One of the most beautiful villages in France

Provence er full av vakre landsbyer, og spesielt to av dem tok virkelig tok pusten fra meg - Oppede le Vieux, som jeg har skrevet om tidligere, og Gordes. Sistnevnte regnes som en av de vakreste landsbyene i hele Frankrike, og når man står på utsiktspunktet ovenfor byen og ser utover steinhusene som klatrer oppover fjelltoppen hvor byen ble grunnlagt, så er det virkelig ikke så vanskelig å forstå hvorfor den tittelen ble gitt.

Jeg kom syklende fra B&Bet hvor jeg bodde (eller skal ikke akkurat skryte på meg at jeg syklet opp den siste bratte bakken opp til landsbyen, haha...) og nådde til slutt utsiktspunktet hvor bildene over ble tatt. Utsikten strakte seg utover store deler av Luberon, og helt mot fjellene. Øynene og kameraet var helt ifra seg av begeistring, men jeg tvang meg selv til å spare karamellen til slutt - og syklet derfor videre til Abbaye de Senanque, for å besøke Gordes på tur hjem.

Etter klosterbesøket kom jeg syklende tilbake til landsbyen og fant et sted å parkere sykkelen. Magen rumlet etter mat, så jeg slo med ned på en utendørskafé og bestilte lunsj. Da maten kom på bordet måtte selvfølgelig kameraet frem (lollers), og sidemannen utbrøt leende "ønsker du kanskje et bilde av begge dere?" og nikket mot maten.

Deretter var det tid for å utforske landsbyen. Når man ser Gordes fra en avstand er det slottet og kirken som troner øverst i byen, og et besøk innom kirken var derfor selvsagt for min del. Intimt og fargerikt! Jeg tente et lys for Foxe-gullet mitt (hunden vår som ble 15 år) som hadde gått fra oss ca. en uke tidligere..



Byen er en steinlabyrint med en turbulent fortid. Landsbyene, som Gordes, ble ofte bygget på fjelltopper i middelalderen i Frankrike for å beskytte seg mot fare, krig og inntrengere - men likevel ble mange invaderte og enkelte lagt i ruin. Gordes led en lignende sjebne, og var kraftig rammet under andre verdenskrig, men står likevel tilbake i dag som en urørt perle på grunn av innbyggernes stolthet og tro på byen.

Jeg har en vane med å skryte slike steder som dette opp i skyene, de er jo SÅ vakre, SÅ idylliske, SÅ romantiske, SÅ FLOTTE osv. Men jeg skryter ALDRI uten grunn! Gordes er NYDELIG, et slikt type sted man ser på film og tenker "wow, finnes det slike steder på ordentlig?"

(Yes, they do)

Men selvfølgelig, selv om det bare bor 2,000 mennesker i byen - får du en del turister med på besøket også.

Det er ikke bare bare å være så vakker vettu!

Abbaye de Sénanque

Fortsetter man på den svingete og smale veien forbi middelalderperlen Gordes, kommer man til slutt til et utsiktspunkt rett før veien stuper nedover i dalen. Herfra ser man et stort vinkelrett bygg ovenfra, med en vakker symmetrisk hage bakenfor og store åkerstriper både foran og bak. Dette bygget er et kloster bygget og drever av cistercienserordenen i over 850 år. Før klosterbygningen hadde munkene bodd i små hytter fram til at bebyggelsen ble så stor at en ordentlig steinbygning ble reist i 1148.

Til den dag idag bor det fortsatt munker her, dog bare en håndfull. De lever et enkelt liv, og holder seg mye for seg selv. De produserer honning og dyrker lavendel som sitt levebrød. Sistnevnte er de svært stolte av. Jeg overhørte en privat guide fortelle et ektepar at en av de til vanlig svært rolige og fredfulle munkene hadde jaget en fotograferende turist ut av et lavendeljorde engang mens han ropte så høyt at hele dalen ristet.

Det skal uansett sies at stedet sikkert ser magisk ut når lavendelen står i full blomst. Har du sett bilder av vakre lavendelåkre foran en steinbygning så er det nok herfra!



