Ta turen til Madeira!

 

Madeira er en øy som ligger liiiitegranne lenger nord for Kanarieøyene i Atlanderhavet. Øya tilhører Portugal, men har selvstyre. Ca. 275 000 mennesker har hjemmet sitt på den skogkledde øya, men navnet Madeira er også navnet på øygruppen hvor selve Madeira er den største øya (lillebror Porto Santo skal jeg ta for meg i et senere innlegg)..

Madeira er fryktelig frodig, og kalles ofte for en gigantisk flytende blomsterbukett. Ut fra den rike vegetasjonen troner gigantiske fjell, som rivaliserer enkelte av de vi har her i Norge. Urskogen som dominerer deler av Madeira  er med på UNESCOs bevaringsliste, og de mange blomsterartene, urtene, vingårdene og frukttrærne gir landskapet en nydelig duft av sødme.

Øya er en turgåers drøm, spesielt for de som ikke er redde for en liten utfordring. Man kan vandre fra fjell til fjell, i frodige daler eller langs det 2.150 km lange nettet av vanningskanaler rundt på øya (kalles "levadas" på lokalspråket), som gir vann til de mange gårdene.

Havstrømmene sørger for at de blå bølgene holder en konstant temperatur på mellom 19 og 24 grader i året, slik at årstidene ikke setter stopper for de mange havrelaterte aktivitetene man kan delta på. Disse inkluderer fisketurer, snorkling, dykking og ulike båtturer. Og siste er et must! Vi dro på en delfinsafari med glassbåt (den gikk derimot i ca. 1 knop i timen og vi holdt på å dø av kjedsomhet før båten rakk å komme utenfor havnen..), og fikk se både hai og flerfoldige delfiner på nært hold!

Veinettet på Madeira er godt utbygd, og tar deg fra havnivå til over tusen meters høyde på få minutter. Små landsbyveier slynger seg opp og ned fjellsidene og tar deg til de fjerneste små tettstedene turistbussene ikke har mulighet å nå. Takk og pris. Det finnes fortsatt mange "turistløse" områder på øya.

Veien går til og med opp på toppen av det tredje høyeste fjellet på øya, Pico de Arieiro med sine 1,818 meter. Vi kjørte til og med gjennom skyene på vei opp dit. Snakk om å ankomme himmelen!

De lokale bussene er ikke for de med et dårlig hjerte. De suser ned fjellsidene i en utrolig fart, og må fløyte seg gjennom svingene så de ikke møter motgående trafikk. Vi kom likevel alltid trygt hjem de kveldene vi brukte den lokale skranglekassa. Sjåførene vet hva de gjør.

Funchal er øyas hovedstat og er en veldig fargerik og spennende liten by. Her kan man nyte livet på en utendørs kafe eller restaurant, eller vandre langs havpromenaden. Besøk den livlige markedsplassen eller ta kabelbanen opp til kirken på Monte, eller enda lengre opp til den botaniske hagen. Utsikten herfra er flott!

På 1850-tallet oppfant øyboerne en genial måte å komme seg fra fjellbyen Monte og ned til Funchal. Løsningen var carros de cesto, eller oversatt - kurvbiler! De ser ut som enorme kurver med ski under, som rett og slett sklir ned veien til hovedstaten. To førere står bakpå og passer på at kurven suser dit den skal.

Alt i alt er det en herlig øy med et flott klima, og mange muligheter enten man ønsker å slappe av eller drive med diverse aktiviteter. Ta turen davel?

Beste reisefotoblogg?

Da har jeg fått beskjed om at jeg er kommet i finalen i Travel Blog Awards! Hurra! Hvis du har lyst å stemme på meg i finalen kan du trykke på banneret nedenfor og avgi stemmen din på siden som dukker opp. Tusen takk på forhånd! ;D

Win a trip with Supersaver! Finn et billig hotell til ditt reisemål hos Supersaver - her finnes hoteller i alt fra travle storbyer til små, rolige steder!

Mostar





Nær og fjern, gammel og ung på samme tid. Mostar er en eksotisk liten by, med en spennende og dramatisk historie både i fjern og nær fortid. Bare for et par tiår siden var byen en stadig gjest i media hvor den fortalte om grusomme handlinger mellom de ulike folkeslagene som kriget mot hverandre i oppløsningen av Jugoslavia. Fortsatt kan man se kulehull i husfasadene, og store bygningsruiner står fremdeles midt i byen som store spøkelser som til stadighet minner en om tiden som engang var. Grusomhetene skal ikke glemmes. Byens stolthet er den gamle broen fra 1500-tallet (Stari Most) som byen har fått sitt navn fra. Også denne ble et offer for krigens handlinger. I 2004 prydet den likevel atter byen etter en grundig rekonstruksjon..

Mostar ble ottomansk i middeladeren og dette preger byen til den dag i dag. Moskeenes minareter troner opp mellom gamle steinhus langs Neretvaelven, tyrkisk te og kaffe selges i byens mange kaféer og fargerike kelimtepper og vannpiper selges i den mangfoldige basaren. Man kan enten slå seg ned på en kafé langs elven og drikke ferskpresset appelsinjuice, eller utforske de små og ujevne brosteinsgatene som befinner seg på hver side av broen. Dagen lang er det lokale menn som viser fram sin barske side ved å hoppe ned fra den over 20 meter høye elva og i det iskalde fjellvannet under. Om kvelden når mørket senket seg nyter man tradisjonell grillmat med et glass lokal vin og ser på hvordan månen reflekterer seg i elva, slik den har gjort i alle år. Denne byen ble for meg en umiddelbar favoritt!

Har du vært i Bosnia & Herzegovina?

Isla de Coche

Utenfor Isla Margarita befinner den mye mindre øya Coche seg. Opprinnelig oppdaget av den vestlige verden først i 1498 av Kristoffer Columbus. For å komme oss ut dit måtte vi ta en svært bråkete liten båt, som sakte men sikkert brakte oss nærmere den hvite sandstranden vest på øya.

Synet som møtte oss var bokstavelig talt blendende. Stranden var enkelte steder utrolig hvit i det sterke sollyset, og jeg ble solbrent til den grad jeg aldri har vært før, til tross for lag på lag med solkrem. Stranden var med andre ord ingen spøk for en vinterblek nordlenning.

Etter å ha tilbrakt noen timer på den herlige stranden, gikk vi til Surfers Paradise og spiste litt lunsj. Lukten av friterte platanas hang tungt i luften på hele øya, og til slutt måtte vi gi etter. Farvannet utenfor øya er populært blant kitere siden det som oftest blåser sterkt, men bølgene alltid er få. På Surfers Paradise kan man leie utstyret man trenger dersom man har lyst å prøve seg.

