These past few days in Pantanal

h dere, vi lever virkelig det gode liv her borte. To utflukter per dag, masse god mat innimellom, med sovepauser i hengekyene nr varmen blir for intens. h! I don't want to go!

I gr var vi p ridetur. Det var FUN. Litt mer action enn da vi var i Cusco, vi travet vel ca halve turen. Vi red rundt p denne store ranchen og fikk sett littegranne dyreliv p turen. Det artigste var derimot vre p hesteryggen! Jeg fikk den minste hesten, Romeo, oppkalt etter en fotballspiller og han var en skikkelig trooper. Full fart gy og spenning xD

I gr kveld satt jeg ute i hengekya etter middagen i mrket (det hang et lys ovenfor meg), og plutselig ser jeg noe som lusker rundt litt bortenfor. En rev! En st liten pantanal-rev. Den gr rundt bortenfor meg, og graver etter noe i et hull bare TO meter bortenfor der jeg sitter musestille. Slik styrer den en stund, og etter hvert kommer det ENDA en rev. Da de ser hverandre springer de etter hverandre og bort derfra.. Skikkelig awesome. Her kommer man virkelig tett p.

I dag tidlig prvde vi oss p fiskelykken igjen. AND SECOND TIME MEANS SUCCESS. Jeg fikk hele TO pirajaer! Fin mte avslutte oppholdet her p. Alle fikk faktisk en fisk hver, selv om Jamie ikke fikk en piraja fikk han i alle fall en fisk. S vi sa oss fornyde med det.

Pantanal

I gr dro vi frst p en liten safaritur tidlig p morgenen. Vi kjrte i en pen bil, og s litt av hvert langs den stvete landeveien. Dette vtmarksomrdet er ENORMT, og det er derfor vanskelig se enkelte av dyrene som bor her, f.eks. jaguaren.

Vi fikk derimot se en god del andre dyr, som cayman, capybara (verdens strste gnager), en liten anakonda, rdyr, emu, apekatter og tusenvis av flotte fugler i forskjellige fargespekter. Tucaner too! Men de er tydeligvis ikke spesielt interesserte i bli fotograferte.. Sykt se parakitter og papegyer man vanligvis har i bur hjemme leve ute i det fri her. Slik det skal vre.

Etter en del kjring parkerte vi bilen for ta g rundt i jungelen for komme litt nrmere dyrene. Det er utrolig hvor fuktig og varmt det var der inne, som vandre rundt i en sauna. Vi kom veldig nrt en armadillo! Det var kjempegy, de er jo s ste og veldig sky. Vi fikk ogs se apekatter i tretoppene over oss! Det dyret vi likevel fikk mest nrkontakt med var myggen.. De var INTENS. Jeg gjorde tabben med bruke mrke jeans (de elsker tydeligvis svart), og har n (uten overdrive) rundt 100 myggstikk i to store omrder bakp lrene. Farvell tanke om g i shorts!

Vi kom ogs skikkelig nrt caymanene. Tydeligvis er de ikke spesielt interesserte i spise oss, s vi kom til og med s nrt at vi kunne ta de p halene. Wow.

Kjempegy med slike utflukter! Spesielt nr man fr komme nrt det lokale dyrelivet. Alt er s fargerikt og flott her. Det er som man utvikler helt nye sanser man ikke har hatt fr. Floraen og faunaen i Norge er jo s brun og gr i forhold..

Etter uktflukten hoppet vi rett i hengekyene og ble liggende der i 3 timer. DEILIG.

Pirajafisking

Det er noe ekstra spesielt med sitte sammen med lokale gutter, ved en brunsvart elv midt i Pantanal i Brasil, med en fiskestang i hnden hvor kroken er fylt med kjtt, og synet domineres av refleksjonen av den vakre rosafargede himmelen i elven, og palmer og andre tropiske trr p andre bredden av elva. Enkelte med apekatter i! Foran deg ligger en cayman i vannet, med bare ynene og neseborene stikkende opp. Den venter tlmodig. Litt lenger bort farer en stor elveoter forbi, og titter nysgjerrig bortover p oss. Fiskene napper forsiktig, med de gigantiske sylskarpe tennene sine. Det er absolutt ikke torsk vi fisker etter, men PIRAJA!

Vi hadde et magisk lite yeblikk nede ved elva i ettermiddag! Kjempegy fiske p en litt annen mte enn hjemme. Vi tok vel litt av i kommentarene vre alle sammen, spesielt siden vi var maks uheldige og ikke fikk noe p kroken! De britiske guttene er som et vandrende komedieshow, og vi ler vel egentlig konstant hele tiden.

Det eneste som spolerer morroa er insektene, eller rettere sagt myggen. Den er HUGE og OVERALT. Tror jeg har flere myggstikk p kroppen n enn det finnes stjerner i universet, eller sandkorn p alle verdens strender.. Det er intenst med andre ord. Hadde det ikke vrt for dem hadde jeg nok prvd fiskelykken litt lenger.

Susanne var heldig da! Hun var den eneste i gruppa som faktisk fikk en liten rakker! Hurra for henne! xD

Den fine opplevelesen fikk vi heldigvis alle sammen da, og n straks str fisken (de lokale + Susanen, haha) fanget p menyen. Bon appetit!

Pousada Santa Clara

Vi ankom dette magiske stedet i Pantanal i Brasil i gr midt p dagen. Etter lange grensekrysninger og masse tull med kortene vre og minibankene og drosjesjfrer osv. Haha, det var litt frustrerende og kaotisk en stund, nr vi trodde kortene vre ikke fungete (var bare feil bank) og vi var pengelse, satt i en drosje og det var tusen grader utenfor. Men det lste seg! Mye takk vre snille folk (her ogs what a shock) bde i byen og jenta fra Colombia som vi delte taxi med. Hurra!

Etter litt var vi p bussen til Buracao de Piranhas hvor vi skulle mte skyssen vr til dette stedet. Dessverre kom det et langt stopp her ogs, da militret stoppet bussen vr for sjekke igjennom ALL bagasjen. Took forever, de lo godt nr de s norskflagget til Susanne og den spanske ordboken min.. haha.

Ved mtestedet stod det allerede tre engelske gutter i 20-rene, og en brasiliansk mann i 50-rene som ogs skulle til samme sted som oss. S vi delte den ekstremt vindfulle (tenk en pen safaribil) kjreturen til pousadaen sammen.

Den opprinnelige planen var at vi skulle telte, men det slo vi fra oss da vi kom fram, og kjpte heller et rom.

Zomg, for et supert sted! Susanne og jeg fikk en omvisning av han som skal vre guiden vr p utfluktene vi har booked, og det virker amazing!

Vi dro frst p en nattutflukt i mrket med spotlight, hvor vi fikk sett noen dyr. F.eks. rever og armadillos! Men det mest spektakulre var stjernehimmelen.. always. Den er s SINNSYKT fascinerende i slike mrke omrder som disse.

Deretter var den en GOD og mettende middag, og Susanne og jeg kjpte en flaske vin. Merker at det er dyrere her enn i Peru og Bolivia ja.. S spilte vi forskjellige spill (billiard/bordtennis/osv) med to av guttene p gamerommet fr det var tid for ta kveld.

Frokosten i dag var nydelig! S utrolig mye mat, og GOD mat. F.eks eggerren! Massse fersk frukt ogs! Melon! Og cashewjuice, wtf. Det var litt for srt for min del.

Og omg haha, den rde papegyen! Den er stjernen i dette showet. Kommer plutselig bare tuslende inn p frokostrommet i hp om f noe godt.. xD

Den ene eierinnen eier den virker det som, og den oppfrer seg som hennes baby. xD Eller hund, haha, tigger mat og tusler etter henne.

Det er mange andre flotte dyr her p omrdet ogs. Fugler i all verdens fargespekter, svre bl arapapegyer, hester og kyr, sauer med lam, rovfugler og krokodiller! Eller caymans som de kalles her.

Vi har allerede vrt p en utflukt idag, og skal p en litt senere, updates to come!

N ligger Susanne og jeg i hver vr hengekye og kjenner p den UTROLIG deilige brisen (31 grader her), hrer p musikk, skriver og ser rundt p de flotte omgivelsene.

Tror nok vi blir trives her disse dagene!

The last days of Bolivia

Det var hardt og forlate Peru, og det var minst like hardt forlate Bolivia.

Den siste kvelden dro vi til en restaurant like i nrheten av hotellet (og heksemarkedet) og drakk vin og spiste god mat. Jeg bestilte lama-lasagne. Den var utrooolig god, disse kokkene kunne kunstene sine.

Deretter skulle det bli pakking siden vi skulle opp klokken 4 morgenen etter, men vi var s trtte og vi la oss og tok pakkingen morgenen etterp.

Deretter bar det til flyplassen i La Paz. Heldigivs fikk vi se de millionene av lysene til storbyen en siste gang. De er virkelig helt fantastisk. Det fltes ut som man ser ned p stjernehimmelen istedet for opp. Man blir blown away!

Flyplassen var overraskende fin, og flyturen til Santa Cruz overraskende smidig. Bolivia var landet jeg var mest skeptisk til angende tidsplanene vre, men alt har vrt just on time. Ingen blokkader eller forsinkelser! Lucky us.

Under flyturen (spesielt ta av fra 4000 meters hyde), forandret landskapet seg drastisk. Snkledde fjell rundt La Paz ble byttet ut med flatmark, frodige grnne skogomrder og brune elver som slynget seg som slanger gjennom skogene.

Vi fikk en taxi til buss/togstasjonen i Santa Cruz og fikk en liten smakebit p hvordan det ser ut her i lavlandet, og det virker som et helt annet land. Kulturen er annerledes, folkene annerledes, bilene, husene, naturen.. alt.

Busstasjonen var CREEPY, folk oppfrte seg utrolig sre, og vi ville egentlig bare komme oss bort derfra, haha. Etter noe styr fant vi togselskapet og fikk kjpt togbillettene for kveldstoget og lagret sekkene vre for hele 3 bolivanos pr. sekk (ca 2 kroner).

Main plaza var neste stopp. Her satte vi oss p en benk mellom trrne utenfor kirken og nt den herlige brisen i varmen. Hardt g fra ca. 10 plussgrader til nesten 30!

