Exploring Marrakech

Denne byen er som et eventyr. Som en scene fra tusen og en natt. Luktene, smakene, fargene, menneskene, soukene, den spennende blandingen mellom Midtøsten, Europa og Afrika, eslene i gatene, de grønne palmetrærne, fargerike palasser, slangene som danser i takt med tonene til slangetemmerens fløyte, kameler som ligger i solen i veikanten, kattene som smyger seg mellom beina dine, nypresset søt appelsinjuice i hånda, bønneropene som bryter inn i stillheten i smågatene, spenningen i lufta.. og bak den røde byen troner de mektige, snødekte Atlasfjellene og skaper en stor kontrast til den brennende heten fra brosteinene på bakken. Det hele er så utrolig eksotisk!

Navnet Marrakech betyr "Guds land", og det er den fjerde største byen i Marokko etter Casablanca, Fes og Rabat. Berberbyen var opp igjennom historien så viktig at den gav navnet til hele landet, og den lå i flere århundre i hjertet av et stort imperium i krysningspunktet mellom lavlandet, Sahara og Atlasfjellene. Byen ble grunnlagt allerede i 1062 av krigermunker fra Sahara, som også bygde festningsmurene rundt byen. Den rike historien som fulgte kan i dag speiles i de forskjellige, og varierende nabolagene i byen. Medina er sentrum for gammelbyen og befinner seg rundt torget, kasbah er det gamle boligstrøket, mellahen er det jødiske kvarteret og Gueliz er den nye og moderne bydelen.

Minareten til Koutoubia-moskeen og torget Djemaa El-Fna som er to av de store symbolene på byen, nevnte jeg i forrige innlegg.

Soukene (markedene) ligger også innenfor festningsmurene. De ligger fordelt etter hvilke varer de selger. Enkelte ligger under tak på Djemaa El-Fna, mens andre ligger i de trange gatene som slynger seg på kryss og tvers igjennom den gamle medinaen. Utvalget er helt enormt. Alt fra skinntøfler, lanterner, puffer, smykker, klær, tekanner, produkter av arganolje, malerier, glass, fat, porselen, tepper, andre tekstiler, nøtter, grønnsaker, kjøtt, krydder, til typiske turistsuvenirer. Her kunne jeg gått i dagevis og bare utforsket! Skulle gjerne hatt mer tid til å handle, men klarte å få med meg et par saker hjem likevel.. ;) Husk å prute hardt! Begynn gjerne på ca. 70% av prisen, og møt hverandre et sted på midten. Målet er at både du og selgeren skal sitte igjen med et smil når handelen er over.

Ellers ligger også flere palasser innenfor festningsmurene. Vi besøkte blant annet Palais de la Bahia, med sine mange rom, nydelige takdekorasjoner og fargerike fliser. Palasset var bygget av storvisiren til Sultanen på 1800-tallet, og huset blant annet et stort harem. Alle konene og elskerinnene fikk sitt eget rom, som varierte i størrelse etter deres rank.

Vi dro også innom Palais el-Badi. Navnet betyr "den makeløse" og er et av de 99 kallenavnene på Allah. Palasset, med sine 360 rom, ble faktisk engang regnet som et av underverkene i den muslimske verden. I dag står bare restene igjen, og de eneste beboerne er et par katter og en svær flokk med storker!

Marrakech er en by man lærer å kjenne ved å vandre rundt, uten kart, og bare suge til seg inntrykk. De labyrintiske gatene i den gamle medinaen er lette å gå seg ville i, men byr på spennende inntrykk, lukter, farger, lyder og syn. Det er alltid liv og røre, til tross for at folkeslaget har mottoet om "null stress, alt til sin tid". Atmosfæren er derfor avslappende, på samme tid som den er kaotisk! Å sitte på en fortauskafe, eller på en takterrasse med et glass appelsinjuice eller mynte-te, er en annen flott måte å observere folkelivet på.

Skulle gjerne tenkt meg å hatt tid til å treffe lokale, fått høre hvordan de lever og hvordan de har det i landet sitt. Det er jo mye fattigdom utenfor (og selvsagt også inni) byene, og vi fikk høre at marokkanerne tjener i gjennomsnitt ca. 3000 norske kroner i måneden. Det kunne også vært interessant å snakket med lokale kvinner, om hvordan deres rolle er i landet (som virker noe mindre strengt enn andre muslimske land).

En ting er i alle fall sikkert - jeg skal tilbake!

(og da skal et par lanterner og et berberteppe være med meg hjem i kofferten)

#marokko14

Reisen var sponset av Visit Morocco og Sahara Experience. Meningene mine er derimot helt og holdent mine egne, og det er også mitt eget valg hva jeg velger å skrive om.

Salam Marrakech!

Da var jeg plutselig hjemme igjen fra en opplevelsesrik reise i Marokko! Internettet var ganske fraværende og programmet temmelig fullstappet, så det ble lite bloggetid på oss. Vi fikk gjort utrolig mye, og jeg sitter igjen med nesten 2000 bilder på minnekortet og hodet tungt av opplevelser, så regner med at Marokko blir å prege bloggen (mye) framover.

På få dager har vi utforsket soukene i Marrakech, handlet grønnsaker på markedet, sett tonnevis med katter, vært på kokkekurs, sett slangetemmere og apekatter i bånd på torget Djema el Fna, drukket ferskpresset appelsinjuice, sett skilpaddesex (..), nesten blitt overkjørt av mopeder, sykler, biler og hestevogner, besøkt riader og gamle palass, drukket flere liter mynte-te, sett ut over takterrassene i gamle medina, sett Yves Saint Laurents siste hvilested, shoppet marokkanske spesialiteter, klappet på kameler, spist blant annet kamel og gåselever på gourmetrestaurant, kjent varmen fra leirbålet, overnattet i luksustelt i Agafay-ørkenen, sett de snødekte toppene i Atlasfjellene, tatt zip-line over svære juv, stukket oss på kaktuser, fått myggstikk, drukket uendelig mye vin, slengt oss mellom trærne i en hinderløype, kjent solens varme på kroppen, blitt kjent med hverandre, spist utrolig god mat - og tatt tusenvis av bilder.

