Vinner i Travel Blog Awards!




Da kan jeg avsløre at Randombloggen er en av vinnerne i Supersavers Travel Blog Awards, i kategorien "juryens spesialpris"! Kategorien er ny for året, og et samarbeid mellom Supersaver og Forex bank - hvilket betyr at jeg nå også sitter igjen med et reisegavekort på 3000,-. Det er stort for en reisefrelst skapning som meg selv!

Jeg fikk beskjed om at noen (snille sjeler) hadde nominert bloggen min mens jeg var på reise i Burma (tusen takk!), men da hadde jeg ikke nok internett (eller tid) til å spre ordet selv. Med andre ord hadde jeg ingen forventning om at jeg skulle komme til å vinne noe. Derfor ble jeg svært overrasket da jeg fikk beskjeden.

Juryens begrunnelse på hvorfor Randombloggen ble valgt er følgende:

Randombloggen er virkelig en reiseblogg utover det vanlige. Reisene går til de mest fantastiske steder på kloden og skildres på en måte som får leseren til å ville kaste seg på neste fly! På den ene siden er innholdet ekte, realistisk, tett på mennesker og med fokus langt borte fra turistfellene. Samtidig er det så vakkert beskrevet at det nesten føles som et eventyr eller en drøm. Randombloggen byr på både halsbrekkende eventyr og lavmælte betraktninger.

Ble absolutt veldig smigret! Det er jo nettopp dette jeg bare drømmer om å kunne formidle til dere der ute gjennom denne bloggen. Dersom dere har lyst å lese intervjuet (hvor jeg tok litt (ekstremt) av, haha..), kan dere gå inn HER.

Nå er det bare å bestille seg en reise for pengene! Og jeg vet akkurat hvor turen skal gå...

Gokteik Viaduct

For å komme meg til Kyaukme, byen hvor turen min inn til fjellandsbyene skulle starte fra, tok jeg toget fra Mandalay. Toget brukte 9-10 timer på den 150-200 km lange ruten, og vi spratt opp og ned i setene hele veien. Det er ikke så rart toget brukte så lang tid, for i stedet for å skli langs skinnene - humpet det seg framover. Det vugget også en del, og et par ganger var jeg sikker på at vi kom til å tippe over.

Derfor var jeg ekstra spent da den beryktede Gokteik viadukten kom til syne i horisonten. Broen er ca 700 meter lang, og Burmas høyeste med sine 100 meter. Den imponerende konstruksjonen ble bygget av engelskmennene i år 1900 som et ledd i utvidningen av imperiet, og det sies at den ikke har blitt vedlikeholdt siden den gang..

Vi skulle med andre ord kjøre over en antikk, og muligens veldig skrøpelig hundre år gammel bro, i et tog som føltes ut som et konstant jordskjelv.

HEHEHEH..

Jeg forflyttet meg fra den fulle vognen jeg satt i og gikk til "ordinary class" hvor lokalbefolkningen satt på trebenker og snakket livlig sammen. Der var vinduene fullt åpne og det var god plass til å henge ut av de med hodet for å få med seg det som nå kom til å skje.

Toget kjørte i sikksakk ned mot siste stasjon før broen, og deretter skulle det bli noen luftige minutter for oss. Toget kjørte i gangfart ut over broen, og brukte godt over ett kvarter på å nå den andre siden. I mellomtiden virket det som om tiden stod stille. Som om vi alle holdt pusten. De fleste av oss hang med hodet ut av vinduet for å suge til oss mest mulig av det magiske synet rundt oss. Noen barn slapp løv ut av vinduet som sakte, men sikkert falt ned mot dalbunnen, og den brungrønne elven som rant der nede. Det var ikke en lyd å høre, og jeg la merke til noen fugler som sirklet over oss høyt der oppe. En ung jente hang ut av vinduet bak der jeg satt, og smilte fornøyd til meg i det toget krøp sakte mot fast grunn igjen.