Det var en avslappende, vindfull og varm dag vi tilbrakte på øya. Havet og stranden levde opp til forventningene vi fikk etter å ha snakket med et par lokale på Isla Margarita som anbefalte en dagstur dit. Øya er dog liten, og det er ikke så mye annet å ta seg til enn å vandre langs stranden, bade og ligge langflat i solen. Dersom du er interessert i vannsport finnes det flere muligeheter. Hvis ikke er øya først og fremst et sol og bade-reisemål. En gang iblant er det absolutt nok!

Monks in Lumbini

Lumbini i Nepal er et fredfult sted som ligger nært grensen til India, i dalen under den store Himalayafjellkjeden. Det er her Siddhartha Gautama ble født, han som senere ble kjent som Buddha. Han bodde i Lumbini fram til han ble 29 år, og stedet har blitt et viktig pilegrimsmål for buddhister fra hele verden siden. Over selve fødestedet er det bygget et tempel, og i trærne i hagen rundt henger det tykt med fargerike bønneflagg som blafrer lett i brisen. I skyggen av disse, i ett meed naturen, sitter pilegrimsmunkene og mediterer.

Un momento a Firenze

Jeg går forbi Piazza Michelangelo. Alltid høyere. På toppen møter jeg kirken San Miniato al Monte. I tusen år har kirkens fasade skuet ut over Firenze. Jeg setter meg på en mur ovenfor kirkegården. Steinene er fortsatt varme etter solens nærvær. Jeg lukker øynene og tar et dypt åndedrag. Luften føles luftigere her oppe. Den enorme røde solskiven henger over byen. To svaler leker seg i luften framfor meg, og like til høyre sitter et kjærestepar og holder hender. Domkirkens tak har aldri vært rødere enn i lyset det bader i nå, og elven Arno ligner en flytende gullåre. I det fjerne hører jeg politisirener som stadig kjører lengre og lengre bort. Den svale brisen bringer med seg en duft som minner mistenkelig mye om en sprø nystekt pizza. Solskiven har gått ned, og tok det røde lyset med seg. Nå er himmelen lilla, blå, og litt rosa innimellom. Fuglenes kvitter begynner å gi etter for sirissenes sang. Jeg hopper ned av muren. Tror nesten jeg må finne ut hvor den pizzalukten kom fra...

Den Transmongolske Jerrnbanen (3)

 

Det er så tid for å forlate Mongolia til fordel for Kina. Vi seiler inn på perrongen over grensen til rytmene av en ekstrem fanfaremusikk og blinkende lys i kveldsmørket. Kina er virkelig noe for seg selv. Noe annet spesielt er det faktum at kinesiske tog bruker en annen sporvidde enn de mongolske og russiske togene. Hver gang togene krysser grensen må det derfor byttes hjul på alle togvognene. Vi rygges inn i et lagerbygg hvor hver vogn blir løftet opp og boggiene blir endret. Fort og effektivt. Alle passasjerene henger med hodene ut av vinduene og følger med, mens de kinesiske arbeiderne titter tilbake og ler.

Siste dag på toget er vognen fylt opp til randen. Nye mennesker, hele kinesiske familier, har steget på toget i løpet av natten. Vi kjenner beina begynner å bli rastløse i det vi passerer det vakre fjellandskapet i nordlige Kina. Beina lengter etter å utforske, men øynene har fullt opp. Landskapet blir ikke mindre storslagent i det vi nærmer oss endemålet for togreisen. Stupbratte fjell og åser troner på hver side av sporet og vi seiler gjennom utallige tunneler. Plutselig dukker den kinesiske mur opp og løper parallelt med togsporet en stund før den svinger av og forsvinner opp over fjellene.





"Vi har brukt seks uker på denne togreisen", forteller et dansk par oss mens vi spiser lunsj sammen i den kinesiske restaurantvognen. "Det var for mye å se langs ruta og nysgjerrigheten tok overhånd".

Mange foredrar å gjøre stopp langs togruten, for så å ta et annet tog videre et par dager senere. Andre derimot, som oss, velger å ta hele togreisen i en omgang. Vi satser på å  komme tilbake ved en senere anledning for å oppleve verden utenfor selve togsporet.

Eventyret er i alle fall over for denne gang. Med sekkene på ryggen kliver vi av toget i Beijing med utslitte øyne, fulle minnekort og ustødige bein. Det føles som om bakken nærmest svaier under oss. Etter å ha rullet framover på skinner i seks døgn føles fast grunn alt annet enn fast. Tanken slo oss, kanskje vi bare skulle hoppe tilbake på toget igjen?

Den Transmongolske Jerrnbanen (2)

Det første som viser seg utenfor vinduet da vi våker neste morgen er en mann på hest som gjeter sauer langs togsporet. Landskapet er vidt og åpent og det er ikke et tre i sikte. Vi ser bebyggelsen til Ulan Bator nærme seg i det fjerne. Vi har ankommet Mongolia.

Mongolias hovedstat, Ulan Bator, viser seg som en spennende by med moderne skyskrapere og tradisjonelle yurter side om side. Ulan Bator betyr «den røde helt», og henviser til soldaten Damdin Sukhbaatar og hans hær, som frigjorde Mongolia fra både russerne og kineserne rundt 1920. I dag ferdes geiter og menn i dress i samme gater under den stekende solen. To små barn sitter sammen og venter på at deres tog skal ankomme. Vårt tog går videre. Det åpne landskapet som blottlegger seg foran øynene våre vil fascinere de aller fleste.

"Så du kamelene?" Roper jeg begeistret fra kupén til reisefølget som står tvers over gangen hengende ut av vinduet. Kameraet er selvsagt trygt plassert foran ansiktet. "Nei, men jeg fikk et flott bilde av toget som kurvet seg gjennom svingen" roper han like begeistret tilbake. Det er virkelig vanskelig å ta øynene bort fra det som utfolder seg utenfor togets vinduer.

Rett som det er må man likevel trekke inn hodet hver gang man ser noen gjøre en marsj mot toalettet. Alt slippes rett ut på skinnene. Derfor er toalettene stengt inne i byene, heldigvis. Toalettpapir er en mangelvare og dusjen forlot vi i Moskva. Toget er ikke spesielt glamorøst på den måten. Etter mange timer gjennom den øde Gobiørkenen har sanden klart å trenge seg inn i togvognene og en dusj har aldri fristet mer. Vanskelig å tro at denne ørkenen engang var et hav, men det bekrefter de marine fossilene som er funnet her.  


