Thoughts after visiting Burma

Jeg har tidligere skrevet litt om stedene jeg har besk i Burma og opplevelsene jeg har hatt der, men n tenkte jeg g litt dypere og fortelle litt om historien, menneskene og mine egne tanker om besket mitt der.

Grunnen til at jeg nsket beske landet var fordi jeg var nysgjerrig p dette landet som hadde vrt stengt fra resten av omverdenen for s lenge. I tillegg til f se de imponerende templene som preger s mye av det buddhistiske landet, spesielt i magiske Bagan, nsket jeg treffe mennesker som var vokst opp i landet og hre historiene deres, og drmmene deres for framtiden - bde for seg selv og landet sitt.



Burma har bare 30 minutters tidsforskjell fra nabolandet Thailand, men landet fles minst 100 r tilbake i tid. Det er landet hvor man bare kan importere 150 ml parfyme og 6 ubrente CD-plater ved innreise. Hvor menneskene skyter sprettert p ting de ikke liker, som innpslitne fugler og kyr som ikke gr dit de skal. Hvor man kan sykle p de landeveier i ettermiddagssolen med fascinerende, eldgamle templer tronende over seg. Hvor man kan spise middag til bare noen f kroner hver dag. Hvor kvinnene brer kammene i hret som dekorasjon. Hvor bussene kjrer i de inntrkede elveleiene for spare tid. Hvor man spiser svaleegg og friterte spurvefoster som snacks. Hvor geitene str p to bein og spiser fra trrne. Hvor folk sitter p plastkrakker i midtgangen i den overfylte bussen. Hvor sjokolade er en mangelvare. Hvor alle de unge jentene forsiktig tar p smykkene dine, og spr om du har leppestift eller parfyme lne dem. Hvor kyr gresser i veikanten p ekspressveien. Hvor folk harker og spytter over alt. Hvor det reklameres for gain weight pulver og kremer som gjr deg hvitere i ansiktet. Hvor matvognene i gata i Mandalay spiller alt fra klassisk, til 70-talls disco- til hardrockmusikk. Hvor man blir fotfulgt i butikkene av 3-4 ansatte. Hvor strmbrudd skjer 5-10 ganger per dag, selv i de store byene. Hvor 4-5 mennesker fr plass p n moped. Hvor kvinnene brer alt fra mat til stoler p hodet. Hvor man spiser teblader i salaten. Hvor religion, karma og overtro fortsatt spiller en enormt stor rolle i menneskenes hverdag og liv. Hvor barn fortsatt leker med drager, klinkekuler og sykkeldekk. Hvor de drar pengene du nettopp har gitt dem for en vare over resten av varene sine og kaller de for "lucky money". Hvor man gr mer barftt enn med sko. Hvor hest og kjerre fortsatt er et viktig transportmiddel. Hvor sjfren bde sitter p hyre side i bilen, og kjrer p hyre side av veien. Hvor bde menn og kvinner gr i tradisjonelle skjrt, som kalles longyi. Hvor grnn te er gratis overalt, hele tiden. Hvor mopeder er fullstendig forbudt i landets strste by - Yangon. Hvor de lokale lager kysselyder for f oppmerksomheten til kelnere o.l. Hvor kappene til munkene er laget av fibrene fra lotusplanten. Hvor man fortsatt finner telefonkataloger p hotellrommene. Hvor man kan kjpe spurver, duer og ugler bare for slippe dem fri og f bedre karma. Hvor mange har rde tenner og smil etter ha tygget betelntter. Hvor menn sykler med hner under armene. Hvor taxisjfrene stopper snakke nr de m stoppe for rdt lys i frykt for spioner i bilene rundt. Hvor det fortsatt er store kamper mellom demokrati og diktatur. Hvor myndighetene i revis har kontrollert folket.