Vel over på andre siden var det som om alle pustet lettet ut. Til og med toget. Det nykket til et par ganger, og satte opp farten. Broen holdt denne gangen også! 





Jeg leste mange steder at å ta tog i Burma ikke er det lureste man kan gjøre mens man er i landet. De er "voldsomt trege, ekstremt humpete og alltid forsinket" leste jeg. Trege og humpete fikk jeg erfare at de var, men toget dro fra stasjonen i Mandalay når det skulle, og ankom Kyaukme faktisk ca. 20 minutter før skjema. Jeg kunne tatt en delt taxi eller buss på halvparten av tiden som toget tok, men jeg er (som ofte nevnt her på bloggen) en togentusiast, og kunne ikke la denne sjansen gå fra meg. Timene gikk fort, og det var interessant å få et innblikk i livet til de lokale langs sporene. Skal du samme veien og har lyst til å få med deg viadukten uten å sitte på toget i timesvis, kan du ta buss/delt taxi fra Mandalay til Pyin Oo Lwin, og tog derfra nordover - så korter du ned reisetiden en god del, selv om du likevel får med deg all the fun.

Marokko i mars!



For oss reiseglade er det jo slik at vi aldri får "nok" reiser. Reisekvoten har såpass stor vidde at den aldri kan fylles opp. Desto mer vi reiser, desto flere steder får vi øynene opp for - og desto mer vil vi reise og utforske. Mens jeg satt ved en strandbar ved Tonsai Beach i Krabi hadde jeg tilfeldigvis internett og fikk sjekket mailen min. Der fant jeg en forespørsel fra norske reiseblogger om en gratis tur til Marrakech for reisebloggere, som man kunne melde seg på - og håpe man fikk bli en del av. Det hørtes utrolig forlokkende ut. Marokko, og da spesielt Marrakech, har i mange år vært på listen min over steder jeg (virkelig) ønsker å dra. I hylla mi står det en stor guidebok om landet som har stått der i årevis og bare støvet ned. Den har ventet tålmodig på å bli brukt.

Marrakech virker for meg som det ekte 1001 natt, en sagnomsust og eksotisk røre av en by - med slangetemmere og souker, fremmede lukter og smaker, fargerike smug og spennende varer - alt sammenfattet i en mystisk og eventyrlig atmosfære. Med andre ord et sted som virkelig kan utforskes!

Jeg visste med en gang at dette var noe jeg hadde lyst til å være med på, så jeg passet på å sende inn noen ord og meg selv og bloggen mens internettet faktisk fungerte.

Nå for et par dager siden, fikk jeg altså nyheten jeg virkelig håpet på - et tilbud om å bli med! Jeg var ikke sen med å takke ja.

Dermed går altså turen til Marokko i mars!

Noe som er ekstra gøy er at vi er en gjeng reisebloggere som reiser, slik at jeg får treffe en hel gjeng som jeg leser bloggene til og som har inspirert meg på mange måter. Det blir uhyre spennende å få høre om reiseerfaringer i både inn- og utland fra denne reisevante gjengen. Dessuten har vi også en dyktig fotograf med oss på tur, som skal hjelpe oss å bli bedre på det området - og som i tillegg skal dokumentere turen.

Jeg gleder meg!

(Interiøret mitt er jo veldig inspirert av reiser i inn- og utland, og da spesielt av den eksotiske arabiske stilen. Dersom vi får tid til litt shopping i basarene tror jeg det kan bli skummelt for lommeboka..)

Red Mountain Estate Vineyards & Winery in Myanmar

Å besøke en vingård var ikke akkurat noe jeg så for meg at var en mulighet mens jeg var i Burma, men der tok jeg feil.

Dag to ved Inle Lake leide jeg sykkel og syklet litt rundt i området. På båtturen dagen før hadde det vietnamesiske paret anbefalt nettopp en vingård i åsene over innsjøen, som de mente var verdt å tilbringe en ettermiddag på. Siden jeg er en stor fan av vin selv, og jeg ikke hadde sett en dråpe av drikken hverken før eller etter bursdagen min (hvor jeg tok et glass på takterrassen i Mandalay), visste jeg med en gang hvor turen måtte gå.