I dag er tydeligvis vann en mangelvare. Men til tross for fraværet av en dusj er vi alle i samme båt, eller tog om man vil. Og med en kopp, litt såpe og kranvann kommer vi langt. "Hvem trenger luksus når man har underholdning i form av den spennende utsikten på dagtid, og kortspill og festglade vodkadrikkere på nattid" ler Mai. Bøkene vi tok med oss har nesten ikke blitt åpnet. Vi har blitt utsatt for stirresyndromet, vi klarer ikke ta øynene bort fra verden som farer forbi utenfor vinduet. Hvem hadde trodd at det skulle være så mye å se og gjøre på et tog? Vi har nesten ikke tid til å sove!

Det er så stort, så øde, så åpent. Enkelte av slettene føler man at fortsetter ut i evigheten. Jeg har nok aldri sett så mye grønt i mitt liv. Her og der dukker det opp yurter, ryttere, gjetere, kameler, jak-okser og ett og annet hus. Ellers er vi alene i det åpne landskapet på vårt rullende eventyr.

Vi triller i alle fall sakte men sikkert mot vårt endemål, og det gjenspeiles på de lokales ansikter. På vei østover merker man hvordan ansiktene forandrer seg fra dag til dag. Deres nysgjerrighet og vennlighet er derimot noe som ikke endrer seg noe særlig. Alle vi møter fra lokale barn til andre turister på toget møter blikket vårt med et smil og en åpenhjertighet. Vi deler erfaringer og opplevelser med de togreisende, og kommuniserer ved hjelp av lek og moro med de nysgjerrige lokale barna vi møter på perrongene..



På kvelden har toget tøffet seg nærmere og nærmere Kina, men mer om det kommer i del 3.

Den Transmongolske Jernbanen

Jeg henger med hodet ut vinduet. Utenfor farer en hel verden forbi. Kyr og hunder løper langs sporet, skogkledde åser preger landskapet og barn vinker febrilske i det de ser toget fare forbi. Vi sitter på den transmongolske jernbanen som skal ta oss fra vest til øst, over to kontinenter.  6 tidssoner senere skal vi ankomme målet, Beijing. For mange er derimot togreisen et mål i seg selv, og vi starter vår rullende uke på det legendariske togsporet gjennom 3 land.

I hundre år har mennesker fartet langs disse togskinnene, dypt inn i Sibir og mot den fjerne Østen. For noen er togreisen bare et transportmiddel, for andre er det et eventyr på hjul. Man passerer små landsbyer med fargerike, spartanske trehus som man undrer hvordan klarer seg gjennom de harde vintermånedene. Nå i sommerhalvåret derimot nærmest blomstrer de i den vakre grønne vegetasjonen. Her og der kjører en lada forbi på svingete grusveier, og enkelte mennesker prøver fiskelykken i elvene som renner parallelt med togsporet. Fra togvinduet overværer man hele scener fra menneskers liv som man aldri har møtt og aldri vil møte. Man kjører inn og ut av livet deres på et blunk. Minnene fra de små øyeblikkene tar man likevel vare på i lang tid.

Paret i nabokupen består av kinesiske Mai og hennes britiske mann. De har reist med tog gjennom hele Europa og er nå på vei hjem til Beijing hvor de bor. "Europa er dyrt", mener de, og gleder seg til å komme hjem. "Vi har derimot sett fram til denne togreisen lenge og håper på å kunne slappe av og nyte denne siste uken av ferien før vi kommer hjem til virkeligheten".

Etter to hektiske døgn i metropolen Moskva føles det godt å kunne pleie seg selv en uke før ferien fortsetter med ankomst i Asia. På vei til matvognen bekreftes den avslappende atmosfæren om bord. Alle kupédørene er åpne, og det sitter mennesker i de smale gangene og leser, prater med hverandre eller ser drømmende ut vinduene. Veien til maten er lang og mange dører skal passeres. Hver vogn har sine egne betjenter, alle kinesere. Ingen av disse snakker engelsk, men vi merker at vi kommer langt med et nikk og et smil.

"Jeg tror mange som reiser med dette toget forventer seg noe helt annet", forteller hollandske Tom som vi møter før ankomst til matvognen. "Man har sett filmer og lest om den ville togreisen til Østen preget av en overflod av vodka og gale russere.  Selvfølgelig kan man jo også komme over slikt," nikker han leende mot kupeen lenger ned i vognen hvor russisk allsang, hyl og latter trenger gjennom den halvåpne døren. "Men det er vel kanskje mindre vanlig", legger han til. Den transsibirske ruten fra Moskva til Vladivostok huser nok flere av denne typen reisende og blir beskrevet som en mye villere ferd en den transmongolske ruten mot Beijing som vi for øyeblikket befinner oss på.

Mens vi er i Russland forblir matvognen russisk, noe som gjenspeiles både på interiør og betjening. Det er som å trø inn i en brun pub i en fjern del av Russland. Kokken sitter i en engang hvit singlet og skreller poteter i det lille kjøkkenet. Røyken henger tungt over bordene i den mørke vognen, og tre karer sitter og spiller kort ved et hjørnebord. Det meste på menyen består av kokt kylling, men vodkaen er også godt representert. Maten er ikke billig, men den er overraskende god og den metter. Reiser man på et strengere budsjett kan man prøve lykken på perrongene. Når toget sakte ruller inn på neste stasjon ser vi utenfor vinduet små russiske koner med skaut på hodet og kurver i hendene i hurtig sprang bortover perrongen. Egg, fisk, kjøtt, diverse bakverk med kål i og frukt har de med seg, i håp om å tjene noen få rubler fra oss forbireisende.

I det vi kommer oss ut på perrongen ser vi at klokken på stasjonen viser fem på tolv på formiddagen, men i realiteten er det langt på dag. Toget følger Moskvatid gjennom hele reisen, selv om dette gigantiske landet har hele 9 tidssoner. Det er lett å bli forvirret. Egentlig har det ikke så mye å si uansett siden sommernettene er relativt lyse og vi egentlig bare trenger å forholde oss til det lille rullende samfunnet vi befinner oss på.

Likevel må vi kikke ut titt og ofte. Kontrastene i verdens største land er store. Etter å ha forlatt forrige stopp seiler vi i time etter time forbi landskap nærmest uten livstegn. Omgivelsene kunne ikke vært mer annerledes her enn de var i millionbyen Moskva. Tom forteller at han har lest at men enn 80 % av Russlands vel 140 millioner innbyggere bor i de store byene. "Ikke så rart at det er få mennesker å se utenfor", avslutter han, mens toget tøffer videre.