"Vi" vil si jeg og 14 andre reisebloggere (pluss en fotograf) som ble trukket ut til å være med Norske Reiseblogger til Marokko av VisitMorocco og Sahara-Experience på bloggtur for å oppleve landet og videreformidle opplevelsene til dere der ute. I tillegg til å være så heldig å få reise til Marokko, fikk jeg altså også møte andre reisebloggere! Det var en utrolig flott gjeng å tilbringe disse dagene med. Kjempegøy!

Etter ankomst i Marrakech ble vi innlosjerte på hotellet Kasbah Zalagh Hotel & Spa som ligger utenfor selve Medina, og ca. 10 minutters kjøring fra Djemaa el-Fna. Hotellet har basseng og store rom, og de fleste hadde også balkong (dog ikke jeg og min roomie Astrid, haha). Her hadde vi tid til en dusj, et lite fotokurs og utforsking av hotellet før middagen. Den ble spist på hotellet, og var egentlig ikke noe å rope hurra for (men det var derimot maten resten av turen!).

Deretter dro vi ut til medina og hovedtorget Djemaa el-Fna, som i flere århundrer har vært byens samlingssted. Fram til 1800-tallet var faktisk dette stedet for offentlige henretninger, og man halshugde dødsdømte fanger og satte hodene deres på opp på byportene.. Navnet kan oversettes med noe slik som "samlingsstedet for de døde". Det er heldigvis ingen spor etter dette idag. Nå til dags fylles plassen opp av markedsboder, appelsinjuiceselgere, gjøglere, slangetemmere og andre underholdere som håper å tjene en slant. På kvelden blir det enda mer liv og røre, og både lokale og turister strømmer virkelig til. Lukten av krydder og grillet kjøtt tar over når matbodene settes opp, og røyken fra grillene fyller luften. Spåkoner, magikere, henna-koner, tryllekunstnere, dansere og gjøglere fyller plassen og står for underholdningen. Jeg hørte også rykter om en tanntrekker, men så han (dessverre?) ikke! Det er med andre ord her det skjer, og det kan til tider bli veldig kaotisk (spesielt dersom man er så uheldig å få med underholderne i bildene man tar.. Da må pengeboka opp!). Ønsker man å unnslippe kaoset er det bare å trekke seg tilbake, og heller dra opp på en kafe med takterrasse. Fem av oss fant veien på taket til Café la France, hvor vi tok et glass mynte-te for å varme oss, og skuet ut over det hektiske og folkerike torget.









Tårnet som stikker opp på alle bildene fra torget er forresten minareten til Koutoubia-moskeen. Landemerket er med sine 70 meter den høyeste bygningen i Marrakech og troner over byen. Guiden nevnte at det også fungerer som et slags fyrtårn, og sees på lang avstand. Tidligere brukte nomadene som skulle inn til byen å speide etter solens refleksjoner i kuplene øverst på tårnet og dermed vite hvor hvilken vei de skulle gå.

Koutoubia-tårnet ble som et fyrtårn for oss også under oppholdet, en møteplass hvor vi fant veien tilbake til hverandre dersom vi ble splittet opp i mylderet. Det var her vi møttes første kvelden for å samlet finne veien tilbake til hotellet, hvor vi fikk en god natts søvn før en ny, og svært hendelsesrik, dag ventet på oss.

Har du vært i Marokko selv?

Thoughts after visiting Burma

Jeg har tidligere skrevet litt om stedene jeg har besøk i Burma og opplevelsene jeg har hatt der, men nå tenkte jeg gå litt dypere og fortelle litt om historien, menneskene og mine egne tanker om besøket mitt der.

Grunnen til at jeg ønsket å besøke landet var fordi jeg var nysgjerrig på dette landet som hadde vært stengt fra resten av omverdenen for så lenge. I tillegg til å få se de imponerende templene som preger så mye av det buddhistiske landet, spesielt i magiske Bagan, ønsket jeg å treffe mennesker som var vokst opp i landet og høre historiene deres, og drømmene deres for framtiden - både for seg selv og landet sitt. 



