameraet.

I morgen skal vret bli bedre, s da fr vi nok nrkontakt med Jesus og Sukkertoppen som vi har sett glimt av gjennom hele dagen!

Attack of the monkeys

Beklager mamma, dette innlegget gjr nok at du fr vondt i hjerterota.

Vi fikk nettopp mte husets extended family! Jeg s tilfeldigvis ut vinduet og s at greinene p treet beveget seg noe kraftig, og deretter s jeg noen brune sm kropper.. APEKATTER!

Da var det bare hive seg ut dra med kameraet p slep. De sm krabatene hoppet rundt i treet, og Rob, den ene eieren av stedet vi bor p, gikk og hentet banan til de sm artigkarene. Da kom det selvflgelig enda flere hoppene gjennom trrne til oss.

Vi kunne vel telle en 10 stykk ca. til slutt. Noen bittesm og andre litt strre. SO DAMN CUTE!

Ganske awesome ha slike smkarer som nrmeste nabo!

Det bor visstnok en stor skilpadde i hagen her ogs, som er veldig glad i folk med rdmalte tnegler. Mine er rosa, s vi fr se hva den synes om det!

Vret er ganske grtt fortsatt, s vi har tatt en srdeles rolig morgen for en gangs skyld. DEILIG.

Men snart m vi vel ut og se p hva byen har by p. ;)

Reisetanker p veien

Verden er s stor, men samtidig s liten. Man merker det i de sm tingene. Den norske boken som ble brukt som musematte p hotellet i La Paz. Diskusjoner om nynorsk og bokml i et lite salthotell ute i den bolivianske villmarken. Flaskene med Voss-vann som str plassert mellom rdvinsflaskene i en liten butikk i et nabolag i Rio de Janeiro.

Hvor enn man drar blir man som oftest pminnet sitt opphav. "Hvor kommer s du fra?" er et sprsml man kommer borti mange ganger per dag mens man reiser. "Jass, Noruega" svarer de fleste. "Ligger Norge i Holland?" var det noen som lurte p. Norge. En liten flekk verst p verdenskartet.

Landet vrt, og alle menneskene. Det virker s ubetydelig nr man befinner seg i storbyer hvor innbyggertallet er det dobbelte av hva som befinner seg i landet vrt av mennesker. Men det er jo ikke det! Lille Norge. P toppen av Europa, oppe i det kalde nord. Et godt stykke fra Holland.

Norge er et fint lite land, med fine mennesker. Litt kalde i grunn kanskje, vi ogs. Man pvirkes nok mye av sine omgivelser. Brasilianere for eksempel er utrolig frigjorte, glade og bekymrer seg mindre enn hva vi gjr. De former seg etter varmen, de svaiende trrne og den behagelige brisen fra havet. De er varme, pne og imtekommende.

P den mten er det godt reise, f fle litt p varmen. kjenne p trrnes dans og havets rytme. komme seg ut av dagliglivets faste spor og rutiner. komme seg bort fra lille Norge, og kulden. Selv om de sm tegnene ligger gjemt rundt i verden, som en musematte eller mellom vinflaskene p butikken, for minne oss p hvor vi kommer fra.. og at vi engang m hjem igjen. Hjem til lille Norge.

Iguassu pt. 2

I dag tok vi atter turen til Iguassufallene! Men denne gangen den brasilianske siden. Frste bildet er forresten tatt med goprokameraet, s kontrasten er ikke helt tiptopp.

Siden vi skulle ta flyet klokken 15 i dag trodde vi at vi hadde skikkelig drlig tid (var litt treg i starten i morges siden det var fullstendig grtt og regnfullt da klokken ringte kl 7), men en genial mann p hotellet sa at vi kunne ta med oss bagasjen til fallene og lse de inn der, istedet for dra tilbake til hotellet for hente bagasjen og deretter dra til flyplassen (som ligger rett ved fallene).

I gr var en awesome dag ved fallene, men i dag dere, i dag ble vi BLOWN AWAY. Nesten bokstavelig talt en stund ogs..

Devil's throat p den brasilianske siden av fallene gr ut p at man flger en gangbro ut helt p tuppen av deler av fallene, hvor man blir blst sidelengst av kraften fra fallene ovenfor en, og blir blown away av synet av fallene under seg og hele veien rundt. Den flotte regnbuen var kronen p verket!

Det var egentlig helt insane hvor vakkert det var! Alle sier den argentinske siden er s mye bedre, men vi fikk i alle fall nesten sjokk av hvor vakkert det var p den brasilianske siden!

Vi tok ogs en heis opp til et lite trn hvor man hadde en nydelig utsikt ut over fallene bde p den ene og andre siden. Argentina og Brasil deler virkelig en flott naturperle seg imellom.