Etter å ha overværet skog, taiga og små landsbyer de siste dagene, er det som å komme til et nytt univers da den enorme Bajkalsjøen åpenbarer seg for oss dag fire. Sjøen, som med sine 1,600 meter er verdens dypeste, kan godt forveksles med et hav da vi time etter time cruiser langs dens bredder uten å se hva som befinner seg på den andre siden.

Sjøen lukter til og med hav, konstaterer vi etter å ha stukket hodet ut av vinduet for å kjenne vinden i håret.  Det skal visstnok finnes sel her, verdens eneste ferskvannseler, men noen seler får vi ikke øye på. Derimot står det fiskere langs innsjøens bredder og håper på dagens store fangst. Dette området er en fryd for øyet.

Det åpne landskapet vi møter etter Bajkal er som en forsmak på hva neste dag vil bringe. Fjellandskapet og tundraen i Sibir er blitt byttet ut med åpne gressletter, små innsjøer og elvedaler hvor utallige villhester i flokk slukker tørsten.

Neste morgen våkner vi opp i Mongolia... Del 2 kommer.

Travel Blog Awards

Supersaver har satt igang en blog awards for reisebloggene, og jeg er visstnok nominert til kategorien "beste foto-reiseblogg"! Så gøy! Jeg har ikke akkurat noe håp om å vinne med tanke på de andre flotte bloggene som er nominert i samme kategori, men har du lyst å stemme på denne bloggen kan du gjøre det ved å trykke på banneret under. Tusen takk! :D

Win a trip with Supersaver!
Sammenlign priser og les gjestevurderinger på ulike hoteller hos Supersaver ? hotellbooking gjør du via oss!

Life in GoPro

(stjeler tittelen fra broren min som var først ute på gopro-bølgen xD)

Nå har jeg fått testet ut kameraet en del, dog bare bildedelen, har ikke filmet noe spesielt enda. Har ikke vært så vågal enda liksom! Haha. Men bildene blir kule de. Fryktelig uvant med en slik svær vidvinkel, det er sikkert. Umulig å vite hva man får med i rammen eller ikke, og siden kameraet ikke har skjerm heller, aner man ikke hva man har filmet/tatt bilde av før man kommer hjem og kobler den til datamaskinen. Men det er jo litt av spenningen! Litt old school på en måte. xD Man kan derimot laste ned en app hvor man kan se på f.eks. telefonen sin hva kameraet ser (det har innebygd wifi), så den må jeg nesten laste ned og teste ut snart.

Her kommer i alle fall noen bilder fra noen av turene mine den siste tiden.

Haha, lillefrøkena har endelig våget seg utenfor døra. Hun hater egentlig snø og kulde, men i går gikk hun altså ut døra selv. Det må vel være et sikkert vårtegn kanskje? xD

Viva la Mexico

Once upon a time gikk turen til Mexico.. Vi befant oss i byen El Paso i Texas og ønsket å titte nærmere på det landet vi så i det fjerne om kvelden, hvor millioner av lys skinte og lyste opp den mørke ørkenen.

Neste morgen fikk vi hvert vårt armband med fri return tilbake til De Forente stater, og hoppet på en trolley som skulle ta oss over den knusktørre elva Rio Grande og til et nytt land. Det var som å komme til en ny verden og en annen tidsepoke! Selv om El Paso og Ciudad Juarez bare ligger noen få kilometer fra hverandre, kunne vi likså godt ankommet en annen planet. Varmen føltes enda mer intens her, og alle regnbuens farger slo mot oss. Fortauene var ujevne og enkelte steder ikke-eksisterende. Arkitekturen (hos de rike vel og merke) var utrolig eksotisk og flott. Den fargerike malingen flasset av de andre bygningene, og de gamle bussene var finurlig dekorerte. Menn plystret åpenlyst mot oss og bilene tutet i hopetall. Vi følte oss som vandrende fyrtårn i massene av mexikanske menn.




Vi vandret rundt i noe vi antok var en slags hovedgate, og kom til slutt til en svær markedshall (El mercado juarez). Mens vi gikk mot inngangen til den avflassete bygningen så vi kelnere fra forskjellige restauranter bokstavelig talt komme ropende og løpende mot oss i håp om å sikre ett besøk til akkurat deres restaurant. En av dem introduserte seg selv somt Nacho.. Vi forlot Nacho og de andre og lot markedshallen åpenbare seg for oss. Nå skulle det prutes! Vi kom ut derfra med mer stuffs enn da vi gikk inn, og jeg kjøpte meg blant annet en liten turkis gitar, haha og en matchende kjole.. xD

Vi vandret så videre helt til vi kom fram til Plaza Principal hvor det er en liten park med en fin fontene, og under trærne sitter gamle menn i skyggen og ser på livet. Over plassen troner en flott katedral. Utenfor denne fikk vi en flott utsikt over de nærmeste delene av byen, og kunne se hvordan veiene strakte seg utover og vi fikk til og med øyne på den store tyrefekterstadionen.



Mens vi tittet inn i forskjellige butikker, og blant annet en som solgte hundrevis av forskjellige pinãtas og tonnevis med godteri, steg varmen såpass at vi nesten omkom.. Vi fant til slutt ut at vi måte droppe middagen vi hadde planlagt å spise i byen, og fant veien tilbake til et trolleystopp som kunne ta oss tilbake til USA og aircondition, haha..

Det var dog lettere sagt enn gjort. Trolleyen fant vi, men veien over broen tilbake til USA var ekstreeemt seig. Vi stod for det meste stille, og mexikanere gikk rundt på broen og vasket ruter, solgte vann og is til oss gjennom vinduene. Det var definitivt en av de varmeste opplevelsene jeg har hatt, men omsider befant vi oss tilbake in the US.

Det var ikke før nå i ettertid at jeg har hørt og lest at Ciudad Juarez står på listen over de farligste byene i verden på grunn av den høye drapsraten. I 2009 ble byen utnevnt som "the most violent zone in the world outside of declared war zones".. Haha og her tuslet vi without a care in the world. Det gikk bra for vår del, selv om jeg mange steder følte meg såpass usikker at jeg ikke engang tok opp kameraet fra veska. Det beviser uansett at man burde undersøke litt om stedene man drar til og at man ikke bør være altfor ukritisk, selv om det som oftest går bra til slutt uansett.

Til tross for varmen hadde vi i alle fall en spennende og fin dag, og den ville jeg ikke vært foruten. Jeg drar ikke tilbake dit flere ganger, men tilbake til selve Mexico derimot, det SKAL jeg... men da lenger sør-øst.

Andre som har vært i Mexico? Hvordan var din opplevelse av landet?


