Nordnorsk Paradis

Det finnes vakre steder, og så finnes det skikkelig vakre steder. Små naturperler man forelsker seg i og omtaler som "paradis" og "drømmested". På onsdag kom vi over en av sistnevnte.

For å bryte opp i hverdagen er det gøy å leke turist i eget nærområde. Dra til steder i naturen man enda ikke har vært, teste ut en ny restaurant eller kafé, gå på en ny fjelltopp eller oppsøke nye områder av byen man bor i. Siden været har vært så bra denne uken og det var helligdag i går, bestemte jeg meg for at jeg ville på telttur - og den fine favorittfyren min var et naturlig reisefølge. Det fristet litt å dra til Landegode, den spesielle øya utenfor Bodø, men så falt vi på klassikeren Mjelle - som Terje Nilsen synger så fint om.

I siste liten fikk vi derimot høre om en ganske ukjent strand i nærheten av Mjelle, som tydeligvis var både naturskjønn og lite besøkt (mest sannsynligvis fordi den er så lite tilgjengelig, men det kommer jeg tilbake til, haha). Sekkene ble pakket, og vi hoppet i bilen. Etter at bilen var parkert begynte gåturen, som det viste seg ville ta mer en dobbelt så lang tid som det skulle. Vi klarte selvsagt gå feil ca. midtveis, og endte opp på en fjellhylle med to havørner sirklende rett ovenfor oss, og ingen naturlig vei ned.. annet enn stupet ned i juvet da. For å slippe å ende opp som ørnemat, valgte vi å gå (den lange veien) tilbake til midtpunktet, for så å heller gå videre til stranda langs havet.

Det som egentlig skulle være en kosetur endte opp med å ta 3,5 timer med stor sekk på ryggen. Men da vi til slutt kom fram og så stranden nedenfor oss, med skinnet av (nesten) midtnattssolen bak, føltes alt verdt det.



Etter litt fram og tilbake kom vi oss ned den ca. 50 meter høye fjellsiden til stranden, og fikk satt opp teltet og samlet ved til bålet. Det ble raskt fyrt i, og maten kastet på. På det tidspunktet var vi så sultne at jeg trodde min siste tid var kommet. Nesten i alle fall.. Det ble fetaost med tomat, rødløk, salt, oregano og olivenolje bakt i folje på bålet, maiskolbe og grillspyd med kylling og grønnsaker. Vin hadde vi selvsagt også med, og vi ble til slutt så mette at vi ikke klarte på en eneste marshmallows (eller det er en løgn, jeg klarte selvsagt stappe i meg noen). Solen dyppet seg i horisonten, og forsvant til slutt, før den dukket opp litt senere. Nå er det ikke mange dagene før solen er oppe hele natten!

Vi våknet morgenen etter til solskinn, og det virket som nok en nydelig dag. Vi gikk over til holmen på andre siden av stranden, hvor solen skinte, og stelte i stand bananpannekaker til frokost. Mens vi holdt på glanet måsene på oss fra både stranden og luften og virket en smule sjalu.

Turen til bilen tok bare i overkant av 1,5 time på tilbaketuren, og vi ble begge litt solbrente i den sterke solsteiken. Ubeskrivelig herlig med slike flotte dager når de plutselig oppstår her nord. La oss håpe finværet holder helt til jeg reiser til USA neste onsdag! Og enda lengre for de som blir igjen..

Jardin Majorelle

Le Jardin Majorelle er en botanisk hage som befinner seg i Marrakech, Marokko. Hagen ble laget av den franske maleren Jacques Majorelle på begynnelsen av 1900-tallet, og det tok han 40 år å "ferdigstille" oasen hans. Det er ikke vanskelig å skjønne at hagen er skapt av en kunstner, her slår fargene mot deg når du kommer inn gjennom porten. Dessuten er hagen nærmest komponert som et maleri, med mange spennende detaljer, vinkler og flater. Eksotiske, enorme grønne planter og vekster fra alle verdens hjørner skaper skyggefulle alleer man kan vandre igjennom, og unnslippe den marokkanske heten for en liten stund.

Husveggene er malt i den intense blå fargen som har blitt døpt Majorelle-blå, og den går som et ekko gjennom hagen i blomsterkrukkene. Vinduskarmene er malt i en skarp gul farge, som virker som den perfekte komplimentæren mot den intense blå. Mens man vandrer gjennom hagen hører man fuglekvitter fra tretoppene, og bylydene fra Marrakech føles flere lysår unna. Det finnes også fontener og andre vanninstallasjoner i hagen, som sildrer sakte mellom vannliljer og bambus, mens lukten av blomster blåser forbi og kiler i nesen.

Senere overtok den franske designeren Yves Saint Laurent hagen, og ønsket å videreføre den som det mesterverket Majorelle skapte den til. Huset som Majorelle brukte som malestudio ble omgjort til museum, og enda flere eksotiske planter ble brakt til hagen. I 2008 døde Yves Saint Laurent, og askene hans ble spredt utover hagen som han ble så glad i..

Hagen er absolutt en kunstners mesterverk. Har du lyst på et fargerikt og rolig avbrekk fra resten av byen, anbefales det å ta turen innom Marjorelle Gardens.

Vakre steder er som oftest også meget populære, så dersom du ønsker å unngå turisthordene så kan det være lurt å enten besøke hagen tidlig på morgenen når den åpner, eller kanskje enda bedre på ettermiddagen før den stenger. Det er en fordel å kunne ha det nydelige stedet nesten helt for seg selv.

