Den Transmongolske Jerrnbanen (3)

 

Det er så tid for å forlate Mongolia til fordel for Kina. Vi seiler inn på perrongen over grensen til rytmene av en ekstrem fanfaremusikk og blinkende lys i kveldsmørket. Kina er virkelig noe for seg selv. Noe annet spesielt er det faktum at kinesiske tog bruker en annen sporvidde enn de mongolske og russiske togene. Hver gang togene krysser grensen må det derfor byttes hjul på alle togvognene. Vi rygges inn i et lagerbygg hvor hver vogn blir løftet opp og boggiene blir endret. Fort og effektivt. Alle passasjerene henger med hodene ut av vinduene og følger med, mens de kinesiske arbeiderne titter tilbake og ler.

Siste dag på toget er vognen fylt opp til randen. Nye mennesker, hele kinesiske familier, har steget på toget i løpet av natten. Vi kjenner beina begynner å bli rastløse i det vi passerer det vakre fjellandskapet i nordlige Kina. Beina lengter etter å utforske, men øynene har fullt opp. Landskapet blir ikke mindre storslagent i det vi nærmer oss endemålet for togreisen. Stupbratte fjell og åser troner på hver side av sporet og vi seiler gjennom utallige tunneler. Plutselig dukker den kinesiske mur opp og løper parallelt med togsporet en stund før den svinger av og forsvinner opp over fjellene.





"Vi har brukt seks uker på denne togreisen", forteller et dansk par oss mens vi spiser lunsj sammen i den kinesiske restaurantvognen. "Det var for mye å se langs ruta og nysgjerrigheten tok overhånd".

Mange foredrar å gjøre stopp langs togruten, for så å ta et annet tog videre et par dager senere. Andre derimot, som oss, velger å ta hele togreisen i en omgang. Vi satser på å  komme tilbake ved en senere anledning for å oppleve verden utenfor selve togsporet.

Eventyret er i alle fall over for denne gang. Med sekkene på ryggen kliver vi av toget i Beijing med utslitte øyne, fulle minnekort og ustødige bein. Det føles som om bakken nærmest svaier under oss. Etter å ha rullet framover på skinner i seks døgn føles fast grunn alt annet enn fast. Tanken slo oss, kanskje vi bare skulle hoppe tilbake på toget igjen?

Det hellige fjellet Huashan del 2

På morgenen dag 2, ringte vekkerklokken klokken 04 sharp. Vi pakket sammen soveposene, stappet de i sekken og trippet ut i tussmørket. Det var enda ikke antydning til soloppgang, så vi gikk i god fart mot østtoppen hvor planen var at vi skulle se soloppgangen fra. Da vi ankom ca 10 minutter senere fikk vi derimott sjokk.. Det føltes ut som det lå tusenvis av mennesker på den lille flekken på toppen, sovende etter en lang marsj opp til toppen i løpet av natten. Det var ikke sjangs å finne et sted å trø for å komme seg nærmere kanten, så vi sa farvell til de svenske/danske jentene som likevel ville bli, og tuslet skuffet tilbake til gjestehuset...

Det trengte vi derimot ikke være! Bak den lille brakke som sengene våre befant seg i, oppdaget vi et par-tre kinesiske menn som stod å pratet stille, og det gikk opp for oss at dette var det perfekte stedet å se soloppgangen fra! Nedenfor oss var et stup på mange hundre meter, og rett foran oss hadde vi en uforstyrret utsikt mot fjellene og punktet hvor solen skulle stå opp. Å stresse hadde vi dog virkelig ikke trengt, det var ikke før ca 05.30 at det første lysglimtet begynte å spre seg over himmelen.

Soloppgangen herfra var virkelig noe av det mest spesielle jeg har opplevd. Det var så utrolig stille og nydelig å stå der og se hvordan en ny dag ble født, med det endeløse fjellandskapet foran seg.

Etter en stund måtte vi derimot løsrive oss fra den nydelige scenen foran oss, og gikk litt videre. Der oppdaget vi at vi var mye nærmere det lille tempelet ytterst på klippen, så vi tok enda flere bilder her før vi igjen tok beina fatt og gikk videre mot det skumleste stedet på hele fjellet.