Excuse me while I move in here

Beach hut, Koh Mook, Thailand

Norge rundt 2010 - fra Kristansand via Lindesnes til tuppen av Prekestolen

Vår andre hele dag i Norge tok vi turen innom selve Kristiansand og så oss rundt. Været var strålende og vi fikk virkelig kjenne på sørlandslivet.

Til slutt ble faktisk været så bra at det føltes for gale å gå rundt i byen. Vi ville på stranda! Etter litt om og men og et par feilkjøringer kom vi fram til Hellestranden på Åros. Med håndduker, badetøy, is og vannmelon i vesken så det ut til å bli en ganske så flott dag. Dessverre var vinden litt for intens, så vi endte opp med å vandre hele stranden på langs et par ganger før vi fant et litt mindre vindfult sted og gravde oss ned i sanden. Gutta syntes ikke det var SÅ kaldt, og sprang til og med ut i vannet... Yikes. Tydeligvis var svenskene mer viking enn meg..

Vind eller ei, det ble i alle fall noen deilige timer på stranda, før dagen var omme og vi dro tilbake til huset for å grille og kose oss den siste kvelden i Kristiansand.



Dagen etterpå kom vi oss i bilen til en tidlig start, og satte kursen enda lenger sør. På smale, øde veier ankom vi fyret på Lindesnes i 8-tiden på morgenen, og var dermed nummer 2 på stedet etter en annen utenlandsk familie. Da vi kom oss opp trappene på berget var derimot de på tur ned til bilen igjen, så vi fikk hele stedet til oss selv! Her var forresten heller ikke vinden nådig.. Men who cares! Vi var på sørtuppen av Norge! Jeg bestemte meg for at en eller annen gang skal jeg ankomme dette stedet med sykkelen min etter å ha syklet hele Norge på langs.. ;)



Etter denne utflukten var det bare å følge den svingete veien tilbake igjen til hovedveien, som tok oss lenger og lenger vest. Vi stoppet og laget lunsj langs veien. Hamburger til han, og pølse med brød til meg. Skikkelig veimat med andre ord. Før veien tok oss videre..

Når vi nærmet oss Lysefjorden begynte vi endelig å se fjell igjen, og hjertet mitt frydet seg. Det ikke så mange fjell å se hverken sør i Sverige eller på sørlandet. Slike flate landskap kan være søte og idylliske, men de er ikke dramatiske, ville og vakre slik fjellandskapene er på vestlandet og lenger mot nord.

Vi tok ferga fra Lauvika over Lysefjorden til Oanes, og fortsatte deretter innover og oppover skog-og fjellandskapet før vi endelig ankom Prekestolhytta.

Her var det liv! Siden vi ankom litt uttpå formiddagen var det stappfult av biler og andre turgåere. Enkelte i fjellsko og selbuvotter, andre i hvite joggesko og enkelte med skjørt og håndveska på skulderen. Det var helt merkelig å se! Vi satte kurs oppover mot Prekestolen med god mot siden de fleste kom i mot oss på tur ned igjen, og bare noen få gikk samme vei som oss oppover. Jeg er jo som nevnt flere ganger ikke spesielt glad i å gå i kø på tur, hehe.

Landskapet på tur oppover var utrolig flott. Det var en deilig følelse å befinne seg i den flotte naturen. Etter mange oppoverbakker og balansering på små og store steiner, kom vi til slutt opp hvor vi kunne se utsikten over Lysefjorden. WOW. Det var et helt ubeskrivelig syn. Selv om skyene hang lavt gjorde det ingenting, dette var AWESOME. Stien var ganske luftig en periode, og de med høydeskrekk hadde kanskje ikke likt seg så godt - MEN da Prekestolen endelig kom i syne fikk alle valuta for både svetteperlene og gnagsårene (Heldigvis slapp jeg unna sistnevnte selv da..).

Selve platået er egentlig ganske skummelt, haha! Det går en gigantisk diagonal sprekk gjennom hele platået, og jeg var bombesikker på at den ytterste delen av prekestolen ville falle av.. Jeg som egentlig ikke har høydeskrekk ble svimmel da jeg så over kanten! Prøvde å posere for et bilde, men satt egentlig bare å tviholdt rundt en jernbolt som stakk ut av berget og tenkte "herregud, ikke la platået ry ut nå!".. Man kan se hvordan frykten lyste i øynene mine! HAHA. Jaja. Syntes det var temmelig kult uansett ;) Det var derimot ufattelig ekkelt å se på enkelte av turistene som SPRANG langs kanten og slengte seg ned ytterst på tuppen, med ingenting annet enn 600 meter mellom beina deres og fjorden.

Etter en utrolig flott tur, gikk vi tilbake til bilen og kjørte svingete små fjellveier tilbake mot Stavanger, og fant et svært jorde langs en sidevei hvor vi slo oss ned og satte opp teltet for natten.

Vellykket dag, og jeg gledet meg til å oppleve både Stavanger og Hardangerfjorden etter en god natts søvn.

Norge rundt 2010 - fra Sverige til Kristiansand via sørlandsidyllen i Risør

Jeg har skrevet mye om det store utland i det siste, men så kom jeg over bildene mine fra den store Norgesrundtreisen i 2010, og tenke jeg skulle dele litt av reisen med eventuelt interesserte. Norge er jo et svært spesielt, vakkert og langstrakt land, som ofte legges litt i glemmeboka hos oss som liker å se verden. Reisen i 2010 gikk rundt sørlandet/vestlandet/midtnorge opp til Bodø, og i fjor sommer kjørte jeg og en venninne resten av veien fra Bodø til Nordkapp via Lofoten, Senja, Tromsø og Alta. Jeg føler derfor at jeg har fått sett mye av det flotte landet vårt, og håper å kanskje inspirere noen andre til å få lyst til å utforske mer av Norge.

Ok nok babbel, nå starter reisen.

.............

Valget om Norgesferie var egentlig ganske enkelt. Året før hadde jeg og kjæresten reist rundt i Asia og truffet mange mennesker, både lokale og andre reisende, som syntes Norge hørte veldig eksotisk og spennende ut (andre ante derimot ingenting om landet eller visste at det eksisterte!), og jeg ønsket så gjerne å se mer av Norge med egne øyne. Jeg hadde sett en del gjennom å besøke bortflyttede venner, og ikke minst gjennom barndommens bilferier, men absolutt ikke nok. Min daværende kjæreste var svensk, og et skikkelig friluftsmenneske, og hadde et stort ønske om å se hjemlandet mitt, og ikke minst telte seg igjennom det. Jeg hengte meg med på ideen med det samme, selv om jeg hadde litt baktanker med å telte meg igjennom et land som ikke akkurat er ukjent for regn, vind og sommerstormer.