The Golden Circle

En av de mest populære utfluktene på Island er den såkalte Gyldne Sirkel, en loop på ca. 30 mil dersom man har Reykjavik som utgangspunkt. De tre hovedstoppene som utgjør ruten er nasjonalparken Thingvellir, Gullfoss og Geysir. Dessuten finner man vulkankrateret Kerið ikke langt unna, og jeg anbefaler et stopp der også dersom man har tid.

De fleste besøker ruten med buss, men jeg anbefaler å leie bil slik vi gjorde. Ved å ha egen bil får man langt større frihet i forhold til hvor lenge man ønsker å være på hvert sted, hvilket sted man ønsker å se først, og andre eventuelle stopp langs veien (å ha muligheten til å velge når man ønsker å bruke toalettet, er jo gull verdt liksom). Dessuten virket det lurt å ta ruta litt midt på dagen, da de fleste turistbussene allerede er dratt avsted til neste stopp.

Thingvellir

Dette er et ganske så spesielt sted, både historisk, kulturelt og geologisk. For det første ligger nasjonalparken rett ved Thingvallavatn, som er den største innsjøen på Island. For det andre var det her alltinget (Islands parlament) ble opprettet i 930, og hvor tinget fortsatt ble holdt fram til 1798. Island baserte forresten store deler av loven sin på den norske gulatingsloven! Thingvellir ble det kulturelle sentrum på Island på grunn av tingets plassering her, og folk flokket hit i tusentall fra hele landet for overvære møtene. Den tredje grunnen til at Thingvellir er spesiell er fordi den ligger i en riftdal skapt av landets plassering midt oppå den midtatlantiske ryggen. Dette er en undersjøisk vulkansk fjellkjede som strekker seg langs hele Atlanterhavet, og som fortsatt vokser. På grunn av dette driver kontinentalplatene fra hverandre, og avstanden mellom Europa/Afrika og Amerika blir bare større og større. I Thingvellir-området ser det virkelig ut som kontinentene bokstavelig talt rives fra hverandre. I enkelte av riftene finnes det også krystallklart vann (med muligheter for å snorkle).

For film- og tv-interesserte så kan det jo nevnes at både Astrid Lindgren-klassikeren Brødrene Løvehjerte ble filmet her, og ikke minst har Game of Thrones filmet mange scener her i de siste sesongene.

Geysir

Her møtte vi store turistbusser og et svært besøkssenter når vi kjørte inn på parkeringsplassen. Absolutt en liten downer, men det var færre mennesker ute på stedet enn jeg så for meg. Stanken av råtne egg slo imot oss da vi trasket mot området hvor dampen steg opp fra bakken. Geysir ligger i et geotermisk aktivt område, som styres etter jordskjelvaktiviteten i området. Denne kilden har faktisk gitt navnet til fenomenet verden over! Den ble først nevnt på 1200-tallet, og det sies at den kunne ha utbrudd som var så sterke at jorden skalv og vannsøylen stod opp mot 100 meter opp i luften! Nå til dags er Geysir stille, men den mindre kilden, Strokkur, gir fremdeles de besøkende show med utbrudd hver 5-10 minutt. Man ser hvordan vannet spruter 20-30 meter oppover, og etterfølges av en gigantisk dampsky med en stank uten like. Det er dessuten fascinerende å se den fargerike og mineralholdige jorden, leire som koker i bakken og vann så varmt at man kan koke egg i den.

Gullfoss

Fosser har Island mange av, men det virker som turistene har lagt sin elsk på Gullfoss. Den er absolutt et mektig skue. Det er her elven Hývtá plutselig bryter opp sin reise med å falle over 30 meter ned inn i juvet nedenfor. Fossen har på en måte flere etasjer, og man har muligheten til å gå nesten gå rett inn i gapet på den. Vannskyet når ganske langt, så man burde i så fall huske vanntette klær dersom man ikke ønsker å måtte vri de man har på seg.

Like ved fossen stod det en byste av en kvinne - Sigríður Tómasdóttir. Det sies at utenlandske investorer ønsket å demme opp den mektige fossen på begynnelsen av 1900-tallet. Prosjektet var på god vei til å gjennomføres da de plutselig fikk en ung kvinne å hanskes med. Sigríður var oppvokst på en gård i nærheten og elsket fossen og området som hadde vært en stor del av hennes oppvekst, og hun ønsket å gjøre alt i sin makt for at demningsprosjektet skulle legges på is. Hun gikk faktisk barføtt fra Gullfoss til Reykjavik, og truet med å ta selvmord ved å kaste seg i fossen dersom hun ikke fikk viljen sin. Det virker som det lønner seg å være sta, for til slutt fikk investorene nok, og skrinla prosjektet sitt. Det er altså Sigríður sin fortjeneste at vi fortsatt har muligheten til å nyte synet av fossen slik den alltid har vært.

Kerið

Siste stopp for dagen var ved dette spennende vulkankrateret, som egentlig ikke er en del av turistbussenes gyldne sirkel. Men det ligger i nærområdet, og har man bil har man jo muligheten til å kunne stoppe hvor man vil! I motsetning til de andre stoppene koster det altså penger å komme inn her, ca. 3 euro om jeg husker rett. Heldigvis var det gratis inngang akkurat den dagen vi var der. Kanskje de legger på inngangspengene i høysesongen? Man finner ikke dette krateret på en stor høyreist vulkan i terrenget, så det er vanskelig å vite hva som venter en fra veien. Men med en gang man kommer over kraterryggen får man en flott utsikt. Krateret er nærmest sirkulært, steinen i veggene er full av vakre farger, og i bunnen ligger en liten grønn innsjø. Man har muligheten til å vandre rundt kraterryggen, og også ned til innsjøen i bunnen. Dessuten er utsikten til området rundt virkelig flott!