N i 2014 er det fire r siden frihetskjemperen Aung San Suu Kyi ble lslatt fra husarresten hun har sittet i siden 1989, ret fr det demokratiske partiet hennes vant det nasjonale valget. Det er mer enn 50 r siden de militrjuntaen tok over landet, og tok fra innbyggerne mange av deres rettigheter - blant annet retten til utdanning, og ikke minst retten til frihet. Landets innbyggere har levd i fattigdom, taklet diskriminering og nrmest blitt behandlet som slaver gjennom disse rene. Frihetskjempere har blitt fengslet, torturert og drept i kampen om gjre Burma demokratisk og f rettighetene sine tilbake. I 2010 lsnet endelig myndighetene litt av jerngrepet de har hatt p landet de siste tirene, og landet begynner bevege seg i en mer demokratisk retning. Sanksjoner har blitt lftet og turistene er igjen invitert til landet av Aung San Suu Kyi og demokratene for skape konomisk vekst som for forhpentligvis vil komme landet til gode.

Utviklingen har gtt raskt, og turistene strmmer for tiden til for oppleve en av de siste "utpostene" i Asia. N finnes det minibanker i de strre byene, og internett er ikke vanskelig finne i de strre byene/stedene (men internett er fortsatt ganske nytt i landet, og dermed temmelig tregt og ustabilt). Selv om minibankene n finnes enkelte steder er det fortsatt best ta med massevis av dollar som man veksler i kyats nr man ankommer landet. Disse m vre nye og strkne! Har de brettmerker eller lignende tar ikke vekslingskontorene i mot dem. Man betaler ofte hoteller, buss og togbilletter med dollar og lokale varer (som f.eks. mat) i kyats.

Strmbrudd skjedde veldig ofte, spesielt i Bagan og Kyaume, men ogs i de strre byene som Yangon og Mandalay. P en kveld kunne strmmen g 3-4 ganger i Mandalay, og oftere p de mindre stedene. Den var derimot oftest bare borte en liten stund fr den kom tilbake. Utenlandske sim-kort fungerer fortsatt ikke i landet, s jeg var uten telefonnett hele tiden mens jeg var der - og brukte bare internett til kommunisere med de hjemmefra. Man kan derimot kjpe lokale sim-kort dersom man nsker kunne bruke telefonen.

Nr det gjelder transport valgte jeg reise p bakken i stedet for ta fly. Flyene i landet er ikke bare dyre, men drives av myndighetene og pengene gr dermed direkte til dem. For ikke sttte opp om mten de styrer landet p, valgte jeg (og de fleste andre, I hope) heller bruke lokale tjenester hvor pengene gr direkte til folket. Alle bussene/togene jeg tok kom fram akkurat nr de skulle, og et par av dem tok faktisk kortere tid enn antatt. Busselskapet JJ Travels anbefales mellom de store byene. Bussene deres har bare 3 seter i bredden i steder for 4, og man har dermed god plass, seter som kan lenes godt tilbake og man fr utdelt eget teppe. Jeg betalte ca. 110 kr med dem mellom Yangon og Bagan, og da var vann og snacks inkludert.

Jeg hrte en del negativt om maten fr jeg dro og ogs fra andre reisende langs veien. Selv synes jeg mye av maten var nydelig! Spesielt p trekkingturen i Shan-riket. Her fikk vi til og med servert tebladsalat (kalles lephet thoke)! De bruker ellers mye grnnsaker og ris i kosten, og alt er naturlig og friskt. Burmesisk curry var ikke s verst, og ellers gikk det mye i fried noodles. P landsbygda fikk jeg ofte servert omelett opp nudlene, og ei skl med suppe ved siden av. Prismessig var maten utrolig billig. Mange steder spiste jeg middag for 3-10 kr, og den dyreste middagen min var p bursdagen min hvor jeg betalte rundt 50 kroner for nudler og et glass hvitvin. Det er alts ikke maten som lopper deg i Burma!