Vi hadde hrt at det finnes dovendyr i trrne i denne parken, men vi s ingen... too bad. Dovendyr er awesome. Vi tok en titt inne i kirken, og gikk s satt oss inne p en kafe som hadde internett, og satt der i noen timer og bestilte massssse good stuffs.

Klokken 16 skulle toget g, s etter hvert var vi ndt til komme oss tilbake til togstasjonen. Kommer til savne taxiturer til 10 NOK..

Toget vi skulle ta kalles "ddstoget" for some reason. Noen mener det er fordi det rister s at fr i tiden nr folk satt p taket ristet de av toget og dde.. Andre tror det har noe med at under gulfeberepidemien ble de dde fraktet langs disse skinnene. Man blir uansett litt skeptisk angende navnet, AHAH. No need. Det ristet en del, men setene var utrolig behagelige og vi sov godt gjennom natten til Quiarro p grensen til Brasil.

Ikke bare overlevde vi ddsveien, men n ogs ddstoget! Not bad Bolivia.

Death Road

Dagene er virkelig ikke kjedelige her i Bolivia. I dag vknet vi opp relativt gode i kroppen etter fjellklatringen dagen fr. I dag skulle vi derimot ikke opp flere tusen meter p et snkledd fjell, men heller suse flere mil p en sykkel ned mot tropevarmen i jungelen.

Vi startet ca. 45 min unna La Paz p 4700 meters hyde. Her traff vi resten av gruppen vi skulle sykle sammen med (11 stykk in total), og fikk utdelt utstyr, bekledning og hver vr sykkel.

Deretter startet morroa! Frste etappe var p asfalt, gjennom et nydelig fjell/dallandskap. Biler tutet og vinket idet de passerte og hunder l dsig langs veibanen. Det gikk temmelig fort, og etter mange mange kilometer kom vi til enden av denne veien, og fikk utdelt lunsj og litt godsaker.

Deretter kjrte vi ca. 20 min i bil fr vi kom til selve hydepunktet for turen. Ddsveien! Eller, den heter vel egentlig ikke det, selv om den har blitt regnet som verdens farligste vei i rene som har vrt. Yungas kalles dette tropiske omrdet, og veien vi skulle flge tok oss ned til under 2000 hydemeter.

Vi ble ristet i fillebiter mens vi kjrte nedover, gjennom tke og under sm fossefall. Grusveien slynget seg framover langs den frodige fjellsiden, og p venstre side hadde vi stup p flere titalls meter rett ned. Autovern finnes selvsagt ikke, og man skjnner godt hvordan hundrevis av biler har sust utfor den smale veibanen og truffet dypet nedenfor i rene som har gtt. For noen r siden ble det heldigvis bygget en ny vei som de aller fleste bilene og lastebilene bruker, men enkelte foretrekker fortsatt denne.

Etter noen timer p sykkelen, mange hydemeter og mange mange kilometer var vi kommet til mls ende. Da var varmen blitt s intens at det fltes ut som man befant seg inne i en stekeovn. Mlet var et lite hotell hvor det fantes basseng, dusj og lunsjen vr som var buffet style. Najs! Fin avslutning p dagen, fr bilene tok oss ca. 3 timer tilbake til La Paz igjen etterp.

I morgen skal vi forlate denne byen, og etterhvert ogs landet.. Kjempetrist. Bolivia har virkelig gitt mersmak.

Noen som har lyst teste ut "ddsveien" p sykkel?

Huayna Potosi

Today was the day I nearly died! Neida, bare nesten... Det har i alle fall vrt den tyngste dagen i mitt liv, det tror jeg at jeg kan skrive under p.

Selv om dagen(e) har vrt tung, har de(n) ogs vrt AMAZING.

Det hele startet i gr tidlig, da vi mtte opp p kontoret til Altitud 6000 og mtte guiden vr, dro hjem til han (han eier hele selskapet) og fikk ordnet alt av utstyr. Tykke jakker (hallo michelingjengen) og bukser, fleeceunderty, hjelm, svre fjellsko, gamasjer, sele, stegjern (enorme brodder) og is-hakke.

Med andre ord skulle vi p fjelltur!

Vi kjrte s sammen med guiden vr Juancho, som han kalles, og kokkedama ca. 2 timer utenfor La Paz til basecampen til det 6088 meter hye fjellet Huayna Potosi. Denne ligger p ca. 4700 meter. Underveis hadde vi nydelig usikt over selve La Paz og El Alto med tkeskyer over, mens vi vde oss p spanske gloser. Sakte med sikkert kunne vi se det spektakulre fjellet komme nrmere og nrmere.

Og plutselig var vi der! Mtte en annen guide fra samme selskap som het Victor, som skulle g sammen med en tysk kar som hadde bestilt en 3-dagerstur i motsetning til vr 2-dagerstur.

Vi pakket sekkene vre fulle av utstyr, og begynte sakte men sikkert traske opp mot high camp p 5,130 meter. Vi fikk en liten smak p hvordan det er vre porter p turen opp, men skjnte det var andre boller nr vi oppdaget kvinner i tradisjonelle skjrt og sandaler som jobbet seg oppover i snen med varer til campen. Vi oppdaget ogs ganske fort hvor awesome Juancho var. Gal humor og fotoglad, what more can one ask for?

Vel oppe p high camp ble vi mtt av grvr, en utslitt utedo, et kokketelt og en liten hytte som vi alle "fjellklatrere" skulle overnatte p. Frsteetasje bestr av bord og stoler, og tusenvis av sekker med fjellklatringsutstyr, og millioner av sm tekster og beskjeder p veggen av andre klatrere som har prvd seg p fjellet tidligere. Det hang til og med et norsk flagg i det ene vinduet! I veretasjen ligger det madrasser langs veggene, og her skulle vi tilbringe natten med de andre fjellfolkene.

Ettermiddagen og kvelden var kjempeherlig. Vi fikk god kontakt med den tyske karen som skulle prve seg p fjellet med samme selskap, og ikke minst med de to guidene. Klatreutstyret ble prvet og vi fikk hamburger servert i 5000 meters hyde, og s mye mat til middag at vi nesten sprakk. Suppe med kylling til forrett, rret med tilbehr til hovedrett og karamellpudding til dessert. Wow. P denne spinkle fjellhytta liksom. I tillegg drakk vi ca. 32402 kopper kamomillete med tusen skjeer sukker for fylle p glukoselagrene fr den store fjelletappen.

Deretter var det bare legge seg. Tidligste bedtime so far, klokken 6 var de fleste av oss i seng! 18 p ettermiddagen that is. Alarmen var satt p klokken 01 p natten.

Etter en tiiiidlig frokost klokken 01, var det bare kle p seg tusen lag med klr, og pakke p seg alt utstyret. Sekken innehold vann og snacks, og ekstra klr, og vi fikk pannekaker til frokost (men dessverre forsvant appetitten min med hydemetrene).

Klokken 02 stod vi klare utenfor i mnelyset, med det massive fjellet ruvende ovenfor oss. Heldigvis var det ikke like mrkt utenfor som vi trodde, men hodelyktene var likevel p. Etter at vi var festet sammen av tauet var et bare begynne g, med ishakken i den ene hnden.

Det var tungt, ekstremt tungt. Det hadde sndd i lpet av natten, og nysnen gjorde det tungt bevege seg oppover de bratte skrningene. Det var MYE tyngre enn hva vi kunne forestilt oss. Det hjalp p at vi kunne se lysene til La Paz langt der nede i det fjerne og stjernene ovenfor oss. Men snart ble det overskyet og snstormen fortsatte. Vi jobbet oss jevnt og trutt framover, med hyppigere og hyppigere pauser. Vi drakk mate de coca og spiste sukkerdrops, men energien var og ble borte. Juancho var en utrolig flink motivator og fikk oss p beina igjen, gang p gang.

Vi kom etter hver til et sted hvor vi mtte g p alle fire for komme oss opp, og bruke ishakken til hjelp. Det var utrolig intenst i kulden og snstormen. Til slutt seg vi begge sammen og fant ut at dette gikk rett og slett ikke. Vi mtte snu. Det ble derfor ikke 6088 meter p oss, men 5710 m. Og vi sa oss fornyd me det! 50 % av de som startet p bestigningen var ndt til gi seg p grunn av vret, og de som kom opp slet seg fullstendig ut. Utsikten uteble ogs p grunn av vret..

Vi var derimot mye heldigere og fikk overvre den sinnsykt nydelig soloppgangen. Vi var kommet under skylaget da solen stod opp, og farget de hvite fjellene helt rosa. Det var ogs skyer under oss, og yeblikket var fullstendig magisk.

Juancho fikk oss p en liten detour til en liten fjelltopp med nyyydelig utsikt. Vi klatret opp p denne skumle knausen og tok tusenvis av bilder, drakk kokate, spiste tunfisksandwich og nt den nydelige utsikten.

Deretter var det bare komme seg tilbake til high campen i solskinnet. Skyene flt rundt oss, og det var vanvittig nydelig. Det var tungt g ned, men we made it! Fullstendig utslitte satt vi utenfor og spiste suppe og snakket med et par av de som faktisk hadde ndd toppen.

Etter et par timer var det p tiden pakke sekkene og g ned fjellknausen til basecampen igjen. Det var ikke s lett med de tunge sekkene, men vi var begge enige om at selv om vi ikke ndde toppen, hadde vi likevel ftt en utrolig flott opplevelse og 5710 meter er ikke lite det heller! Vi var utrolig heldige med guiden, og soloppgangen vi opplevde ville jeg aldri ha byttet mot noe fjelltopp.
Men det hadde jo vrt gy n 6000 meter. Kanskje neste gang?

(mange av bildene er lnt fra Susanne, da jeg lot storkameraet ligge igjen p hotellet ;))

Vulkaner, laguner, lamaer og fjerne mnelandskap

Bolivia har tatt meg med storm. Det er en rar tanke at et land kan vre s vakkert og ekstremt som dette. Byene (de f jeg har sett) er ikke noe spesielt skryte av nr det gjelder billedskjnnhet, men naturen er virkelig noe for seg selv.