Burma har bare 30 minutters tidsforskjell fra nabolandet Thailand, men landet føles minst 100 år tilbake i tid. Det er landet hvor man bare kan importere 150 ml parfyme og 6 ubrente CD-plater ved innreise. Hvor menneskene skyter sprettert på ting de ikke liker, som innpåslitne fugler og kyr som ikke går dit de skal. Hvor man kan sykle på øde landeveier i ettermiddagssolen med fascinerende, eldgamle templer tronende over seg. Hvor man kan spise middag til bare noen få kroner hver dag. Hvor kvinnene bærer kammene i håret som dekorasjon. Hvor bussene kjører i de inntørkede elveleiene for å spare tid. Hvor man spiser svaleegg og friterte spurvefoster som snacks. Hvor geitene står på to bein og spiser fra trærne. Hvor folk sitter på plastkrakker i midtgangen i den overfylte bussen. Hvor sjokolade er en mangelvare. Hvor alle de unge jentene forsiktig tar på smykkene dine, og spør om du har leppestift eller parfyme å låne dem. Hvor kyr gresser i veikanten på ekspressveien. Hvor folk harker og spytter over alt. Hvor det reklameres for gain weight pulver og kremer som gjør deg hvitere i ansiktet. Hvor matvognene i gata i Mandalay spiller alt fra klassisk, til 70-talls disco- til hardrockmusikk. Hvor man blir fotfulgt i butikkene av 3-4 ansatte. Hvor strømbrudd skjer 5-10 ganger per dag, selv i de store byene. Hvor 4-5 mennesker får plass på én moped. Hvor kvinnene bærer alt fra mat til stoler på hodet. Hvor man spiser teblader i salaten. Hvor religion, karma og overtro fortsatt spiller en enormt stor rolle i menneskenes hverdag og liv. Hvor barn fortsatt leker med drager, klinkekuler og sykkeldekk. Hvor de drar pengene du nettopp har gitt dem for en vare over resten av varene sine og kaller de for "lucky money". Hvor man går mer barføtt enn med sko. Hvor hest og kjerre fortsatt er et viktig transportmiddel. Hvor sjåføren både sitter på høyre side i bilen, og kjører på høyre side av veien. Hvor både menn og kvinner går i tradisjonelle skjørt, som kalles longyi. Hvor grønn te er gratis overalt, hele tiden. Hvor mopeder er fullstendig forbudt i landets største by - Yangon. Hvor de lokale lager kysselyder for å få oppmerksomheten til kelnere o.l. Hvor kappene til munkene er laget av fibrene fra lotusplanten. Hvor man fortsatt finner telefonkataloger på hotellrommene. Hvor man kan kjøpe spurver, duer og ugler bare for å slippe dem fri og få bedre karma. Hvor mange har røde tenner og smil etter å ha tygget betelnøtter. Hvor menn sykler med høner under armene. Hvor taxisjåførene stopper å snakke når de må stoppe for rødt lys i frykt for spioner i bilene rundt. Hvor det fortsatt er store kamper mellom demokrati og diktatur. Hvor myndighetene i årevis har kontrollert folket.

Nå i 2014 er det fire år siden frihetskjemperen Aung San Suu Kyi ble løslatt fra husarresten hun har sittet i siden 1989, året før det demokratiske partiet hennes vant det nasjonale valget. Det er mer enn 50 år siden de militærjuntaen tok over landet, og tok fra innbyggerne mange av deres rettigheter - blant annet retten til utdanning, og ikke minst retten til frihet. Landets innbyggere har levd i fattigdom, taklet diskriminering og nærmest blitt behandlet som slaver gjennom disse årene. Frihetskjempere har blitt fengslet, torturert og drept i kampen om å gjøre Burma demokratisk og få rettighetene sine tilbake. I 2010 løsnet endelig myndighetene litt av jerngrepet de har hatt på landet de siste tiårene, og landet begynner å bevege seg i en mer demokratisk retning. Sanksjoner har blitt løftet og turistene er igjen invitert til landet av  Aung San Suu Kyi og demokratene for å skape økonomisk vekst som for forhåpentligvis vil komme landet til gode.

Utviklingen har gått raskt, og turistene strømmer for tiden til for å oppleve en av de siste "utpostene" i Asia. Nå finnes det minibanker i de større byene, og internett er ikke vanskelig å finne i de større byene/stedene (men internett er fortsatt ganske nytt i landet, og dermed temmelig tregt og ustabilt). Selv om minibankene nå finnes enkelte steder er det fortsatt best å ta med massevis av dollar som man veksler i kyats når man ankommer landet. Disse må være nye og strøkne! Har de brettmerker eller lignende tar ikke vekslingskontorene i mot dem. Man betaler ofte hoteller, buss og togbilletter med dollar og lokale varer (som f.eks. mat) i kyats.

Strømbrudd skjedde veldig ofte, spesielt i Bagan og Kyaume, men også i de større byene som Yangon og Mandalay. På en kveld kunne strømmen gå 3-4 ganger i Mandalay, og oftere på de mindre stedene. Den var derimot oftest bare borte en liten stund før den kom tilbake. Utenlandske sim-kort fungerer fortsatt ikke i landet, så jeg var uten telefonnett hele tiden mens jeg var der - og brukte bare internett til å kommunisere med de hjemmefra. Man kan derimot kjøpe lokale sim-kort dersom man ønsker å kunne bruke telefonen.

Når det gjelder transport valgte jeg å reise på bakken i stedet for å ta fly. Flyene i landet er ikke bare dyre, men drives av myndighetene og pengene går dermed direkte til dem. For å ikke støtte opp om måten de styrer landet på, valgte jeg (og de fleste andre, I hope) å heller bruke lokale tjenester hvor pengene går direkte til folket. Alle bussene/togene jeg tok kom fram akkurat når de skulle, og et par av dem tok faktisk kortere tid enn antatt. Busselskapet JJ Travels anbefales mellom de store byene. Bussene deres har bare 3 seter i bredden i steder for 4, og man har dermed god plass, seter som kan lenes godt tilbake og man får utdelt eget teppe. Jeg betalte ca. 110 kr med dem mellom Yangon og Bagan, og da var vann og snacks inkludert.

Jeg hørte en del negativt om maten før jeg dro og også fra andre reisende langs veien. Selv synes jeg mye av maten var nydelig! Spesielt på trekkingturen i Shan-riket. Her fikk vi til og med servert tebladsalat (kalles lephet thoke)! De bruker ellers mye grønnsaker og ris i kosten, og alt er naturlig og friskt. Burmesisk curry var ikke så verst, og ellers gikk det mye i fried noodles. På landsbygda fikk jeg ofte servert omelett oppå nudlene, og ei skål med suppe ved siden av. Prismessig var maten utrolig billig. Mange steder spiste jeg middag for 3-10 kr, og den dyreste middagen min var på bursdagen min hvor jeg betalte rundt 50 kroner for nudler og et glass hvitvin. Det er altså ikke maten som lopper deg i Burma!