Selv synes jeg sørkysten av Island var mer imponerende, men jeg føler likevel at stedene langs den gyldne sirkel fortjener et besøk - i alle fall Thingvellir. Uansett om du har kort eller lang tid på øya så anbefaler jeg å komme seg ut av Reykjavik, det er absolutt en fargerik og spennende liten by, men landet har så langt, langt mer å by på.

Innlegg fra sørkysten kommer snart!

USA NEXT

Neste reisemål som står for tur denne gang er selveste USA! I begynnelsen av juni (iiiik, snart!) setter jeg meg på flyet til Chicago sammen med foreldrene mine, hvor vi skal ta for oss hele Route 66 på fire hjul. Kjøreturen går altså fra Chicago til Los Angeles, med større stopp i blant annet Las Vegas, Monument Valley og Grand Canyon. Etter noen dager i LA fortsetter bilturen nordover langs Highway 1 opp til San Francisco. Så flyr vi tilbake til østkysten og avslutter ferien hos broren min og kjæresten hans (som bor) i Florida.

Episk, eller hva? Gleder meg noe helt vanvittig. Dette blir fjerde gangen jeg får sjansen til å oppleve dette merkelige, morsomme og spennende landet - hvor alt, ja ALT er større enn ellers i verden. Merkelig det der, egentlig litt vanvittig til tider.

Jeg er jo en storfan av roadtrips, noe jeg har arvet hos mine foreldre som dro meg og broren min med over hele Europa i bil da vi var små. Spesielt pappa har drømt om å kjøre denne ruten i mange, mange år - og det har definitivt smittet over. Route 66 regnes vel på mange måter som den ultimate roadtripen, i det ultimate bil-landet. Tror selv det blir veldig spennende å se på livet langs veien, selv om ruta egentlig ikke "eksisterer" lenger da nye highways har tatt over. Men vi får se om vi finner noen veistrekker å kjøre på! Bloggen blir selvsagt med på reisen også. ;)

Nedenfor er bilder fra forrige roadtrip i landet i 2012, fra New York i nord til Key West i sør.

Har dere kjørt samme rute, eller vært på stedene nevnt over, er det bare å slenge inn tips i kommentarfeltet!

Følg meg gjerne på instagram @rea_sandvica og Randombloggen på facebook for hyppigere oppdateringer.

King's Day i Amsterdam

Lyst til å være med på en gigantisk gatefest? I Nederland har de nemlig en årlig, ikonisk festdag hvor hele landet kler seg i oransje og danser i gatene - King's Day!

(Koningsdag på nederlandsk)

I år var det faktisk første gang at det har blitt feiret King's Day i Nederland. Fram til da har de feiret Queen's Day, og etter tre dronningregenter etter hverandre er det ikke før nå landet har fått sjansen til å feire dagen til en konge. Feiringen startet første gang for Dronning Wilhelmina i 1885, som ble etterfulgt av datteren sin på tronen etter hennes død. I fjor overførte Dronning Beatrix kronen til sønnen sin, Willem-Alexander, og hans bursdag er den 27. April.

Jeg var i Amsterdam i år i dette tidsrommet, men måtte dessverre dra videre til Tyskland dagen før den store feiringen. Jeg fikk likevel et lite innblikk i forberedelsene til den store dagen, og hele byen ble dekorert i oransje - landets primærfarge. Store scener ble satt opp, og live-musikken strømmet ut gjennom byens gater, kanaler og torg. King's Day er en eneste svær gatefest, hvor innbyggerne kler seg i oransje, hører på musikk, danser i gatene, blir servert spennende mat fra gateboder og selger/handler på store loppemarkeder. Med tanke på hvor mye byen tok av dagene i forveien av selve King's Day, kan jeg bare tenke meg hvor ellevilt det faktisk var på selve dagen!

KLM ønsker å sette fokus på nederlendernes festdag, og bestemte seg for å fly 10 intetanende amerikanere til Amsterdam for den store feiringen. De visste ikke hvor de skulle før de dro, men ble sendt rett inn i feiringen, og endte opp med en opplevelse de sent vil glemme. Sjekk ut videoen under for å se hvordan det gikk.

Ønsker du å være med på feiringen selv? Neste King's Day blir 27. april 2015! Dra gjerne til Amsterdam et par dager i forveien og få med deg forberedelsene i tillegg. Dessuten er jo tulipansesongen godt igang i det tidsrommet, så hvorfor ikke få det med seg også?

Innlegg sponset av KLM

Bilferie i Norge

Jeg skriver ofte om steder rundt om i verden, men det er sjeldent Norge får søkelyset på bloggen. Av og til er det lett å la seg blende av den spennende verden der ute, og glemme det vakre landet vi bor i. Jeg har jo reist mye i fedrelandet mitt, både i barndommen og på to lengre turer i 2010 og 2012 hvor jeg kjørte ca. hele Norge på langs, kryss og tvers - fra Lindesnes i sør til Nordkapp i nord. Jeg føler derfor jeg har fått et lite innblikk i hva landet vårt har å by på, og tenkte derfor skrive litt om akkurat dette.

