Sunset over Bagan

Tenkte jeg kunne slenge inn nok en bloggpost før jeg nå blir uten internett på 3 dager (!!!). How to survive liksom. I morgen (dvs i natt) kl. 4 går toget herfra Mandalay og til Kyaukme hvor jeg skal tilbringe de neste 3 dagene. 2 av dagene skal jeg på trekking sammen med en lokal (pluss en turist til dersom jeg forstod riktig) i fjellandsbyene i området. Her skal det fortsatt være ganske uberørt av turister, så er fryktelig spent på hvordan de neste dagene blir. Håper å få et godt innblikk i hvordan stammefolkene som bor i området lever og har det.

Dagen i dag ble akkurat så avslappende som jeg hadde håpet på. Sov lenge (dvs til klokken 8, haha), og satt et par timer på takterassen og spiste frokost/nøt solen. Deretter sjekket jeg ut (måtte bytte hotell siden jeg ble en ekstra natt her i byen og hotellet jeg bodde på var fullt), og dro til togstasjonen for å kjøpte billetten til Kyaukme. Etterpå fant jeg veien til byens eneste (og ganske store) kjøpesenter! Wow, der ble jeg introdusert til et helt annet Myanmar! Landet til de rike og priviligerte. Sjokolade fantes i hyllene på den store matbutikken, og det fantes utallige små butikker som solgte klær, sko og annet dilldall. Jentene i butikkene fotfulgte meg og tok jeg i noe hadde de plutselig hentet 20 eksemplarer av samme klesplagg bare i forskjellige farger. So eager to please!

Jeg fant også en frisør, og bestemte meg for å ta en liten stuss, siden håret holder på å flise opp. Det fikk jeg, og frisøren syntes det var så gøy med håret mitt at hun hentet krølltangen og spurte om hun kunne krølle det også. Krøllet hår er på en måte en luksusvare her siden de aller, aller fleste har naturlig rett hår her. De fleste som gikk ut av salongen hadde fått krøllet håret. 3,000 kyats betalte jeg for alt - eller 18 norske kroner..

Faktisk det samme som sjokoladeplaten kostet! Importert sjokolade er vel en slags luksus fremdeles. Setter ting litt i perspektiv.

Det nye hotellet er bra, men jeg har ikke forlatt rommet siden jeg kom hit i 3-4-tiden. Godt å ta det HELT med ro.

Uansett! Tenkte dele bildene fra siste kvelden i Bagan, hvor jeg syklet til pagodaen Pyathada - som ligger ganske langt inn på "landet" i forhold til de fleste andre. Det var lurt! Jeg slapp unna busslastene som hopet seg opp på Shwesandaw som jeg besøkte kvelden før. Dette skal liksom være the place to be for å se solnedgangen, så da er det kanskje ikke så rart at alle vil dit.. Selv synes jeg både utsikten og opplevelsen var tusen ganger bedre på Pyathada! Dessuten syklet jeg sammen med en geite/kuflokk for å komme dit, og når disse vandrer hjem for kvelden blåser støvet opp og skaper magiske effekter!

Med andre ord - dra DIT for å se solnedgangen dersom du er i Bagan. Oh so awesome!

Skrives om noen dager!

A day around Mandalay

Må utnytte nettet når det eksisterer! I dag har vært en særdeles lang og bevigenhetsrik dag. Klokken er snart 23 og jeg er fullstendig utslitt.

(Har forresten bursdag idag også.. så nå er jeg temmelig ancient. Kan snart begynne å utgrave på meg selv for å se hva av menneskehetens forhistorie som har samlet seg i rynkene mine. Neida)

(.... joda)

Dagen startet med frokost på takterassen til hotellet, og soloppgangen over Mandalay. Pretty sweet! Deretter ble jeg hentet av "motorsykkeltaxi"sjåføren Mahout som skulle ta meg rundt både i og utenfor byen.

(Slapp av mamma, jeg brukte hjelm!)

Først dro vi innom en del steder her i Mandalay - blant annet et gammelt kloster i teak, et sted hvor de lager bronse-Buddhaer og Mahamuni-tempelet hvor en av de helligste statuene av Buddha befinner seg. Mannlige troende (ja, for kvinner har ingen adgang inne i kammeret hvor statuen befinner seg) har i mange, mange år festet gullblad på statuen og nå er gulltykkelsen hele 15 cm mange steder på Buddhaen (dvs. i tillegg til diverse edelstener). Mye rikdom tilknyttet religion!

Klokken 10 dro vi til et av de store klostrene for å se oppsamlingen av hundrevis av munker etter at de har vært ute og samlet inn mat, og skal inn i den svære spisehallen for å spise. I følge guiden spiser de bare to måltider per dag - ris når de står opp rundt klokken 04, og den donerte maten fra allmennheten kl. 10. Vet ikke helt hva jeg syntes om det opplegget der. Ufattelig mange turister var på plass og stod med kameraet inni ansiktet på disse stakkars munkene, gamle og unge, og respekterte ikke vanlige menneskelige grenser i det hele tatt. Det var nesten som å være i en dyrehage, hvor de stakkars munkene var fratatt sin menneskelige individe status..

Deretter dro vi ut av byen, for å besøke de tre historiske stedene Sagaing, Inwa og Amarapura.

Førstnevnte strekker seg over en hel åsside, spekket med gyldne stupatårn. Her kan man gå et ukjent antall trappesteg opp til pagodaen på toppen som har en formidabel utsikt utover landskapet - og spesielt elven Irrawaddy. Tror det tok en 30 minutt? Her kunne man bruke sko (fram til man nådde pagodaen), i motsetning til ved Mandalay Hill hvor man måtte gå barfot opp til toppen.

Deretter dro vi til Inwa, hvor jeg først måtte ta en båt over elva - og deretter leie hest og kjerre for å ta meg rundt på området - fra tempel til kloster til diverse. Humpete, men gøy!

Flere bilder/info kommer, akkurat nå er jeg bare altfor trøtt til å tenke.

Siste stedet som ble besøkt var broen U Bein i Amarapura, verdens lengste bro i teak (ca. 1200 meter?). Den har i mange år vært en viktig link mellom landsbyene den binder sammen. Vi kom dit mens solen var på vei ned, og det var en vakker skue. Broen ristet i takt med fotstegene, og i vannet under så man fiskerne som kastet garn, og flere fargerike båter.

Det eneste kjipe med dagen var mengden turister som fulgte samme løype. Jeg så de samme ansiktene flere av stedene, og jeg liker ikke følelsen av å være en av saueflokken (det gjorde neppe de heller). Jeg hørte også de første skandinavene til nå i Burma der også (svenske 60-åringer på gruppereise). Massene har med andre ord rukket å innta landet likevel. Føler jeg kanskje ble litt bortskjemt med Bagan-oppholdet mitt?