P den 3-dagers rundturen nede i srvest-bolivia fikk vi sett landskap som jeg aldri ville trodd fantes p denne jordkloden. Enkelte ganger var jeg sikker p at jeg befant meg p Mars, eller kanskje mnen. Det var s de, s store avstander, s mange eksotiske og merkelige formasjoner, planter og dyr. De tok fullstendig pusten fra meg.

En annen ting som har skilt seg ut er vennligheten til menneskene. De er kanskje ikke like ydmyke som de i Peru, men likevel utrolig hyggelige og hjelpsomme. Alle vi har truffet, bde av lokale og turister har vrt helt utrolig flotte mennesker som vi har gtt utrolig godt overens med. En av de aller beste tingene med reise er absolutt menneskene man treffer langs veien.

P rundturen fikk vi nrkontakt med flamingoer, salthoteller, ufyselige toaletter, pikniker ute i utrolige landskap, rde og grnne laguner, hrete alpakkaer, fotballspillende unger, saftige appelsiner, snmenn, ekstreme rkener, meterhye kaktuser, kokate, stvete landeveier, lokale viner og mye latter og gy.

Det var noen utrolig flotte dager p veien, 5000 meter over havet p det hyeste og nesten 100 mil i en gammel toyota landcruiser (lol pappa) til og fra Uyuni. Det var sn i fjellovergangene som gjorde at vi ikke kom oss helt til Laguna Verde, og vi var nesten i Chile flere ganger. Vi stod p togskinner som strakte seg ut i evigheten, vi s ville vicuaer i demarken og s bakken koke i Sol de Manaa. Eldgamle vulkaner strakte seg over oss og saltsletten strakte seg flere titalls mil under oss.

Alt i alt en nydelig tur som jeg kommer til minnes i LANG tid framover. More pictures to come, for si det snn, haha!

Salar de Uyuni

Vi dro nesten direkte fra La Paz etter ankomst, og med nattbussen (Todo Turismo) til Uyuni. En SVRT humpete tur, trodde serrist vi skulle sprette ut av bussen flere ganger i lpet av natten. Men setene kunne lenes helt bak, og det var i alle fall godt og behagelig.

Ved ankomst i Uyuni stod en kar fra selskapet vi skulle dra p saltsletteturen med og ventet p oss. De to amerikanske jentene Hannah og Joyce som vi var blitt kjent med tidligere bestemte seg for dra med samme tour som oss, og et vennepar fra Ukraina (Maria og Eugene) hadde ogs bestilt. Dermed var det vi seks som skulle dra p den spennende 3-dagers turen i srvestlige Bolivia sammen. Sjfren/guiden/kokken vr het Roberto og var en godkar p 65 r.

S og si alle saltsletteturene flger samme opplegg, og det er litt hips om haps om man velger et bra selskap eller ikke. Vi traff i alle fall blink!

Frste stopp var en jernbanekirkegrd rett utenfor Uyuni (som forresten ser ut som en amerikansk westernby fra 1800-tallet..). Her var gamle togvogner og lokomotiver blitt stuvet unna, og det var som en gigantisk lekeplass for oss "halvvoksne", haha.

Etterp kjrte vi ut mot selve saltsletten. For flere titusen r siden var det ett innlandshav her, som etterhvert trket ut, og etterlot flere slike saltsletter. Den utenfor Uyuni er den strste, og er ca. like stor som hele enorme Titicacainnsjen. Den strakk seg ut i evigheten, og vi hadde det kjempegy med teste ut saltet, hoppe p saltpyramidene og beske et hotell fullstendig laget av salt.

Vi kjrte s i en time ca. ut p selve saltsletten og fikk prve oss p perspektivbildene. MYE vanskeligere enn man skulle tro. HAHA. De fleste bildene ble helt hplse (Susanne, som jeg forresten har lnet en del bilder fra, har enn flere som jeg kan legge ut senere). Vi fikk i alle fall brukt den nyinnkjpte dinosauren! xD

Midt ute p saltsletten ligger en y, som man mener er formet som en fisk. Deretter har den ftt navnet Isla Pescua. Det er nok en av de sreste stedene jeg har vrt. Midt i denne hvite sjen, som ikke er en sj lenger engang, ligger denne ya, fullstappet av koraller og GIGANTISKE kaktuser p 3-4 meter. So weird, and so awesome.

nsker vi kunne ftt enda bedre tid her enn vi fikk, men man har jo en schedule to keep. Vi kjrte s langs saltsletten med solnedgangen bak oss, helt til det lille tettstedet San Juan hvor vi skulle overnatte i et lite hostell laget fullstendig av salt. Spennende! Mye varmere enn vi s for oss ogs. Roberto disket opp en fantastisk middag og vi hygget oss fr klokken ble 11 og generatoren ble sltt av slik at lyset forsvant.

Dagen etter ventet en ny og spennende dag i srlige Bolivia!

Bienvenido Bolivia

Dette blir et kortinnlegg med lite skrift og masse bilder! Lite tid og drlig internet er ikke en spesielt bra kombinasjon ;)

Siden sist har vi kommet til Bolivia! Bussen tok en liten fergeflte over stredet, mens vi mtte ta en minibuss med lokalbefolkningen. I Copacabana stresset vi veldig og fikk med oss pizza i plastikkpose med p bussen videre til La Paz.

Ved ankomst til La Paz regnet det, s vi hoppet inn p nrmeste reisebyr, og fikk ordnet bde bussbilletter videre til Uyuni samme kveld, ddsveiensykkeltur og 3-dagers Salar de Uyuni-utflukt. Nice! Damen som jobbet i butikken dro til busstasjonen for fikse oss billetter, mens vi satt igjen og passet butikken og fikk MANGE nysgjerrige blikk og kommentarer.

Uyunituren skal jeg skrive om senere (INSANELY AWESOME), og vi gruppa vr var helt fantastisk. Hanna og Joyce fra USA, vi to fra Norge og Eugene og Maria fra Ukraina.

Nr vi kom tilbake til La Paz tok vi samme hotell som ukrainerne, og dro ut i byens gater sammen med dem. Vi bor rett ved heksemarkedet, utrolig spennende! Litt ekkelt og veldig srt. Her finner man f.eks. lamafostre i alle strrelser og "produksjonsfaser"...

Vi har ogs vrt p en utflukt til Tiwanaku (finnes tusen skrivemter) med ukrainerne.

I gr kveld hadde vi alle 6 en liten "last supper" siden vi alle drar hver vre veier n. Eller, jeg og Susanne blir igjen i byen siden vi har et par utflukter til foran oss. F.eks. skal vi snart opp p et veeeeldig hyt fjell..

Skikkelig trist skilles fra gjengen, vi har mtt s utrolig mange flotte folk hittil! Bde lokale og andre turister.

I morgen kommer det endelig en ordentlig oppdatering (I hope), om internetten vil samarbeide.

Men n m jeg springe. I have a mountain to catch!

Hasta luego!

Amantani and Taquille Islands

Vi forlot Urosyene til fordel for et par yer lenger ut i Titicacasjen, nemlig Amantani og Taquille. Vi dro til frstnevnte frst, for det var nemlig denne ya vi skulle overnatte p hos en lokal familie. Btturen ut til ya tok i overkant av to timer, og de som ble lett sjsyke satt utendrs. Det var en del bevegelse i bten! Selv om sjen inneholder svrt lite salt, luktet den som hav, og det fltes nesten som om vi var hjemme. Til tross for at vi befant oss p andre siden av jordkloden, nedenfor ekvator og hele 3,800 meter over havoverflaten, haha.

Da vi ankom ya stod det en gruppe fargerike kvinner p kaien og ventet p oss. Vi ble fordelt til hver vr "mama" som skal ta vare p oss i lpet av det neste dgnet. Vi fikk en av de yngste mamaene, og fulgte etter henne til huset hennes. I forhold til mange andre hadde vi kort vei hjem, vi bodde rett ved havet! Det var litt srt i begynnelsen, spesielt siden vi snakker spass lite spansk, og hun og familien snakket null engelsk, og har et annet morsml enn spansk. Men vi klarte kommunisere det aller viktigste, hehe.



Rommet vrt var stort og hadde havutsikt! Not bad. Vi hengte opp det norske flaggen siden det var 17. mai! Slikt m jo feires til tross for at man befinner seg langt hjemmefra.

Fr lunsjen gikk vi litt rundt i nromrdet, og s ble vi vinket inn for mat. Vi fikk quinoasuppe frst, og deretter stekt ost (nesten som halloumi) med to forskjellige potettyper (av de 4000 som de har her til lands) og litt grnnsaker. De spiser bare kjtt p ya p spesielle anledninger. Spesielt sitte i det lille sparsommelige kjkkenet og se mamaen vr lage mat. Vi fant ut at hun har tre barn, en eldre gutt, ei jente p ca. 12 r og en yngre gutt. Fr i tiden fikk de mange barn, men n har de fleste ikke rd til f flere barn enn 2-3.



Etter lunsj var det tid for en hike med gruppen vr, og lillejenta i familien fulgte oss opp til mteplassen etter en liten sightseeingrunde til plazaen. Fr hiken fikk vi utdelt hver vr kvist med "munja" fra guiden. En plante som visstnok gjr pustekapasiteten bedre dersom man gnir den mellom hendene og lukter det inn. Digger den planten alts (samt vr elskede kokablader). Vi gikk samlet opp til Pachatata-tempelet p toppen av ya, og gikk s deretter 3 runder mot klokken rundt tempelet for bedre energi og helse. Vi "ofret" ogs en liten stein til tempelet for kunne f et nske oppfylt. Susanne og jeg bestemte oss s for g videre til Pachamamatempelet litt lenger bort p ya. Flott utsikt, men ganske kaldt.



Tilbake nede ved huset var det snart tid for middag, og vi spiste oss nesten ihjel p suppe, pasta, tomatsaus og egg. Vil ikke skuffe mamaen vr ved ikke spise opp alt liksom! P kvelden skulle det vre fest for oss turister, men vi valgte st over da vi var slitne, veien opp til feststedet var langt unna og det regnet, lynte og tordnet (det braket skikkelig) utenfor.