Det tok under en time fra selve Nyaungshwe, men jeg stoppet en del ganger langs veien, og var innom et kloster og et par andre steder før jeg ankom vingården, så akkurat hvor lang tid jeg brukte er jeg usikker på. Veien var fullstendig flat før den siste bakken opp til bygningene, og sørget for en nydelig utsikt mot innsjøen i det fjerne, fjellene og områdene rundt.

Red Mountain Estate skal visstnok være den eneste vingården i Myanmar, men om det er sant vet jeg ikke. Alle de 400,000 drueplantene er importerte fra Spania og Frankrike - og man får nesten en slags sør-europeisk følelse av å befinne jeg på stedet.



Man kan få en omvisning dersom man ønsker, og man kan også leke seg som vintester for 12 kroner for 5 ulike vintyper. De fleste tar nok turen opp i forbindelse med solnegangen. Jeg skulle gjerne sittet der selv og sett ut over landskapet med et glass vin i hånda mens solen forsvant bak fjellene denne kvelden, men siden jeg hadde en nattbuss å rekke ble det vanskelig.. Jeg nøyet meg derfor med lunsj, og satte meg ute under det store treet og bestilte friterte ris med avokado og et glass sauvignon blanc.

Jeg er (ekstremt) langt fra en vinekspert selv, men kunne gjerne tatt et glass til av den jeg bestilte. Hadde jeg ikke reist med sekk, ville nok en flaske blitt med meg hjem. Stedet (matprisene) er langt dyrere enn mange andre steder i Nyaungshwe, men når regningen for maten og vinen kom på 5,000 kyats (30 NOK), så skal man ikke akkurat klage.. Utsikten og omgivelsene var verdt hver eneste krone uansett!

Last days in paradise

Jeg kaller jo det meste paradis, men det er virkelig ikke ille her. Det vil si, det er virkelig IKKE ille her jeg bor - men inne i byen er det litt too much for min smak. Hello Agia Napa/Ibiza.

(Kanskje ikke helt, men nesten i alle fall)

HER vil forresten si Koh Phi Phi Don (den eneste bebodde av Phi Phi-øyene).

Skal poste mer om oppholdet når jeg kommer hjem og får orden på bildene og tankene og så videre.

Reisen begynner å komme til en slutt, og i dag er siste fulle dagen her i landet. I morgen kveld vender jeg altså snuten hjem mot the kalde nord! Varmen, maten og barfotlivet kommer til å bli vanskelig å reise fra - men det er heldigvis hyggelig å ting å se fram imot hjemme også! Dessuten går det jo mot vår nå - sakte, men sikkert.

Magen er (heldigvis) bedre, og idag har jeg spist ordentlig mat! DET var godt. Ellers har jeg snorklet, løpt fra gjess, vasset milevis i langgrunt vann, drukket 1,5 mangoshakes, klødd på utallige myggstikk, fått litt flere fregner, ordnet båtbillett til i morgen, snakket med norske folks (yikes), tatt massevis av bilder, sett solnedgangen fra stranda - og gått opp til utsiktspunktet. Nyyydelig utsikt!

Avslutter med et bilde derfra!

Jungle adventures

Her kommer et lite livstegn fra Thailand. Siden sist har jeg overlevd matforgiftning - bare sånn nesten. It was intense! Det verste av alt er at jeg tror den nærmest fordervede mangoen jeg fikk fra en av båtgatekjøkkene har skylden. At mangoen skulle dolke meg i ryggen hadde jeg aldri trodd.. Skulle nok ha studert hele mangoen før jeg satte i å spise, men da jeg oppdagen baksiden var det for sent. Smaken var jo litt off.. Huff, slik er det når man er avhengig og bare hiver seg over den første og "beste" mangoen man får.