Jeg vandret litt rundt på området etter at jeg hadde parkert sykkelen jeg ankom på, og fant til slutt veien inn til selve kirkerommet. Et veldig enkelt og spartansk rom, i stil med cistercienserordenens tro. Etterhvert startet en av munkenes daglige seremonier, og en etter en kom de ut i koret ikledde kappene sine, og begynte å synge. Her var det inget orgel eller andre instrumenter som brøt inn. Det var bare mennenes sterke stemmer som ruvet gjennom kirkerommet. De syngte i egne stemmer og toner, og de komplementerte hverandre så vakkert. De stod vendte mot hverandre, og av og til med ryggen mot resten av kirkerommet. Det virket så ekte og ærlig, og veldig sårbart. Det var helt nydelig, og samtidig veldig vanskelig og skulle beskrive.


For å ikke la dagen løpe fra meg var jeg til slutt nødt til å bryte meg bort fra det spesielle øyeblikket, gikk ut i det blendende sollyset og hoppet på sykkelen tilbake mot den fantastiske middelalderbyen Gordes.

Coming up later!


Oppède le Vieux

Fjellandsbyen strekker seg oppover fellsiden, og kommer til syne mellom den tykke vegetasjonen. Skogen har tatt over mye av den gamle bebyggelsen, og i dag står mange av de gamle husene igjen som ruiner. Nå er det trærne som bor i husene, men mellom steinveggene og eføyen som okkuperer disse, hviskes det fortsatt om menneskene som engang bodde der.

Stedets historie strekker seg tusen år tilbake. I en tid hvor uroligheter og kriger gjorde at menneskene følte det tryggest å bosette seg i høyden, hvor man var mindre tilgjengelig og hadde større mulighet til å se fare komme på lang avstand. Byen opplevde vekst og velstand, og både et slott og en imponerende kirke ble bygget på stedet. Tidene ble etter hvert roligere og på 1600-tallet ble byen forlatt, og innbyggerne startet på nytt i dalen nedenfor. Byen de bygget der gav de samme navn som den de kom fra, Oppède. Gamlebyen i fjellsiden falt i ruin og ble bitt kraftig av tidens tann.

Men heldigvis står ikke alle husene fortsatt forlatt tilbake. Under andre verdenskrig var det en gjeng kunstnere som tok tilflukt i byen, dannet en liten koloni og startet etter hvert en gjenbyggelsesprosess. I dag er mange av husene restaurert, og det er atter en gang liv i den lille byen. Rundt 80 innbyggere bor i byen i dag, og  for å skille mellom de to byene med samme navn, ble gamlebyen kalt for Oppède le Vieux, som betyr nettopp "den gamle Oppède".



Av alle stedene jeg besøkte i Provence er nok dette stedet favoritten, sterkt fulgt av Gordes (som jeg ennå ikke har fått tid å skrive om...). Rett og slett fordi at her fikk jeg gå alene. Under de timene jeg tilbrakte der traff jeg bare på 14 andre turister (ja, jeg telte, haha). Gatene var folketomme, husene var preget av århundrene, roser hang ut av vinduskarmene, utsikten fra 1100-tallskirken strakte seg ut over store deler av Petit-Luberon, eføyen stakk opp av ruinene hvor taket engang har vært, og midt oppi det hele var jeg.

Le Mas des Roses



Jeg kom til Le Mas des Roses på en sykkel jeg hadde leid i Coustellet (det var ikke bare bare..) via gamle, smale veier gjennom oliventrær, vingårder, sypresser,  kirsebærtrær og gamle gårder. Jeg ble tatt godt imot av Angelika, en tysk dame som eier denne lille perlen sammen med sin ektemann. Hun lo da hun så sykkelen min, sa hun var imponert siden jeg var den første overnattingsgjesten som hadde ankommet på sykkel til Le Mas des Roses.

Etter litt kald juice og en innføring til stedet ble jeg vist til rommet mitt. Det turkise rommet opp en liten steintrapp. Så idyllisk! Det lå en liten sjokolade på sengen, det stod bøker på hyllene, og badet var en liten trapp opp og var STORT og hadde BADEKAR. Luksus for meg.