Neste morgen vket vi opp til frokost kl. 7, pannekaker! Det var ikke lite mat i dette huset i alle fall, vi var fortsatt mette fra dagen fr. Vi tok s bilder med mamaen vr, fr hun fulgte oss til resten av gruppa og vi forlot ya.

Ca. 1 time senere befant vi oss p neste y - Taquille. Her gikk vi i ca. 45 minutt til vi kom til yas plaza. Det minnet meg om en eller annen grunn et siciliansk torg fra 30-tallet..Haha. Stort, de og fullt av sm barn som lekte sammen. Etter hvert fyltes det mer og mer opp av turister og lokale. Vi gikk s til et lite sted med flott utsikt over sjen hvor vi skulle spise lunsj.

Der fikk vi en innfring i ylivet og de forskjellige skikkene til yboerne. Det bor ca. 2,500 stykk der i 4 forskjellige communities. De er veldig konkrete, det er enten ja eller nei, trist eller glad, positive eller negative. Det finnes ingen mellomting. Nr ungdommen er gifteklare samles de p torget, og guttene gr rundt til jentene og spr om de vil gifte seg med dem. Jentene m s svare ja eller nei, uten betenkningstid. Guttene brer forskjellige luer ettersom de er barn, single, eller gifte. I tillegg finnes det 25 autoritre p ya (det finnes ikke politi etc der) som passer p. Disse m vre gifte menn, og tittelen rullerer hvert r.



Kvinnene brer et svart sjal, med fire pompomps (en i hver ende) og de har forskjellige farger inni seg p de ulike sidene. Den ene siden betyr ja, mens den andre betyr nei. Nr de blir spurt om gifteml viser de da den pompomen som representerer svaret deres! Nr de er blitt forlovet lager kvinnene et bredt belte til mannen deres, og inkluderer noe av sitt eget hr sammen med saueulla. Utrolig fascinerende system. Og ja forresten, de lager ogs spe/sjampoo av en plante! Sykt se p.



Deretter var det tid for aa bevege seg tilbake til our boat og fastlandet. Vi gikk paa tvers av Taquille og ned 500 trappetrinn og gjennom flere solporter for aa komme oss dit. En fantastisk nydelig oy, men mange nydelige ansikter og vennlige smil.

Naa har jeg jobbet med dette innlegget i flere tusen aar siden internetten ikke spiller paa lag. OG vi skal ut og utforske en ny by. Innlegg om hva vi har gjort de siste dagene og hvor vi befinner oss kommer hopefully snart.

Hasta luego!

Dorks exploring the last city of the Inkas

Susanne har filmet en del denne turen, og har satt sammen en liten genial trailer p turen slangt, LOLOLOL.

Uros Islands

Ett av de stedene jeg var mest spent p nr det gjaldt denne reisen var Urosyene. Disse flytende sivyene hvor mennesker fortsatt bor p ute p Titicacasjen. Vanligvis drar turister innom yene p en rundtur ute p sjen (som vi gjorde dagen etterp), men vi ville ha en litt mer unik opplevelse. Og fant til slutt ut at man faktisk kan overnatte ute p en av yene - Q'anan Pacha.

Vi booket oppholdet fr vi dro hjemmefra, og ble hentet p busstasjonen i Puno av en taxisjfr som kjrte oss til et sted utenfor byen siden det var blitt mrkt og selve havnen var stengt. I mrket gikk vi ned mot vannet og oppdaget en liten bt med en gammel kone oppi. Kvinnen vinket til oss, og taxisjfren introduserte oss. Vi klatret med bagasjen vr oppi bten og fikk sitte framme i baugen. Der fikk vi et teppe over oss, og vi la fra land ca. samtidig som et annet uros-ektepar i en annen liten bt. De vinket til oss og vi hilste p hverandre i det bten vr dro av sted inn i mrket.

S kjrte vi framover mellom sivet i den mrke innsjen med stjernehimmelen over oss, lysene fra Puno i det fjerne foran oss og lynet som lyste opp himmelen bakenfor det igjen. Det var et utrolig magisk yeblikk

Etter en stund s vi yene begynne komme til syne, og til slutt den vi skulle bo p. En mann kom og tok i mot oss, hjalp oss med bagasjen og viste oss til den lille sivhytta vi skal kalle vrt hjem i en natt. Et lite solcellepanel gjorde at vi hadde lys i taket, men ellers finnes det ikke elektrisitet p ya.
ya var skikkelig sr tr p, det fltes nesten ut som man gikk p en trampoline. Vi gikk inn i den lille kiosken for betale (summen for henting, overnatting, frokost og middag kom p nette 150 soles, alts ca 300 kroner). Vi fikk ogs et stempel i passet!

Deretter var det tid for middag, og vi ble servert fersk grillet rret fra innsjen med godt tilbehr. Koka-te er et standard mltidstilbehr her.

Deretter var det tid for legge seg i sivsengene, i den lille sivhytta, p den lille sivya i den store Titicacainnsjen p grensen mellom Peru og Bolivia i det store utland. Herregud s gy, og srt!

Neste morgen vknet vi opp og fikk endelig se hvordan ya virkelig s ut. Det bor et par familier p ya, selv om den er ganske s liten. Heldigvis holdt vi oss varm gjennom natten, og det hadde vi vel ullundertyet, de andre 3 lagene med klr, og 5 lag med ullpledd takke for, haha.

Det var ganske mange sm hus p ya, et par av damene gikk rundt med vtt hr etter ha vasket det, ei dame satt og vasket klr, et par svarte kattunger lekte i sivet, fugler koste seg p vannet, hnene og hanen hadde en egen liten y de befant seg p (hanen vekte meg i 5-tiden den morgenen) og ikke langt unna kunne man se andre sivyer spre seg utover innsjen.

Vi spiste frokost i den lille "restauranten" og var s klare for en ny dag. Lurer p hvor ofte folk bruker overnatte p denne ya? Vi var i alle fall de eneste denne natten.

Etter frokost spurte den ene kvinnen om vi hadde lyst kle oss i tradisjonelle klr (p spansk, s vi gjettet oss litt fram, haha), og det sa vi selvsagt ja til! Kjempegy, haha. De lokale som kjrte forbi i btene ropte til oss hvor fine vi s ut. xD

Men pluselig var klokken nesten 9, og bten fra selskapet som skal ta oss rundt til et par andre yer i Titicacainnsjen ankom. Vi hentet bagasjen vr, sa farvell til ya og dro videre til et par andre Uros-yer med turistbten.

Her fikk vi innfring i ylivet av guiden. De fleste sivyene tilhrer Quecha-kulturen, som har sitt eget sprk i tillegg til spansk. Det finnes ca. 45 sivyer p innsjen med flere familier p hver y, slik at det totale innbyggertallet er ca. 2000.

Det tar ca. 1 r lage en slik y, og den m stadig forbedres slik at sivet ikke rtner. yene m vannes og holdes vte slik at de ikke brenner s lett, kvinnene bruker jo vanligvis pne steinovner. I denne moderne tiden bruker de fleste solcelleplanel slik at de kan se p TV og hre p radio.

N er yene ankret opp, men fr brukte de bare flyte rundt, og kunne ende opp i Bolivia. N som man trenger pass for krysse grenser var det derimot ikke like lurt..

Sivet brukes til ALT, og kan til og med spises. De skreller den nederste delen av sivet, som er hvit, som en banan. Denne delen inneholder mye kalsium og gjr de sterke i kroppen. Barna spiser derfor slikt fra ung alder.

Guiden nevnte Thor Heyerdal ganske ofte, og han fikk jo inspirasjon til RA-fltene herfra. Vi var derfor ndt til prve en slik sivbt, som fraktet oss fra en Urosy til en annen. Hard jobb for de to roerne da, s jeg ropte til de at de var veldig "fuerte", og da mtte de glise litt, haha.

Menneskene vi mtte p yene var utrolig skjnne, og ikke minst ydmyke (som slik de har vrt i resten av Peru). De er s utrolig likbare!

Til slutt var det dog p tide dra, og sette kursen lenger ut i Titicacasjen mot yene Amantani (hvor vi skulle overnatte) og Taquille.

Coming up next!

The Inka Express

De kommende innleggene (og de siste som har vrt) er ganske s lange, haha. Jeg har bare altfor mye p hjertet og altfor mye vise frem.

Her om dagen var det tid for forlate flotte Cusco til fordel for Puno oppe i hylandet av Peru. Byen er inngangsporten til Titicacasjen fra peruviansk side, og var absolutt et must beske p vei til Bolivia.

Vi reiste med busselskapet Inka Express, som er en slags turistbuss hvor man stopper p flere sights underveis, for bryte opp den lange reisen litt. Godt strekke beina underveis og ikke la det vre altfor lenge mellom hvert dostopp.

Frste stopp p turen var en kirke som kalles Sr-Amerikas Sixtinske Kapell. Kirkerommet var s rikt utsmykket med gull, malerier, fresker og andre glitrende dekorasjoner at man nesten ble blind der inne. Helt utrolig. Nesten skammelig p en mte ogs, at kirken var spass rik, mens menneskene som tilhrte kirken levde med nesten slikk og ingenting.

Ca. 30 minutter senere stoppet vi ved en annen kirke. Denne var en av de sreste jeg har sett (selv om jeg ikke er religis selv, elsker jeg kirker og oppsker stadig slike p reise, har vel noe med historieelsken gjre). Veggene hadde enorme fresker som viste de mest grusomme scener fra bibelen, som f.eks. skjrsilden. Selv om det ikke var lov fotografere der inne var jeg ndt til snike til meg et bilde fra den ene veggen.

Skolebarna hadde forresten ogs gudstjeneste der inne mens vi var der, i forbindelse med en katolsk festival som pgr i disse dager. Spennende oppleve!

Vi stoppet ogs p en arkeologisk ruin som kalles Raachi. Denne gamle inkabyen skal vre strre enn selve Machu Picchu, og idag str fortsatt deler av det store tempelet som var hovedfokuset i byen. Det mlte i sin tid 92 x 25 meter og var med andre ord HUGE.

Utenfor stedet var det et koselig lite marked med flere gamle koner i skjrt og hatt, som blste i sm fuglepiper for tiltrekke seg vr oppmerksomhet.