Mesteparten av pengene gikk til overnatting. Det bygges overnattingssteder i rekordfart i landet, men foreløpig er det ganske få av dem de fleste steder. Siden konkurransen ikke er så stor er altså ikke prisene presset, og overnattingen er derfor mye dyrere enn i nabolandene, som f.eks. Thailand. Jeg som reiste alene betalte også for hele rommet, og dermed samme pris som to som reiser sammen ville betalt. Singelrom fantes ikke. Derfor sparer man jo en god del på å dele rom med noen andre. Jeg betalte rundt 40-50 dollar pr. natt. Det billigste rommet var i Kyaukme, hvor jeg betalte 12 dollar. Inkludert den i prisen hadde jeg delt bad, vinduer med skitne laken foran, ingen vifte, hull i veggen og maur i senga..

Det beste med landet er menneskene. Sjeldent har jeg møtt et mer nysgjerrig, interessert, gjestfritt og ydmykt folk. Smilene er aldri langt unna! Det er helt utrolig med tanke på historien deres, og alt de har vært igjennom. Landet er dessuten en enorm smeltedigel som inneholder over 130 forskjellige etniske grupper, og en tur til landsbygda hvor mange av disse lever som de har gjort i hundrevis av år er et must. Jeg følte meg fullstendig trygg til alle tider, og de lokale passet hele tiden på meg. F.eks. første dagen da jeg satt på fortauskanten i solen og en kar dukket opp fra intet med en stol til meg så jeg kunne sette meg i skyggen (han, og alle de andre, forstod ikke at jeg ønsket å sitte i sola og få litt farge xD)! Den eneste ubehagelige opplevelsen jeg hadde var da jeg syklet på sandveiene til Pythadatempelet i Bagan som ligger ganske øde, og en ung, lokal fyr dukket opp ut av buskene, trakk opp longyien sin, viften "sine edlere deler" mot meg og lagde klukkelyder... O_O Da syklet jeg temmelig raskt unna.

Det var fryktelig spesielt å være i et land som har vært lukket så lenge. Det er som å få et lite glimt inn i fortiden. Et lite vindu i historien som man plutselig kan titte igjennom. Hvor the ways of old fortsatt råder. Veldig fascinerende.

Reisen til Burma lærte meg i alle fall å ikke ta noe for gitt. Vi har alle mulighetene i verden her i Norge, rett til utdanning, rett til frihet og rett til å kunne gjøre akkurat hva vi vil med livene våre. Dessverre kaster mange av oss bort disse mulighetene på grunn av redsel og usikkerhet for å leve ut våre drømmer. Det er ikke før mulighetene blir revet fra oss at vi merker hvor avhengig vi er av dem. Hvor stort og betydelig frihetsbegrepet faktisk er for oss. Burmeserne har ingenting og drømmer om alt, mens mange av oss har alt men gjør lite ut av det. Det er absolutt noe å tenke over..

Kunne du tenke deg en tur til Burma?

(Jeg kaller for det meste landet Burma som er navnet britene i kolonitiden brukte på landet, selv om militærjuntaen offisielt forandret landets navn til The republic of Myanmar for rundt 20 år siden)

Hvor våkner du i morgen? (sponset video)


Soloppgang i Mandalay

Noe av det mest spennende med å reise er å våkne opp til lydene av en ny by. Spesielt om man ankom kvelden før, mens byen allerede var innhyllet i nattens mørke. Reiser man mye, eller overnatter på mange forskjellige destinasjoner på en og samme reise, er det ofte man våkner og lurer på hvor man egentlig befinner seg i verden. Alle byer har sin helt spesielle sound, og det er alltid like gøy å bli kjent med nye soundtracks fra alle verdens hjørner.

Mange av reisene min preges av et høyt tempo og lite søvn for å melke reisen for alt den er verdt og få med seg mest mulig. Likevel har jeg aldri noe problem med å stå opp om morgenen, uansett om klokken er 04.00 eller 08.00. Det handler vel om forventningene man har for dagen, og at man gleder seg til alt man har foran seg. Å gå glipp av dagen fordi senga frister mer er altså inget alternativ for meg på reise!

Hjemme derimot er senga min beste venn, og en jeg nødig vil skilles fra kl. 06.00 på morgenen. Jeg er sikkert verdens største murmeldyr. Det kan kanskje også ha noe med at vekkerklokkelyden jeg bruker høres ut som en terroriserende, skrikende flyalarm, sik at jeg hver morgen våkner med hjertet i halsen og noe som ligner dødsangst..

ANYWAY!

Nå virker det som det er kommet en løsning på problemet! Jeg fikk tips om en ny app som Lufthansa har utviklet - Anywake. De beskriver den slik:

Anywake er en vekkerklokke som lar brukerne reise både i fantasi og virkelighet. Hver morgen blir brukeren vekket av en lyd fra en vilkårlig valgt by, et eller annet sted i verden. Ved å skru av alarmen og korrekt gjette hvor lyden kommer fra, vil brukeren få rabatt på en reise med Lufthansa. Appen er gratis og inkluderer en rekke destinasjoner rundt om i verden. En morgen kan det være til lydene av Miami man vekkes opp, mens neste morgen kan det være lyden av Rio de Janeiro. Lydene fra de ulike stedene i verden spilles av i 60 sekunder, og byr på ulike ledetråder knyttet til den geografiske lokasjonen. For eksempel kan det være musikk som er typisk for destinasjonen, referanser til severdigheter eller hint til historiske hendelser.