Hagen var stor den og. Selve huset har to rom som leies ut, hvorav jeg hadde det ene. I dagen var det to rom til, eller det vil si to cottages, små hytter, som hadde plass til en liten familie. Resten av hagen bestod av store, frodige trær, et basseng med sypresser i bakgrunnen og mange stoler og solstoler plassert litt her og der. God plass til å slenge seg ned med en bok! Dessuten hadde Angelika plantet lavendel i hagen, så hagen duftet av den nydelige lukten.

Hver morgen kl. 9 ble jeg (og de som bodde i det andre rommet, et ungt skikkelig overklassepar fra Paris første morgenen, og en familie fra Singapore de neste) møtt til en nyyyyydelig velsmakende frokost nede i innergården. Lokale varianter av oster, kjøttpålegg, brød, kaker, juice, paier, frukt og hjemmelagede syltetøy av alt fra fiken til roseblad. Veldig godt, og trivelig å ha noen å prate med ved frokostbordet.

Siste morgenen på stedet viste det seg at jeg ikke hadde nok kontakter til å betale for oppholdet mitt (sykkelen kostet MYE..), så istedet for å måtte sykle i 1 time til nærmeste minibank, fikk jeg låne bilen til Angelika for å hente ut penger! Ikke dårlig.

Alt i alt et fantastisk opphold. Kanskje ikke så rart at jeg hadde lyst til å flytte til området og starte opp mitt eget B&B..

Boken "A year in Provence" la ikke akkurat demper på den drømmen heller..

Marché Provençal

Å dra på marked er så utrolig typisk fransk! Hver by eller landsby som har respekt for seg selv (hehe) arrangerer en markedsdag én eller flere ganger i uken. Arles har på onsdager og lørdager med sistnevnte som selve hovedmarkedsdagen. Da stenger de hele Boulevard des Lices og Boulevard Georges-Clémenceau, og bilene blir byttet ut med markedsboder i alle former og størrelser, frukt, bær, ost, oliven, kjøtt, brød, grønnsaker, grillet kylling, enorme fat med paella, geiter, klær, kurver og forskjellige krydder, bakervarer og andre godsaker. Det perfekte stedet å dra om man ønsker ekte, ferske og lokale produkter. Man kan gå fra den ene boden til den andre og teste ut de spennende smaksprøvene. Pesto, patéer, pølser, makroner, melon, moreller, jordbær, tomater store som fotballer.. De lokale går rundt med flettede kurver som de legger matvarene de kjøper i, mens turistene fyller magen med smaksprøver innimellom all bildetakingen. Det er en utrolig liv og røre på stedet, med selgere som høylytt prøver å tiltrekke seg kunder, kunder som spør om priser og forteller hva de skal ha, geiter som breker, hunder som bjeffer på geitene, latter fra de kaffedrikkende på fortauskafeene og lyden av esker som forflyttes og nye varer som dukker frem. Det er ikke bare et salgssted, men en møteplass for venner og bekjente som kysser hverandre goddag på kinnene og forteller hva de har hold på med siden sist. Selv om hele markedet foregår i et hurtig tempo, er det ingen stress. Alle tar sin tid og nyter øyeblikket. Enten det er av menneskene de møter, varene de får servert eller godbitene foran dem. 

Etter å ha vandret rundt en stund endte jeg opp med en kurv jordbær og tre ferske, luftige makroner som jeg tok med meg til den lille parken like ved. Hadde det ikke vært  for at jeg skulle rekke et tog, hadde nok piknikkurven vært full...

Croissants for breakfast

... and landscapes for lunch.

Luberon-området i Provence er virkelig EN PERLE PÅ JORD. Et frodig landskap preget av vinranker, kirsebærtrær, sypresser og lavendelåkre, med spennende, små middelalderlandsbyen på hver eneste lille knaus og fjelltopp. Duftene av barskog, nyklipt gress, lavendel og rosmarin slynges rundt i luften av den sterke Mistralvinden. De små landeveiene hadde jeg ofte helt for meg selv (og Fartsvidunderet aka sykkelen min), og opplevelsen var rett og slett som en eksplosjon for sansene. De nydelige omgivelsene, de sterke fargene, de kraftige duftene, følelsen av solen og vinden i ansiktet, av den humpete veien under seg og lydene av fugler, gressklippere og ett og annet "bonjour" fra andre syklister.