Mesteparten av pengene gikk til overnatting. Det bygges overnattingssteder i rekordfart i landet, men forelpig er det ganske f av dem de fleste steder. Siden konkurransen ikke er s stor er alts ikke prisene presset, og overnattingen er derfor mye dyrere enn i nabolandene, som f.eks. Thailand. Jeg som reiste alene betalte ogs for hele rommet, og dermed samme pris som to som reiser sammen ville betalt. Singelrom fantes ikke. Derfor sparer man jo en god del p dele rom med noen andre. Jeg betalte rundt 40-50 dollar pr. natt. Det billigste rommet var i Kyaukme, hvor jeg betalte 12 dollar. Inkludert den i prisen hadde jeg delt bad, vinduer med skitne laken foran, ingen vifte, hull i veggen og maur i senga..

Det beste med landet er menneskene. Sjeldent har jeg mtt et mer nysgjerrig, interessert, gjestfritt og ydmykt folk. Smilene er aldri langt unna! Det er helt utrolig med tanke p historien deres, og alt de har vrt igjennom. Landet er dessuten en enorm smeltedigel som inneholder over 130 forskjellige etniske grupper, og en tur til landsbygda hvor mange av disse lever som de har gjort i hundrevis av r er et must. Jeg flte meg fullstendig trygg til alle tider, og de lokale passet hele tiden p meg. F.eks. frste dagen da jeg satt p fortauskanten i solen og en kar dukket opp fra intet med en stol til meg s jeg kunne sette meg i skyggen (han, og alle de andre, forstod ikke at jeg nsket sitte i sola og f litt farge xD)! Den eneste ubehagelige opplevelsen jeg hadde var da jeg syklet p sandveiene til Pythadatempelet i Bagan som ligger ganske de, og en ung, lokal fyr dukket opp ut av buskene, trakk opp longyien sin, viften "sine edlere deler" mot meg og lagde klukkelyder... O_O Da syklet jeg temmelig raskt unna.

Det var fryktelig spesielt vre i et land som har vrt lukket s lenge. Det er som f et lite glimt inn i fortiden. Et lite vindu i historien som man plutselig kan titte igjennom. Hvor the ways of old fortsatt rder. Veldig fascinerende.

Reisen til Burma lrte meg i alle fall ikke ta noe for gitt. Vi har alle mulighetene i verden her i Norge, rett til utdanning, rett til frihet og rett til kunne gjre akkurat hva vi vil med livene vre. Dessverre kaster mange av oss bort disse mulighetene p grunn av redsel og usikkerhet for leve ut vre drmmer. Det er ikke fr mulighetene blir revet fra oss at vi merker hvor avhengig vi er av dem. Hvor stort og betydelig frihetsbegrepet faktisk er for oss. Burmeserne har ingenting og drmmer om alt, mens mange av oss har alt men gjr lite ut av det. Det er absolutt noe tenke over..

Kunne du tenke deg en tur til Burma?

(Jeg kaller for det meste landet Burma som er navnet britene i kolonitiden brukte p landet, selv om militrjuntaen offisielt forandret landets navn til The republic of Myanmar for rundt 20 r siden)

Gokteik Viaduct

For komme meg til Kyaukme, byen hvor turen min inn til fjellandsbyene skulle starte fra, tok jeg toget fra Mandalay. Toget brukte 9-10 timer p den 150-200 km lange ruten, og vi spratt opp og ned i setene hele veien. Det er ikke s rart toget brukte s lang tid, for i stedet for skli langs skinnene - humpet det seg framover. Det vugget ogs en del, og et par ganger var jeg sikker p at vi kom til tippe over.

Derfor var jeg ekstra spent da den beryktede Gokteik viadukten kom til syne i horisonten. Broen er ca 700 meter lang, og Burmas hyeste med sine 100 meter. Den imponerende konstruksjonen ble bygget av engelskmennene i r 1900 som et ledd i utvidningen av imperiet, og det sies at den ikke har blitt vedlikeholdt siden den gang..