Med andre ord kan man få lydene av byer fra hele verden inn på sitt eget soverom! Bare se på denne filmen:

 

Jeg har testet den ut noen morgener allerede, og det er absolutt et mer gøyalt og trivelig alternativ til "flyalarmen" jeg vanligvis våkner til. Prøv den gjerne ut du også!

(Sponset av Lufthansa)

3. places I want to go NOW

Jeg har tidligere skrevet at land som Island, Cuba, Armenia, Georgia og Marokko står høyt på listen min. Snart går jo turen til Marokko, og de andre landene er forhåpentligvis ikke så langt unna de heller. Nå tenkte jeg liste opp et par andre land jeg har høyt på lista mi, som jeg håper turen går til om ikke så altfor lenge.

1. Iran


Iran har jeg også skrevet om tidligere. Gamle Persia - fødestedet til en av verdens tidligste sivilisasjoner. Iran er et av verdens mest fjellrike land, hvor den høyeste toppen strekker seg 5,610 meter over havnivå. Ellers er naturen ganske varierende, med alt fra tykke regnskoger i i nord - til tørre ørkener i øst. Dyrelivet er også rikt og varierende, med blant annet bjørner, ulver og gaseller. I tillegg finnes den nesten utrydningstruende persiske leoparden i landet, som man håper å redde fra å lide samme tragiske sjebne som de kaspiske tigrene og asiatiske løvene som tidligere fantes der. Det er med andre ord gode muligheter til både hiking og skiturer i høylandet, og man kan også nyte strandlivet ved den persiske gulf og det kaspiske hav.

I tillegg til å utforske den nydelige naturen kunne jeg tenke meg å besøke byer som blant annet Tehran og Isfahan. På grunn av landets rike historie er Iran dessuten en gullgruve for kultur og historieinteresserte, og antikke Persepolis må definitivt besøkes. Selv om turismen øker fra år til år i landet, er det fortsatt hovedsaklig muslimske og asiatiske turister som dominerer. Her har man med andre ord sjansen til å oppleve et utrolig variert og spennende land som fortsatt er relativt lite besøkt av vestlige.

2. Sri Lanka


Sri Lanka er en tropisk øy som ligger sørøst for tuppen av India, og byr på et utrolig variert og eksotisk landskap. Skogkledde fjell og palmerike strender kjemper om plassen, og dyrelivet er rikt med både bjørner, sjakaler, aper og elefanter. Landet er et sammensurium av forskjellige folkeslag, religioner og kulturer som sammen skaper et rikt mangfold. Sri Lankas dokumenterte historie går tilbake 3,000 år, så her har man også muligheter for å dypdykke i en lang og spennende historie. Til tross for en hel generasjon med borgerkrik er situasjonen nå stabil og fredelig, og landet er trygt å reise til. Dessuten kalles landet både perlen i det indiske hav og nasjonen av smilende mennesker. Jeg er i alle fall fristet!

Jeg har lyst til å blant annet dra på safari i Udawalawe nasjonalpark, gå opp til det gamle fortet Sigiriya som ligger på toppen av en vulkansk plugg, dra på hvalsafari, besøke teplantasjer, klatre opp på 2240 meter høye Adams Peak, og surfe og dykke i Hikkaduwa!

Merete som skriver reisebloggen Bobleliv bor for tiden på Sri Lanka, og har startet opp et eget reiseselskap som heter Norlanka Travels! Reiseselskapet fungerer som et bindeledd mellom norske turister og Sri Lanka, og de skreddersyr reiser til landet, slik at man får hjelp til å oppleve landet akkurat slik man ønsker. Bra jobba, Merete!

3. Bhutan


Dette fjellandet som ligger klemt mellom India og Kina har jeg skrevet om før, og det fortsetter å fascinere meg! Det nasjonale navnet Druk Yul betyr faktisk tordendrakens rike, how cool is that? Landet er et kongedømme, og var fram til 1961 lukket for tilreisende. Turismen er fortsatt veldig kontrollert, og inntil noen år siden var det begrensninger på hvor mange som kunne besøke landet pr. år. Disse begrensningene er nå borte, men høye daglige avgifter for alle tilreisende holder turiststrømmen unna, og gjør fortsatt et besøk i landet ganske eksklusivt.

Landet er buddhistisk og religionen preger landets kultur. Dette samt isolasjonen har gjort at landet fortsatt holder godt på sin mangeårige kulturarv. Det sies at de ikke måler landets verdi i brutto nasjonal produkt (BNP) i Bhutan, men i brutto nasjonal lykke! Jeg vil gjerne treffe landets innbyggere og lære mer om akkurat dette.

De dreper forresten ikke dyr i Bhutan, så kjøttet man får servert er importert fra India!

Mye av landet er veiløst, og det er med andre ord vanskelig å komme seg rundt til enkelte steder uten å ta beina til bruk. Et sted jeg absolutt må la beina føre meg opp til er klosteret Taktsang (Tiger's Nest) som befinner seg i den nærmest vertikale fjellsiden ca. 900 meter over Paro-dalen (på bildet over).

Hvilke tre steder/land har du øverst på din reiseliste?

20 ting jeg skulle ha visst før jeg startet å reise

Når man reiser er det ofte man får "åpenbaringer" langs veien om hva man burde hatt med seg/hva man burde gjort annerledes. Ofte har man med altfor mye, mens andre ganger er man nødt til å leke McGyver med de få tingene man har tilgjengelig. Dessverre hender det at man glemmer av disse åpenbaringene til neste reise, slik at de samme feilene gjøres om igjen.. Heldigvis er etterpåklokskap en fin læremester. Nedenfor er en liste over (mer eller mindre nyttige) ting jeg skulle ønske jeg visste før jeg dro ut på mine reiser.