Tror det blir bedre når jeg kommer til Kyaukme da, ut på landsbygda igjen og bort fra busslastene. Jeg har ennå en dag i Mandalay i morgen. En slags time-out dag (som de fleste som reiser steder med mange inntrykk kjenner til at er nødvendig), hvor jeg skal gjøre masse av.. ingenting. Skal bli deilig ;)

Dagen i dag ble i alle fall avsluttet på takterassen til hotellet med middag, vin og marionetteteater som underholding (a big deal her virker det som).

Forresten! Trodde jeg hadde fått skikkelig farge etter dagen i dag, men da jeg kom til hotellet og fikk vasket meg ordentlig så jeg at all fargen gikk bort i vannet.. Nesten litt vanskelig å beskrive hvor støvete det faktisk er her, haha.

Jeg er fryktelig flink til å skrive-bable når jeg er trøtt...

Over og ut.

The Road to Mandalay (Hill)

Da var jeg tilbake i bymiljøet! Mandalay er den nest største byen i Myanmar etter Yangon, og det merker man! Det føles virkelig som å være i en slags miks mellom India og Malawi. Fattig, skittent og støvete, folkerikt og ekstremt kaotisk.

Bussturen gikk fint. Den tok bare 4,5 time, inkludert et stopp på ca. 30 minutt. Men her lever man etter prinsippet om at det er ikke fullt før det er FULLT (eventuelt "det er ALLTID plass til en til)! Etter at alle setene var fulle, ble det plassert ut plastkrakker i midtgangen til de resterende.

Jeg kom i snakk med et par fra Kina, og de likte ikke Bagan fordi det var så skittent og støvete der. De likte heller ikke solopp/nedgangen fordi det var så mye tåke! WHAT. Det er jo nettopp det (ofte er "tåken" egentlig røyk etter at bøndene brenner gress/whatnot på morgenen/kvelden) som gjør solopp/nedgangene så spesielle! Men men, hver til sin smak. Jeg synes i alle fall sjarmen med å reise er nettopp det at man kommer til noe annerledes fra hva man har hjemme.. eller hva?

Uansett! En av tingene jeg hadde lyst å gjøre her i byen var å besøke Mandalay Hill. En topp man kan klatre opp på, what's not to like!? En stund før solnedgangen kom jeg meg derfor ut for å finne transport til åsen som befinner seg litt utenfor selve sentrum. To motorsykkeltaxisjåfører oppsøkte meg, og jeg var skeptisk at first - men hadde lest at det er slik man forflytter seg her i byen. Så slik ble det! Billig og effektivt. Spennende å se byen fra motorsykkelsetet - på samme måte som mange lokale.

Man har forskjellige valg for å komme seg opp på den ca. 300 meter høye høyden. Å enten bli kjørt nesten helt opp, og deretter gå/ta heis, eller ta beina fatt og gå helt opp via de 1728 trappetrinnene (dersom taxisjåføren husket rett).

Dersom man ikke er med på en busslasttur eller 100 år, så burde man virkelig ta trappene.

Det bor faktisk mennesker i små skur av bambus flere steder hele veien opp, og man får derfor ta en titt på hvordan de lever. Det synes jeg var noe av det mest interessante med hele dagen. Besteforeldre som leker med barnebarna, munker i alle aldre, hunder som hviler i skyggen, gamle koner som selger blomster som ofringer til Buddha, barn som leker med dekk - og midt i trappa var det til og med en liten telefonstasjon, med faksmaskin og greier.

Omsider nådde jeg toppen, og ble belønnet med en ekstrem utsikt i alle retninger. Flott! Store deler av byen domineres av det gamle slottsområdet, som utgjør et svært kvadrat med murer rundt og tårn i hvert hjørne, og en enorm vollgrav rundt. Fra andre siden av høyden ser man ut over grønne dyrkningsområder. Og gullfargede stupaer og pagodaer stikker opp over alt.

Jeg så noen barn med flagget til Myanmar på kinnet, og ei av de kom bort og spurte sjenert om hun kunne ta bilde av meg. Jeg svarte selvsagt ja, og om jeg kunne få et av henne også. Da ble hun glad, haha. Plutselig var jeg omringet av 20-30 barn som ropte "hello", "nice to meet you", "where are you from?", "you so beautiful", "can I take your picture?" og masse knising. Det var to skoleklasser fra Mandalay som var på tur og som svært gjerne ville øve på engelsken sin, haha. De var kjempekoselige!

...Og solnedangen var fint den også!

Mandalay Hill var i alle fall en rolig oase fra det kaotiske bysentrumet. Langt fra så folkefullt under solnedgangen som jeg hadde lest!

Men om du skal hit - husk å ta trappene!

Scenes from Bagan

Hjelpes så tregt det går på nettet her, men har endelig klart å finne fram noen bilder som viser litt av de tre dagene jeg snart har hatt her i denne magiske byen.

Morgentimene er gull verdt, og lyset er som fra et eventyr. Jeg koser meg med å sykle fra pagoda til pagoda, stupa til stupa, og å se på den ene vakre Buddhaen til den andre.

Jeg har sikkert tatt femti tusen bilder, så forvent mye spennende framover. For nå får det bare bli et lite samleinnlegg som dette.

I morgen tidlig går ferden mot Mandalay, og det er med tungt hjerte jeg drar herfra. Kunne godt vært her noen dager til uten problem. Tempel-makskvoten min er ganske høy, haha...

Nå er det straks klart for siste solnedgang!

Snakkes i Mandalay!

Meeting the locals

Nettet er utrolig ustabilt/ikke-eksisterende her, så bloggingen blir det så som så med. Men det virker kanskje bedre nå på morningen (har allerede forsovet meg så jeg mister soloppgangen, haha, har fått sovesyken her tror jeg.. hodet er overloadet av inntrykk, beina slitne av all syklingen og kroppen utmattet av varmen) - så jeg smeller til med et innlegg.

Første dagen min her i Bagan leide jeg sykkel, og dro innover mot Old Bagan, og stoppet innom en del små templer på veien. Etter jeg hadde vært inne i et innenfor bymurene, satt jeg ute i skyggen for å slappe av litt før ferden gikk videre.

Jeg la merke til to barn som gikk rundt på plassen og lekte og lo, og plutselig endte de opp hos meg. Jeg så at de hadde prøvd å selge postkort til et par som satt lenger bort, og tenkte de ville prøve seg på meg også. Jenta på 9 år presenterte seg som Woi Woi, og gutten var broren hennes på 4 år. Hun syntes det var så spennende med utlendinger, og spurte om jeg hadde parfyme eller lebestift (som de fleste jenter gjør her). Postkortene ble ikke nevnt, men til slutt begynte Woi Woi å mase om at jeg måtte bli med hjem og hilse på familien hennes. Etter litt overveielse (regnet med de ville komme til å skulle selge meg noe) fant jeg ut at, hvorfor ikke? En ypperlig mulighet til å se hvordan en lokal familie lever her.

Og jeg er glad jeg sa ja!