Vi skulle med andre ord kjre over en antikk, og muligens veldig skrpelig hundre r gammel bro, i et tog som fltes ut som et konstant jordskjelv.

HEHEHEH..

Jeg forflyttet meg fra den fulle vognen jeg satt i og gikk til "ordinary class" hvor lokalbefolkningen satt p trebenker og snakket livlig sammen. Der var vinduene fullt pne og det var god plass til henge ut av de med hodet for f med seg det som n kom til skje.

Toget kjrte i sikksakk ned mot siste stasjon fr broen, og deretter skulle det bli noen luftige minutter for oss. Toget kjrte i gangfart ut over broen, og brukte godt over ett kvarter p n den andre siden. I mellomtiden virket det som om tiden stod stille. Som om vi alle holdt pusten. De fleste av oss hang med hodet ut av vinduet for suge til oss mest mulig av det magiske synet rundt oss. Noen barn slapp lv ut av vinduet som sakte, men sikkert falt ned mot dalbunnen, og den brungrnne elven som rant der nede. Det var ikke en lyd hre, og jeg la merke til noen fugler som sirklet over oss hyt der oppe. En ung jente hang ut av vinduet bak der jeg satt, og smilte fornyd til meg i det toget krp sakte mot fast grunn igjen.

Vel over p andre siden var det som om alle pustet lettet ut. Til og med toget. Det nykket til et par ganger, og satte opp farten. Broen holdt denne gangen ogs!





Jeg leste mange steder at ta tog i Burma ikke er det lureste man kan gjre mens man er i landet. De er "voldsomt trege, ekstremt humpete og alltid forsinket" leste jeg. Trege og humpete fikk jeg erfare at de var, men toget dro fra stasjonen i Mandalay nr det skulle, og ankom Kyaukme faktisk ca. 20 minutter fr skjema. Jeg kunne tatt en delt taxi eller buss p halvparten av tiden som toget tok, men jeg er (som ofte nevnt her p bloggen) en togentusiast, og kunne ikke la denne sjansen g fra meg. Timene gikk fort, og det var interessant f et innblikk i livet til de lokale langs sporene. Skal du samme veien og har lyst til f med deg viadukten uten sitte p toget i timesvis, kan du ta buss/delt taxi fra Mandalay til Pyin Oo Lwin, og tog derfra nordover - s korter du ned reisetiden en god del, selv om du likevel fr med deg all the fun.

Red Mountain Estate Vineyards & Winery in Myanmar

beske en vingrd var ikke akkurat noe jeg s for meg at var en mulighet mens jeg var i Burma, men der tok jeg feil.

Dag to ved Inle Lake leide jeg sykkel og syklet litt rundt i omrdet. P btturen dagen fr hadde det vietnamesiske paret anbefalt nettopp en vingrd i sene over innsjen, som de mente var verdt tilbringe en ettermiddag p. Siden jeg er en stor fan av vin selv, og jeg ikke hadde sett en drpe av drikken hverken fr eller etter bursdagen min (hvor jeg tok et glass p takterrassen i Mandalay), visste jeg med en gang hvor turen mtte g.

Det tok under en time fra selve Nyaungshwe, men jeg stoppet en del ganger langs veien, og var innom et kloster og et par andre steder fr jeg ankom vingrden, s akkurat hvor lang tid jeg brukte er jeg usikker p. Veien var fullstendig flat fr den siste bakken opp til bygningene, og srget for en nydelig utsikt mot innsjen i det fjerne, fjellene og omrdene rundt.

Red Mountain Estate skal visstnok vre den eneste vingrden i Myanmar, men om det er sant vet jeg ikke. Alle de 400,000 drueplantene er importerte fra Spania og Frankrike - og man fr nesten en slags sr-europeisk flelse av befinne jeg p stedet.