Åh, elsk.

Jeg har bestemt meg. Jeg skal flytte til Sør-Frankrike, kjøpe meg et gammelt gårdshus og pusse det opp. Deretter skal jeg starte opp et lite B&B ved å leie ut et par rom, mens jeg bruker resten av tiden til å sykle rundt fra landsby til landsby for å prøve ut lokale spesialiteter i mat-og drikkeveien, og male fargerike bilder av det flotte landskapet.på ettermiddagene Drømmelivet!

Mobilinnlegg fra Provence

Bonjour! Nå befinner jeg meg på den franske landsbygda. Jeg bor i et gårdshus som ikke har internett, så benytter sjansen til å oppdatere nå mens jeg kan. Sitter å spiser tarte fin avec chevre i den lille fjellandsbyen Menerbes. Har syklet hit via de flotte småveiene fra der jeg bor. Herlig! DET ER SÅ NYDELIG HER!!!!! Mistralvinden blåser heftig da, så her må man holde fast på alt. Tusenvis av bilder dukker opp når jeg kommer hjem. Au revoir!

Bonsoir Arles!

Arriverderci Italia, Bonjour France! Eller bonsoir, det er jo kveld nå..

Etter 6 forskjellige tog (!) og 12 timer på farten kom jeg endelig hit nå i kveld. Fikk sett mange forskjellige togstandarder.. da jeg kom opp i det flotte og ultramoderne TGV-togets andreetasje hvor jeg skulle sitte utslapp jeg et "Wow!" på automatikk (trodde jeg var alene), og plutselig snur 4-5 stykker seg og ser på meg, haha! Jaja. Mye nydelig landskap langs veien også. Cote D'Azur fortjener virkelig navnet sitt, havet er så utrolig turkis!

Jeg hadde togbytte i Genova, Ventimiglia, Nice, Toulon og Marseille før jeg ankom Arles, så det var morsomt å få et lite gjensyn med steder jeg har vært tidligere. Det er som steder av hjernen som har vært i dvale plutselig vekkes opp igjen xD

Jeg valgte å stikke innom denne byen mye pga kunsthistorieinteressen min. Arles (og hele dette Provence-området) ble nevnt utallige ganger i kunsthistorietimene på VGS og universitetet - ikke minst på grunn av Vincent van Gogh! Jeg har derfor lenge hatt lyst til å se dette området med egne øyne, og se hvor kunstnerne hentet inspirasjonen fra (ikke vanskelig å skjønne nå som jeg er her).

Byen har også stor betydning for historien ellers, og har røtter tilbake til romertiden. Kulturminner fra den tiden dominerer fortsatt byen, blant annet et stort amfiteater med plass til 20,000! Jeg elsker det når slike monumenter har fått lov til å stå inn i nåtiden.

Jeg hadde booket overnatting på Hotel du Musée i et gammelt steinbygg som smelter inn i resten av byens bebyggelse. Gammelt er KULT! Jeg fikk et flott rom i toppetasjen med utsikt ut over gamle tegltak og en dobbeltseng som sikkert har plass til 6 av meg.

Etter å ha vrengt av meg bagasjen dro jeg ut for å utforske disse trange små gatene og smugene. Jeg fulgte lyden av musikk og folkeliv til et lite torg bare et par minutter herfra. Der var det fult av små spisesteder, og en trubadurgjeng stod og spilte musikk. Det var folk EVERYWHERE, til den grad at jeg nesten fikk litt angst ahah! I midten av alt dette oppdaget jeg også Café le Nuit! Kafeen som ble foreviget i et av van Goghs berømte bilder xD Det satt nesten ingen der da, lurer på om det var veldig dyrt..?

Jeg gikk så videre og kom så til et annet torg, MED LIKE MYE FOLK. Hva skjer, tenkte jeg. Svaret kom ganske raskt. På flere plakater og vimpler stod det at akkurat i dag ble det feiret en musikkfestival i byen, med massevis av gratis-innslag! Ikke bare fredagskveld med andre ord, haha.