Den lille landsbyen deres var ikke så veldig langt unna. Den lå nede ved elva, og mennene var for det meste fiskere - så de kalte stedet en fiskelandsby. Alle bodde i spartanske trehus som stod på påler opp fra bakken, og med flettede gulv, vegger og tak. Husene hadde små tregjerder som separerte eiendommene fra hverandre, hvor klær hang til tørk, og høner og kyllinger svirret rundt på kryss av tomtegrensene.

Jeg fikk hilse på faren i huset (moren var visst på markedet), og det tredje barnet i huset som var en gutt på 11 år. Nabobarna kom løpende da de så meg og lo og ropte "Mingalaba!". Mange ble stående hele tiden mens jeg var der, og et par av dem kom å satt seg sammen med oss. Ei nabojente som snakket ganske godt engelsk kom og fungerte som tolk, og faren hennes var også der. Høy på betelnøtter med rødfargede tenner var han en skikkelig tullebukk.

Jeg fikk full oppvartning, ble servert te og peanøtter. Fikk æresplass på gulvet og vi snakket om høyt og lavt og jeg fortalte litt om Norge. De syntes det var fascinerende med hudfargen min og syntes det var rart jeg hadde lyst til å bli brun, haha...

De mente jeg burde prøve tanaka, den lokale solkremen som lages av en bark, og smøres på ansiktet (ofte i vakre mønster), og satte i gang med å lage det til meg. Barken gnis på en steinplate med litt vann for rett konsistens og påføres så huden. Interessant!

Tror jeg ble sittende der i over en time. Postkortene ble dratt opp en gang i løpet av oppholdet, men da jeg sa jeg allerede hadde kjøpt slike lot de det ligge. Jeg kjøpte heller en liten klump med tanaka for en liten penge, mest som takk for oppholdet.

Som sagt er jeg glad jeg ble med - det var veldig fascinerende å møte alle disse menneskene og se hvordan de lever livene sine. Always a treat when traveling!

Arrival in Yangon

Flyturen med AirAsia fra Bangkok gikk veldig bra, og hurtig! Plutselig var vi på landjorden, kom oss ut av flyet og inn i landet via immigrasjonen.

Jeg bestilte meg taxi for å komme meg fortest mulig til togstasjonen, hvor jeg hadde lest man kunne få tak i bussbilletter, og ble møtt av en mann i longyi (tradisjonelt skjørt både menn og kvinner bærer her til lands), som førte meg ut til drosjen. Det var en utrolig eksotisk følelse som slo meg da jeg kom ut i sollyset og så de grønne palmene vaie over meg. Det var som om man hadde fått en ny sjanse til å gå tilbake i tid og oppleve den fjerne østen slik den engang var...

På vei inn til byen passerte vi mektige Shwedagon Pagoda, og jeg visste at jeg bare MÅTTE dit før bussen eventuelt skulle gå. Etter litt surring, fant vi fram til små reiselivsboder hvor man kunne kjøpte billetter. Heldigvis var det ledig buss samme kveld til Bagan, og jeg fikk til og med reise med JJ Express som sies å være ett av de bedre selskapene.

Deretter hadde jeg noen timer til overs, og etter litt vandring rundt togstasjonsområdet - hoppet jeg i en taxi til Shwedagon. Svimlende 9 kroner betalte jeg for den 10 min lange turen.

Dette stedet blew me away! Så utrolig vakkert!

En eldre kar som het Thimo oppsøkte meg og spurte om han kunne vise meg rundt, og det takket jeg ja til. Men ja, det kommer absolutt et eget innlegg om dette stedet senere. Må nesten prøve å do it justice.

Deretter dro jeg tilbake til togstasjonen for å vente på skyssen til busstasjonen. Jeg satte meg i solen for å endelig kjenne den på huden etter en lang mørketid hjemme, og nesten hvert eneste menneske som gikk forbi stoppet opp og ba meg sette meg i skyggen, haha. Jeg prøvde å fortelle at jeg likte solen, men da lo de bare og ristet på hodet. En tilfeldig mann kom til og med bærende på en stol til meg, så jeg skulle slippe å sitte på fortauskanten.

Alle jeg har møtt til nå har vært utrolig hyggelige og trivelige mennesker. De som kan hjelpe meg med ett eller annet, gjør virkelig alt de kan for å gjøre nettopp det. Man blir behandlet som en konge!

Turen til busstasjonen var som en berg og dalbane på fire hjul! Vi satt på lasteplanet en hel gjeng, men tusen kofferter, sekker og esker - de fleste lokale, men ei fransk jente og en amerikansk lærer i tillegg til meg som var utenlandske. Gøy! Men det tok litt på å sitte slik i over en time.

Hadde hørt rykter om busstasjonen og de viste seg å være sanne. Den var HUGE, og fullstendig uoversiktelig. Heldigvis hadde vi skyss som fraktet oss direkte til de bussene vi skulle på. En utrolig spennende kaotisk røre.

Jeg fikk meg litt fried rice med kylling på et lite spisested til den nette sum av 12 kroner.

Bussen var komfortabel den! 3 seter i bredden, og vi fikk utdelt både vann og pledd. Avreise var klokken 20, og vi var fremme rundt kl 5.30 neste morgen.

Spennende, og litt hektisk, første dag i Myanmar!

Haha, og noe annet som var litt gøy var hvordan mange av de lokale måler deg opp og ned med blikket av nysgjerrighet. Mange går forbi og måper, og selv om enkelte stirrer meg i senk med skeptiske øyne lyser de opp når jeg smiler og sier "mingalaba" til dem. På Shwedagon kom det en svær guttegjeng knisende bort til meg og spurte om de kunne ta bilde med meg. HAHAHA. Spesielt å leke kjendis.. xD

Mingalaba from Myanmar!

Herregud! Er det MULIG?! Kan et sted bli vakrere enn Bagan?

Det har jeg vanskelig for å tro.

Det er nesten som jeg må ha dødd på nattbussen hit for et føles ut som jeg er kommet til himmelen...

(overdriver ikke!)

Nå begynner jeg litt bakvendt, burde egentlig starte med å skrive om dagen i går og det første møtet med landet. Men det får komme etterhvert. Vil ikke kaste bort et sekund, så skal ut igjen straks.

Dagen startet med at nattbussen kom inn hit i 5.30-tiden i dag tidlig. Bra buss! Store seter, og bare tre i bredden, så jeg satt for meg selv. Vi fikk også vann, en matbit, pledd og masse smil. Da vi gikk av bussen ble vi møtt av en gjeng mannfolk som spurte om vi trengte skyss, and we did. Jeg slo meg sammen med ei fra Korea som skulle til samme hotell som meg. Drosjen vår var en hest og vogn! That's the style her. Da vi trippet avgårde til hotellet var jeg allerede forelsket i stedet, haha.

Vi sjekket inn på hotellet, kastet sekkene våre inn i resepsjonen og trasket avgårde til et tempel like ved her for å se soloppgangen. Himmelen begynte sakte men sikkert å lyses opp mens vi gikk, og da vi klatret opp hold jeg på å dø av synet som utfoldet seg rundt oss. Tusenvis av templer og pagodaer som stakk opp i vegetasjonen, gjennom morgentåken så langt øyet kunne se!