Man kan f en omvisning dersom man nsker, og man kan ogs leke seg som vintester for 12 kroner for 5 ulike vintyper. De fleste tar nok turen opp i forbindelse med solnegangen. Jeg skulle gjerne sittet der selv og sett ut over landskapet med et glass vin i hnda mens solen forsvant bak fjellene denne kvelden, men siden jeg hadde en nattbuss rekke ble det vanskelig.. Jeg nyet meg derfor med lunsj, og satte meg ute under det store treet og bestilte friterte ris med avokado og et glass sauvignon blanc.

Jeg er (ekstremt) langt fra en vinekspert selv, men kunne gjerne tatt et glass til av den jeg bestilte. Hadde jeg ikke reist med sekk, ville nok en flaske blitt med meg hjem. Stedet (matprisene) er langt dyrere enn mange andre steder i Nyaungshwe, men nr regningen for maten og vinen kom p 5,000 kyats (30 NOK), s skal man ikke akkurat klage.. Utsikten og omgivelsene var verdt hver eneste krone uansett!

Inle Lake

Etter d av kulde i over 14 timer p nattbussen fra Kyaukme, mtte jeg d av kulde p en motorsykkel i 15 minutt og deretter i en tuktuk i 30 minutt. Da jeg kom fram hit var jeg s forfrossen at skulle tro jeg hadde ankommet Nordpolen. Heldigvis hadde jeg ikke det.

Inle Lake er den nest strste innsjen i Myanmar, og bare noen f meter dyp. Her er det mange vannfugler som bare finnes her, og de lokale har vrt s avhengige av innsjen i alle r at de rett og slett bygde byene sine P den.

Midt inne p sjen finner man derfor sm landsbyer med hus p stylter, strmledninger p pler og veier som bestr av vann. Fascinerende! Stedet minner meg i grunn litt om Urosyene p Titicacasjen i Peru.

Etter jeg hadde spist en god frokost og bare satt og varmet meg opp i solen utenfor hotellet, kom det en kvinne bort til meg og lurte p om jeg ville vre med henne, og et vietnamesisk/amerikansk par p bttur i dag. Siden jeg ikke hadde lagt noen planer annet enn at jeg visste jeg mtte p bttur under oppholdet her, takket jeg ja!

Lur avgjrelse! Vi hadde en flott dag p sjen. Utrolig deilig sitte i bten og kjenne brisen i hret. Vi fulgte den tradisjonelle turistlypa da, og var innom en del fabrikker hvor de f.eks. lager papirparaplyer, sigarer og vever silke/lotustrd-plagg. Munkenes kjortler er faktisk laget av fibrene fra lotusplantene! Det er visstnok mye mer kostbart enn ren silke.

Ellers dro vi igjennom den flytende hagen med masse flotte blomster, og tomatplanter og lignende. Var ogs innom Jumping Cat Monastery, men det burde egentlig bytte navn til Sleeping Cat Monastery. Kattene l enten og sov, eller lp febrilske bort fra nysgjerrige barn.

De fleste livnrer seg jo av fiske p sjen, og det var fascinerende se hvordan mennene fisker. For eksempel forflytter de bten med tvinne det ene beinet rundt roret og ror p den mten mens de str. Grunnen til dette er visstnok at innsjen er s full av sjplanter at dersom de sitter fr de ikke nok oversikt over hvor de skal fre bten.

Etter en dyr lunsj og masse sol p kroppen ute p sjen kjrte btfreren bten opp p noe sjgress for ankre den, ogs satt vi s p solnedgangen over sjen derfra. Fin avslutning p dagen!

I dag tror jeg at jeg m lne meg en sykkel...

Hiking/biking in the land of tribes

Da var jeg plutselig tilbake p internett. Er totally ikke avhengig!

(joda..)

Turen inn i hylandet var virkelig helt fantastisk! Tiden gikk altfor fort, skulle gjerne hatt et par dager til. Gjestehuset i Kyaukme kunne jeg spart meg for (hurra til maur i senga og hull i veggene), men nr man skal til et sted som bare har ett gjestehus med lisens til leie ut til utlendinger kan man vel ikke forvente s mye mer. Men togturen din var amazing (to come), og dagene med Thura og resten av gjengen var kjempespennende.