Sør/vestlandet og Nord-Norge ble raskt mine favoritter på disse turene. Helgeland, Lofoten og Vesterålen er utrolig vakre steder langs kysten vår, med bratte fjell som stuper ned i det klare havet, små gårder på frodige marker og strender som kan måle seg med de beste i verden. Landskapet på Finnmarksvidda er øde og spektakulært, og til tider føles det ut som man befinner seg på en annen planet. Stavanger og Bergen er to av de flotteste byene vi har i landet, og fjordene dem imellom byr på en spektakulær natur. Disse dype kløftene i landskapet som trenger seg mellom kysten og innlandet, med epletrær og rosebusker, grønne skoger og hvitmalte hus innimellom. Det er ikke for ingen grunn at fjord-Norge ofte regnes som et av de vakreste stedene i verden.

Tar man for eksempel utgangspunkt i Stavanger har man mange muligeter dersom man ønsker å dra på bilreise i landet vårt. Har man ikke bil selv, kan man skaffe seg leiebil i Stavanger, og levere den tilbake der når man drar hjem igjen. I tillegg til at bilen er grei å ha inne i byen, er den også et flott hjelpemiddel til å komme seg rundt utenfor byen på. Naturen rundt Stavanger er nydelig og lett tilgjengelig. Hvem har ikke drømt om å stå på Prekestolen og skue ut over Lysefjorden? Prekestolen ligger 1-2 timer utenfor Stavanger med bil og ferge, og rundturen fra Prekestolhytta til platået og tilbake igjen kan fort ta noen timer. Spesielt om man liker å stoppe å nyte utsikten og ta bilder slik som meg (*kremt*). Det er derfor ganske praktisk med bil i stedet for å skulle være avhengig av offentlig transport. Kjerag ligger ca. 2,5 timer med bil unna Stavanger og byr på enda villere natur enn ved Prekestolen. Her klatrer man 1000 meter over havnivået, og de tøffeste tar også turen ut på Kjeragbolten. Skulle ønske jeg hadde muligheten selv da jeg var i området, men det får heller bli neste gang...

Sørover kan man besøke strendene på Jæren ca. en time unna Stavanger, og det er ikke mer enn 2-3 timer til Lindesnes. Nordover ligger blant annet Haugesund og Karmøy. Hardangerfjorden, og Baroniet i Rosendal ligger ca. 4 timers kjøring fra Stavanger. Dette er virkelig et nydelig stykke Norge. 4-5 timer tar det å kjøre fra Stavanger til Bergen, inkludert fergene, så det er ikke lange biten dit heller.

Litt nærmere Stavanger sentrum (6 km unna, på Madla) finner man de Tre Sverdene. Monumentet ble avdekket i 1983 av Kong Olav og er for å minnes slaget ved Hafrsfjord i 872, da Harald Hårfagre samlet de tre distriktene Vestlandet bestod av, og da også Norge. Dersom man er historieinteressert kan man også besøke den rekonstruerte Jernaldergarden på Ullandhaug, bare 3 km unna sentrum, hvor man kan oppleve hvordan menneskene levde i jernalderen. På Fluberget i Revheim finner man flotte helleristninger fra bronsealderen. Dette er et område som bugner av historie dersom man er interessert i denslags.



Mange kvier seg for å feriere i Norge på grunn av prisnivået, men det er fullt mulig å gjøre turen billigere ved å f.eks. unngå å ligge på dyrt hotell hver natt og spise ute på restaurant hver dag. Tar man med seg teltet har man en gratis overnattingsmåte og uendelige steder å slå det opp. Jeg våknet for eksempel til utsikten mot Geiranger en morgen, og Hardangerfjorden en annen. Helt gratis! Hvis man ønsker å feriere på et annet sted i landet, langt fra der man bor selv, kan man korte ned både prisen og tiden ved å fly/ta tog til et sted nært reisemålet og heller leie bil der.

Kunne du tenkt deg å se Norge fra bilvinduet?

Adventure below the Atlas Mountains


Bilde lånt av Stig

Den siste dagen i Marokko var det tid for litt action, adrenalin & adventure!

Vi forlot campen vår i Agafay-ørkenen og satte kursen mot de snødekte Atlasfjellene. Underveis fikk vi innblikk i både naturlandskapet og de små landsbyene langs veien.

Målet for dagen var adventure parken Terres d'Amanar som ligger på et platå i Toubkal Nasjonalpark. Denne adventure parken kan tilby mange forskjellige aktiviteter fra hesteridning og trekking til akro-park og zip-lining. Vi fikk muligheten til å teste ut de to sistnevnte, men bare seks av oss tok utfordringen, hehe. Vi fikk instruksjonene på fransk, og nikket noe nølende til svar på at vi forstod, før vi bokstavelig talt hev oss i det. Akropark-utfordringen var som en hinderløype som gikk ut på å slenge seg mellom trærne i forskjellige aktiviteter mens man er koblet til en sikkerhetssele. Noe tungt fysisk (spesielt etter kvelden før..), men veldig gøy!


Bilde lånt av Stig

Zip-liningen var dermot høydepunktet. Her ble vi koblet til en wire og fløy over juvene i full fart! Man rakk så vidt å nyte utsikten før det hele var over, og for min del kunne vi godt ha holdt på mye lengre. Kjempegøy!


Bildene over er lånt fra Stig, Astrid og Ann Mari

Det var deretter tid for lunsj, og deretter hadde vi litt tid til å utforske området. Landskapet var så vakkert at kameraet fikk kjørt seg hardt. Siden vi var oppe på et platå strekte utsikten seg langt utover, ned over det røde sanddekte landskapet med landsbyer i det fjerne, grønne kaktuser foran oss og de snødekte Atlasfjellene i bakgrunnen. Helt nydelig.