Det var s tid for lunsj og vi fikk boltre oss p en stor lunsjbuffet. Masse god mat. Utenfor var det ogs et lite marked (sjokk, de finnes overalt her), og jeg kjpte et par gaver fra en kul mann og gjorde mitt frste kjp fullstendig p spansk (sprkkunnskapene kommer sakte men sikkert snikende, haha).

Deretter kjrte vi oppover og oppover til vi ankom passet La Raya som er det hyeste langs veien med sine vel 4,300 meter. Her var det ogs et lite marked (lololol) og nyyyydelig natur. Mange "ville" lamaer som sprang rundt, snkledde fjelltopper og en dame som gikk rundt med et lam i armene.

Siste stopp langs veien var den lille byen Pukara, og dets museum. Her hadde de blant annet viscunyas, som er den minste (om jeg husker rett) lamatypen. Kjempeste, og ekstremt glade i gulrot.

De hadde ogs gamle mumier der, og enkelte av disse hadde et kjegleformet deformert kranie. Dette fordi disse menneskene mente at man p denne mten fikk strre plass til hjernen, og dermed strre kunnskap enn vanlige mennesker. Veldig srt og ganske s fascinerende.

Etter ca. 10 timer p veien ankom vi endelig Puno og Titicacasjens bredder. Her startet et nytt eventyr som kommer i neste innlegg. xD

Magiske Machu Picchu

Da har vi igjen internet, s jeg tenkte oppdatere bloggen p hva som har skjedd i det siste (tons and tons).

Mtet med selveste Machu Picchu var noe HELT spesielt. Fra det frste synet av dette vidunderet da vi kom til solporten tiiidlig p morgenen, til vi tok bussen ned den skumle veien til Agues Calientes fltes det ut som jeg befant meg inne i et bilde. Det typiske bildet jeg har sett av Machu Picchu fra frste gang jeg s og hrte om stedet. Det var fullstendig surrealistisk.

Vi fikk omvisning i et par timer p stedet av Marco, den ene guiden vr, med innspill fra Coco, den andre guidekaren. Begge har universitetsutdannelse og kan vel det man kan vite om stedet og inkakulturen generelt. Begge var AWESOME, og i tillegg til den flotte gruppen vr, var de absolutt en av de strste rsakene til at turen var s fantastisk som den var. Caliente! xD

Byen var i motsetning til hva mange tror, ikke hovedstaten i Inkariket. Det var det Cusco som var (Cosco betyr navle). Men den flotteste plasseringen av alle inkabyer var det nok Machu Picchu som har. Beliggende p en hyde omkranset av elven, og fjellene rundt, er plasseringen ganske s spesiell. Den ligger mot soloppgangen, slik at terrassene (og dermed veksten) fr mest mulig sollys. Byen ble dog aldri ferdigstilt.. Den forsvant ut av historien da inkariket falt, og jungelen tok over. Frst i 1915 ble byen gjennoppdaget av Hiram Bingam (selv om inskripsjoner p stedet viser at lokale mennesker har vrt der tidligere).

Stedet har en tilknytning til astronomien, og ikke minst stjernebildet sydkorset. Det finnes to stykk kompass p stedet (en kladd og en ferdiggjort) formet som sydkorset. Og retningene p disse kompassene stemmer IDENTISK med retningene p et vanlig kompass (alts nord, sr, st og vest). Helt insane hvordan de fikk det til. Det sykeste av alt er derimot at med Machu Picchu i midtpunktet, skaper de fire fjelltoppene rundt den eksakte formen til sydkorset og de fire himmelretningene.

Vi beskte flere av templene p stedet, som soltempelet (solen var ekstremt viktig for inkaene) og kondortempelet (som ogs var ekstremt viktig). Sistnevnte er formet som en kondor. I pachamamatempelet var det tunneler hvor mumier tidligere har ligget.

Det er et helt spesielt sted som absolutt m oppleves, og absolutt med en god guide og ikke minst helst etter ha gtt inkatrailen. Etter omvisningen gikk vi rundt p omrdet selv (maaange trapper), og kledde p oss dork t-skjortene vi fant p Primark i London (lollers). Vi kaller jo oss selv Dorks Abroad nr vi er p tur, s de passet jo perfekt. Selv om vi fikk noen morsomme og tvilsomme blikk, haha...

Vi gikk ogs til inkabroen, som n er avstengt. Haha, ikke s rart se hvorfor, stupet ned var p altformange hundremeter. For kunne g dit (tok ca 10-15 minutt?) mtte vi skrive oss inn i en bok. Jeg spurte fyren som satt der om det var i tilfelle vi falt ned p tur dit, og han sa bare "hehe" til svar. Betryggende liksom, haha.

Etterp slengte vi oss ned p terrassene over byen og kjente p solen og varmen, og stirret i vantro p det vakre synet foran oss.

Men all good things come to an end, og til slutt mtte vi dra derfra. Vi tok bussen til Aguas Calientes (st liten by delt i to av elven og togsporene), hvor vi hadde en siste lunsj med gruppen vr. Fr toget skulle g tok jeg og Susanne ogs en times massasje etterfulgt av en VARM og velfortjent dusj. HERLICH.

Toget tilbake var en opplevelse i seg selv. En insane og fargerik djevelfigur kom plutselig ut i kupeen til musikk, og sprang rundt og danset og skremte folk. Deretter dro den MEG med ut i midtgangen slik at jeg mtte dance the crazy dance med den, HAHAHA. Etterp var det moteshow. Dvs. togpersonalet kledde seg opp i alpakkaklrmote og gikk som modeller nedover midtgangen, og s drar de meg seg Susanne og kler henne opp slik at hun ogs fr g! HAHAHHA. Vi fikk oss noen siste awsome latterkuler med gruppen vr p den turen for si det snn.

We will miss you guys!

Camino Inka

N skal jeg lage et innlegg jeg egentlig ikke har lyst til lage allerede n. Den fire dager lange vandringen fra km 82 til Machu Picchu overgikk alt jeg hadde forventet meg fra begynnelsen (og tro meg, forventningene var store). Grunnen til at jeg nsker vente med lage innlegget er frst og fremst fordi vi har opplevd s mye at det vil ta flere rhundrer skrive ned alt. Dessuten synes jeg at bildene ikke kommer til sin rett i disse collagene, men dersom jeg ikke lager collage vil bildene ta en evighet laste opp. Men men. Jeg lager innlegget likevel, siden dere der hjemme (les: mamma) sikkert har lyst se hva vi har gjort disse siste dagene. Tror derimot jeg er ndt til lage ett eller flere innlegg til senere..

Dag 1 startet med at vi ble hentet av en buss som tok oss til frst til et frokoststed hvor vi fikk fylt opp magen fr den store vandringen, og deretter slapp oss av ved km 82 hvor vandringen skulle begynne. Her pakket porterne sammen sakene sine (og vre) som de skulle bre med seg i fire dager framover. Disse karene er sterke dere! Skjnner fortsatt ikke hvordan det er mulig.. Deretter fikk vi registrert oss, stemplet passene og vi satte av sted. Et gruppebilde foran skiltet var obligatorisk!

Vi hadde en utrooolig flott gruppe forresten. Vi var som tidligere nevnt 13 stykk totalt, foruten meg og Susanne var det ei svensk jente og hennes hollandske pojkvenn, 2 amerikanske ektepar og 5 amerikanske venner som reiste sammen. Vi fikk god kontakt med alle, og hadde det sinnsykt morsomt til tider. Latterkulene satt lst!

Frste dagen regnes som den letteste, men vi fikk alle litt sjokk nr vi oppdaget at de store sene og oppoverbakkene vi hadde kavet oss over bare var sm vorter p kartet i forhold til hva som ventet oss neste dag. Naturen var helt mindblowing, og vi mtte mange lokale p muldyrene sine som de bruker til frakte varer. Sm ste barn ropte "hola" til oss og solen stekte noe helt intenst.

Til lunsjen fikk vi se hvilke kunstner kokken hadde. Frst gresskarsuppe, og deretter en liten buffet med all verdens retter. WOW. Slik var det hver dag. Stor enorm frokost, med f.eks. omelett eller pannekaker, stor lunsjbuffet og 3-retters middag, med "happy hour" frst. Hvor vi fikk popcorn, kjeks, koka-te og annen god drikke osv. Alt laget p et lite campingkjkken midt i demarken! Helt utrolig.

Vi var slitne og slappe fr lunsjen, p grunn av varmen, gingen og den tidlige morgenen. Men etter lunsj tok vi helt av og kom fram til campen som nr. 2. Slitne og svette stod teltene klare til oss, og varmt vann hadde blitt kokt av porterne slik at vi kunne vaske oss. Luksus!

Dag 2 regnes som den hardeste. Vi skulle opp fra 3300 meter til 4200 meter, alts 900 hydemeter. Deretter skulle vi ned ca. 600 meter, fr vi igjen skulle opp til 4000 meter og s ned til 3600 m. VELDIG mye opp og ned for si det slik. Det var absolutt en hard dag, men etter at jeg og Susanne fikk "condor pee" fra guidene Marco og Coco dagen fr (en slags urtemedisin som man skal innhalere og som dermed hjelper med pusten p disse hydene) gikk det veldig fint. Fler at vi endelig er akklimatisert!

Vi startet i regnskogen p morgenen, men mange mange mange trappetrinn senere var vi plutselig i hyfjellet, tygget kokablader (smaker dritt) og jeg gav vann til gamle portere som tydeligvis ikke ble tatt like godt vare p av selskapet de jobbet for som de vi hadde. Ikke lenge etter stod vi endelig p Dead Woman's Pass med sine 4200 meter!

g opp er n en sak, men g ned er mye mye vrre i mine yne. Beina mine dirret og skalv og knrne ville falle av. Da vi endelig kom fram til lunsjstedet mellom de to store passene, la vi oss i solen sammen med porterne og slappet av. Godt med litt siesta.

Resten av dagen kjempet vi oss videre til campen, beskte flotte inkaruiner og kom fram idet det var blitt mrkt.

Jeg kommer virkelig ikke over hvor flott naturen var langs stien. Den tok pusten fra meg flere ganger (ogs bokstavelig talt). Jeg forstod inkafilosofien temmelig raskt. Det leve i ett med naturen, tilbe fjellene, isbreene og elvene som guder. Det finnes jo virkelig ikke noe flottere!