De som ønsker å se døden i øynene/har nerver av noe sterkere enn stål har en spesiell mulighet på dette fjellet. De kan gå på en 20 cm bred (og temmelig lang) plankesti som er spikret fast i den vertikale fjellveggen, med stup rett ned på 1000 meter. Før gikk man uten sikkerhetsseler eller noen ting, men nå er det påbudt (merkelig nok, lollers). Selv om de lokale munkene bare slenger seg fram og tilbake der uten hverken seler eller bekymringer. Jeg valgte å stå over, men må nok innrømme at jeg angrer på det i dag.. I dont like regrets! Liker derimot ikke å dø heller..




Selv om dette stedet var temmelig skummelt også, er ikke dette selve "plankestien", den ser dere såvidt nedenfor folkene, ca. midt i bildet. Eeeek.

Etter den semiskumle opplevelsen, gikk vi videre mot sørtoppen, som med sine 2,154 meter, er fjellets høyeste. Dette feires med et gigantisk fallossymbol på toppen. Herfra er utsikten helt uvirkelig!



Man så det meste, og ikke minst veien opp til vesttoppen, som var neste stopp på programmet. Her går man tett i tett med kanten, og et stup med alt for mange høydemeter ned til bunnen.

Vesttoppen var litt spesiell (også på andre måter enn å være den skumleste/farligste) av de fem toppene. Den kalles lotustoppen, og har diverse naturlige særegenheter som legendene forteller utrolige historier om. Her finnes også Cuiyun Palace, som er et taoist-palass/tempel.

Jeg ble så utrolig fascinert over hvordan menneskene har fått materialene til dette bygget, og de få gjestehusene opp hit til fjellet. Taubanen er av nyere dato (så kunne ikke ha hjulpet så mye til), mens enkelte av byggene har stått i hundrevis av år. Imponerende!

Her bestemte også jeg meg for å leke litt risky business et lite øyeblikk...

Jeg nevnte tidligere at fjellet er et av de helligste i Kina. Dette er det taoistene som mener, som tilhører en av de tre store religiøse retningene i Kina. Den handler om å være i ett med dao, eller "veien" (urkraften i tilværelsen). Dao skapes av likevekten mellom Ying og Yang, og retningen fokuserer veldig på det med å leve i ett med naturen. Tidligere fantes det hundrevis av templer og andre religiøse skrin på fjellet, men nå til dags står bare noen få tilbake. De fleste er rett og slett hugget rett inn i den vertikale fjellsiden.

Omsider befant vi oss tilbake ved Gold Lock Pass, og startet derfra turen ned til nordtoppen og taubanen som skulle frakte oss ned igjen til sivilisasjonen. De to dagene vi tilbrakte på fjellet var virkelig noe for seg selv. En utrolig flott opplevelse, og vi dro tilbake til Xi'an med trette bein, store smil og fulle minnekort.

Det hellige fjellet Huashan

Jeg skrev for lenge siden at jeg skulle skrive mer om dette stedet, men det skjedde tydeligvis aldri. Jeg fikk i stedet en artikkel om stedet publisert i magasinet Reiselyst! Tenkte uansett at jeg skulle poste litt bilder fra dette fascinerende stedet nå.

Fjellet befinner seg utenfor den kinesiste storbyen Xi'an. Her kan man ta minibusser (tror de tok et par timer) som tar en til fjellets base, og derfra har man to muligheter til å komme seg opp på selve fjellet. Man kan ta beina fatt og klatre 1000 meter opp til den første av de fem fjelltoppene (fjellet har form som en lotusblomst), eller sette seg inn i en liten kanonkule av en taubane og bli "skutt" oppover fjellsiden. Not for the faint hearted!

Man føler seg ikke spesielt høy i hatten inne i de der, haha. Har man høydeskrekk burde man i grunn holde seg unna hele fjellet. Men da går man derimot glipp av noe helt fantastisk..

Hadde jeg hatt tid ville jeg derimot prøvd meg på gåturen opp på fjellet, men heldigvis er ikke turen over med en gang man har ankommet fjellet i blikkboksene over. Fjellet har hele 5 fjelltopper, og man kan se alle hvis man setter av 1-2 dager. And that is exactly what we did!

Første dagen gikk vi sakte men sikkert fra nordtoppen (som taubanen stopper ved) og oppover mot østtoppen. Før vi kom så langt måtte vi opp både langs "heavenly steps" og "black dragon mountain" og sistnevnte var BRATT. Man beveger seg langs uthugde trappetrinn i fjellveggen, med ekstreme stup på enten den ene eller begge sidene. Enkelte steder er stegene også mer forseggjort enn andre steder..