Bare se på dette liksom:

Jeg tok et par hundre bilder...

Etterhvert kom det noen varmluftsballonger flygende forbi oss, og til slutt stakk solen også opp av horisonten - flammende rød.

Jeg har liksom ikke ord.

Er ufattelig glad for at jeg har tre dager her, og jeg skal virkelig utnytte de til det fulle. Nå skal jeg leie meg sykkel og se hva som dukker opp der ute!

Another day in Bangkok

Nok en dag i Bangkok, og nok et megalangt innlegg fra meg.

Kan først og fremst ta dagens gladnyhet - JEG FIKK VISUMET! Hoppet og danset rundt (inne i hodet mitt) da jeg så de hadde åpent og venterommet på den Myanmarske ambassaden var så og si køfritt. Dvs. jeg stod ca. 20 minutter i kø. I tillegg til tiden det tok å komme seg dit (nesten en time i taxien i rushtrafikken..), ordne passbilder og fotokopi av passet (like borti gata, tok 5 minutter), fylle ut søknaden (to sider, blant annet en arbeidshistorie (hvor jobber du nå? hvor jobbet du tidligere? du er vel for all del ikke journalist?) og så videre. Men alt i alt en smertefri opplevelse!

Jeg var ferdig med prosessen i 10-tiden, og magen rumlet etter frokost. Jeg gikk forbi en del matselgere på gaten på vei til elva, så jeg gikk bort til boden som luktet mest fristende og kjøpte et eller annet kjøtt med ris som smakte himmelsk! 4 kroner og magen ble fornøyd den.

Deretter vandret jeg i storgater og smågater på ren måfå. Måtte være tilbake på ambassaden kl. 15.30 for å hente passet, så tenkte holde meg i nærmiljøet. Det tar en tid å komme seg rundt i byen! Spesielt nå med blokkadene som er strategisk plassert over alt.

Plutselig dukket et relativt stort kjøpesenter opp, og jeg falt for fristelsen til å gå inn. Det er jeg glad for! Fant en nydelig blå kjole til 150kr!!!!! Ser ut som den er verdt minst ett nulltall til. I kjelleren var det en gigantisk fancy matbutikk (digger matbutikker i utlandet), med egen sushikokk som stod og fileterte fisk og greier. Jeg fant en pose med mango-chips som fristet veldig!

Deretter vandret jeg videre til elva. Tenkte jeg kunne ta turen til Wat Arun mens jeg ventet på at klokken skulle gå. Etter hva føltes ut som tusen mil i varmen kom jeg endelig til et båtstopp, MEN det er enkelte av stoppene som er private, så ekspressbåten stopper ikke der.. bare turistbåter inn i khlongene. Kjøpte meg dagens første mango (sweet, sticky rice med mangooo yums) og satte meg med et lite bord vet elvekanten. Kom i snakk med en eldre dansk kvinne som nettopp hadde kommet fra Vietnam, hvor hun hadde vært utallige ganger tidligere.

Plutselig gikk tiden veldig fort, og jeg måtte komme meg videre. På veien dukket derimot flere massasjesteder opp, og jeg falt for fristelsen - igjen. 1 time og nok en thaimassasje (til 50 kroner..) senere kunne jeg fornøyd gå videre.

Gjorde dessverre nok et bomstopp på en privat kai, og da jeg endelig kom til den hvor båten min stoppet var det bare en time til jeg måtte være tilbake på ambassaden. I stedet satt jeg i solen en stund og kjente på brisen fra elva, og tok båten sørover og kom meg til ambassaden litt før 15.30. DUDE FOR EN KØ. Ble litt sjokkert. Men det gikk heldigvis fort likevel. Kom i snakk med en amerikansk dame, som het Lucky av alle ting, og etter at passene var tilbake i hendene våre med visumene inni, slo vi følge tilbake til elva.

Stoppet innom et hinduistisk tempel på veien, og jeg ble stoppet av en gjeng sjenerte skolejenter som ville intervjue meg til et skoleprosjekt. "What is the difference between your country and Thailand?" "Well, EHEHE, first of all Thailand is very warm and nice, while Norway is SUPER COLD AND DARK AND SAD IN THE WINTER SO WE ALL FLEE AS FAST AS WE CAN EHEHEHEH LOL KK THNX BAI". Neida.

.. Joda.

Det skal også sies at tre sekunder etter Lucky tok bildet av meg, trødde hun ned på gata og ble påkjørt. Tuller ikke! Heldigvis gikk det bra, og ingen kom til skade. Som sagt tidligere, trafikken er litt voldsom og man burde ha øyne både i nakken og ellers på kroppen.

Vi kom oss til slutt på båten, og ved Tha Tien sa vi farvell og jeg kom meg endelig til Wat Arun! Trodde tempelet skulle være stengt til da, men neida! Og takk himmelen for det, for stedet var et vakkert syn (joda, trenger et eget innlegg for det også). Ble litt trim der også siden man kan klatre opp på tempelet, og trappestegene nærmere toppen er tre ganger høyere enn de er brede. Vakker utsikt derfra!

Etterpå gikk jeg rundt på klosterområdet og stalket katter. Det fantes ca. en million der, så det var ikke en spesielt vanskelig jobb. En god del munker også, siden de bor der and all.

Mens solen gikk ned tok jeg skyssebåten over på andre siden av elva for å ta båten tilbake til hotellet. Men måtte bli igjen en stund og se på himmelen som skiftet farge og intensitet mens den stadig ble mørkere. Deilig å sitte på kaia og slappe av i den deilige temperaturen. Ved siden av meg kom en gammel dame og satte seg for å meditere. Men så kom myggene og jaget meg hjem.

Dagens middag fant jeg like borti gata herfra, gjentok suksessen fra i går og slo til med paneng curry og mangoshake.. Men i morgen blir det noe annet! Men det er så billig! Omg! 36 kroner betalte jeg for dette.

Det satt en ung fyr ved siden av meg som også reiste alene. Det viste seg at han var fra Canada, og elsket å prate. Spesielt om hvor dyr byen han bodde i var (Vancouver). "It's seriously the most expensive city in the world, but I don't want to live anywhere else... well, except maybe for California". Han likte ikke storbyer siden han bodde i en selv. Han likte heller ikke landsbygda for der var det for stille og øde. Han likte ikke å møte andre folk fra Canada, eller amerikanere. Egentlig tror jeg ikke han likte så mye. Vel, annet enn å prate that is. xD

Men ja - det er virkelig ikke et problem å finne noen å prate med dersom man reiser alene, for better or worse.

Antall mangoer fortært i dag: 5 (inkludert "dehydrert" mango). 6 om jeg hadde åpnet mangochipsen, men den skal jeg spare, tror jeg.

Hvis du fortsatt leser er jeg virkelig imponert!!!!

I morgen bytter jeg altså ut Thailand med Burma. GLEDER MEG DELUXE.