Deretter var Marokko-reisen kommet til en slutt, og vi ble fraktet til flyplassen. Jeg avslutter med et gruppebilde av hele bloggjengen - en utrolig herlig gruppe å reise sammen med. En morsom og blid reisevant gjeng med massevis av historier å fortelle og smil å dele rundt seg. Dessuten var det fint å reise med en gjeng som stoppet like mye opp for å ta bilder av alt og alle slik jeg selv gjør. ;)

Bilde lånt fra Monica

Tusen takk for turen dere (og satser på at det ikke blir den siste)!


AstridAstridhjerte
Ann Mari - Alltid reiseklar
Annette - Annettm
Cecilie - No backpacker
Elisabeth - Globetrotter Elisa
Hanne Marit - Sekk og sandaler
Henriette - Coffe in a cup
Ingeborg - Hamaca reise
Janicke - Jeg leser
Janicke - Norske reiseblogger
Mathilde - Mathildes reise
Mayliss - Malivas verden
Monica - Fotograf Monica
Satu - Destination unknown
Stig - Stigs world


Reisen var sponset av Visit Morocco og Sahara Experience. Meningene mine er derimot helt og holdent mine egne, og det er også mitt eget valg hva jeg velger å skrive om.

#marokko14

Mysteries of the Megaliths

As you perhaps know, I was in the Netherlands and Germany last month touring the Megalithic Route with other bloggers, the Council of Europe and the local partners. What the project is about and what the megalithic culture is, I've written about before (HERE), so this time I thought I'd focus on my own thoughts and experiences from the trip.

We all met in Borger, the Netherlands, to start our tour visiting the only museum dedicated to the megalithic culture so far - the Hunebedcentrum. It lays in an area rich in Neolithic and megalithic finds, and is situated next to the biggest hunebed in the Netherlands. It was amazing seeing this monument of the past just laying there, where it had been the last 5,000 years, holding on to its secrets. With one of the stones weighing over 20 tons! I guess I should explain the name hunebed. It is the Dutch name for megalithic tombs/dolmen, given to the monuments because the earlier inhabitans of the area thought they couldn't have been built by no other than giants. Hunebed actually means "bed of giants". Who else could move and position such huge stones?

The stone structures we see today are just the skeletons of the monuments of the past. They used to be covered with an earth mound, often completely burying the stones below. In Germany we visited a couple of reconstructed dolmens, or hünebetten as they are called there, with the biggest one being in Kleinenkneten. This passage grave is around 50 meters long, and the builders used 85 stones with an average weight of 4 tons to make it! One can only imagine how much effort it took to make these, thousands of these, in this area in Neolithic times. Seeing such monuments in real life is certainly humbling.

Today a lot of the original dolmens in the Netherlands/northern-Germany are lost. Many were used in making the dikes which now protect the Netherlands from the sea. Others where demolished and sold for other uses. It's sad that such an big, yet unknown, part of our cultural history has been lost, and it sheds light on how important this new Megalithic Routes project is. After all - the megalithic sites are some of the oldest and most mysterious man made sights we have in Europe. 

Oh yes, they are very mysterious.

It still remains somewhat unclear when, why, and by whom the earliest dolmens were made. We have theories about who built them and for what purpose, but as with most things related to prehistoric times, we cannot know for certain. After all, nothing was written down, and most of the finds are lost today. Human remains, like bones and ashes, as well as lots of pottery and other artifacts, point to these being burial chambers for the dead. But if that was the case, they weren't just built for one person. The human remains left suggest they were built for many people, very many. Perhaps for one important member of the community from each generation? If so, how did they choose who? Was it for both males and females? Was it only for one family, or several? Why are many dolmens placed right next to each other some places? Why are some dolmens lacking human remains if they were used as tombs? Has the bones disappeared through time, or were they never there in the first place? Could the human remains that we do find in these structures have been put there at a later time? Perhaps in the Bronze Age? Why were all dolmens positioned east/west with the entrance to the south? Was it to face the path of the sun, and/or the sun at its highest? Or was it to face some sort of ancient neolithic highway? Why does only one known megalithic dolmen have the entrance facing north?

We don't know.

The only thing we do know, is that we cannot know for certain.

I think that is something of the most fascinating about these monuments. They are impressive, they are enormous - and they are full of secrets. Secrets we will probably never know the answers to.

In this time of age where we surround ourselves with computers and smartphones, a search on the internet is never far away. We can always find the answers at any given time and we always know all we need about everyone and everything. It's refreshing to know that we cannot know it all, and it is kind of fun pondering about the questions of our past that we can probably never find the answers to. All I know is that I felt dwarfed standing next to these massive and timeless man made structures, both in body and mind.

Cultures before us attached lots of folklore to these ancient monuments.Their way of coping with not having the answers was by basically just creating their own. We find traces of this in the names given to the structures, and also in histories related to them. Many believed that fairies lived within these stones, like for example at the dolmen in Albersdorf, Germany. It's said that if you light up six candles at midnight, you wake up the fairies and they come out to dance with you. Other sights were, however, connected with darker forces such as the devil. Because of this many dolmen were destroyed to sewer the connection between the devil and the surrounding landscape.


The local team


Today it is commonly accepted that the people of the funnelbeaker culture (TRB) which lived in this area around 5,000 - 6,000 years ago built the earliest forms of this monuments. The culture is named after their characteristic ceramics and beakers with funnel-shaped tops. Instead of focusing on hunting and gathering like people did before them, these people mainly focused on farming and agriculture. They had crops of  wheat and barley, and they were herding  sheep, goats, pigs and cattle. Their homes were often small and modest, and often centered around a monumental megalithic grave. This shows the importance of these "houses of the dead", and the graves often have a stone circle around them - producing a barrier between the grave and the "land of the living".