Men nok om det! Jeg føler meg heldigvis bedre, og både "mat" (dvs salte kjeks) og drikke holder seg nede. Jeg måtte dessverre utsette overfarten til Phi Phi-øyene til i dag, og det er svært synd for her er det jo FANTASTISK! Back to that later.

(skal sies at jeg drakk 1/3 mangoshake idag for å teste ut magen..)

(det gikk bra)

(foreløpig i alle fall..)

Å ligge i solen blir jo fort kjedelig, så jeg fant ut at jeg måtte utforske litt mer av Railay-halvøyen. Jeg hørte rykter om et viewpoint, så jeg krabbet meg oppover fjellsiden for å komme meg opp dit.

Utsikten var flott den! Men det kuleste var jo omgivelsene rundt inne i skogen. Bare spesielt interesserte orker å krabbe seg opp dit, så det var ganske stille og øde. Deilig! Utallige fugle- og dyrelyder brøt stillheten og man kunne bare pønske på hva som lurte seg bak de ulike stemmene.

Står man stille lenge nok og bare lytter dukker til slutt skapningene bak lydene opp! Alle slags fugler, ekornlignende skapninger og små apekatter! Sistnevnte var utrolig kule. De heter dusky leaf langur, men også spectacled monkey - fordi det ser ut som de har briller på. Små lykketroll.

I tillegg gikk jeg blant enorme trær og fargerike sommerfugler, og det befant seg også en lagune der inne. Utrolig vakkert. Turte derimot ikke gå helt ned, da det var et STUP de sistne meterne dit, og jeg ville ikke risikere å bli stuck der forever.

På vei tilbake til Tonsai gjennom jungelstien gikk jeg forbi Phranang-nai (Diamond Cave). Nysgjerrigheten tok overhånd og jeg måtte utforske! Man går gjennom en smal gang før man kommer ut i et stort kammer med stalagkitter hengende ned fra taken i merkelige former. Flotte omgivelser! De svarte prikkene oppe til venstre i bildet er forresten hengende flaggermus!
_______

Har forresten en roommate her på Phi Phi. Hørte et eller annet i taket for en stund siden, og plutselig så jeg en slags muslignende skapning klatre febrilsk rundt på den ene lanternen i taket. Den ble skremt og sprang inn på badet, der forsvant den, men hører av og til lyder derfra.. Haha! Den kan godt bli værende - men de tusen milliarder av mygg som trives her kan helst la meg være i fred. Har 329490234092 flere stikk nå enn da jeg kom. Men, skal kanskje ikke klage - eller hva?

(...men huff mygg, huff)

Living the Good Life in Thailand

I tilfelle noen av en eller annen grunn tror jeg har det kjipt på tur, så håper jeg bildene under kan motbevise det. Makan til flott sted! Jeg falt jo for kalksteinsklippene og formasjonene rundt Yangshuo i Kina, og her utenfor Ao Nang i Krabi finner man mye av det samme. Bare at brune elver og rismarker med vannbøffel er byttet ut med hvite strender og turkist hav med utallige fargerike fisker.

(Selv om jeg har mye å vise/fortelle fra Burma, setter jeg det litt på pause mens jeg nå er i Thailand).

Jeg bor i en bungalow på Tonsai Beach utenfor Ao Nang, og like ved Railay Beach. Planen var egentlig å bo der, men på grunn av fulle hoteller og svært høye prisnivåer endte jeg altså opp her. And I like it! Mye roligere og mindre i skala enn ved Railay. Og ikke minst mer avslappet. Stedet domineres av backpackere og klatrere (dette stedet er et eldorado for de som ønsker å klatre!), men har også sett overraskende mange eldre ektepar som bor her.

I dag gikk jeg over til Railay West mens det var lavvann, og fortsatte helt ut til Phranang - som sies å være den vakreste stranden her. Det skal jeg ikke krangle på! Nydelig sted. Tidlig på dagen that is. Nå på ettermiddagen var det nesten ikke mulig å se stranden lenger under alle menneskene og longtailbåtene..