Godt vi hadde en regnponcho i veska, hvis ikke hadde vi nok blitt skkvte av turen ut til Devil's throat. xD

Etter 2-3 timer ved fallene var det p tide dra derfra og komme seg til flyplassen.

Vi har enn ikke testet ut alle de spennende juicene og smoothiene som finnes her i Brasil, s vi tok sjansen ved en kafe ved fallene. Jeg bestilte en acai + banan-shake, mens Susanne tok en jordbr, passjonsfrukt og mango-juice. Nammers! I grunn var vi dog fortsatt mette etter hotellfrokosten i morges... WOW, s mye mat! Det er derimot litt rart at de brasilianske frokostene bestr av s mye kake. Det er jo ikke spesielt godt med kake til frokost, eller what? Heldigvis har de ogs tonnevis med frukt til.

N befinner vi oss i RIO DE JANEIRO OMG OMG OMG. Har hatt en flott kveld i nabolaget og truffet mange ste og hjelpsomme mennesker. Stedet vi bor p er AWESOME, s gleder oss til se mer i morgen. Dessverre er det fullstendig grtt utenfor og det regner i bttevis.. MEN vi fikk et glimt av JESUS oppe p haugen da vi gikk ned til restauranten tidligere. OMG OMG, RIO LIKSOM!

Snakkes i morgen!

Foz de Iguazu

I dag byttet vi ut Brasil til fordel for Argentina.

Siden bussen var snn 5 timer forsinket mistet vi MYE tid som skulle g til den argentinske siden av Iguassufallene. Det var forsent for alle tourer, s vi var ndt til ta taxi om vi skulle f noe ut av dagen. Til 100 reais EN VEI var det sinnsykt dyrt (ca 280 kr), men what can one do.. Vi har egentlig hatt veldig uflaks siden vi kom til Brasil, what's up with that? Derfor var det litt godt nr drosjesjfren kom tilbake til bilen med argentinske stempel i passet p grenseovergangen. Hper dette landet er greiere med oss!

Vi betalte inngangspengene til parken med argentinske pesos og tuslet inn. S ville marsvin nesten med en gang! Dessuten var det overraskende romslig der inne, det verste turisttrkket var nok over for dagen. Vi hoppet s p det lille toget, og tok det rett opp til Devil's Throat.

Der traff vi p MASSEVIS av kjempeste coatis! De ligner en slags blanding mellom maursluker og vaskebjrn, haha.

Deretter gikk vi ut mot utsiktpunktet over lange sm broer hvor det FLORERTE av sommerfugler. WOW. S mange! S fargerike! S flotte!

Vret ble bare bedre og bedre etter nattens tordenstorm, og vi ble fylt opp av en lykkerus.

Vi var utrolig spente p hvordan det ville fles se fallene etter alle de sterke lovordene fra alle vi har mtt p reisen som allerede hadde vrt der. But it was AWESOME. Wow. DET trykket! Ble nesten svimmel av se p de ENORME vannmengdene som fallt ned klippeveggene. Skikkelig krefter i sving!

Det var s vakkert nr solen stakk ut fra skyene og skapte regnbuer i vannmassene. Gorgeous!

Vi mtte s lsrive oss fra Devil's Throat for se mer av stedet. Vi tok toget ned ett stopp, og virret s litt rundt fr vi fant rett sti.

Der gikk vi inne i regnskogen, og plutselig dukket en liten ape opp i et tre like ved oss. Den spiste p noen grener, og tok plutselig byks og hoppet ned i et annet tre. Bare 3-4 meter bortenfor oss! So cool. Etter hvert kom fallene til syne igjen. Denne gangen s vi bde Brasils side og den argentinske siden i all sin makt.

P grunn av drlig tid fikk vi egentlig ikke sett s fryktelig mye mer. Nr klokken nrmet seg 18 mtte vi skynte oss tilbake til toget for mte taximannen vr ved inngangen.

Det ble bare noen timer i Argentina denne gang, men det var godt snakke spansk igjen! Portugisisk hres ut som en sr blanding av japansk, hollandsk, dansk og spansk og jeg finner egentlig ikke ut av det. Haha.

I morgen skal vi se hva Brasil har by p nr det gjelder fallene.

Spennende, spennende!

Har du vrt ved Iguassu falls selv?