When touring the megalithic route, one doesn't only have to stop at megalithic sites. It can be nice to get a little break from all the pondering about the mysteries, so luckily there are also lots of other cultural sites to visit, both old and new. We, for example, made stops at Schloss Clemenswerth, an impressive hunting palace in Sögel, Germany built for Clemens August of Bavaria, and at the largest burial ground in western Europe; Pestrup. The latter is an area south of Bremen, full of burial sites from the Bronze and Iron Ages, with a total of over 530 burial mounds! Here we did yoga on the mounds in the morning light trying to connect through the ground with our ancestors.. We found it kind of difficult to connect several thousand years back in time, but the yoga was fun!

We also witnessed the first bicycle event on the newly opened bicycle path along the megalithic route in Germany. The starting point was from Landesmuseum für Natur und Mensch, where we saw bog mummies and learnt about the changing of the landscape after the Ice Age. How the stones used for making the megalithic monuments arrived here from Scandinavia with the sediments from the ice pushing south, and we also learnt about how the people adapted to the Neolithic revolution. We ate delicious kvarg in the fresh air outside at the Milkhus in Bergedorf with the bicyclists, and ended the event in Dötlingen with pea soup and local snaps with the bicyclists, the major and lots of locals at Lopshof restaurant.

The last day we visited the Stone Age park in Albersdorf (Steinzeitpark Dithmarschen), where we walked between houses that are thousands of years old. Reconstructed, of course. Still, they offer a unique peek into the ways of life in the past. There are also stations throughout the park where we tried making stone age bread, jewlery, amber amulets, flint arrows and tested our skills at archery. Skills that were usefull in the Neolithic era, and really fun to try today.





In addition we visited megalithic monuments related to ancient wedding cults, ate the local spargel, came face to face with a neolithic man, saw how to make fire from rocks, cut leather with flint, had close encounters with cows, horses and ..the rain, heard stories about the megaliths in relation to astronomy, saw charming villages, met archaeologists, historians and geologists, explored old churches and saw a thousand year old tree. The Megalithic Route is certainly interesting and has a lot to offer, for both young and old. I am definitely happy I was chosen to be a part of the team exploring this route, and it was a lot of fun getting to know both the locals and the  bloggers/photographers.

These megalithic monuments have fascinated people for centuries, and they still continue to this day. Why would ancient humans erect such big monuments, moving and positioning enormous stones weighing several tons? Why would they go through so much trouble? As mentioned, there are lots of mysteries related to these monuments. It's not possible to say exactly who built them or why - and that is part of the charm, in my opinion. But if you'd like to get a feel of how impressive these monuments really are, you need to see them in real life. You need to walk around them, study them, touch them. Only then might they reveal their ancient secrets to you... Perhaps with a little guidance from the fairies.

#megalithicX

Magical Iceland

Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor jeg ikke har besøkt Sagaøya tidligere der den ligger bare 2,5 timers flygning fra Norge. På en annen side er jeg glad jeg sparte det til nå, for jeg kan ikke tenke meg hvordan opplevelsen kunne vært bedre.

Island er akkurat like magisk som man forestiller seg. Det er som en mer eksotisk variant av Norge, med store vulkaner, svære isbreer, endeløse sletter av lava, dype raviner, svarte strender, islandshester på slettene, åpne landskap, bratte fjell, varme kilder, sprutende geysirer, kokende gjørmehull og ikke minst - de underjordiske. Her lever fortsatt sagnene om alver, dverger, troll og andre usynlige skapninger. En undersøkelse har vist at over 50 % av islendinger fortsatt tror på eksistensen til disse skapningene. I et slik underlig og eksotisk landskap er det ikke vanskelig å skjønne hvorfor troen er så sterk, og de mest unike stedene har alltid sagn og overtro tilknyttet seg.

Vi leide bil og kjørte over 100 mil på ringveien mellom Keflavik i vest og Jökulsarlon på sørøstkysten. Ved førstnevnte befinner flyplassen seg, ytterst i havgapet, og sistnevnte er landets største bresjø. Her ligger tonnevis av isfjell og dupper før de sakte men sikkert smelter og beveger seg ut mot storhavet. Vi besøkte også nydelige Seljalandfoss, som man kan gå bak, og den eksotiske svarte stranden utenfor Vik. Her kan man se merkelige firkantformede basaltformasjoner med lundefugler flyvende over. Vi gikk langs den flotte canyonen Fjaðrárgljúfur, kom oss opp på en av brearmene til Vatnajökull og tuslet rundt kraterryggen til vulkanen Kerið. Vi kjørte også den gyldne sirkel, badet i den blå lagune og dro på ridetur på islandshester. Jeg fikk endelig prøve gangearten tølt! Å ri islandshest har lenge vært en drøm, så det var absolutt et høydepunkt. 
























Det aller største høydepunktet var derimot overnattingsturen hvor vi tok sekkene på oss en kveld og gikk opp til Reykjadalur, utenfor Hveragerði, hvor vi satte opp teltet ved de varme kildene. Utrolig koselig, så skulle veldig gjerne hatt mer tid der.





Det er vanskelig å ikke falle for Island og det ville landskapet. Det er en øy av kontraster, fra ørkenplatåer til grønne daler, isbreer til varme kilder, ubebodd villmark til pulserende Reykjavik, frodige sletter til merkelige månelandskap. Det er et sted man stadig kan utforske, og jeg tviler på at dette er siste gang jeg besøker landet.