Både Tonsai og Railay er egentlig en del av fastlandet, men de enorme kalksteinsklippene kutter av stedene fra resten av omverdenen - og man er dermed nødt til å ta båt ut hit. Derfor føles det litt ut som å bo på en øy!

Vannet er like varmt som jeg husker det å være fra sist, og helt utrolig deilig å avkjøle seg i. Spesielt siden det også er like varmt og fuktig som jeg husker det fra sist...

Det er utrolig mange apekatter her, over alt! Rett utenfor bungalowen min, ved stranden - i jungelen bak stranden - overalt. Heldigvis er de ikke rampete som mange av dem kan være, og ser for det meste bare forundret på oss som titter på dem.

De har noen geniale "gatekjøkkenbåter" her, som befinner seg der det finnes folk og serverer billig og god mat (alt du kan ønske deg). Jeg kjøpte en mangoshake og sticky rice med mango for 25 kroner for begge. Soooo good. Fikk abstinenser av å oppholde meg i Burma i et par uker uten tilgang på mango. Though world liksom!

... Og ja, det siste bildet viser altså en hule full av penis-statuer. Legenden sier at ånden til en prinsesse gudinne oppholder seg i denne hulen (Phranang betyr prinsesse), og det ble en tradisjon at fiskerne ofret til denne prinsessen før de skulle ut på havet - for god lykke. Hvorfor de gav henne akkurat slike gaver er jeg ikke sikker på, men det symboliserer jo fruktbarhet. Og det er vel alltid bra?

Det har med andre ord vært en avslappende dag (kanskje untatt da jeg klatret på en liten sti opp i jungelen i flipflops for å komme meg fra Railay til Tonsai etter at høyvannet gjorde det umulig å gå langs havet. Det var flott der da!), og nå sitter jeg på et bord ved stranden og venter på middagen.

I morgen tror jeg at jeg skal prøve å utforske noen av de utallige grottene her!

Inle Lake

Etter å dø av kulde i over 14 timer på nattbussen fra Kyaukme, måtte jeg dø av kulde på en motorsykkel i 15 minutt og deretter i en tuktuk i 30 minutt. Da jeg kom fram hit var jeg så forfrossen at skulle tro jeg hadde ankommet Nordpolen. Heldigvis hadde jeg ikke det.

Inle Lake er den nest største innsjøen i Myanmar, og bare noen få meter dyp. Her er det mange vannfugler som bare finnes her, og de lokale har vært så avhengige av innsjøen i alle år at de rett og slett bygde byene sine PÅ den.

Midt inne på sjøen finner man derfor små landsbyer med hus på stylter, strømledninger på påler og veier som består av vann. Fascinerende! Stedet minner meg i grunn litt om Urosøyene på Titicacasjøen i Peru.

Etter jeg hadde spist en god frokost og bare satt og varmet meg opp i solen utenfor hotellet, kom det en kvinne bort til meg og lurte på om jeg ville være med henne, og et vietnamesisk/amerikansk par på båttur i dag. Siden jeg ikke hadde lagt noen planer annet enn at jeg visste jeg måtte på båttur under oppholdet her, takket jeg ja!

Lur avgjørelse! Vi hadde en flott dag på sjøen. Utrolig deilig å sitte i båten og kjenne brisen i håret. Vi fulgte den tradisjonelle turistløypa da, og var innom en del fabrikker hvor de f.eks. lager papirparaplyer, sigarer og vever silke/lotustråd-plagg. Munkenes kjortler er faktisk laget av fibrene fra lotusplantene! Det er visstnok mye mer kostbart enn ren silke.

Ellers dro vi igjennom den flytende hagen med masse flotte blomster, og tomatplanter og lignende. Var også innom Jumping Cat Monastery, men det burde egentlig bytte navn til Sleeping Cat Monastery. Kattene lå enten og sov, eller løp febrilske bort fra nysgjerrige barn.