I begynnelsen av juli pakket vi dermed i bilen og kjørte fra leiligheten vår i Stockholm, krysset Sverige og endte opp på vestkysten.

På ettermiddagen ankom vi den flotte skjærgårdsperlen Smögen, som ligger like ved Kungshamn, parkerte bilen og tuslet rundt i de søte gatene. Vi tok opp primusen og laget oss et nydelig måltid bestående av thaisuppe med krepsehaler og nøt det flotte været, før vi måtte hoppe i bilen før kvelden slo inn.

Dagen etterpå skulle vi ta fergen fra Strømstad til Sandefjord, og i det himmelen bare ble mørkere og mørkere endte vi opp med å slå opp teltet like ved E6 i et regnvær uten like..

Fergeturen startet grå og kald, men i det vi nærmet oss norsk jord, skinte solen og den blå himmelen var et faktum.Ikke så ofte at de norske værgudene spiller på lag.. Men ekstra fint er det jo når de gjør det!



Vi kjørte E18 sørover gjennom frodige, grønne landskap frem til vi så avkjørselen til Risør. Her snakker man virkelig om en perle av et sted! Hvite trehus, svingete gater og bakker, havpromenade, hundrevis av båter som ligger å dupper ved kaien og nydelige fargerike blomster over alt.

Etter en smakfull lunsj hoppet vi i bilen igjen og kjørte sørover til Kristiansand, hvor vi skulle overnatte hos broren til kjæresten min, som hadde sommerjobb der.

Kvelden gikk med til grilling og gøy, og å glede seg til en ny dag på veien. Selve Kristiansand, Lindesnes, Stavanger og Prekestolen was coming up!

Nytt bloggdesign

Fridagen min i går var ganske effektiv! Ble så og si ferdig me oppgaven som skal leveres i dag, fikk fikset litt her hjemme (mye forefallende arbeid, haha), trent og testet ut nykameraet litt. Dessuten fikk jeg endelig fikset ett nytt design til bloggen! Begynte å bli ekstremt lei det forrige, så trengte en forandring.. Håper det ser greit ut og at det ikke er noe som virker rart/ser feil ut som jeg ikke ser? Let me know if so. En del ting mangler, må få tilbake widgetsene, og arkivet går ganske kort tilbake i tid, så det må fikses asap! Yep.

I det siste..

... Har jeg endelig fått GoPro-kameraet i hus! Det lover ikke akkurat godt at jeg nesten ikke fikk det ut av esken, og måtte søke på en youtube-video for å se hvordan jeg fikk selve kameraet ut av det vanntette plasthuset det kom i.. Haha! Men nå er det ladet opp og jeg har tatt de første bildene. Jeg er blown away! Vidvinkelen er SYK. Legger med to bilder for å vise den intense snømengden vi har utenfor akkurat nå.

(see the snow ghost?)

Enn så lenge har jeg bare testet ut å ta foto, men i morgen skal jeg prøve å filme en liten video.. om jeg får det til! AHHAHA..

(Jeg er evig takknemmelig svigersøss!!)

... Har jeg vært på nydelige fjellturer i de ekstreme snømengdene og under en blå himmel.


(fjellene i bakgrunnen er faktisk Lofotveggen. Sykt hvor nært vi egentlig er.. ca 10 mil i luftlinje)

... Har jeg lekt i snøen med verdens søteste hundreåring.

... Og "tagget" beskjeder i snøen oppe i fjellet. xD

... Har jeg fått sett layouten av den nye reiseartikkelen min som kommer på trykk i mai! EEEK!

... Har jeg sett de nyeste episodene av DOCTOR WHO!! Hmm, det er fælt å si det da, men ingen av de to episodene har tatt meg med storm. Hva skjer? Håper det bedrer seg etterhvert! Serien har mye å live up to I guess..

... (Speaking off Doctor Who, så fikk jeg et ganske så skummelt syn utenfor vinduet her om dagen)

Creepy..

... Har jeg jobbet sykelig mye! MEN i morgen har jeg FRI. Eller må seff skrive ferdig oppgaven som skal inn på onsdag, BUT HEY. FIRE UKER IGJEN.

... Og mens jeg snakker om fire uker, så befinner jeg meg i London om akkurat ÉN måned, og dagen etter setter vi oss på flyet til Cusco, PERU!! Ja, jeg er så reisesyk at jeg har fysisk vondt i sjela (til den grad det er mulig, hahahhaha...)..

Snapshots from Nice



Reiseplanlegging

Å planlegge en reise kan enten være kjempelett eller irriterende vanskelig. Noen velger å bare ordne fri fra jobben, kjøpe flybilletten og fikse både reiserute og hotell når de ankommer reisemålet. Andre kjøper rett og slett en charterreise, og får noen andre til å gjøre all planleggingen for dem. Til slutt finnes det oss som elsker å planlegge, og bruker lang tid i reisens forkant til å både finne spennende reiseruter, utfluktsmål og overnattingssteder.

Når man er like interessert i verden som meg, bruker man lang tid på å lese bøker og magasiner om ulike steder, følge med på reiseforum og blogger av mennesker på reisefot og andre sider på internett som omhandler ulike reisemål. Enkelte vil holde seg til det kjente og kjære, og føler seg ikke trygg så lenge det ikke finnes andre turister på stedet, mens andre derimot søker seg vekk fra turistene og ønsker å se steder som få andre reisende har vært før dem. Sistnevnte begynner derimot å bli svært vanskelig, da verden er blitt mer og mer tilgjengelig de siste årene, og få steder på kartet er utilgjengelige for de store turistmassene.

Enkelte mener vel at å planlegge en reise i detalj og undersøke mye om stedene man skal tar vekk noe av magien i det å reise. Det er jeg til en viss grad enig i. Få ting er mer spennende enn å dra til et sted man nesten ikke vet noe om, for så å ta ting litt på sparket og bli overrasket hver gang man runder en sving. Det er på en annen side utrolig frustrerende å komme til et sted hvor man har begrenset tid, for så å bruke masse av tiden bare på å finne et sted å overnatte, og ende opp både stresset og lei.

Mange av reisene jeg drar på har et ganske høyt tempo, det er ofte mye jeg vil se og oppleve, og dermed kan det bli lite tid til å ta ting på sparket. Det er også en grunn til at jeg liker å ha planlagt og ordnet grunnleggende ting som overnatting, og hvordan transportform som finnes og foretrekkes. På den måten får jeg bedre ting til å nyte selve stedet og reiseopplevelsen. Det er ca. alltid de uplanlagte og uforutsette øyeblikkene man setter mest pris på i ettertid. Jeg føler dog også at hvis jeg ikke hadde hatt en viss bakgrunnskunnskap om stedet jeg befinner på, så ville jeg gått glipp av veldig mye fantastisk. Det er frustrerende og litt trist å høre om flotte opplevelser eller utflukter like ved hvor man har vært, uten at man har vært klar over det, etter at man har forlatt reisemålet.