(veien er rett opp langs fjellryggen (black dragons mountain) på bildet over)

Etter 1-2 timer ankom vi så til Gold Lock Pass, og den største høydeklatringen var over. Her henger tusenvis av hengelåser med navn ingraverte. Enkelte er bedeamuletter for familier, andre er minner fra fjellets besøkende - men de fleste er nok fra kjærestepar som har risset navnene sine inn i hengelåsene, og låst de fast til fjellet. Romantisk!



Ved Gold Lock Pass (nydelig sted), delte veien seg slik at man herfra kunne gå til hver eneste av de 5 fjelltoppene. Solen var sakte men sikkert på vei ned, så vi trasket jevnt og trutt videre mot østtoppen.



And we made it! Utsikten langs hele vandringen var formidabel! Og ikke minst fra østtoppen.. Vakre hvite fjell så langt øyet kunne se. Akkurat denne fjelltoppen er det mange som har som mål på grunn av de vakre soloppgangene stedet byr på. Dette ville vi selvsagt ikke gå glipp av. Vi kom i snakk med to svenske jenter og ei dansk, og sammen gikk vi litt videre for å lete etter husrom for natten. Hun ene kunne kinesisk, og derfor ble nok jobben litt lettere enn hvis vi hadde vært helt alene.


(gjestehuset vi fant er det som taket vises på øverst til venstre på bildet over)

Etter mye fram og tilbake (husfruen ble ikke klok på hvor hun skulle ha oss, så hun ba oss bytte fra ett rom til ett annet (av de fire hun hadde) TRE ganger før hun bestemte seg, haha) fikk vi fem rom i et åttemannsrom (dvs en brakke med blikktak, hehe) sammen med en kinesisk småbarnsfamilie (som lå tyve i hver seng) for en hundrelapp hver. xD



Men før leggetid gikk jeg og exen til et utsiktspunkt og så på den stemningsfulle solnedgangen.

Deretter gikk vi tilbake til gjestehuset i stummørket, og fant veien til spisesalen. Dessverre var matserveringen stoppet bare en 10-15 minutter før, så vi fikk bare kjøpe en nudlepakke hver og litt kokende vann. Slik satt vi å spiste kveldsmaten sammen med flere andre slurpende kinesere. Da vi kom utenfor ble vi stoppet av en kar som arbeidet på stedet, og lurte på hvor vi var fra. Vi svarte som sant at vi var fra Norge/Sverige og han ble veldig interessert. Han tok fram en 20-lapp yuan, og ville bytte med vår valuta. Tilfeldigvis hadde vi en svensk 20-lapp og en norsk tier på oss, og karen lyste opp da han fikk pengene. Han samlet visstnok på valuta fra alle verdens land. Det var hans måte å føle en tilknytning til resten av verden, som han mest sannsynligvis aldri ble til å få råd til å dra å se, som han sa selv..

Vi la oss på et lite berg like ved gjestehuset og stirret opp på den uendelige stjernehimmelen over før vi fant ut at det var på tide å legge seg. Klokken ble stilt på 04.00 neste morgen. Solnedgangen skulle vi virkelig ikke gå glipp av!

Del 2 kommer..

Kina!



Hvorfor i all verden har jeg ikke skrevet mer om Kina? Det er jo et av mine absolutte favorittland! En gigantisk røre av utenomjordiske landskaper, eldgammel kultur, spesiell arkitektur, knallgod mat og kanskje litt merkelige (haha), men kjempehyggelige mennesker. Er det et land jeg MÅ tilbake til (utenom India og Nepal som jeg nettopp fikk en smakebit av) så er det nettopp Kina.

Jeg besøkte landet i 2009 etter å ha ankommet Beijing med den transmongolske jernbanen. Tilbrakte noen dager der, og gikk blant annet på den kinesiske mur mellom Jinshanling og Simatai, besøkte nattmarkedet (med sine merkelige delikatesser), den forbudte by, og mange parker, bydeler og hutonger. Spennende og GIGANTISK by, så det ble mye gåing.

Deretter reiste vi med tog ned til Xian, hvor vi syklet på den eldgamle bymuren, kom face to face med terrakottakrigerne og klatret opp på det hellige fjellet Huashan, og så en spektakulær soloppgang.