De fleste livnærer seg jo av fiske på sjøen, og det var fascinerende å se hvordan mennene fisker. For eksempel forflytter de båten med å tvinne det ene beinet rundt roret og ror på den måten mens de står. Grunnen til dette er visstnok at innsjøen er så full av sjøplanter at dersom de sitter får de ikke nok oversikt over hvor de skal føre båten.

Etter en dyr lunsj og masse sol på kroppen ute på sjøen kjørte båtføreren båten opp på noe sjøgress for å ankre den, også satt vi å så på solnedgangen over sjøen derfra. Fin avslutning på dagen!

I dag tror jeg at jeg må låne meg en sykkel...

Hiking/biking in the land of tribes

Da var jeg plutselig tilbake på internett. Er totally ikke avhengig!

(joda..)

Turen inn i høylandet var virkelig helt fantastisk! Tiden gikk altfor fort, skulle gjerne hatt et par dager til. Gjestehuset i Kyaukme kunne jeg spart meg for (hurra til maur i senga og hull i veggene), men når man skal til et sted som bare har ett gjestehus med lisens til å leie ut til utlendinger kan man vel ikke forvente så mye mer. Men togturen din var amazing (to come), og dagene med Thura og resten av gjengen var kjempespennende.

Har ikke energi til å gå i detalj akkurat nå, men kort sagt så dro jeg på en trekkingtur inn i høylandet i Shan-staten, hvor stammefolket Shan dominerer, men også mindre stammer som f.eks. Palaung. Selv om de bor temmelig nært hverandre har de forskjellige skikker, og til og med helt forskjellige språk.

Vi fikk møte en del av disse menneskene i løpet av turen, og ble til og med invitert i en begravelse og kremering. Meget spesielt.

Thura er guiden, og kommer fra Kyaukme. Han har drevet med guiding i fjellene i 9-10 år, men de siste tre årene har det tatt seg opp. Vi var 8 stykker på denne turen, et par fra England, ett fra USA, ett fra Australia/Nederland, en kar fra Nederland og meg. Det varierer hvor ofte han har turister som ønsker å reise inn i fjellene, og at turismen ennå er i startfasen der merket vi veldig godt. Menneskene i landsbyene vi passerte kom ut av husene sine og bare stod å stirret på oss. Alle var fryktelig vennlige! Vi ble invitert hjem til noen, og overnattet hos høvdingsjefen i en av landsbyene.

For å komme inn til disse landsbyene måtte vi kjøre motorsykkel (som de kaller det her, halvautomatisk) i noen timer - og deretter ta beina fatt og gå i 3-4 timer.

Det var en kjempespesiell opplevelse, og meget interessant. Lærte masse nytt! Får dele litt mer senere. Fint å kunne dele det med en slik trivelig gjeng også. Skulle gjerne vært med et par dager til.

Nå befinner jeg meg ved innsjøen Inle! Nydelig! More to come.

Les mer i arkivet » Juli 2014 » Juni 2014 » Mai 2014 » April 2014 » Mars 2014 » Februar 2014 » Januar 2014 » Desember 2013 » November 2013 » Oktober 2013 » September 2013 » August 2013 » Juli 2013 » Juni 2013 » Mai 2013 » April 2013 » Mars 2013 » Februar 2013 » Januar 2013 » Desember 2012 » November 2012 » Oktober 2012 » September 2012 » August 2012 » Juli 2012 » Juni 2012 » Mai 2012 » April 2012 » Mars 2012 » Februar 2012

, Bodø

Hei, jeg heter Renate og er en reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst, som ofte befinner seg på reiser i inn- og utland. Her på bloggen sladrer jeg om stedene jeg har vært, og drømmer om stedene jeg engang skal dra. Til nå har jeg satt mine bein i 60 ulike land og på 5 kontinenter, og flere skal det bli. Følg meg gjerne på reisen!