Internett er min beste venn når det gjelder å finne nye og mindre kjente steder jeg vil besøke. Jeg har alltid vært svært interessert i geografi, og vet dermed hvor det meste av byer og land befinner seg i verden, og det er et ganske greit utgangspunkt i å søke etter nye steder å dra. Det er alltid gøy å søke på bilder av land, steder og byer som høres interessante ut, og deretter se hva som faller i smak. Ta for deg et verdenskart eller en globus og søk på de mest interessante navnene og se hva som dukker opp! Det er også gull verdt å snakke med andre reisende når man er på tur. Mange har reist mye, og sett steder man ikke kunne drømme om at engang eksisterte.

Tripadvisor er en genial side når det gjelder både overnatting, restauranter og attraksjoner rundt om i verden. Jeg bruker alltid siden før jeg booker en overnatting. Her vurderer folk hotellet eller attraksjonen de har vært på (og mange legger igjen bilder), slik at man får et mer reelt innsyn i hvordan stedet faktisk er. Hotellbilder- og beskrivelser på booking/charternettsider er ofte vanskelige å stole på. Vær derimot oppmerksom på at f.eks. hotelleiere kan lure systemet på tripadvisor også. Men har stedet ganske mange tilbakemeldinger, kan man gjerne stole på de (det gjør som oftest jeg i alle fall). Selve bookingen gjør jeg enten gjennom selve overnattingsstedet, booking.com, hotels.com eller expedia.com (og f.eks. hostelworld.com).

Flybilletter sjekker jeg oftest på kayak.no, da siden ofte viser de billigste alternativene. Her kan man også søke "rundtreiser", dvs fly til ett sted og hjem fra et annet sted. Kjempelurt! Deretter sender siden deg videre til selve bookingssiden. Vanligvis er dette expedia.com som ofte er den billigste siden å bruke. Skal jeg innen Europa, bruker jeg vanligvis å reise med Norwegian. Liker at de flyr til så mange steder direkte, uten å måtte mellomlande og bruke masse unødvendig tid på det (jeg må jo uansett mellomlande i Oslo da jeg flyr fra Bodø nå). Er reisedatoene mine fleksible er lavpriskalenderen deres en genial måte å finne billige flybilletter på, og det lureste er ofte å reise i selve ukedagene for å få de billigste bilettene - og vanligvis til ugunstige tider (hvis man har mulighet til det).

Ellers er jeg en stor fan av tog, og reiser alltid med tog om jeg har tid/mulighet. Det er litt vanskelig siden jeg bor så langt nord nå, men er jeg et sted hvor det er fornuftig, velger jeg alltid tog fremfor fly for eksempel. Selv om dette kan ta noen timer ekstra, får man sett mye mer på selve reisen, mulighet til å slappe av/snakke med andre reisende og dessuten er prisen mye lavere. Visste du forresten at det bare tar ca. 7 timer fra London til den franske riviera med tog? Det er 3 timer kortere enn det tar fra Bodø til Trondheim med tog!

Praktiske tips ved planlegging av en reise:

- Finn ut om du trenger å skaffe visum dit du skal reise. Typiske visumland er for eksempel Russland, Kina og India. Til enkelte land er dette en rask og smertefri prosess og man kan kjøpe visum på flyplassen ved innreise i landet (f.eks. Tyrkia), mens andre steder som i Russland, må planleggingen starte tidlig. Man trenger både invitasjon fra landet (enten fra hotellet eller de man skal besøke), og deretter møte opp på den russiske ambassaden i Oslo (eventuelt sende pass og søknad i posten). Enkelte visum koster en god del penger også. Planlegg tidlig!

- Sjekk om du trenger eventuelle vaksiner for å reise dit du har planlagt. Hepatitt A og B, samt grunnvaksinene stivkrampe, difteri og polio er smarte å ha uansett. Enkelte land, spesielt i Sør-Amerika krever gulfebervaksinasjonskort ved innreise. Enkelte vaksiner må man også ta i (veldig) god tid i forveien for at de skal få maksimal virkning før man drar, og det er derfor viktig å planlegge og skaffe informasjon om dette i forveien. Skal man til et sted som har malaria, må man også passe på å skaffe seg tabletter mot dette i god tid.

- Reiseforsikring er noe man bør skaffe seg uansett hvor man drar. Man vet aldri hvilke situasjoner man kan komme borti, og er kameraet og pengeboken plutselig forsvunnet eller stjelt, er forsikringen meget god å ha. Dersom turen varer under 45 dager kan man skaffe seg en vanlig helårsreiseforsikring, men dersom turen varer lenger enn 45 dager burde man kjøpe en egen reiseforsikring spesifikt for turen man skal på. Noe mange kanskje ikke vet er at dersom man betaler 50% eller mer av en reise med sitt mastercard, får man reiseforsikring gjennom kortet.

- Lag et reisebudsjett. På den måten vet du hvilke midler du har til rådighet, og hva du eventuelt kan oppnå med disse pengene. Husk at du trenger penger til både transport, overnatting, mat, opplevelser, visum, vaksiner, annet reisestasj. Kanskje har du for lite penger til det du ønsker å gjøre, og trenger derfor å jobbe 1-2 måneder ekstra for å tjene inn mer. Det er kjipt å reise et sted og ikke ha nok penger til å gjøre ting du virkelig vil.

- Pakk ikke mer enn nødvendig. Synes du sekken/kofferten er tung allerede før avreise, har du noen slitsomme dager/uker/måneder foran deg. Let fram alt du vil ha med deg, del deretter haugen i tre. En haug for hva du MÅ ha med, en for hva du TROR du trenger og en for det du EGENTLIG IKKE har bruk for. Ta heller med en liten flaske vaskemiddel! Dessuten er det jo fint å ha litt ekstra plass i sekken/kofferten til ting som du ønsker å ha med deg hjem fra reisen.

- Ta kopi av pass, reiseforsikring og bankkort før avreise, og ta med utskrifter av disse og send kopier som vedlegg på e-posten din. På denne måten har du alltid en kopi tilgjengelig i tilfelle uhellet er ute og passet er vekk.