1. Pakk alltid shampoo og annet flytende i en liten plastikkpose. Den KOMMER til å lekke.

2. Glem ikke hodebunnen når du smører deg med solkrem, den kan (og vil) bli brent den også.

3. Smak på den lokale frukten, selv om den ekstremt overprisede (og sjeldne) sjokoladen ser oh so yummy ut.

4. Ta alltid med deg to (eller flere) bankkort, og oppbevar de på forskjellige steder.

5. Ha alltid noe snacks i veska, f.eks. en energibar, en banan eller nøtter. Ofte dukker sulten opp når man er milevis fra et sted som selger mat - og det er ikke spesielt gøy å være trøtt og irritert på ferie.

6. Hodelykt er en genial oppfinnelse, enten man bor i et telt, vil lese en bok i et mørkt hostellrom, dra på vandretur i en grotte eller rett og slett finne veien til toalettet på campingplassen på natten.

7. Toalettpapir er en mangelvare i de fleste land, og er derfor et must i veska/sekken. Gjerne litt såpe også.

8. Reis alltid med et skjerf. Det har uendelige bruksområder. Alt fra teppe på flyet dersom det er kaldt, til å ligge på på stranden, til fatle for armen dersom man skader den.

9. Solbriller er veldig gode å ha. I tillegg til å beskytte mot solen (både på sommeren og vinteren) er de lure dersom man ønsker å "maskere seg" mot unødig oppmerksomhet.

10. Undersøk transportmulighetene fra flyplassen du reiser til og inn til byen du skal. På den måten slipper du å betale 32934 "penger" for en 10-minutters taxireise.

11. Å rulle klærne sparer mye plass, merkelig nok. Dessuten, om du reiser med sekk som bare åpnes i toppen/bunnen - pakk klærne/sakene i forskjellige poser. På den måten sparer man mye tid og styr dersom man leter etter en spesiell bukse (da tar man bare opp bukseposen, voila!).

12. Husk å bestille innsjekket kolli på internett FØR du reiser, det er mye billigere enn å skulle gjøre det når man ankommer flyplassen (dessuten tar det ekstra tid).

13. Reis ALLTID med reiseforsikring. Dessuten, betal gjerne reisen med kredittkortet ditt dersom banken har inkludert reiseforsikring på det som blir kjøpt med dette kortet.

14. Ta alltid med deg en notatblokk og penn. Praktisk for alt fra å skrive opp nummeret/e-posten/navnet til folk du møter langs veien, til notater om selve reisen, addressen til hostellet du skal bo på, valutaen i det aktuelle landet du er i osv. Mobiltelefonen kan streike, you know!

15. Ikke vær redd for å fylle opp minnekortet på kameraet! Du kommer til å angre mer på bildene du ikke tok, enn de du faktisk tok.. Og et batteri og et minnekort ekstra er også greit å ha!

16. Et par tomme plastikkposer er greie å ha i bagasjen. F.eks. for å putte den våte bikinien i før man skal reise videre, skittentøy, kremer/shampoo som lekker osv.

17. Null vits å presse ned hundre forskjellige outfits i sekken/kofferten. Man har en tendens til å bruke de samme 4-5 settene med klær hele tiden uansett. Man trenger dessuten alltid flere overdeler enn underdeler i klesveien på tur, noe jeg klarer å glemme hver gang! Nå må jeg begynne å lære..

18. Det er alltid lurt å ha overnatting booket den første natten du ankommer et nytt sted. Det vil spare deg for både energi og tid. Det er alltid godt å vite akkurat hvor man skal etter å ha reist sammenhengende i ett døgn, sliten og trøtt.

19. En (eller flere hviledager) er alltid et must dersom man reiser over lengre tid med en hektisk timeplan. Man får så mye igjen for det dersom man tar det litt rolig innimellom.

20. Vær forberedt på at det største kultursjokket ofte skjer når du kommer hjem igjen, og må omstille deg til gamle rutiner og vaner. Du har sett og opplevd så mye nytt, ofte sjokkerende og uvant, at livet hjemme føles miles away fra det som nå er din hverdag. Ting kan føles kjedelig og grått, og man lengter etter å dra ut i den fargerike, spennende verden igjen. Slik er det med reising, man blir avhengig!  

Noe du kjenner deg igjen i, eller har du noe å tilføye listen?


Sikre deg økonomisk på reise i utlandet



Når du reiser utenlands bør du huske på et par ting: det ene er at du skal ha en skikkelig reiseforsikring, og det andre er at du bestandig skal ha med deg kredittkortet ditt og bruke det!

 

Dette vil kanskje høres rart ut i manges ører, men også ekspertisen anbefaler å bruke denne betalingsmetoden når man er i utlandet.

 

Årsaken til dette er like enkel som innlysende. Ved bruk av et kredittkort er det ikke innehaveren av kortet, altså du, som betaler for varen/tjenesten du kjøper det er det kortutsteder/banken som gjør. Det er du som bruker kortet og som taster inn koden, men når pengene trekkes gjøres dette altså fra bankens kontoer.

 

Når du kommer hjem fra reisen din vil banken etter en viss periode sende deg en faktura som klargjør hvor mye du er skyldig dem. Det er akkurat dette som er å handle på kreditt, og legger du turen hit får du ytterligere informasjon om kredittkort og øvrige finansieringsmuligheter.

 

Bankkortet på den andre siden fungerer på en helt annen måte. Dette kortet er koblet direkte til din lønnskonto/brukskonto og alle kjøp du foretar blir direkte trukket fra denne kontoen. Har du ikke penger der blir det heller ingen kjøp. Slike kort kalles for debetkort og det er vanligvis slike kort som brukes når man handler i Norge, men også blant nordmenn flest i utlandet.