Les mer i arkivet Juli 2014 Juni 2014 Mai 2014 April 2014 Mars 2014 Februar 2014 Januar 2014 Desember 2013 November 2013 Oktober 2013 September 2013 August 2013 Juli 2013 Juni 2013 Mai 2013 April 2013 Mars 2013 Februar 2013 Januar 2013 Desember 2012 November 2012 Oktober 2012 September 2012 August 2012 Juli 2012 Juni 2012 Mai 2012 April 2012 Mars 2012 Februar 2012

, Bod

Hei, jeg heter Renate og er en reisegal nordlenning med bttevis av eventyrlyst, som ofte befinner seg p reiser i inn- og utland. Her p bloggen sladrer jeg om stedene jeg har vrt, og drmmer om stedene jeg engang skal dra. Til n har jeg satt mine bein i 60 ulike land og p 5 kontinenter, og flere skal det bli. Flg meg gjerne p reisen!



    Hei, jeg heter Renate og er en reisegal nordlenning med bttevis av eventyrlyst, som ofte befinner seg p reiser i inn- og utland. Her p bloggen sladrer jeg om stedene jeg har vrt, og drmmer om stedene jeg engang skal dra. Til n har jeg satt mine bein i over 60 ulike land og i 5 verdensdeler, og flere skal det bli. Flg meg gjerne p reisen!



    + Legg meg til som venn


Image and video hosting by TinyPic

Kategorier

  • » - Hvor har jeg vrt?
  • » Afrika
  • » Argentina
  • » Bahamas
  • » Blogg
  • » Bolivia
  • » Bosnia & Herzegovina
  • » Brasil
  • » Bulgaria
  • » Burma/Myanmar
  • » Bker & film
  • » Danmark
  • » Egypt
  • » England
  • » Estland
  • » Frankrike
  • » Hellas
  • » Hong Kong
  • » Hverdag
  • » India
  • » Irland
  • » Island
  • » Italia
  • » Jordan
  • » Kenya
  • » Kina
  • » Kroatia
  • » Latvia
  • » Litauen
  • » Malawi
  • » Malaysia
  • » Marokko
  • » Mexico
  • » Mongolia
  • » Montenegro
  • » Nederland
  • » Nepal
  • » News & TV
  • » Nord-Irland
  • » Norge
  • » Peru
  • » Polen
  • » Portugal
  • » Qatar
  • » Random
  • » Reiseartikler
  • » Reisedrmmer
  • » Reiseinspirasjon
  • » Reiseminner
  • » Reisetips
  • » Romania
  • » Russland
  • » San Marino
  • » Skottland
  • » Slovakia
  • » Spania
  • » Storbritannia
  • » Sverige
  • » Tanzania
  • » Thailand
  • » Tsjekkia
  • » Tyrkia
  • » Tyskland
  • » Ungarn
  • » USA
  • » USA - California
  • » USA - Florida
  • » USA - New York
  • » USA - Route 66
  • » Vatikanstaten
  • » Venezuela
  • » Zambia


  • Populre Innlegg

  • A Nomadic Life
  • Scenes from Bagan
  • In the backstreets of Varanasi
  • Romania - The Fairytale Land
  • Traveling Alone
  • 15 ting man m gjre i New York
  • Hvordan har du tid/rd til reise s mye?
  • A Year of Travel 2013
  • 50 ting jeg har lrt p mine reiser


  • Andre Reiseblogger

  • Bobleliv Reiseblogg
  • Cocopia
  • Camilla i Verden
  • Den Vide Verden
  • Globetrotter Elisa
  • Hamacareise
  • Lineinspirasjon
  • Mstraveltipsy
  • Norske Reiseblogger
  • Reisedagboka/Sandra
  • Renates Reiser
  • Supermarie
  • Travel Thoughts


  • Arkiv

  • Juli 2014
  • Juni 2014
  • Mai 2014
  • April 2014
  • Mars 2014
  • Februar 2014
  • Januar 2014
  • Desember 2013
  • November 2013
  • Oktober 2013
  • September 2013
  • August 2013
  • Juli 2013
  • Juni 2013
  • Mai 2013
  • April 2013
  • Mars 2013
  • Februar 2013
  • Januar 2013
  • Desember 2012
  • November 2012
  • Oktober 2012
  • September 2012
  • August 2012
  • Juli 2012
  • Juni 2012
  • Mai 2012
  • April 2012
  • Mars 2012
  • Februar 2012
  • Januar 2012
  • Desember 2011
  • November 2011
  • Oktober 2011
  • September 2011
  • August 2011
  • Juli 2011
  • Juni 2011
  • Mai 2011
  • April 2011
  • Mars 2011
  • Februar 2011
  • Desember 2010
  • November 2010
  • Juni 2010
  • April 2010
  • Mars 2010
  • Februar 2010
  • Januar 2010
  • Desember 2009
  • November 2009
  • September 2009


  • Sk i bloggen





    hits