Kunne du tenkt deg å besøke Sagaøya?

Flat or Not

Hvem drømmer ikke om å kunne reise i business class på lange flyreiser? Med muligheten til å legge seg ned når kvelden kommer, i stedet for å sitte som sild i tønne på economy class? Å oppleve noe slik er i alle fall en av mine store reise-ønsker.

KLM har i samarbeid med den nederlandske designeren Hella Jongerius utviklet noen helt nye seter i deres nye World Business Class som fokuserer på privatliv og komfort. Det som er nytt med disse setene er at de kan legges helt flate, slik at det blir akkurat som å ligge i en seng! Stolene er også utformet på en slik måte at man får mer privatliv, siden små sidevegger skaper en liten barriere mot omverdenen. På denne måten kan man virkelig ankomme destinasjonen sin fullt uthvilt.

På Schipol flyplass i Amsterdam omgjorde KLM et vanlig ventesete til ett som kunne legge seg ned helt flatt. Dette for å teste ut hvordan menneskene som satte seg på setet ville reagere når det plutselig la seg ned flatt som en seng. Det hele ble filmet med skjulte kameraer, og den første personen som ble sittende på stolen helt til den lå flatt, vant 2 World Business Class billetter! Ikke verst. Lønner seg å teste ut nye saker, eller hva? Resultatet kan du se i videoen under:

Dersom du kunne tenke deg å teste ut World Business Class-seter selv (uten å betale en liten formue) kan du delta i spillet Flat or Not. Blant deltakerne vil det trekkes ut to World Business Class-billetter til en valgfri destinasjon!

Lykke til!

Denne posten er sponset av KLM #FlatorNot

20 tegn på at du lider av wanderlust

Wanderlust defineres som et sterkt ønske til å reise rundt og oppleve og utforske verden. Det er noe som er lett å få, men nærmest umulig å bli kvitt. Svarer du ja på de fleste punktene nedenfor vet du at du er bitt av basillen..

1. Du søker daglig på flybilletter til no place in particular

2. Du bruker store deler av tiden din på å dagdrømme

3. Du elsker kart

4. Du har alltid en ny reise i horisonten

5. Tanken på en 8-4 jobb skremmer deg

6. Du kan si fraser som "hello" og "takk" på mange ulike språk

7. Når du hører hvor mye noe koster, regner du det alltid over i reiserelaterte ting som for eksempel flybilletter. "Wow, den jakken koster like mye som en tur til India!"

8. Du googler alle nye stedsnavn du kommer over

9. Når dine jevnaldrende betaler ned på huslånet sitt, kjøper du en reise til Australia..

10. Du verdsetter opplevelser, ikke ting. Det mest verdifulle du har kan ikke kjøpes i en butikk

11. Du har en kalender på telefonen som teller ned til neste reise

12. Når noen spør deg hvor du har kjøpt klærne dine/smykkene dine/interiøret ditt svarer du landet det kom fra, og ikke navnet på en butikk

13. Du starter de fleste av historiene dine med "når jeg var i..."

14. Du planlegger konstant en ny reise i hodet ditt

15. Du har fått venner i alle verdens hjørner

16. Du både elsker og hater andre reisebloggere (blir såå sjalu, men de er jo såå inspirerende)

17. Beina dine er like rastløse som sjelen din

18. Du bruker mye tid på å se gjennom reisebildene dine

19. Du kan fortsatt kjenne følelsen av sand mellom tærne

20. På slutten av hver reise vurderer du seriøst å "miste" flyet bare for å utsette hjemreisen litt til...

____

Heldigvis går jo reisen til Island i morgen! Følg meg gjerne på instagram @rea_sandvica eller Randombloggen på facebook for oppdateringer derfra.

Sponset video: One day in Amsterdam

Amsterdam er en spennende by med mange forskjellige opplevelser. Har man bare én dag på et slikt sted, kan det virkelig være en utfordring å velge ut hva man skal ta seg til. Ofte blir det til at man følger i fotsporene til andre turister, og at alle ender opp med å gjøre nærmest det samme. Akkurat den problemstillingen fikk jeg i forrige uke, da jeg selv hadde bare en dag til rådighet i nettopp Amsterdam.

De fleste turistene i Amsterdam ønsker først og fremst å dra på sightseeing-båttur i kanalene i byen, besøke blomstermarkedet, og ikke minst Red Light District. Selv ville jeg litt utenfor turisttråkkene, selv om jeg forstod det kunne være vanskelig i en kompakt by som Amsterdam. Hvilke steder jeg endte opp med å besøke kommer i en annen post!

KLM har for tiden en kampanje hvor de har fått byens innbyggere til å sende inn tweets om hva de mener besøkende burde gjøre i byen. Av dette har de satt sammen tre ulike videoer med tittelen "One day in Amsterdam". For å slippe unna de verste turistfellene og kunne oppleve "den virkelige" byen, passer det jo utmerket med tips fra de lokale som kjenner byen godt. Denne uken er video nummer to ute, som fokuserer på byens museer og gallerier, før natten tilbringes på en av de lokale nattklubbene og avsluttes med nattmat fra en av de utallige kule matautomatene i byen.