Deretter gikk turen til Chengdu. Her var det store høydepunktet å treffe pandaene!

Neste stopp ble Yangshou og småstedene Moon Hill og Xingping med sine fantastiske fjellformasjoner og landlige idyll. Her gikk dagene til EXPLORING, vi vandret gjennom rismarker og opp på et par av disse kule fjellene. Vi dro på sykkelturer, badet i elva og kom i kontakt med lokalbefolkningen.



Siste stop på ferden var Hong Kong, men den storbyen tar jeg i et annet innlegg.

Kina er et magisk land i mine øyne, på mange mange måter. Det var helt tragisk å dra derifra fordi jeg følte det var så utrolig mye igjen å se. Landet gav mersmak for å si det sånn!

Har du vært i Kina, eller kanskje du ønsker å dra dit? DO IT!

There are nine million bicycles in Beijing

That's a fact - synger Katie Melua. Hvor mange det faktisk er i disse dager er vel en annen sak.. flere og flere bruker biler nå til dags, og er en av grunnene til den sterke forurensningen Beijing lider under. Men, massevis av sykler finnes det selvsagt fortsatt, og da jeg var i Beijing tok jeg en del sykkelrelaterte bilder..

Ovenfor er altså noen av sykkelbildene. Den beste måten å se byen på er absolutt på to bein (om du har tid) eller to hjul!

Dagens reisebilde



Dette er det hellige fjellet Huashan som ligger et par timers kjøring utenfor Xian i Kina. Her går man på små trappesteg som er hugget inn i fjellet (slik som dere ser menneskene på bildet vandre på tur oppover) i løpet av hundrevis av år. Det finnes også hundrevis av små tempel som er hugget inn i fjellsiden, og også et par gjestehus fordelt på fjellets fem topper. Sørtoppen er høyest med vel over 2,000 meter, og det er en magisk vandring man kan gjøre fra den ene toppen til den andre - til man har sett alle.

Skal gjøre et eget innlegg om dette fantastiske fjellet senere.

Dagens reisebilde



En glad nordlending på sykkeltur rundt på Xi'ans bymur i Kina. En utrolig morsomt opplevelse i nærmere tusen varmegrader og null vindpust. Når man syklet fort fikk man derimot litt "motvind" i ansiktet og det var utrolig godt, haha. Byen i seg selv fikk vi se nærmere på når vi vandret rundt på leting etter trappen opp på muren, og vi nøt en utrolig god og mettende middag her til 20kr per stykk. En spennende, men ekstremt forurenset by! Ta uansett fatt på muren om du skal innom.

Lyst å kose med en panda?

Da jeg var i Kina for to år siden, var det en ting jeg hadde ekstra lyst å gjøre, nemlig å få se pandaer. Den ene byen vi dro innom, Chengdu, ligger i et område av Kina hvor det finnes flest panda i det fri, og der finnes det også et par "breeding centers" som de kaller det, hvor de satser på å få flest mulig pandaer til verden. Dette gjøres på en ordentlig måte, og verden trenger virkelig fler av de sårbare dyrene hvis rasen skal ha en sjangs til å overleve.

En måte man kan "donere" penger til senteret på, er ved å betale for å få holde en pandaunge. Dette koster rundt 1,000,- norske kroner, men de få minuttene du har med dyret er helt fantastiske. Jeg nølte ikke et sekund da jeg fikk vite prisen, for jeg visste at det var å få en drøm i oppfyllelse, samtidig som man gir penger til en god sak.



Vi måtte ha beskyttelsesklær på oss, både for vår egen og for dyrets skyld. Senteret var stort, med masse plass for pandaene å bolte seg på, og vi brukte en hel dag på området.







Herlighet de er så skjønne. Man kunne også se at de trivdes og hadde det bra, og dette er viktig for trives de ikke, vil de ikke parre seg og få barn.

De hadde også røde pandaer der, og det var også mulig å holde og kose med disse. De var kjempelette i kroppen i forhold til de hvite og svarte kraftpluggene.





Noen som fikk lyst til å dra til Kina og nusse på pandaene?