Jeg gikk litt rundt fra det ene innslaget til det andre, men det var så mye folk at det var vanskelig å se hva som foregikk. Det ble derfor mer tusling rundt i gatene... åh, de er så søte! Jeg faller så utrolig fort for slike steder som dette! Gi meg en liten middelalderby med steinhus, fargerike dører og vinduslemmer, en borg/et slott/en bymur og trange smug... og jeg er solgt.

Avsluttet kvelden med den fargerike solnedgangen over Rhône-elven.

Blir spennende å se mer i morgen.. OG DA SKAL JEG ENDELIG UT PÅ LANDET!

Salut!

Snapshots from Nice



Følg i Amélies fotspor i Montmartre



Filmen "Le Fabuleux Destin d?Amélie Poulain" er en av mine aller kjæreste favorittfilmer. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sett filmen, den er virkelig en perle. FIlmen utspiller seg i Paris, og for det meste i nabolaget Montmartre. Enkelte deler av dette strøket er ganske turistifisert, men ikke langt unna turisttråkket finner man utrolig vakre gater og områder. Strøket er absolutt et must hvis man skal til Paris! Hvis man i tillegg er fan av Amélie, så er det vel ikke noe mer å diskutere?

Sist jeg var i Paris dro jeg innom et par av stedene brukt i filmen, og nedenfor kommer en liste for dere som har lyst å gå i Amelies fotspor.



1. Katedralen Notre Dame

Notre Dame iigger ikke i Montmartre, men ble brukt i begynnelsen av filmen mens Amélie fortsatt er ung. Det er her en turist tar selvfmord ved å falle ned fra tårnet og faller oppå moren til Amélie, som dermed dør. Det høres vel mer dramatisk ut enn det faktisk er.

Notredame Cathedral
6 Place du Parvis Notre-Dame

2. Gare de l'est station

Det er her mysteriet om bildene fra fotoboksen blir oppklart. Man kan også besøke togstasjonen Gare du Nord, som også er med i filmen.

Gare de L?est Station et Gare du Nord



3. Pont des Arts

Når Amélie vandrer over elven Seine på denne store trebroen ved museet Louvre (ovenfor), bestemmer hun seg for å redde menneskeheten.

Pont des Arts




4. Au Marche de la Butte

Dette er matbutikken som er like nedenfor hvor Amélie bor. På butikken jobber Lucien og den bøllete sjefen hans Mr. Collignon.

Au Marche de La Butte
56 rue des Trois Frères



5. Métro Lamarck-Caulaincourt

Ikke langt fra matbutikken over finner man metrostasjonen med dobbeltrappene, hvor Amélie forlater den blinde mannen etter å ha tatt han med på en virvelvindtur gjennom markedene i Rue Lamarck.

Métro Lamarck-Caulaincourt
53 Rue Lamarck

6. Rue Mouffetard

Her befinner telefonkiosken seg, hvor Amelie gjør sin første gode gjerning og returnerer boksen til Mr. Broteadeau.

Rue Mouffetard at rue Clovis, Paris



7. Butte Montmartre

Det er her Nino følger de blå pilene som Amélie har laget, og fører han til den mystiske samtalen i telefonkiosken foran Sacre Coeur. Telefonkiosken er derimot ikke der? Det er derimot en flott liten park med nydelig utsikt ut over Paris, og en søt karusell!

Summit of Butte Montmartre



8. Saint Martin Canal

Det er her i kanalen som Amélie kaster steiner. En av mange søte små ting hun gjør.

Saint Martin Canal
Quai de Valmy



9. Besøk en fotoboks!

For å få den virkelige Ameliefølelsen bør man ta turen til en av fotoboksene og knipse i vei!

 



10. Cafe les deux Moulins

Sist men ikke minst kan man besøke kafeen hvor Amélie jobbet - den finnes faktisk! Det er en flott art deco kafe, som inneholder elementer fra filmen - for eksempel står den lille nissefiguren som reiste rundt i verden på bardisken! Det er en populær kafe så det kan være vanskelig å finne bord midt i rushen, but don't give up! Glem ikke å prøve crème bruléen hvis du liker denslags. En av Amelies mange små "guilty pleasures" var å kakke igjennom det harde topplaget med en skje..