Neste morgen hadde vi en liten presentasjonsrunde med porterne. Fikk vite hva de het, hvor gamle de var og hvor de kom fra. De ofrer jo p en mte hele livet sitt til dette yrket. Familie har de ikke tid til. Den eldste var 51 r og hadde jobbet som porter i 30 r. Han s ut som han var over 70... Det tar alts hardt p. Disse karene er FUERTE. Sterke som beist, selv om de er knttesm. Fordi de spiser kokablader fra de er 3-4 r i flge Marco.

Jeg m ogs nevne hvor utrolig vakker stjernehimmelen var der ute i det fri, langt fra kunstige lyskilder. Melkeveien lyste som en mektig gullre, og man kunne se stjernebilder vi ikke er vant med fra den nordlige halvkule. Vi s sattelitter og stjerneskudd, og bare mpte over hvor vakkert det faktisk er der oppe.

Dag 3 skulle vre en av de lettere dagene. I stedet for 8-10 timer med ging slik de to tidligere dagene, var denne dage bare fylt med 5 timer ging. Vi var alts ved campen allerede kl. 13. Vi s enorme isbreer p morgenen, som Saltkantay. Deretter gikk vi gjennom inkatunneler, litt opp og deretter mye nedover gjennom regnskogen. Bambus og tropiske trr med lianer tronet n over oss.

Naturen var svrt variabel alle dagene, og sinnsykt vakker p hver sin mte alle tre dagene. Dag 3 var solen tilbake igjen for fullt ogs.

Vi beskte enda flere ruiner langs veien, fikk innfring i inkaenes historie av guidene og traff p flere av de kule lamaene.

Det var godt komme fram til campen tidlig, og slappe litt av og hvile beina etter noen intense dager.

Etter en siesta og lunsj dro vi til ruinen Winay Wayna som l like ved campsiten. Den kuleste ruinen so far! For et mektig skue. Her gikk vi rundt en stund og tok bilder, fr vi dro tilbake til campen fr 3-retters middag og BURSDAGSKAKE (wtf hvordan klarte liksom kokken lage en slik i villmarka?) til en i gruppa. The last supper! Huff, trist..

Den siste natten i telt ble ganske kort. Selv om man legger seg tiiidlig p kveldene (vanligvis rundt 8-9 haha) s er et tidlig nr man m st opp kl. 03. Fordi det kom vi til enighet om. Vi ville vre den frste gruppen p Machu Picchu!

Vi kom faktisk frst til den siste checkpointen ogs, men der mtte vi vente i 2 timer fr vi kunne g de to siste timene til selve Machu Picchu. I tussmrket fant vi p masse gy, haha, blant annet hoppe paradis med stort publikum, s vi skal ikke si at vi kjedet oss.

Etter ca. 45 minutter med intens ging ndde vi endelig solporten, med meg og Susanne i teten. Det var helt vanvittig se ned p Machu Picchu derfra, et slikt mystisk eventyrlig sted man bare har sett p bilder tidligere. N la dette magiske stedet rett foran oss!

Da vi ankom hoppet vi av glede og syngte "we are the champions" (hahahha elsker gruppens teite humor). Gjett om vi var fornyde med ankomme vandringens ml xD

Disse fire dagene har vrt helt eventyrlige, og det var utrolig trist nr reisen var over, og vi mtte si farvel til gruppen vr. Heldigvis er dog ikke reisen vr over! Vi har enda over 3 uker igjen med masse awesomeness!

Et innlegg om selveste Machu Picchu kommer senere. N m jeg pakke sammen og hoppe i seng, tiidlig i morgen drar vi avgrdet opp til Puno hvor vi skal bo et par netter p Lake Titicaca!

Buenos noches!

Oops..

Dette er et gjesteinnlegg fra Susanne, reisevenninna til Renate. Turen til Machu Picchu gikk ikke helt som forventet..

Adios Cusco

Hjelpes, det er siste dagen her i byen. Selv om vi bare har vrt her i 2,5 dager, fles det ut som vi har vrt her minst en uke. Har ftt gjort og opplevd massevis allerede, og hele ferien ligger foran oss!

Aller frst dro vi til flyplassen for hente ryggsekken til Susanne, som endelig hadde ankommet byen. Vanvittig flaks at de fant den!

Som nevnt i forrige innlegg dro vi deretter p ridetur i dag. For komme til grden gikk vi forbi mektige Sacsayhuamn hvor mange lamaer l strdd rundt omkring. Festningskomplekset er massivt, og hestefyren Fernando fortalte at navnet betyr blant annet "falk". Sekunder etterp fikk vi se nettopp to flotte falker lande i et av de enorme trrne ved siden av oss.

Deretter gikk vi ned i varmen til gjestehuset og slappet av litt (var slitne og varme etter rideturen), fr vi igjen dro ned til byen. Magene rumlet og vi trengte mat! Det ble alpakka idag igjen, til en senlunsj/tidligmiddag. Nok en dag med formidabel restaurantutsikt ogs.

Vi handlet s vann og litt snacks til de kommende dagene, og hoppet deretter i en taxi for betale bussbillettene til Puno (drar dit morgenen etter Machu Picchu). MEN der var kontoret stengt selv om det skulle vre pent. Taxisjfren var utrolig grei og hjelpsom, selv om han kunne srdeles lite engelsk. Jeg fikk i alle fall trening i prve gjre meg forsttt p spansk, og det er bare bra xD. Det endte opp med at han kjrte oss tilbake til gjestehuset, ogs fikk han litt ekstra tips, noe han virket veldig glad for.

Jeg digger menneskene i denne byen! Alle er utrolig hyggelige og hjelpsomme, selv om de aldri har mtt deg fr. Selgerne som ofte er svrt innpslitne andre steder, smiler og gr om de fr nei til svar.

N i kveld har vi vrt p velkomstmte med de vi skal g inkatrailen med fra og med i morgen tiiiidlig. Gruppen vi skal g sammen med virker veldig grei! Vi er 13 stykker totalt, og ca halvparten er amerikanere. Den yngste er 25 r og den eldste nesten 50. Sjefsguiden virket som en artigkar, og vi fikk beskjed om hamstre inn kokablader i morgen tidlig p frste stopp. Forhpentligvis hjelper det oss underveis!

Avsparket er klokken 04.30 (!), s vi hopper i seng n for f noen timer svn fr den tid.. Heldigvis skal den frste dagen vre den letteste. N er vi straks ferdige pakke ogs. EEEEK. Dette blir BRA!

Neste oppdatering kommer ikke fr vi er tilbake om 4 dager.

Hasta luego!

P hesteryggen i Peru

I dag har vi vrt p ridetur i fjellene ovenfor Cusco! Utrolig herlig sitte p hesteryggen igjen, selv om den skjnne hesten min Pacha var littegranne skvetten av seg i blant.

Vi vandret opp til kirken San Cristobal og ble oppskt av en selger-mann som lurte p om vi ville dra p ridetur, og det sa vi ikke nei til!

Dermed gikk vi sammen opp til "sexywoman"-komplekset (Saqsaywaman), og enda litt videre fr vi kom frem til grden hvor hestene befant seg.

Vi filmet litt mens vi ventet p at hestene skulle bli salet opp, og dette syntes hestekarene det var stor stas f se p. xD

Deretter red vi opp en lang steinete bakke fr stigningen ble mye svakere og vi fikk et glimt av den vakre naturen rundt oss.

Det var egentlig helt ufattelig vakkert der oppe. Vi red mellom forskjellige inkaruiner, hvor vi stoppet og gikk litt rundt for se.

Vret viste seg ogs fra sin beste side. P dagtid nr solen skinner er det veldig varmt her. Rundt 25 grader, men det fles nesten enda varmere nr det er vindstille. P kveldene derimot, nr solen gr ned, synker temperaturen drastisk.

Underveis p rideturen kunne vi hre tordenbyger i det fjerne, men vi slapp heldigvis unna skuren.

Etter ca. 2 timer var vi tilbake p grden. Er veldig glad for at vi bestemte oss for utforske omrdene rundt her p hesteryggen, selv om vi er litt stle i beina n, haha.

Stillheten var nesten ufattelig enkelte steder der oppe, og man kunne se hvordan fjellene strakte seg milevis unna. Skyene farget enkelte deler av fjellene mrke, mens solen lyste opp resten. Vi fikk sett sommerfugler, spennende fugler og eldgamle inkaruiner. Vi red ogs forbi hus hvor hnene gikk utenfor trippet og barna lekte med faren sin. Slike greier skaper en ganske s finfin dag.

Fried guinea pig for you?

Nr man er p reise er det viktig prve nye ting. virkelig tr utenfor komfortsonen. Det gjorde vi igr kveld! Lollers. Det hres kanskje dramatisk ut, men menyen i gr kveld bestod av fritert marsvin.

Cuy som marsvin heter her, er en lokal spesialitet, og noe vi mtte prve (i likhet med alpakka som vi spiste i gr). Den friteres visstnok hel (innmaten tas ut), og ser egentlig litt grotesk ut der den ligger p fatet, poor thing.

Til retten fikk vi fritert stuffet green peppers, tamales med kjtt inni og gule poteter (en av ca. en million potettyper som finnes i denne delen av verden).

Det var ikke mye kjtt p de sm krabatene, men de smakte som kylling. Spennende prve, men tror ikke det er noe som frister til gjentakelse ;)

Hva er det rareste du har spist p tur?

Hola from Cusco

Nok en flott dag nrmer seg slutten. Vi har ftt sett og opplevd mye spennende idag ogs, dessuten fikk vi en god nyhet n som vi kom tilbake til gjestehuset etter en lang dag p beina.

Dagen startet med frokost p spennende peruviansk vis. Coca-te (hva i all verden kan det kalles p norsk?), hjemmelaget brd, omelett, bananjuice og ekstremt gode tamales. God start p dagen!

Vi dro deretter ut i det sterke solyset og gikk sakte men sikkert opp til noen gamle inkaruiner som befinner seg ca. 15 minutter herfra vi bor. P veien gikk vi forbi San Cristobal Church og der s vi VR FRSTE LAMA! Eller, det var vel i grunn en alpakka, but still. Pretty awesome xD

Mtte ogs en kjempest gammel dame som kom gende med sin egen alpakka, og for et par soles fikk vi ta noen fine bilder av dem.