    Hei, jeg heter Renate og er en reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst, som ofte befinner seg på reiser i inn- og utland. Her på bloggen sladrer jeg om stedene jeg har vært, og drømmer om stedene jeg engang skal dra. Til nå har jeg satt mine bein i over 60 ulike land og i 5 verdensdeler, og flere skal det bli. Følg meg gjerne på reisen!



    + Legg meg til som venn


Image and video hosting by TinyPic

Kategorier

  • » - Hvor har jeg vært?
  • » Afrika
  • » Argentina
  • » Bahamas
  • » Blogg
  • » Bolivia
  • » Bosnia & Herzegovina
  • » Brasil
  • » Bulgaria
  • » Burma/Myanmar
  • » Bøker & film
  • » Danmark
  • » Egypt
  • » England
  • » Estland
  • » Frankrike
  • » Hellas
  • » Hong Kong
  • » Hverdag
  • » India
  • » Irland
  • » Island
  • » Italia
  • » Jordan
  • » Kenya
  • » Kina
  • » Kroatia
  • » Latvia
  • » Litauen
  • » Malawi
  • » Malaysia
  • » Marokko
  • » Mexico
  • » Mongolia
  • » Montenegro
  • » Nederland
  • » Nepal
  • » News & TV
  • » Nord-Irland
  • » Norge
  • » Peru
  • » Polen
  • » Portugal
  • » Qatar
  • » Random
  • » Reiseartikler
  • » Reisedrømmer
  • » Reiseinspirasjon
  • » Reiseminner
  • » Reisetips
  • » Romania
  • » Russland
  • » San Marino
  • » Skottland
  • » Slovakia
  • » Spania
  • » Storbritannia
  • » Sverige
  • » Tanzania
  • » Thailand
  • » Tsjekkia
  • » Tyrkia
  • » Tyskland
  • » Ungarn
  • » USA
  • » USA - California
  • » USA - Florida
  • » USA - New York
  • » USA - Route 66
  • » Vatikanstaten
  • » Venezuela
  • » Zambia


  • Populære Innlegg

  • A Nomadic Life
  • Scenes from Bagan
  • In the backstreets of Varanasi
  • Romania - The Fairytale Land
  • Traveling Alone
  • 15 ting man må gjøre i New York
  • Hvordan har du tid/råd til å reise så mye?
  • A Year of Travel 2013
  • 50 ting jeg har lært på mine reiser


  • Andre Reiseblogger

  • Bobleliv Reiseblogg
  • Cocopia
  • Camilla i Verden
  • Den Vide Verden
  • Globetrotter Elisa
  • Hamacareise
  • Lineinspirasjon
  • Mstraveltipsy
  • Norske Reiseblogger
  • Reisedagboka/Sandra
  • Renates Reiser
  • Supermarie
  • Travel Thoughts


  • Arkiv

  • Juli 2014
  • Juni 2014
  • Mai 2014
  • April 2014
  • Mars 2014
  • Februar 2014
  • Januar 2014
  • Desember 2013
  • November 2013
  • Oktober 2013
  • September 2013
  • August 2013
  • Juli 2013
  • Juni 2013
  • Mai 2013
  • April 2013
  • Mars 2013
  • Februar 2013
  • Januar 2013
  • Desember 2012
  • November 2012
  • Oktober 2012
  • September 2012
  • August 2012
  • Juli 2012
  • Juni 2012
  • Mai 2012
  • April 2012
  • Mars 2012
  • Februar 2012
  • Januar 2012
  • Desember 2011
  • November 2011
  • Oktober 2011
  • September 2011
  • August 2011
  • Juli 2011
  • Juni 2011
  • Mai 2011
  • April 2011
  • Mars 2011
  • Februar 2011
  • Desember 2010
  • November 2010
  • Juni 2010
  • April 2010
  • Mars 2010
  • Februar 2010
  • Januar 2010
  • Desember 2009
  • November 2009
  • September 2009


  • Søk i bloggen





    hits