 

Problemet med å bruke bankkortet ditt dukker først og fremst opp når du blir utsatt for en svindel, altså at noen ved hjelp av skimmingutstyr og kameraer etc. får tak i koden din og øvrige data på kortet ditt. Hvis dette skjer vil din egen bankkonto tømmes og du vil befinne deg i utlandet uten penger, og du har sikret deg et formidabelt arbeid når du kommer hjem.

 

Jeg har selv blitt svindlet ved to forskjellige anledninger, sist mens jeg var i Brasil i fjor vår. Jeg fikk en telefon fra banken som oppdaget uregelmessigheter på kontoen min. Det viste seg at svindlere hadde fått tak i kortdetaljene mine fra en minibank på flyplassen i Rio (!), og trukket diverse summer fra bankkontoen min. Heldigvis var dette i slutten av reisen, så kontoen var temmelig tom og heldigvis kunne banken sperre kortet, og sende meg papirer jeg kunne fylle ut for å få pengene tilbake igjen (fra dem). Det gikk bra, men etter denne episoden bruker jeg nå bare kredittkortet mitt ved alle transaksjoner i utlandet.

 

Hvis det samme skjer med kredittkortet ditt er det bankens penger som går tapt, og det eneste du vil motta er en faktura. Ta vare på alle kvitteringer og samkjør dem med den fakturaen du får fra kredittkortselskapet når du kommer hjem, og ser du noen uregelmessigheter der melder du enkelt og greit fra om det.

 

Ved kjøp av varer med kredittkortet har du også rett til å få pengene tilbake hvis varen inneholder mangler eller andre feil. Det samme gjelder hvis du bestiller flyreisen din med dette kortet. Går selskapet konkurs har du derfor i henhold til finansavtaleloven rett til å få refundert alle pengene.

 

Det er derfor ingen tvil om at kredittkortet skal ha en sentral plass i din bevissthet når du drar på ferie, og hvis du har muligheten til det: ta med deg to kort (og oppbevar de på forskjellige steder i bagasjen din, i tilfelle uhellet er ute)! Pass derimot også på at du ikke bruker kredittkortet over evne!

 

Sponset innlegg, men følte det var relevant nok til å postes

Koh Phi Phi

Etter at Leonardo DiCaprio fant paradis på "The Beach" har millioner av mennesker flokket til Phi Phi-øyene i Thailand hvor filmen ble spilt inn. I søken på det som er annerledes og urørt har menneskene, både de lokale og turistene, forandret øyene til nettopp det de håpet å kunne flykte fra. Phi Phi-øyene er langt fra urørte den dag idag, men turiststrømmen på jakt etter paradis har ikke latt seg ikke stanse av dette - øyene er jo utrolig vakre, og en must see på manges Thailand-reiserute. Jeg lot meg også lokke av de flotte bildene av turkist hav, hvite strender og høye, svaiende palmer over fargerike longtailbåter.

Når jeg skriver "Phi Phi-øyene" mener jeg i grunn Phi Phi Don. Dette er den største av de seks øyene som utgjør Phi Phi, og den eneste som er bebodd. For å komme hit må man ta fergen fra fastlandet (f.eks. Phuket/Railay/AoNang/Krabi), som tar 1-2 timer og byr på herlig sjøbris og flott utsikt mot kalksteinsøyene som stikker opp av havet.

Phi Phi Don har en veldig avslappende atmosfære, og selv om det engang var backpackere som utgjorde hovedandelen av turistene er det nå nesten like mange barnefamilier som tar turen innom. De fleste tilbringer dagene sine liggende på stranda, duppende ute i havet eller på båttur til de nærliggende øyene.

Fra utsiktspunktet (på nesten 200 meters høyde) har man mulighet til å se formen på øya, som utgjør en H - to kalksteinsfjell som bindes sammen av en smal stripe land med strender på begge sider. Her ligger de aller fleste hotellene og spisestedene, og det er her de fleste menneskene oppholder seg. Øya er liten, og bilfri. Her kommer man seg rundt på moped, sykkel og man frakter varer/bagasje med traller. Når man står der oppe er det vanskelig å ikke tenke på tsunamien som i 2004 rammet øya. Bølger på opp mot 6 meter traff den smale landstripen fra begge sider samtidig, og dro med seg det aller meste av bebyggelsen. Ingen vet nøyaktig hvor mange mennesker som mistet livet, men det sies det var flere tusen. Det var krisetilstander og øya ble evakuert. Nå er det meste bygget opp igjen, og turistene er nok en gang tilbake.

Siden de fleste menneskene oppholder seg i Tonsai på den smale landstripa, er det med andre ord ganske lett å unnslippe turiststrømmen på øya. På resorten jeg bodde - Viking Nature Resort, føltes det ganske forlatt til tider. Jeg fikk utdelt en bungalow som het "Mango" (passet meg jo perfekt, haha), og som hadde en hengekøye utenfor. På morgenene hørte jeg dunking på taket, og det viste seg at apekatter oppholdt seg i frukttreet over bungalowen, og titt og ofte mistet frukten de plukket derfra ned på taket. Det bodde også høns, og flere merkelige gjess på resorten som bare vandret rundt og så nysgjerrig på folk, og laget veldig merkelig lyder dersom man kom for nært. Bananpalmer med frukt hang i hagen, og store frukttær skygget for den sterke solen. Resorten hadde også to private strender som man fikk ha for det meste for seg selv. Selv om det føltes så øde, var Tonsai bare 10-15 min gange unna.