Sawasdee fra Bangkok

Da var jeg her, to smertefrie flyturer senere. Begge var i underkant av 6 timer lange, og med oppvartningen fra Qatar Airways var det lite å klage på. Mens morgentåken (dvs det evige eksoslokket?) fortsatt omslynget byen i dag tidlig kom jeg meg i en rosa taxi og til slutt fram til hotellet jeg bor på.

Dessverre var flyet forsinket og taxituren tok lenger tid enn antatt på grunn av rushen, så jeg fikk ikke tid til å komme meg til Myanmars ambassade og søke om visum. Det er litt krisetilstander nå altså i hodet mitt, men jeg klarer merkelig nok å holde roen. Skylder på 2934902 timer uten søvn. Satser på å stå opp veldig tidlig i morgen slik at jeg både får søkt og utlevert visumet i løpet av morgendagen. HVIS IKKE VET JEG IKKE HVA SOM SKJER.

*VELDIG dramatisk musikk*

Prøvde å blunde litt før jeg dro ut i storbyjungelen, men var full av reiseadrenalin og beina bare gikk av seg selv ut av hotellet og inn i gatene. Med en mangoshake som drivstoff gikk det helt greit. Insanely awesome at jeg endelig er HER, på REISE igjen. Feels good.

Første stopp på planen var en tur innom Golden Mount og Wat Sahket. Men for å komme dit måtte jeg gå forbi demokratimonumentet hvor veien var sperret av demonstrantene. Men hvor menneskene var aner jeg ikke.. Like ved tempelhøyden var det en enda større blokkade. Her var det satt opp et megatelt med mange små telt inni. Folk lå strødd på tepper og så på en storskjerm med nyheter. Fredelig var det i alle fall.

Etter en del småomveier fant jeg endelig fram og fikk oppleve Golden Mount. Utrolig vakkert og fredelig sted. Ca. null turister og null lydforurensning på grunn av veiblokkadene. Det går trapper rundt fjellet med grønn vegetasjon rundt, og mange vakre statuer. Utsikten fra toppen var nydelig! Tror stedet fortjener et eget innlegg senere.

Deretter gikk turen til Wat Pho, via megatrafikkerte gater og den enorme røde husken hvor menn brukte å svinge seg (i døden) i regi av religiøse festligheter. Tror jeg nesten har blitt påkjørt ca. 63 ganger i dag. Null overdrivelse!

Men kom til slutt fram og fikk se den enorme liggende Buddhaen med egne øyne igjen. Interessant forresten hvordan 90 % av turistene man ser her i byen befinner seg i og ved Grand Palace og Wat Pho (og Khao San Road...). Ellers er det ekstremt få vestlige ansikter å se.

Denne gangen fikk jeg tid til å utforske stedet langt grundigere enn sist. Men til slutt innhentet søvnmangelen meg, og jeg holdt på å stupe over. Men så kom jeg til massasjestedet som hører til på området og meldte meg på 1 time thaimassasje.

HOLY MOTHER, hvorfor har jeg aldri tatt skikkelig thaimassasje før?!

Jeg fikk utdelt en ung mann til massør, og var litt skeptisk først, men trengte virkelig ikke være det. Musklene mine trengte den ekstra styrken! Jeg ble ført inn i et stort, men intimt rom, med mange svære senger stående tett i tett. Oppå lå turister vridd i merkelige posisjoner og massørene oppå, under, rundt og ved. Så ut som de holdt på å vri lemmene av de stakkars folkene, og det kjente slik ut også fikk jeg føle selv! Men wow, massøren min gjorde det til sitt livs mission å få ut alle muskelknutene jeg hadde, og da han var verdig med de siste strekkene tror jeg hele rommet hørte hvordan nakken og ryggen min knakk opp. Det trengte jeg! Og for hele sulamitten betalte jeg i underkant av 80 norske kroner..

Deretter vandret jeg rundt litt til i den behagelige ettermiddagsvarmen, før jeg endte opp med Chao Phraya-elva. Deilig bris. Fikk skuet litt på Wat Arun som jeg gleder meg til å besøke i morgen!

Deretter tok jeg elvebåten derfra og til like ved her jeg bor. Enda mer deilig bris! Midt første møte med Bangkok fra vannet også. Har litt lyst å dra på båttur i khlongene i morgen.

Da jeg hoppet av båten på stoppet like ved her jeg bor, så jeg en restaurant like ved vannkanten. Aquavit tror jeg den het? Litt fancy og turistrettet kanskje? Men jeg var too tired to care. Fin plassering, og magen min var absolutt klar for paneng curry! Litt mangojuice ved siden av i tillegg til den koselige utsikten gjorde det hele komplett.

Nå skal jeg ta og kaste meg i seng. 392394 timer uten søvn på øyet er litt i meste laget. Sovnet av mens jeg skrev dette..

MEN ser fram til en ny dag i storbyen i morgen! OG å forhåpentligvis få visumet i boks, eeeek.

(please tilgi eventuelle (mange) skriveleifer, jeg ser dobbelt akkurat nå).

Traveling Alone

"Skal du ut å reise alene igjen? Er ikke det skummelt/kjedelig?"

Før reisingen min begynte å eskalere, hadde jeg også kvaler med å dra alene ut i verden. Kanskje ikke så rart, med alle forferdelighetene media peprer oss med hele tiden. Men desto mer jeg har sett av verden, desto mer skjønner jeg hva den består av. Og den består ikke bare av onde mennesker og grusomme hendelser, den består også av utrolig mye godt.

Jeg er en type person som trives godt i eget selskap, og det har jeg allid gjort. Jeg var ganske selvstendig allerede i ung alder, og det føles godt å kjenne at jeg klarer meg selv uten å måtte være avhengig av andre. Foreldrene mine har vært flinke til å pushe meg ut i situasjoner jeg var sikker på at jeg ikke turte, og med tiden har jeg lært å pushe meg selv. Jeg har alltid slitt med dårlig selvtillit, men den har med årene forbedret seg nettopp fordi jeg har reist og lært meg selv å kjenne. Vi er alle mye sterkere enn hva vi tror, og det er bare bra å utfordre seg selv i blant. Tenk så kjedelig det hadde vært ellers!

Å reise sammen med noen er ikke en luksus alle har. Betyr det at vi skal sitte hjemme og drømme om den dagen vi endelig møter noen vi kan reise sammen med? NEI. Det er en unnskyldning. Man skal ikke sette livet sitt på vent fordi man ikke alltid har noen å dele det med. Jeg ønsker ikke å vente i en evighet på å finne en eller annen som kanskje har lyst å være med meg en gang i tiden. Det vil jo være bortkastet tid, eller hva?

Nå må jeg selvsagt legge til at jeg har mennesker rundt meg som jeg elsker å reise sammen med, og enkelte jeg ønsker å kunne reise med i framtiden. Har jeg muligheten vil jeg gjerne ha noen hjemmefra å dele minnene med. Men faktum er at dette ikke alltid er mulig. Mitt problem er at jeg ønsker å reise hele tiden, og vennene mine/familien min har ikke samme muligheter som jeg har på grunn av skole/arbeid/økonomi/familie. Dessuten har de andre drømmer for sitt liv, og jeg skal ikke tvinge de til å leve ut mine.