Cafe Les Deux Moulins
15 Rue Lepic 75018 Paris


Èze - en fjellandsby på den franske riviera


Èze

Omtrent halvveis mellom Nice og Monaco opp i fjellsiden befinner det seg en vakker liten landsby på en fjelltopp. Som et ørnerede klamrer denne lille middelalderbyen seg fast til fjelltoppen hvor den ligger, nesten 500 meter over havet på den franske riviera.  Turen fra Nice kan gjøres med buss, koster et par euro og tar rundt en time. Utsikten underveis er formidabel mens bussen slynger seg på veien opp fjellsiden langs kysten.  Den siste strekken skimter man bebyggelsen på fjelltoppen som tårner i det fjerne og neste stopp på bussen blir Èze.



I det man entrer den lille steinporten inn til byen er det som man entrer en annen tidsepoke. Det er stein over alt, både hus, murer og de smale veiene som slynger seg gjennom byen består av stein. Katter ligger og nyter varmen fra sola på steinmurene, et par kommer fra bussen til Nice og skal hjem med handleposene sine, og noen få er turister slik som oss og vandrer rundt og nyter omgivelsene. Vi besøker byen sent på sesongen, og godt er det. Vi har de trange gatene for oss selv og kan drømme oss bort.



I det vi nærmer oss det høyeste punktet i byen får vi øyne på den botaniske hagen som er en populær severdighet i byen, Jardin botanique d'Èze. Skulpturer, blomster og trær - men ingenting slår utsikten. Inngangen koster penger, men går man ned til den vakre gule kirken og opp forbi kirkegården kan man snike seg til en gratis versjon av nesten samme utsikt.





Det finnes mange små, sjarmerende restauranter og kafeer i byen hvor man kan slå seg ned for en oppfriskende drink eller et velsmakende måltid. Prisene kan være stive, men ikke avskrekkende heller. Små butikker og kunstgallerier er det også flust med, alle fint integrerte inn i byens velbevarte middelalderarkitektur.





Man kan fint se hele byen på en dagstur fra en av de andre byene langs den Franske riviera, men ønsker man å komme byen litt nærmere etter turistene har forlatt for dagen kan man bo på et av de få hotellene som befinner seg i Èze. På grunn av byens svært romantiske preg velger også en del å til og med tilbringe bryllupsreisen sin der.

I det solen nesten berører Middelhavet forlater vi den romantiske middelalderen, og setter vi oss på bussen tilbake til Nice, etter en avslappende og sansefylt dag på fjelltoppen som troner over den Franske riviera.

Paris je t'aime

















Lyst til å besøke kafeen hvor Amelié jobbet?

Det kan du hvis du besøker Montmartrestrøket i Paris! Det er et koselig lite sted.. og du finner til og med den lille bereiste hagenissen på disken. Bon Voyage!

Adressen er:

Café des Deux Moulins,

15 rue Lepic, Paris

En tidsreise til Carcassonne

Denne eventyrlige byen ligger sør i Frankrike, ikke så langt unna grensen til Spania, og jeg anbefaler alle som er glad i historie og arkitektur til å dra dit. Ikke bare føles byen som et annet land, men den føles også ut som en tidsreise tusen år tilbake i tid.

Jeg ble kjent med byen gjennom boken Labyrinten av Kate Mosse, og fikk øyeblikkelig lyst å dra dit. Noen år senere ble drømmen en virkelighet, og jeg angret ikke et sekund. Øyeblikket jeg fikk øye på den enorme middelalderborgen fikk jeg nesten hakeslepp. Vi bodde på et hotell innenfor de gamle bymurene i et middelalderhus med skjeve vegger og en rustning i gangen. Spennende! De dagene jeg tilbrakte i og rundt den gamle borgen var helt fortryllende. På høsten var det heller ikke så mange mennesker der. Perfekt! Her kommer noen fler bilder.















Kjenner jeg fikk lyst til å dra tilbake umiddelbart...

Les mer i arkivet » Juli 2014 » Juni 2014 » Mai 2014

, Bodø

Hei, jeg heter Renate og er en reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst, som ofte befinner seg på reiser i inn- og utland. Her på bloggen sladrer jeg om stedene jeg har vært, og drømmer om stedene jeg engang skal dra. Til nå har jeg satt mine bein i 60 ulike land og på 5 kontinenter, og flere skal det bli. Følg meg gjerne på reisen!