Deretter fortsatte vi opp til Sacsayhuamn som ruinene heter. Eller "sexy woman" som det uttales som, haha. Det er fremdeles tungt bevege seg oppover, s vi tok vr tid. Ruinene er skikkelig imponerende. Enkelte av steinene er visstnok store som busser. Dessuten er de satt sammen p en slik mte at det er nesten umulig stikke et papirark i sprekkene mellom dem. Her snakker man om fantastisk avansert tidlig byggekunst.

Det var godt bevege seg litt rundt i naturen, til tross for at det fles ut som lungene skal implodere og hjertet eksplodere (til en viss grad, haha). Det var utrolig stille rundt oss, lamaer gresset rundt veien og sommerfugler fly forbi.

Vi gikk s ned til sentrum for prve skaffe klr og turutstyr til frken Susanne som hadde mistet bagasjen sin. Har jeg nevnt at det er vanvittig billig her? Hun fant en stor god ryggsekk, turbukser, jakke og tykk fleecegenser for 300 soles, eller ca. 700 NOK. Good stuffs. Alt av turutstyr er billig her, og det finnes flust med butikker som selger slikt. Hadde jeg visst det ville jeg nok tatt med meg en tom ryggsekk hit, og kjpt inn saker her heller. Mye billigere og masse fint!

Vi spiste deretter lunsj p et sted med flott utsikt over stortorget. Det er mye vakrere her i Cusco enn jeg s for meg fr jeg kom hit.

Resten av dagen gikk til sole seg litt p en benk p plazaen, og storhandle p diverse markeder (her hadde du likt deg mamma!). Det er s mye vakkert og fargerikt p markedene. Kjempefine alpakkaklr. Jeg kjpte meg et nydelig sengeteppe/duk/veggteppe/whatever til 60 soles! 150 kroner ca. Trodde jeg skulle svime av. Gidder jo ikke prute engang! Har ogs ftt meg en alpakkalue med relapper (standard turistinnkjp fra Peru) og diverse smgreier.

Etter shoppingen dro vi til kontoret til Llama Path, de vi skal gjre inkatrailen med, for gjre opp for oss. Deretter gikk vil tilbake til gjestehuset. Den eviglange trappen opp hit er virkelig noe for seg selv.. Heldigvis har vi ftt et par venner langs veien n. Haha, bevis p at vi har gtt der ganske mange ganger de siste to dagene.

Da vi kom til gjestehuset fikk vi beskjed om at BAGASJEN TIL SUSANNE VAR DUKKET OPP. Den har faktisk ankommet flyplassen her og greier. Amazing! Det er s fint nr slikt lser seg. Selv om hun n har to svre sekker og dobbelt opp med utstyr xD

N sitter vi og slapper av p rommet og drikker inca cola. Smaker som en tammere versjon av sjampagnebrus. Men godt!

Hasta luego!

Frste mte med Sr-Amerika



Etter et dgn med flyreiser (frst 12,5 London til Sao Paulo, deretter 5 timer mellom Sao Paulo og Lima, og til slutt derfra til Cusco) fles det ufattelig godt endelig vre framme!

Det var vr frste tur med det brasilianske selskapet TAM, og vi ble begge veldig positivt overrasket. Kjempeflotte fly, service og underholdningstilbud. Flyturen p 12,5 gikk temmelig raskt. Kanskje spesielt fordi vi hadde en 4-seter p deling og hadde derfor god plass! Slikt er bra p et nattfly.

"The red magic carpet" som de kaller flten sin.

Flyturen til Lima gikk ogs bra. Vel framme mtte vi hente ut bagasjen og fortolle denne. Det var da vi oppdaget at noe var feil. Bagasjen til Susanne var borte vekk! Eller, hun hadde pakket sekken og soveposen i en stor plastsekk, og alt som var igjen i plastsekken var soveposen. Sekken hadde dermed ikke bagasjelappen p seg heller, og manglet navnelapp. En mann p flyplassen var behjelpelig, men det gikk dessverre s tregt for seg at det endte opp med at vi mistet flyet vrt. Yes, tenkte vi, for en fin start vi skulle f p det sr-amerikanske kontinentet..

Men det ordner seg jo som oftest alltid. Vi fikk ordnet plass p neste fly med LAN, som gikk ca en time senere bare. Bagasjen er enda skk borte, men forhpentligvis kan det skje et mirakel (?).

P flyet satt vi bakerst med en lokal kar sittende ved vinduet. Vi kommuniserte med de f ordene vi kunne, og bestemte oss for virkelig bli noen klppere i spansk p denne reisen, haha. Innflygningen til Cusco var helt spesiell. Vi fly en stund lavere enn fjellene rundt og flyet vippet til alle retninger. Vi landet likevel safe and sound, og gikk ut til en kjempesterk sol og et nydelig landskap. Vi knasket coca leaf drops som vi hadde kjpt i Lima, og ble hentet av en fyr med navnet mitt p et skilt. Han kjrte oss gjennom byen og til stedet som vi n bor p - Hostal Wara Wara.

Jeg elsker dette stedet! Det drives av et ungt samboerpar (hun fra Peru, han fra Argentina) med en skjnn liten gutt p 8 mneder og en kjempekosen hund som heter Tito. Utsikten er helt sinnsyk! Vi ser ned til Plaza de Armas som er hovedtorget og utover store deler av Cusco.

Etter at vi hadde ftt ordnet oss litt og pakket ut (dvs slengt sakene utover sengene) p rommet, fikk vi og et samboerpar fra sterrike litt coca-leaf-te, mens vi fikk hre litt om byen fra de som driver stedet. Bladene skal visstnok hjelpe mot mageproblemer og hydesyke, s det passer jo ypperlig. De er dog ulovlige i store deler av verden, kanskje mest fordi de er grunningrediensen i kokain..

Deretter gikk vi ut for se p byen, livet p stortorget, og handle inn litt saker og ting til frkenen som ikke lenger har bagasje.

Det er bare det at det er skummelt billig her. Vi traff en strikkende dame p tur ned trappene til torget, og endte opp med kjpe oss skjerf, lue og hver vr genser av alpakkaull. Alt til den nette sum av 160 kroner, og da prutet vi ikke engang (som vi sikkert skulle gjort).

h, det er en slik herlig rus g i gatene til en ny by, i et nytt land og i et kontinent man s vidt har beskt tidligere. Atmosfren her er bare til ta og fle p!

Men timesvis med flyturer, lite svn, mye ging, lite vske og den store hyden vi befinner oss p (ca 3,200 m om jeg husker riktig), og ikke minst jetlagen, gjorde at vi flte oss helt tulleruske i hodet.

Vi avsluttet kvelden p en koselig liten restaurant som hadde alpakka p menyen. Er man i Peru s er man i Peru! Nydelig godt kjtt, vet ikke helt hva det minnet om. Helt fettfritt skal det ogs visstnok vre.

N er det tid for seng slik at vi kan ladde opp til en ny og spennene dag her nede. Can't wait!

Ekorn, afternoon tea og en TARDIS

Dag to i London startet med et smell. Hotellfrokost er ganske s fantastisk. Gode og mette forlot vi frokostbordet, pakket sammen de gigantiske sekkene vre og dro mot flyplassen. P Heathrow fikk vi satt sekkene til oppbevaring, mens vi selv tok undergrunnen til sentrum.

Frste stopp var Earl's Court ettersom vi hadde hrt nyss om at det stod en gammel politiboks der, eller som Dr Who fans vet, en TARDIS. Kunne ikke la sjansen til nrkontakt med en slik en g ifra oss! Tusenvis av bilder senere mtte vi slite oss derifra, haha..

Vi tok s undergrunnen til Green Park og gikk derfra ned til Buckingham Palace, og videre langs St. James Park helt ned til Parliamentet og London Eye. Underveis tok vi sikkert 93204920 bilder med og av ekornene som svirrer rundt i parken. Sjenerte er de heller ikke!

De var tydeligvis veldig glade i peantter. Nr de hadde ftt nok tok de nttene og grav dem ned i bakken for spare dem til senere. xD

Deretter hadde vi plutselig en avtale rekke. Kl. 15 hadde vi reservert et bord til afternoon tea p Sketch i London. Frst og fremst fordi vi hadde hrt rykter om de kule toalettene, haha.. Dessverre hadde sjebnen seg slik at jeg aldri fikk oppleve de, siden de ble lst av fr jeg kom s langt. Typisk! Og dere som lurer p hvorfor jeg jatter om disse toalettene, s sk de opp p google. ;)

Selve mat/drikkeopplevelsen var kjempebra. Vi fikk et trn med godsaker, alt fra sandwicher og scones til makroner og kaker av forskjellig slag. Rommet var ogs helt spesielt. Jeg skal skrive mer om dette stedet senere.

Spesielt sted og kul opplevelse!

Vi fikk tid til litt last minute shopping etter dette, og gikk halvveis amok p Primark. Nr man har to sekker som er stappfulle allerede er det begrenset hvor mye man kan ta med seg, haha huff.

Deretter var det bare komme seg til flyplassen for rekke flyet mot Sr-Amerika!

Mind the gap

Det var en fryd komme tilbake til landet som har hflige innbyggere, smale gater og bttevis med scones. Kjenner jeg har savnet det (mye)!

Da jeg landet strlte solen fra bl himmel, s det var ikke tvil om at jeg mtte tilbringe dagen utendrs. Jeg hrte noen p flyet snakke om Kew Gardens, s etter litt snoking p internetten (greit med internett p fly), s fant jeg ut at dit MTTE jeg. Og FOR en perle det var! Jeg har vrt i London seks ganger fr, men aldri innom denne storslagne botaniske hagen. Tror jeg kom i den rette sesongen ogs, da epletrrne og kirsebrtrrne stod i full blomst. Et nyyydelig skue. De enorme viktorianske drivhusene var utrolig flotte innvendig, med enorme tropiske palmetrr og andre vekster og smfugler som sang fra tretoppene.