Mamma sier alltid "men er det ingen som kan reise sammen med deg?" Frykten for mange foreldre er nok at dersom det skjer noe, så er man veldig sårbar der ute i verden helt alene. Det vil for mange føles tryggere ut å ha noen de kjenner med seg, dersom de kommer opp i ekle situasjoner eller møter sykdom på veien. Jeg føler at så lenge man følger vanlige forholdsregler og tilegner seg kunnskap om stedene man skal til før man reiser, og f.eks. vet hvilke områder som er trygge/mindre trygge, og hvilke numre man kan ringe dersom man har behov for assistanse og så videre, så klarer man seg oftest fint. Dessuten har jeg opplevd at hjelp fra fremmende alltid er tilgjengelig dersom man har behov for dette. Man må selvsagt ha vett nok til å prøve å unngå farlige situasjoner og ikke løpe ute alene i bakgater midt på natten, for dessverre kan det jo finnes enkelte lumske karakterer der ute i verden også.

Jeg tror også mange tror at dersom man drar på en reise alene så er man alene 100 % av tiden. Det kunne ikke vært lengre fra sannheten! Selv om man reiser solo er man sjeldent/aldri alene. Utrolig mange fler enn man ser for seg reiser alene, og så lenge man har lyst å bli kjent med andre reisende så er dette null problem. Det er alltid noen andre som skal samme vei som deg. Mennesker som reiser er også interesserte i å skape nye bekjentskaper, og de aller fleste er åpne for å snakke med akkurat DEG. På denne måten kan man oppleve steder sammen, få tips om steder man kan dra, utveksle reiseerfaringer og få nye venner på kjøpet.

Jeg er hverken supersosial eller spesielt utadvent, men jeg har en eventyrlyst som brenner inne i meg og gir meg "motet" jeg trenger til å dra ut og møte verden alene. Klarer jeg meg så klarer absolutt du deg også.

Alenereiser dytter deg ut av komfortsonen, og presser deg til å lære om deg selv - dine wants and needs, styrker og svakheter. Du disponerer tiden din selv, sover så lenge du vil, drar til de stedene du ønsker å se, følger din egen rytme. Friheten er total. Det er en utrolig følelse å bare gå rundt suge til seg alle inntrykk og bare kjenne på sin egen lykke.

Poenget er, ikke vent på at andre skal trykke på start-knappen på livet ditt. Den trykker du på selv!

The only person that can hold you back from doing what you want to do in life is yourself. Husk det!

Nye eventyr

Nå er det bare en uke igjen før neste eventyr starter. Denne gangen setter jeg meg på et fly til Asia igjen - endelig! Et kontinent jeg er veldig glad i, men som ikke har blitt besøkt de siste par årene. Først blir det et gjensyn med metropolen Bangkok i Thailand, hvor jeg blant annet skal skaffe meg visum til neste del av reisen. For da går turen til Burma/Myanmar i to uker! Her skal jeg reise en del rundt, og virkelig bruke de to ukene for alt de er verdt. Nedenfor er bilder fra stedene som står på planen, blant annet Yangon, Bagan, Mandalay og Inle Lake. Jeg skal også noen dager opp i høylandet til mindre besøkte steder og dra fra landsby til landsby.

(håper jeg får muligheten til å ta noen slike blinkskudd selv)

Deretter står det noen litt mer avslappende dager for tur, da jeg drar tilbake til Thailand og området Krabi sør i landet. Først tre netter på Tonsai Beach ved Aonang/Railay, og deretter tre netter ute på Phi Phi-øyene (hvor jeg skal bo i trehus ved stranden!).



Det blir med andre ord tid for litt av hvert, og jeg gleder meg til å unnslippe kulden her hjemme en liten stund.

Som vanlig er det supert om dere som leser dette og har vært på stedene har lyst å dele noen tips/erfaringer fra turene deres!

10 filmer som vil inspirere deg til å reise

De har i alle fall inspirert meg! Selv om vi går mot lysere tider er det fortsatt koselig å sitte inne på kveldene og kose seg med en god film. De fleste favorittfilmene mine omhandler reising på en eller annen måte, og de fleste tar sted på varmere breddegrader. I perioder hvor jeg ikke har mulighet til å reise bort selv, er det gøy å se hva andre tar seg til på film. Dessuten kan man jo få en del tips om steder å dra til og hva man kan gjøre der. Her kommer en liste med 10 filmer som man kan drømme seg bort med!

Thelma & Louise

Kanskje den ultimate roadtripfilmen. To venninner hopper i en klassisk Thunderbird for å flykte unna en dramatisk hendelse. Underveis står utfordringene og opplevelsene i kø. Et must!

 

Eat, Pray, Love

Inspirerende historie om en kvinne som tar et friår fra livet sitt for å finne seg selv, og deler opp året mellom Italia, India og Bali. Har man ikke lyst til å reise selv etter å ha sett denne filmen så vet ikke jeg..

 

Midnight in Paris

Denne falt jeg for umiddelbart. Skal ikke si så mye om handlingen for å ikke spolere dersom du ikke har sett den selv, men den får fram en viss magi om de livlige 20-årene i Paris. Romantisk og gøyal film.

 

The Bucket List

Skikkelig inspirerende film! Jeg måtte starte på min egen bucket list umiddelbart. Handler om to eldre menn som lider av uhelbredelig kreft, og finner ut at de skal dra på en roadtrip for å gjøre mest mulig ut av livene sine mens de ennå kan.

 

Cinema Paradiso

Denne har lenge vært en favoritt. Handlingen tar sted på Sicilia i 40-årene, og er ikke så mye en reise til forskjellige steder - men en reise gjennom tid og en ung manns liv. Har sett denne hundre ganger, og får mer og mer lyst til å dra til Sicilia..

 

Mamma Mia

De fleste har sikkert sett denne, som er basert på Abba-musikalen med samme navn. Handler om en ung kvinne som skal gifte seg, og er på søken etter sin ukjente  far slik at han kan komme i bryllupet. Handlingen tar sted på en gresk øy, og gjør meg vanvittig reisesugen.

 

Lost in Translation

Denne filmen handler om to amerikanske mennesker som møtes i storbyen Tokyo. En gammel avdanket filmstjerne, og en ung kvinne på søken etter en bedre tilværelse. De tar oss med i storbyjungelen, og jeg skulle gjerne vært der jeg og!

Vicky, Christina Barcelona

To kvinner er på ferie i Barcelona, og treffer storsjarmøren Juan Antonio. Han er kunstner, og har også en nogenlunde crazy ekskone som plutselig gjør et comeback i livet hans og rører opp i tilværelsen. Scener fra Barcelona får vi også!

 

Into the Wild

Denne filmen er basert på en sann historie om toppstudenten og idrettsutøveren Christopher McCandless som forlater det kjente og kjære for å reise gjennom Alaska helt alene. Dramatisk og vanvittig inspirerende!