    Hei, jeg heter Renate og er en reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst, som ofte befinner seg på reiser i inn- og utland. Her på bloggen sladrer jeg om stedene jeg har vært, og drømmer om stedene jeg engang skal dra. Til nå har jeg satt mine bein i over 60 ulike land og i 5 verdensdeler, og flere skal det bli. Følg meg gjerne på reisen!

    Kontakt: rea_sand@yahoo.no

    + Legg meg til som venn


Image and video hosting by TinyPic

Kategorier

  • » - Hvor har jeg vært?
  • » Afrika
  • » Argentina
  • » Bahamas
  • » Blogg
  • » Bolivia
  • » Bosnia & Herzegovina
  • » Brasil
  • » Bulgaria
  • » Burma/Myanmar
  • » Bøker & film
  • » Danmark
  • » Egypt
  • » England
  • » Estland
  • » Frankrike
  • » Hellas
  • » Hong Kong
  • » Hverdag
  • » India
  • » Irland
  • » Island
  • » Italia
  • » Jordan
  • » Kenya
  • » Kina
  • » Kroatia
  • » Latvia
  • » Litauen
  • » Malawi
  • » Malaysia
  • » Marokko
  • » Mexico
  • » Mongolia
  • » Montenegro
  • » Nederland
  • » Nepal
  • » News & TV
  • » Nord-Irland
  • » Norge
  • » Peru
  • » Polen
  • » Portugal
  • » Qatar
  • » Random
  • » Reiseartikler
  • » Reisedrømmer
  • » Reiseinspirasjon
  • » Reiseminner
  • » Reisetips
  • » Romania
  • » Russland
  • » San Marino
  • » Skottland
  • » Slovakia
  • » Spania
  • » Storbritannia
  • » Sverige
  • » Tanzania
  • » Thailand
  • » Tsjekkia
  • » Tyrkia
  • » Tyskland
  • » Ungarn
  • » USA
  • » USA - California
  • » USA - Florida
  • » USA - New York
  • » USA - Route 66
  • » Vatikanstaten
  • » Venezuela
  • » Zambia


  • Populære Innlegg

  • A Nomadic Life
  • Scenes from Bagan
  • In the backstreets of Varanasi
  • Romania - The Fairytale Land
  • Traveling Alone
  • 15 ting man må gjøre i New York
  • Hvordan har du tid/råd til å reise så mye?
  • A Year of Travel 2013
  • 50 ting jeg har lært på mine reiser


  • Andre Reiseblogger

  • Bobleliv Reiseblogg
  • Cocopia
  • Camilla i Verden
  • Den Vide Verden
  • Globetrotter Elisa
  • Hamacareise
  • Lineinspirasjon
  • Mstraveltipsy
  • Norske Reiseblogger
  • Reisedagboka/Sandra
  • Renates Reiser
  • Supermarie
  • Travel Thoughts


  • Instagram



    Arkiv

  • Juli 2014
  • Juni 2014
  • Mai 2014
  • April 2014
  • Mars 2014
  • Februar 2014
  • Januar 2014
  • Desember 2013
  • November 2013
  • Oktober 2013
  • September 2013
  • August 2013
  • Juli 2013
  • Juni 2013
  • Mai 2013
  • April 2013
  • Mars 2013
  • Februar 2013
  • Januar 2013
  • Desember 2012
  • November 2012
  • Oktober 2012
  • September 2012
  • August 2012
  • Juli 2012
  • Juni 2012
  • Mai 2012
  • April 2012
  • Mars 2012
  • Februar 2012
  • Januar 2012
  • Desember 2011
  • November 2011
  • Oktober 2011
  • September 2011
  • August 2011
  • Juli 2011
  • Juni 2011
  • Mai 2011
  • April 2011
  • Mars 2011
  • Februar 2011
  • Desember 2010
  • November 2010
  • Juni 2010
  • April 2010
  • Mars 2010
  • Februar 2010
  • Januar 2010
  • Desember 2009
  • November 2009
  • September 2009


  • Søk i bloggen





    hits