Jeg gikk rundt hele parken, oppe blant tretoppene p en gangvei, blant kirskebrblomstene og i den japanske delen av parken. Stedet er en fryd for sansene, og ikke minst luktesansen! Det er umulig beskrive hvordan parken er uten kjenne p alle de fruktige, ste og spennende luktene som var overalt. Det ble nesten lukteoverdose. Helt utrolig!

Jeg, som er sconesoholiker, kjpte meg scones med clotted cream og syltety som jeg tok med meg inn mellom epletrrne og nt yeblikket i solen. Farge har jeg ogs ftt, ser n herved ut som en blodsprengt hummer. Flotters.

Etter Kew dro jeg inn til sentrum, ca. 39032 stopp med undergrunnen tok meg til Monumentet. En ca 60 meter hy steinsyle som ble reist til minne om brannen som nesten utslettet byen i 1666. Den str like bortenfor der som brannen opprinnelig startet. Litt over 300 trappetrinn opp, og en flott utsikt fra toppen.

Deretter trasket jeg jevnt og trutt i solen over broen og videre langs Jubilee Walkway helt til London Eye og Parliamentet. Dro ogs ned p steinstranden langs Themsen for se etter skatter fra fortiden. ;) Fant dessverre ikke mer enn gamle bein, potteskr og gamle jernspiker.

Dro s med meg mine to sekker p 3294920 kg til Heathrow, hvor jeg endelig traff min reisevenninne! N er vi reunited og ready to take on the world!

I morgen skal vi utforske byen sammen, fr flyene tar oss videre over bde hav, kontinenter og flere tidssoner. Ekvator ogs!

N skal jeg derimot sove.

Oppe i luften

Det er virkelig noe helt spesielt fly. sitte flere tusen meter over bakken i en metallsylinder med vinger. se ned p fargerike kerlapper, sndekte fjelltopper og endelse hav. se hvordan jorden krummer seg fra den ene kanten av verden til den andre. fundere p hva som befinner seg bortenfor horisonten, langt langt der borte. se hvordan flyets skygge svever bortover bakken ved avgang og landing. se lysets skygge reise oppover og nedover p vingen nr flyet svinger. befinne seg p et lite sted sammen med mange andre mennesker. Noen fremmede, andre kjente. se hvordan bker de leser, hvordan mat de bestiller. Hvem de reiser sammen med. Alene eller med selskap. Det er mange funderinger p et fly. Langt langt der oppe over bakken...

Akkurat n sitter jeg midtveis mellom Oslo og London. Solen skinner pent og jeg gleder meg til utforske den engelske storbyen atter en gang.

Vi skrives!

Klar for avreise // reiserute Sr-Amerika

Ja, da er det ikke lenge igjen fr avsparket gr. Har lengtet s utrolig til denne reisen, og den har hele tiden fltes s veldig langt inn i framtiden - MEN n er dagen her. I morgen tiiidlig setter jeg meg p flyet til London, treffer reisevenninna mi og tilbringer to dager der fr flyene tar oss til Cusco, Peru via Sao Paulo og Lima. Reiseruten, i grove trekk, ser dere p kartet over.

(Pakkingen har ikke gtt s veldig bra, vanskelig f klr for alle klimasoner og vrtyper ned i den "lille" sekken. ;) Satser p at det lser seg fr kvelden er omme).

JEG ER S SPENT. Gleder meg noe sinnsykt til bli bedre kjent med dette spennende kontinentet, og gleder meg virkelig til se hvilke eventyr og opplevelser det vil by oss p. Bloggen vil fungere som en slags reisedagbok, og vil derfor oppdateres s ofte det lar seg gjre. Hvis noen har noen siste-liten-tips eller lignende er disse selvflgelig hjertelig velkommen!

Sees i London!

A face of India

India er et fortryllende land fult av kontraster. Kontrastene viser seg bde i naturen i det langstrakte landet, men ogs i arkitekturen - og ikke minst i ansiktene til landets innbyggere. Unge og gamle, smilende og reserverte. Noe av det jeg husker best ved beske Varanasi, var g rundt i de labyrintiske gatene og se p dagliglivet til menneskene som bor der. f et innblikk i hvordan de lever livene sine. Hvordan de ser p livet utenfor deres egne fire vegger. Hvordan de har vokst opp, og tanker og flelser om fremtiden. Et menneske rommer s ufattelig mye.

N er jeg spent p hvilke mennesker vi blir treffe p reisen i Sr-Amerika.

Lately

Da var plutselig de fire lange mnedene med praksis over. Det er faktisk vemodig! Spesielt i denne siste praksisen har jeg trivdes ekstremt godt. En av pasientene jeg hadde mest med gjre gav meg en klem og sa trefult at hun kom til savne meg.. det kjenner man jo litt i hjerterota. Det blir nok uansett ikke siste gangen jeg er der..

Vren har ogs kommet for fult, og snen er snart historie. Kveldene blir bare lysere og lysere, og snart er det tid for midnattsolen.

MEN, fr den tid skal jeg reise BORT, far far away! N er det utrolig nok bare 5 dager til avreise, og reisefeberen er skyhy. N som praksisen er over kan jeg endelig vie pakkingen min fulle oppmerksomhet, og det blir veldig interessant se hvordan det blir g.. Ser for meg at jeg kommer til drasse rundt p en sekk p ca. 238490 kg. Jeg m prve vre streng med meg selv og bare pakke det aller ndvendigste.

Har dere noen spennende planer for sommeren?

Les mer i arkivet Juli 2014 Juni 2014 Mai 2014 April 2014 Mars 2014 Februar 2014 Januar 2014 Desember 2013 November 2013 Oktober 2013 September 2013 August 2013 Juli 2013 Juni 2013 Mai 2013 April 2013 Mars 2013 Februar 2013 Januar 2013 Desember 2012 November 2012 Oktober 2012 September 2012 August 2012 Juli 2012 Juni 2012 Mai 2012 April 2012 Mars 2012 Februar 2012

, Bod

Hei, jeg heter Renate og er en reisegal nordlenning med bttevis av eventyrlyst, som ofte befinner seg p reiser i inn- og utland. Her p bloggen sladrer jeg om stedene jeg har vrt, og drmmer om stedene jeg engang skal dra. Til n har jeg satt mine bein i 60 ulike land og p 5 kontinenter, og flere skal det bli. Flg meg gjerne p reisen!



    Hei, jeg heter Renate og er en reisegal nordlenning med bttevis av eventyrlyst, som ofte befinner seg p reiser i inn- og utland. Her p bloggen sladrer jeg om stedene jeg har vrt, og drmmer om stedene jeg engang skal dra. Til n har jeg satt mine bein i over 60 ulike land og i 5 verdensdeler, og flere skal det bli. Flg meg gjerne p reisen!



    + Legg meg til som venn


Image and video hosting by TinyPic

Kategorier

  • » - Hvor har jeg vrt?
  • » Afrika
  • » Argentina
  • » Bahamas
  • » Blogg
  • » Bolivia
  • » Bosnia & Herzegovina
  • » Brasil
  • » Bulgaria
  • » Burma/Myanmar
  • » Bker & film
  • » Danmark
  • » Egypt
  • » England
  • » Estland
  • » Frankrike
  • » Hellas
  • » Hong Kong
  • » Hverdag
  • » India
  • » Irland
  • » Island
  • » Italia
  • » Jordan
  • » Kenya
  • » Kina
  • » Kroatia
  • » Latvia
  • » Litauen
  • » Malawi
  • » Malaysia
  • » Marokko
  • » Mexico
  • » Mongolia
  • » Montenegro
  • » Nederland
  • » Nepal
  • » News & TV
  • » Nord-Irland
  • » Norge
  • » Peru
  • » Polen
  • » Portugal
  • » Qatar
  • » Random
  • » Reiseartikler
  • » Reisedrmmer
  • » Reiseinspirasjon
  • » Reiseminner
  • » Reisetips
  • » Romania
  • » Russland
  • » San Marino
  • » Skottland
  • » Slovakia
  • » Spania
  • » Storbritannia
  • » Sverige
  • » Tanzania
  • » Thailand
  • » Tsjekkia
  • » Tyrkia
  • » Tyskland
  • » Ungarn
  • » USA
  • » USA - California
  • » USA - Florida
  • » USA - New York
  • » USA - Route 66
  • » Vatikanstaten
  • » Venezuela
  • » Zambia


  • Populre Innlegg

  • A Nomadic Life
  • Scenes from Bagan
  • In the backstreets of Varanasi
  • Romania - The Fairytale Land
  • Traveling Alone
  • 15 ting man m gjre i New York
  • Hvordan har du tid/rd til reise s mye?
  • A Year of Travel 2013
  • 50 ting jeg har lrt p mine reiser


  • Andre Reiseblogger

  • Bobleliv Reiseblogg
  • Cocopia
  • Camilla i Verden
  • Den Vide Verden
  • Globetrotter Elisa
  • Hamacareise
  • Lineinspirasjon
  • Mstraveltipsy
  • Norske Reiseblogger
  • Reisedagboka/Sandra
  • Renates Reiser
  • Supermarie
  • Travel Thoughts


  • Arkiv

  • Juli 2014
  • Juni 2014
  • Mai 2014
  • April 2014
  • Mars 2014
  • Februar 2014
  • Januar 2014
  • Desember 2013
  • November 2013
  • Oktober 2013
  • September 2013
  • August 2013
  • Juli 2013
  • Juni 2013
  • Mai 2013
  • April 2013
  • Mars 2013
  • Februar 2013
  • Januar 2013
  • Desember 2012
  • November 2012
  • Oktober 2012
  • September 2012
  • August 2012
  • Juli 2012
  • Juni 2012
  • Mai 2012
  • April 2012
  • Mars 2012
  • Februar 2012
  • Januar 2012
  • Desember 2011
  • November 2011
  • Oktober 2011
  • September 2011
  • August 2011
  • Juli 2011
  • Juni 2011
  • Mai 2011
  • April 2011
  • Mars 2011
  • Februar 2011
  • Desember 2010
  • November 2010
  • Juni 2010
  • April 2010
  • Mars 2010
  • Februar 2010
  • Januar 2010
  • Desember 2009
  • November 2009
  • September 2009


  • Sk i bloggen





    hits