På kvelden måtte jeg sitte for meg selv en stund på den ene stranda og bare titte opp på den magiske stjernehimmelen. Den var helt vanvittig! Stjerneskudd var ikke en sjeldenhet heller. Prøvde også å vasse ut i havet sent på kvelden for å se om jeg kunne se slikt fascinerende bioluminescente (selvlysende) plankton - men det var dessverre for lyst..  Håper jeg får oppleve den annen gang!

Jeg tok ikke turen innom Phi Phi Leh og Maya Beach (som ble brukt i The Beach-filmen) denne gang, fordi kroppen og hodet mest ønsket seg fred og ro - men kanskje turen går innom dersom jeg engang befinner meg i samme område ved en senere anledning.

Har du vært på Phi Phi-øyene? Hva synes du om utviklingen øya/øyene har sett?


Les mer i arkivet » Juli 2014 » Juni 2014 » Mai 2014 » April 2014 » Mars 2014 » Februar 2014 » Januar 2014 » Desember 2013 » November 2013 » Oktober 2013 » September 2013 » August 2013 » Juli 2013 » Juni 2013 » Mai 2013 » April 2013 » Mars 2013 » Februar 2013 » Januar 2013 » Desember 2012 » November 2012 » Oktober 2012 » September 2012 » August 2012 » Juli 2012 » Juni 2012 » Mai 2012 » April 2012 » Mars 2012 » Februar 2012

, Bodø

Hei, jeg heter Renate og er en reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst, som ofte befinner seg på reiser i inn- og utland. Her på bloggen sladrer jeg om stedene jeg har vært, og drømmer om stedene jeg engang skal dra. Til nå har jeg satt mine bein i 60 ulike land og på 5 kontinenter, og flere skal det bli. Følg meg gjerne på reisen!



    Hei, jeg heter Renate og er en reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst, som ofte befinner seg på reiser i inn- og utland. Her på bloggen sladrer jeg om stedene jeg har vært, og drømmer om stedene jeg engang skal dra. Til nå har jeg satt mine bein i over 60 ulike land og i 5 verdensdeler, og flere skal det bli. Følg meg gjerne på reisen!



    + Legg meg til som venn


Image and video hosting by TinyPic

Kategorier

  • » - Hvor har jeg vært?
  • » Afrika
  • » Argentina
  • » Bahamas
  • » Blogg
  • » Bolivia
  • » Bosnia & Herzegovina
  • » Brasil
  • » Bulgaria
  • » Burma/Myanmar
  • » Bøker & film
  • » Danmark
  • » Egypt
  • » England
  • » Estland
  • » Frankrike
  • » Hellas
  • » Hong Kong
  • » Hverdag
  • » India
  • » Irland
  • » Island
  • » Italia
  • » Jordan
  • » Kenya
  • » Kina
  • » Kroatia
  • » Latvia
  • » Litauen
  • » Malawi
  • » Malaysia
  • » Marokko
  • » Mexico
  • » Mongolia
  • » Montenegro
  • » Nederland
  • » Nepal
  • » News & TV
  • » Nord-Irland
  • » Norge
  • » Peru
  • » Polen
  • » Portugal
  • » Qatar
  • » Random
  • » Reiseartikler
  • » Reisedrømmer
  • » Reiseinspirasjon
  • » Reiseminner
  • » Reisetips
  • » Romania
  • » Russland
  • » San Marino
  • » Skottland
  • » Slovakia
  • » Spania
  • » Storbritannia
  • » Sverige
  • » Tanzania
  • » Thailand
  • » Tsjekkia
  • » Tyrkia
  • » Tyskland
  • » Ungarn
  • » USA
  • » USA - California
  • » USA - Florida
  • » USA - New York
  • » USA - Route 66
  • » Vatikanstaten
  • » Venezuela
  • » Zambia


  • Populære Innlegg

  • A Nomadic Life
  • Scenes from Bagan
  • In the backstreets of Varanasi
  • Romania - The Fairytale Land
  • Traveling Alone
  • 15 ting man må gjøre i New York
  • Hvordan har du tid/råd til å reise så mye?
  • A Year of Travel 2013
  • 50 ting jeg har lært på mine reiser


  • Andre Reiseblogger

  • Bobleliv Reiseblogg
  • Cocopia
  • Camilla i Verden
  • Den Vide Verden
  • Globetrotter Elisa
  • Hamacareise
  • Lineinspirasjon
  • Mstraveltipsy
  • Norske Reiseblogger
  • Reisedagboka/Sandra
  • Renates Reiser
  • Supermarie
  • Travel Thoughts


  • Arkiv

  • Juli 2014
  • Juni 2014
  • Mai 2014
  • April 2014
  • Mars 2014
  • Februar 2014
  • Januar 2014
  • Desember 2013
  • November 2013
  • Oktober 2013
  • September 2013
  • August 2013
  • Juli 2013
  • Juni 2013
  • Mai 2013
  • April 2013
  • Mars 2013
  • Februar 2013
  • Januar 2013
  • Desember 2012
  • November 2012
  • Oktober 2012
  • September 2012
  • August 2012
  • Juli 2012
  • Juni 2012
  • Mai 2012
  • April 2012
  • Mars 2012
  • Februar 2012
  • Januar 2012
  • Desember 2011
  • November 2011
  • Oktober 2011
  • September 2011
  • August 2011
  • Juli 2011
  • Juni 2011
  • Mai 2011
  • April 2011
  • Mars 2011
  • Februar 2011
  • Desember 2010
  • November 2010
  • Juni 2010
  • April 2010
  • Mars 2010
  • Februar 2010
  • Januar 2010
  • Desember 2009
  • November 2009
  • September 2009


  • Søk i bloggen





    hits