- Finn ut grunnleggende fakta om stedet/stedene du skal til. Hvordan språk snakker de i landet? Vil du kunne gjøre deg forstått med engelsk? Å lære seg fraser av språket til landet man skal til er alltid nyttig, og de lokale syntes som regel alltid det er gøy at man i det minste prøver. Trenger du adapter for å kunne plugge de elektriske apparatene dine i landets stikkontakter? Hvilken valuta bruker landet, og hva er verdien på denne i forhold til norske kroner? Er det deler av landet hvor man som turist ikke burde dra/steder som ikke er trygge?

- Jeg skaffer meg som oftest guidebøker til stedene/landene jeg drar til. Disse er lærerike å lese i før reisens start, og ofte greie å ha underveis på reisen. Her finner man fakta, historie, attraksjoner, overnattinssteder, transportformer, språkfraser, kart osv. Lonely Planet (fulle av tekst og info) sine bøker er geniale for backpackere, mens Eyewitness Guides (fulle av bilder og illustrasjoner) er flotte for bybesøk osv.



Til slutt vil jeg anbefale siden WIKITRAVEL hvor jeg kan tilbringe timesvis når jeg researcher reisestuffs (det er altså en wikipediaside for reiser & steder around the world).

Påskekos!

Da er påska straks over, og jeg har hatt det superawesome de siste dagene. Det har vært mye påskekos med venner, flotte middager og pannekakefrokoster, vindrikking, utegøy, familiemiddag med besteforeldrene mine, snømåkking, turer i snøværet, bursdagsfeiring for verdens to skjønneste 2-åringer, snømannlaging og snøballkasting, påskeegg, hysteriske filmkvelder osv osv. Kjempekos med andre ord! Innimellom har jeg også jobbet en del og tjent inn litt well-needed-cash. Jeg slenger med et par (tusen) bilder fra denne påsken nedenfor.



(dør av bildeoverdose...)

Håper dere også har hatt en finfin påske! I morgen er det tilbake til hverdagen..

Les mer i arkivet » Juli 2014 » Juni 2014 » Mai 2014 » April 2014 » Mars 2014 » Februar 2014 » Januar 2014 » Desember 2013 » November 2013 » Oktober 2013 » September 2013 » August 2013 » Juli 2013 » Juni 2013 » Mai 2013 » April 2013 » Mars 2013 » Februar 2013 » Januar 2013 » Desember 2012 » November 2012 » Oktober 2012 » September 2012 » August 2012 » Juli 2012 » Juni 2012 » Mai 2012 » April 2012 » Mars 2012 » Februar 2012

, Bodø

Hei, jeg heter Renate og er en reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst, som ofte befinner seg på reiser i inn- og utland. Her på bloggen sladrer jeg om stedene jeg har vært, og drømmer om stedene jeg engang skal dra. Til nå har jeg satt mine bein i 60 ulike land og på 5 kontinenter, og flere skal det bli. Følg meg gjerne på reisen!



    Hei, jeg heter Renate og er en reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst, som ofte befinner seg på reiser i inn- og utland. Her på bloggen sladrer jeg om stedene jeg har vært, og drømmer om stedene jeg engang skal dra. Til nå har jeg satt mine bein i over 60 ulike land og i 5 verdensdeler, og flere skal det bli. Følg meg gjerne på reisen!



    + Legg meg til som venn


Image and video hosting by TinyPic

Kategorier

  • » - Hvor har jeg vært?
  • » Afrika
  • » Argentina
  • » Bahamas
  • » Blogg
  • » Bolivia
  • » Bosnia & Herzegovina
  • » Brasil
  • » Bulgaria
  • » Burma/Myanmar
  • » Bøker & film
  • » Danmark
  • » Egypt
  • » England
  • » Estland
  • » Frankrike
  • » Hellas
  • » Hong Kong
  • » Hverdag
  • » India
  • » Irland
  • » Island
  • » Italia
  • » Jordan
  • » Kenya
  • » Kina
  • » Kroatia
  • » Latvia
  • » Litauen
  • » Malawi
  • » Malaysia
  • » Marokko
  • » Mexico
  • » Mongolia
  • » Montenegro
  • » Nederland
  • » Nepal
  • » News & TV
  • » Nord-Irland
  • » Norge
  • » Peru
  • » Polen
  • » Portugal
  • » Qatar
  • » Random
  • » Reiseartikler
  • » Reisedrømmer
  • » Reiseinspirasjon
  • » Reiseminner
  • » Reisetips
  • » Romania
  • » Russland
  • » San Marino
  • » Skottland
  • » Slovakia
  • » Spania
  • » Storbritannia
  • » Sverige
  • » Tanzania
  • » Thailand
  • » Tsjekkia
  • » Tyrkia
  • » Tyskland
  • » Ungarn
  • » USA
  • » USA - California
  • » USA - Florida
  • » USA - New York
  • » USA - Route 66
  • » Vatikanstaten
  • » Venezuela
  • » Zambia


  • Populære Innlegg

  • A Nomadic Life
  • Scenes from Bagan
  • In the backstreets of Varanasi
  • Romania - The Fairytale Land
  • Traveling Alone
  • 15 ting man må gjøre i New York
  • Hvordan har du tid/råd til å reise så mye?
  • A Year of Travel 2013
  • 50 ting jeg har lært på mine reiser


  • Andre Reiseblogger

  • Bobleliv Reiseblogg
  • Cocopia
  • Camilla i Verden
  • Den Vide Verden
  • Globetrotter Elisa
  • Hamacareise
  • Lineinspirasjon
  • Mstraveltipsy
  • Norske Reiseblogger
  • Reisedagboka/Sandra
  • Renates Reiser
  • Supermarie
  • Travel Thoughts


  • Arkiv

  • Juli 2014
  • Juni 2014
  • Mai 2014
  • April 2014
  • Mars 2014
  • Februar 2014
  • Januar 2014
  • Desember 2013
  • November 2013
  • Oktober 2013
  • September 2013
  • August 2013
  • Juli 2013
  • Juni 2013
  • Mai 2013
  • April 2013
  • Mars 2013
  • Februar 2013
  • Januar 2013
  • Desember 2012
  • November 2012
  • Oktober 2012
  • September 2012
  • August 2012
  • Juli 2012
  • Juni 2012
  • Mai 2012
  • April 2012
  • Mars 2012
  • Februar 2012
  • Januar 2012
  • Desember 2011
  • November 2011
  • Oktober 2011
  • September 2011
  • August 2011
  • Juli 2011
  • Juni 2011
  • Mai 2011
  • April 2011
  • Mars 2011
  • Februar 2011
  • Desember 2010
  • November 2010
  • Juni 2010
  • April 2010
  • Mars 2010
  • Februar 2010
  • Januar 2010
  • Desember 2009
  • November 2009
  • September 2009


  • Søk i bloggen





    hits