 

Before Sunrise og Before Sunset

To forskjellige filmer, men jeg lister de likevel som en. Første handler om Celine og Jesse som møtes på et tog i Europa. De kommer godt overens og da de ankommer Wien skal Jesse av. Han får med seg Celine og eventyret starter. Den andre filmer handler om de samme menneskene ni år etter. Jeg digger disse!

 

I tillegg til filmene over finnes det selvsagt mange andre reise/eventyrfilmer. The Motorcycle Diaries har jeg ennå ikke sett, men har hørt mange wonderful things about it! Den er et must på lista mi over filmer jeg må se SNART. Filmene Malena og La Vita è Bella er i likhet med Cinema Paradiso italienske og tar sted på 40-tallet. Spesielt sistnevnte er utrolig bra! Roman Holiday er en gammel klassiker med Audrey Hepburn i hovedrollen. Hun spiller en prinsesse som er lei av det strenge livet sitt. Mens de er i Roma rømmer hun avsted og skjuler identiteten sin for de hun møter. Amelié er en annen klassiker, som tar sted rundt i Paris. En skikkelig koselig og feel-good-film. Chocolat tar også sted i Frankrike, dog lenger sør. Handler om en kvinne som flytter til en ny liten landsby med barnet sitt og starter en sjokoladebutikk. Kombinasjonen av reise, Frankrike og sjokolade gjør den jo til en vinner. The Way så jeg for ikke så lenge siden. Omhandler en mann som bestemmer seg å gå pilegrimsveien til Santiago de Compostela etter at sønnen døde mens han prøvde det samme, for å hedre hans minne.

Har du kanskje noen filmer å tilføye listen?

Hvordan har du tid/råd til å reise så mye?

Dette er et spørsmål jeg blir spurt ganske ofte, både fra familie, venner, nye bekjente, kollegaer og også her på bloggen. Jeg reiser jo en del, bare i 2013 var jeg på 6 kortere og lengre utenlandsturer (hvor den lengste var rundt i Sør-Amerika). Når jeg ankommer Burma/Myanmar om to-tre uker har jeg vært i 60 land, og mange av de har jeg vært i flere ganger. Reisetrangen kommer neppe gi seg med det første, så jeg ser fram til mange nye eventyr i tiden som kommer...

... Men det er jo slik at reising kosteder en del, og man trenger også ledig tid for å ha muligheten til å komme seg bort. Mange er i 100 % jobb, og har bare 4-5 uker i året de kan reise bort på. De tjener ofte godt med penger, men har kanskje boliglån, billån eller barn som mange av pengene går til. Andre er studenter eller jobber deltid, og har mye tid til rådighet, men lite penger å kunne avsette til reising.

For å kunne reise rundt til stadighet må man altså være i en situasjon hvor man både har tid og penger til rådighet. I en slik situasjon har jeg vært store deler av mitt voksne liv. Hvor andre har gått ut i fast jobb, startet familie og kjøpt seg bolig, har jeg studert, handlet klær på salg og reist rundt i verden. For det handler jo selvsagt om prioriteringer.

Jeg er langt fra rik, og jeg finansierer selvfølgelig reisene mine selv. Jeg har alltid vært flink til spare, helt siden jeg startet å jobbe som 15-åring og tjente egne penger. Siden da har jeg alltid jobbet, enten fulltid, deltid eller i ferier for å få jobben til å passe inn med studiene. Alt til overs har jeg satt inn på sparekonto, og i de senere årene har den blitt mer og mer omtalt som "reisekontoen". Jeg har også alltid vært veldig økonomisk bevisst. Har aldri hatt noe behov for å bruke flere titalls tusen på merkeklær, og synes man kan finne mye fint på salg. Er glad i bøker, men kjøper veldig sjeldent bøker her hjemme. Bestiller jeg de på internett fra utlandet får jeg de for bare en brøkdel av den norske prisen. Pensumbøker prøver jeg alltid å kjøpe brukt. Mange av møblene mine kommer også fra bruktmarkeder. Har blant annet en bokhylle til 50,-, en lenestol til 150,-, komfyr til 200,-, vitrineskap til 400,- og en sofa og kjøpeskapet som jeg fikk gratis! Jeg prøver å ikke handle mer enn jeg trenger, og har aldri følt at jeg manglet noe vesentlig.

Det at reising koster mye penger, er derimot bare halvveis sant. Jo, selvfølgelig koster det en del - men det kan koste langt mindre enn hva de fleste ser for seg. Man trenger ikke bo på luksusresorter, og flybillettene kan man få mye billigere dersom man søker grundig nok. F.eks. fikk jeg flybillettene fra Oslo-Cusco og hjem fra Rio-Oslo for 5,000kr totalt. Det er billig! Melder man seg på mailinglisten til de store flyselskapene får man tidlig varsel om aktuelle tilbud, og kan dermed være veldig heldige med flyprisene! Det hjeloer også om man kan være fleksible når det gjelder reisedatoene. Er man bundet til å reise i skoleferiene blir det dessverre ofte mye dyrere enn det må. Overnatting finner man i de fleste prisklasser, og til og med gratis dersom man ønsker å prøve seg på coachsurfing.

Jeg har jobbet mange forskjellige steder, både som vasker, på bakeri, i barnehage, som museumsvert og på sykehjem (hvor jeg jobber nå). Året etter videregående jobbet jeg fulltid i barnehage samtidig som jeg jobbet 3-4 dager i uken på bakeriet. Jeg kom ofte hjem sent, og det var ufattelig tungt å kombinere jobbene - men det gikk bra, og det at det bare var for en periode gjorde at jeg holdt ut. I ettertid har pengene jeg tjente der tatt meg rundt hele verden. På sykehjemmet har jeg bare en 20 % helgestilling, men har jobbet ca. 80-100 % der i høst. Det at jeg jobber ekstra gjør at jeg har mulighet til å takke nei til vakter dersom jeg har tenkt meg bort i den perioden. På den måten styrer jeg arbeidstiden min mye selv. Turnusjobbing i helger og på kvelder legger også igjen noen ekstra slanter på kontoen. Det er selvsagt ikke alle som kan ha det slik, spesielt på grunn av usikkerheten det kan gi - som "hvordan skal jeg jobbe i neste uke?", "Har jeg i det hele tatt jobb i neste uke?" og lignende. Dersom man har en vanlig 8-16-jobb, kan man forsøke å legge ferieukene sine til våren/høsten/vinteren istedet for til sommeren/påsken/skoleferiene for å slippe unna de dyreste billettene. Selv om man må på jobb, er det jo fint å kunne tilbringe sommeren i det flotte landet vårt.