Les mer i arkivet » Juli 2014 » Juni 2014 » Mai 2014

, Bodø

Hei, jeg heter Renate og er en reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst, som ofte befinner seg på reiser i inn- og utland. Her på bloggen sladrer jeg om stedene jeg har vært, og drømmer om stedene jeg engang skal dra. Til nå har jeg satt mine bein i 60 ulike land og på 5 kontinenter, og flere skal det bli. Følg meg gjerne på reisen!



    Hei, jeg heter Renate og er en reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst, som ofte befinner seg på reiser i inn- og utland. Her på bloggen sladrer jeg om stedene jeg har vært, og drømmer om stedene jeg engang skal dra. Til nå har jeg satt mine bein i over 60 ulike land og i 5 verdensdeler, og flere skal det bli. Følg meg gjerne på reisen!

    Kontakt: rea_sand@yahoo.no

    + Legg meg til som venn


Image and video hosting by TinyPic

Kategorier

  • » - Hvor har jeg vært?
  • » Afrika
  • » Argentina
  • » Bahamas
  • » Blogg
  • » Bolivia
  • » Bosnia & Herzegovina
  • » Brasil
  • » Bulgaria
  • » Burma/Myanmar
  • » Bøker & film
  • » Danmark
  • » Egypt
  • » England
  • » Estland
  • » Frankrike
  • » Hellas
  • » Hong Kong
  • » Hverdag
  • » India
  • » Irland
  • » Island
  • » Italia
  • » Jordan
  • » Kenya
  • » Kina
  • » Kroatia
  • » Latvia
  • » Litauen
  • » Malawi
  • » Malaysia
  • » Marokko
  • » Mexico
  • » Mongolia
  • » Montenegro
  • » Nederland
  • » Nepal
  • » News & TV
  • » Nord-Irland
  • » Norge
  • » Peru
  • » Polen
  • » Portugal
  • » Qatar
  • » Random
  • » Reiseartikler
  • » Reisedrømmer
  • » Reiseinspirasjon
  • » Reiseminner
  • » Reisetips
  • » Romania
  • » Russland
  • » San Marino
  • » Skottland
  • » Slovakia
  • » Spania
  • » Storbritannia
  • » Sverige
  • » Tanzania
  • » Thailand
  • » Tsjekkia
  • » Tyrkia
  • » Tyskland
  • » Ungarn
  • » USA
  • » USA - California
  • » USA - Florida
  • » USA - New York
  • » USA - Route 66
  • » Vatikanstaten
  • » Venezuela
  • » Zambia


  • Populære Innlegg

  • A Nomadic Life
  • Scenes from Bagan
  • In the backstreets of Varanasi
  • Romania - The Fairytale Land
  • Traveling Alone
  • 15 ting man må gjøre i New York
  • Hvordan har du tid/råd til å reise så mye?
  • A Year of Travel 2013
  • 50 ting jeg har lært på mine reiser


  • Andre Reiseblogger

  • Bobleliv Reiseblogg
  • Cocopia
  • Camilla i Verden
  • Den Vide Verden
  • Globetrotter Elisa
  • Hamacareise
  • Lineinspirasjon
  • Mstraveltipsy
  • Norske Reiseblogger
  • Reisedagboka/Sandra
  • Renates Reiser
  • Supermarie
  • Travel Thoughts


  • Instagram



    Arkiv

  • Juli 2014
  • Juni 2014
  • Mai 2014
  • April 2014
  • Mars 2014
  • Februar 2014
  • Januar 2014
  • Desember 2013
  • November 2013
  • Oktober 2013
  • September 2013
  • August 2013
  • Juli 2013
  • Juni 2013
  • Mai 2013
  • April 2013
  • Mars 2013
  • Februar 2013
  • Januar 2013
  • Desember 2012
  • November 2012
  • Oktober 2012
  • September 2012
  • August 2012
  • Juli 2012
  • Juni 2012
  • Mai 2012
  • April 2012
  • Mars 2012
  • Februar 2012
  • Januar 2012
  • Desember 2011
  • November 2011
  • Oktober 2011
  • September 2011
  • August 2011
  • Juli 2011
  • Juni 2011
  • Mai 2011
  • April 2011
  • Mars 2011
  • Februar 2011
  • Desember 2010
  • November 2010
  • Juni 2010
  • April 2010
  • Mars 2010
  • Februar 2010
  • Januar 2010
  • Desember 2009
  • November 2009
  • September 2009


  • Søk i bloggen





    hits