 

Selv besøkte jeg også Rijksmuseum, som åpnet igjen i fjor etter hele ti år med ombygninger og renoveringer. Rembrandt har alltid vært en av mine favorittkunstnere, så det var spesielt å se maleriet "Nattevakten" i levende live (Rembrandt var faktisk russenavnet mitt av alle ting, haha). Skulle ønske jeg også hadde tid til Gogh-museet, men det får bli en annen gang. Amsterdam er generelt en veldig kunstnerisk by, og det merker man på alt fra de blomsterdekorerte syklene som står langs husveggene, til kunstnerne som står på gaten og foreviger diverse gatescener, og den unike, moderne kunsten som dukker opp stadig flere steder og bryter med den erke-tradisjonelle arkitekturstilen langs kanalene i bysentrumet.

Å få tips fra lokale om hva jeg skal ta meg til når jeg besøker byen/landet deres er i alle fall noe jeg synes gjør hele forskjellen med reisen! Hva synes du?

Denne posten er sponset av KLM

Les mer i arkivet » Juli 2014 » Juni 2014 » Mai 2014 » April 2014 » Mars 2014 » Februar 2014 » Januar 2014 » Desember 2013 » November 2013 » Oktober 2013 » September 2013 » August 2013 » Juli 2013 » Juni 2013 » Mai 2013 » April 2013 » Mars 2013 » Februar 2013 » Januar 2013 » Desember 2012 » November 2012 » Oktober 2012 » September 2012 » August 2012 » Juli 2012 » Juni 2012 » Mai 2012 » April 2012 » Mars 2012 » Februar 2012

, Bodø

Hei, jeg heter Renate og er en reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst, som ofte befinner seg på reiser i inn- og utland. Her på bloggen sladrer jeg om stedene jeg har vært, og drømmer om stedene jeg engang skal dra. Til nå har jeg satt mine bein i 60 ulike land og på 5 kontinenter, og flere skal det bli. Følg meg gjerne på reisen!



    Hei, jeg heter Renate og er en reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst, som ofte befinner seg på reiser i inn- og utland. Her på bloggen sladrer jeg om stedene jeg har vært, og drømmer om stedene jeg engang skal dra. Til nå har jeg satt mine bein i over 60 ulike land og i 5 verdensdeler, og flere skal det bli. Følg meg gjerne på reisen!



    + Legg meg til som venn


Image and video hosting by TinyPic

Kategorier

  • » - Hvor har jeg vært?
  • » Afrika
  • » Argentina
  • » Bahamas
  • » Blogg
  • » Bolivia
  • » Bosnia & Herzegovina
  • » Brasil
  • » Bulgaria
  • » Burma/Myanmar
  • » Bøker & film
  • » Danmark
  • » Egypt
  • » England
  • » Estland
  • » Frankrike
  • » Hellas
  • » Hong Kong
  • » Hverdag
  • » India
  • » Irland
  • » Island
  • » Italia
  • » Jordan
  • » Kenya
  • » Kina
  • » Kroatia
  • » Latvia
  • » Litauen
  • » Malawi
  • » Malaysia
  • » Marokko
  • » Mexico
  • » Mongolia
  • » Montenegro
  • » Nederland
  • » Nepal
  • » News & TV
  • » Nord-Irland
  • » Norge
  • » Peru
  • » Polen
  • » Portugal
  • » Qatar
  • » Random
  • » Reiseartikler
  • » Reisedrømmer
  • » Reiseinspirasjon
  • » Reiseminner
  • » Reisetips
  • » Romania
  • » Russland
  • » San Marino
  • » Skottland
  • » Slovakia
  • » Spania
  • » Storbritannia
  • » Sverige
  • » Tanzania
  • » Thailand
  • » Tsjekkia
  • » Tyrkia
  • » Tyskland
  • » Ungarn
  • » USA
  • » USA - California
  • » USA - Florida
  • » USA - New York
  • » USA - Route 66
  • » Vatikanstaten
  • » Venezuela
  • » Zambia


  • Populære Innlegg

  • A Nomadic Life
  • Scenes from Bagan
  • In the backstreets of Varanasi
  • Romania - The Fairytale Land
  • Traveling Alone
  • 15 ting man må gjøre i New York
  • Hvordan har du tid/råd til å reise så mye?
  • A Year of Travel 2013
  • 50 ting jeg har lært på mine reiser


  • Andre Reiseblogger

  • Bobleliv Reiseblogg
  • Cocopia
  • Camilla i Verden
  • Den Vide Verden
  • Globetrotter Elisa
  • Hamacareise
  • Lineinspirasjon
  • Mstraveltipsy
  • Norske Reiseblogger
  • Reisedagboka/Sandra
  • Renates Reiser
  • Supermarie
  • Travel Thoughts


  • Arkiv

  • Juli 2014
  • Juni 2014
  • Mai 2014
  • April 2014
  • Mars 2014
  • Februar 2014
  • Januar 2014
  • Desember 2013
  • November 2013
  • Oktober 2013
  • September 2013
  • August 2013
  • Juli 2013
  • Juni 2013
  • Mai 2013
  • April 2013
  • Mars 2013
  • Februar 2013
  • Januar 2013
  • Desember 2012
  • November 2012
  • Oktober 2012
  • September 2012
  • August 2012
  • Juli 2012
  • Juni 2012
  • Mai 2012
  • April 2012
  • Mars 2012
  • Februar 2012
  • Januar 2012
  • Desember 2011
  • November 2011
  • Oktober 2011
  • September 2011
  • August 2011
  • Juli 2011
  • Juni 2011
  • Mai 2011
  • April 2011
  • Mars 2011
  • Februar 2011
  • Desember 2010
  • November 2010
  • Juni 2010
  • April 2010
  • Mars 2010
  • Februar 2010
  • Januar 2010
  • Desember 2009
  • November 2009
  • September 2009


  • Søk i bloggen





    hits