Selv om reising ikke trenger å være så dyrt som mange forestiller seg, er det heller ikke noe man får servert på et sølvfat (det finnes selvsagt unntak..), og man trenger både å jobbe hardt, være flink til å prioritere og spare for å kunne ha muligheten til å reise på lange og korte turer mange ganger i løpet av året. Mange unge idag tar seg et friår etter videregående hvor de jobber hardt i et halvt år, og deretter reiser jorden rundt halvåret etterpå. Selv foretrekker jeg å ha muligheten til å reise på flere mindre reiser enn en veldig lang en. På den måten har jeg alltid noe å se fram til, og muligheten til å tjene opp penger i mellom reisene.

Tips angående å reise så billig som mulig/ha muligheten til å reise mer:

- Planlegg i god tid i forveien. På den måten kan man sikre seg de billigste flybillettene.

- Vurder å reise i lavsesongen og utenom skoleferien her hjemme.

- Fleksibilitet er viktig! Se om du kan reise ut på en mandag istedet for en torsdag eller fredag.

- Lavprisflyselskapene kan man spare mange kroner med å bruke! F.eks. RyanAir, AirAsia, EasyJet, Norwegian osv. Ved å bruke slike har jeg spart MANGE kroner.

- Lag budsjett før reisen og finn ut om det er overkommelig! Er det ikke det så VENT og spar mer. Utrolig kjipt å skulle reise et sted, men ikke ha råd til å kunne oppleve stedet.

- Har du et yrke som kan utføres internasjonalt, f.eks. lærer, sykepleier og lignende, så vurder å søk jobb utenlands for noen måneder eller år. En fantastisk måte å komme seg ut i verden på, samtidig som man gjør noe nyttig og tjener til livets opphold. Studerer du så sjekk mulighetene for å ta et semester eller to i utlandet.

- JOBB, JOBB, JOBB og SPAR, SPAR, SPAR.

Med andre ord er det ikke noe hokus pokus! Prioriteringer er nøkkelordet! Hvor andre prioriterer å spise ute ofte, feste hver helg, kjøpe dyre jakker, ny sofa eller hus - bruker jeg pengene mine på reiser! Simple as that. Håper dere som lurte fikk litt oppklaring i sakene, hehe. At reising er det jeg bruker mest penger på bryr meg ikke. Opplevelsene jeg har fått underveis er verdt mer enn all verdens penger stående i banken.

Hva bruker du tiden/pengene dine på?

Les mer i arkivet » Juli 2014 » Juni 2014 » Mai 2014 » April 2014 » Mars 2014 » Februar 2014 » Januar 2014 » Desember 2013 » November 2013 » Oktober 2013 » September 2013 » August 2013 » Juli 2013 » Juni 2013 » Mai 2013 » April 2013 » Mars 2013 » Februar 2013 » Januar 2013 » Desember 2012 » November 2012 » Oktober 2012 » September 2012 » August 2012 » Juli 2012 » Juni 2012 » Mai 2012 » April 2012 » Mars 2012 » Februar 2012

, Bodø

Hei, jeg heter Renate og er en reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst, som ofte befinner seg på reiser i inn- og utland. Her på bloggen sladrer jeg om stedene jeg har vært, og drømmer om stedene jeg engang skal dra. Til nå har jeg satt mine bein i 60 ulike land og på 5 kontinenter, og flere skal det bli. Følg meg gjerne på reisen!



    Hei, jeg heter Renate og er en reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst, som ofte befinner seg på reiser i inn- og utland. Her på bloggen sladrer jeg om stedene jeg har vært, og drømmer om stedene jeg engang skal dra. Til nå har jeg satt mine bein i over 60 ulike land og i 5 verdensdeler, og flere skal det bli. Følg meg gjerne på reisen!



    + Legg meg til som venn


Image and video hosting by TinyPic

Kategorier

  • » - Hvor har jeg vært?
  • » Afrika
  • » Argentina
  • » Bahamas
  • » Blogg
  • » Bolivia
  • » Bosnia & Herzegovina
  • » Brasil
  • » Bulgaria
  • » Burma/Myanmar
  • » Bøker & film
  • » Danmark
  • » Egypt
  • » England
  • » Estland
  • » Frankrike
  • » Hellas
  • » Hong Kong
  • » Hverdag
  • » India
  • » Irland
  • » Island
  • » Italia
  • » Jordan
  • » Kenya
  • » Kina
  • » Kroatia
  • » Latvia
  • » Litauen
  • » Malawi
  • » Malaysia
  • » Marokko
  • » Mexico
  • » Mongolia
  • » Montenegro
  • » Nederland
  • » Nepal
  • » News & TV
  • » Nord-Irland
  • » Norge
  • » Peru
  • » Polen
  • » Portugal
  • » Qatar
  • » Random
  • » Reiseartikler
  • » Reisedrømmer
  • » Reiseinspirasjon
  • » Reiseminner
  • » Reisetips
  • » Romania
  • » Russland
  • » San Marino
  • » Skottland
  • » Slovakia
  • » Spania
  • » Storbritannia
  • » Sverige
  • » Tanzania
  • » Thailand
  • » Tsjekkia
  • » Tyrkia
  • » Tyskland
  • » Ungarn
  • » USA
  • » USA - California
  • » USA - Florida
  • » USA - New York
  • » USA - Route 66
  • » Vatikanstaten
  • » Venezuela
  • » Zambia


  • Populære Innlegg

  • A Nomadic Life
  • Scenes from Bagan
  • In the backstreets of Varanasi
  • Romania - The Fairytale Land
  • Traveling Alone
  • 15 ting man må gjøre i New York
  • Hvordan har du tid/råd til å reise så mye?
  • A Year of Travel 2013
  • 50 ting jeg har lært på mine reiser


  • Andre Reiseblogger

  • Bobleliv Reiseblogg
  • Cocopia
  • Camilla i Verden
  • Den Vide Verden
  • Globetrotter Elisa
  • Hamacareise
  • Lineinspirasjon
  • Mstraveltipsy
  • Norske Reiseblogger
  • Reisedagboka/Sandra
  • Renates Reiser
  • Supermarie
  • Travel Thoughts


  • Arkiv

  • Juli 2014
  • Juni 2014
  • Mai 2014
  • April 2014
  • Mars 2014
  • Februar 2014
  • Januar 2014
  • Desember 2013
  • November 2013
  • Oktober 2013
  • September 2013
  • August 2013
  • Juli 2013
  • Juni 2013
  • Mai 2013
  • April 2013
  • Mars 2013
  • Februar 2013
  • Januar 2013
  • Desember 2012
  • November 2012
  • Oktober 2012
  • September 2012
  • August 2012
  • Juli 2012
  • Juni 2012
  • Mai 2012
  • April 2012
  • Mars 2012
  • Februar 2012
  • Januar 2012
  • Desember 2011
  • November 2011
  • Oktober 2011
  • September 2011
  • August 2011
  • Juli 2011
  • Juni 2011
  • Mai 2011
  • April 2011
  • Mars 2011
  • Februar 2011
  • Desember 2010
  • November 2010
  • Juni 2010
  • April 2010
  • Mars 2010
  • Februar 2010
  • Januar 2010
  • Desember 2009
  • November 2009
  • September 2009


  • Søk i bloggen





    hits