Har ikke energi til g i detalj akkurat n, men kort sagt s dro jeg p en trekkingtur inn i hylandet i Shan-staten, hvor stammefolket Shan dominerer, men ogs mindre stammer som f.eks. Palaung. Selv om de bor temmelig nrt hverandre har de forskjellige skikker, og til og med helt forskjellige sprk.

Vi fikk mte en del av disse menneskene i lpet av turen, og ble til og med invitert i en begravelse og kremering. Meget spesielt.

Thura er guiden, og kommer fra Kyaukme. Han har drevet med guiding i fjellene i 9-10 r, men de siste tre rene har det tatt seg opp. Vi var 8 stykker p denne turen, et par fra England, ett fra USA, ett fra Australia/Nederland, en kar fra Nederland og meg. Det varierer hvor ofte han har turister som nsker reise inn i fjellene, og at turismen enn er i startfasen der merket vi veldig godt. Menneskene i landsbyene vi passerte kom ut av husene sine og bare stod stirret p oss. Alle var fryktelig vennlige! Vi ble invitert hjem til noen, og overnattet hos hvdingsjefen i en av landsbyene.

For komme inn til disse landsbyene mtte vi kjre motorsykkel (som de kaller det her, halvautomatisk) i noen timer - og deretter ta beina fatt og g i 3-4 timer.

Det var en kjempespesiell opplevelse, og meget interessant. Lrte masse nytt! Fr dele litt mer senere. Fint kunne dele det med en slik trivelig gjeng ogs. Skulle gjerne vrt med et par dager til.

N befinner jeg meg ved innsjen Inle! Nydelig! More to come.

Sunset over Bagan

Tenkte jeg kunne slenge inn nok en bloggpost fr jeg n blir uten internett p 3 dager (!!!). How to survive liksom. I morgen (dvs i natt) kl. 4 gr toget herfra Mandalay og til Kyaukme hvor jeg skal tilbringe de neste 3 dagene. 2 av dagene skal jeg p trekking sammen med en lokal (pluss en turist til dersom jeg forstod riktig) i fjellandsbyene i omrdet. Her skal det fortsatt vre ganske uberrt av turister, s er fryktelig spent p hvordan de neste dagene blir. Hper f et godt innblikk i hvordan stammefolkene som bor i omrdet lever og har det.

Dagen i dag ble akkurat s avslappende som jeg hadde hpet p. Sov lenge (dvs til klokken 8, haha), og satt et par timer p takterassen og spiste frokost/nt solen. Deretter sjekket jeg ut (mtte bytte hotell siden jeg ble en ekstra natt her i byen og hotellet jeg bodde p var fullt), og dro til togstasjonen for kjpte billetten til Kyaukme. Etterp fant jeg veien til byens eneste (og ganske store) kjpesenter! Wow, der ble jeg introdusert til et helt annet Myanmar! Landet til de rike og priviligerte. Sjokolade fantes i hyllene p den store matbutikken, og det fantes utallige sm butikker som solgte klr, sko og annet dilldall. Jentene i butikkene fotfulgte meg og tok jeg i noe hadde de plutselig hentet 20 eksemplarer av samme klesplagg bare i forskjellige farger. So eager to please!

Jeg fant ogs en frisr, og bestemte meg for ta en liten stuss, siden hret holder p flise opp. Det fikk jeg, og frisren syntes det var s gy med hret mitt at hun hentet krlltangen og spurte om hun kunne krlle det ogs. Krllet hr er p en mte en luksusvare her siden de aller, aller fleste har naturlig rett hr her. De fleste som gikk ut av salongen hadde ftt krllet hret. 3,000 kyats betalte jeg for alt - eller 18 norske kroner..

Faktisk det samme som sjokoladeplaten kostet! Importert sjokolade er vel en slags luksus fremdeles. Setter ting litt i perspektiv.

Det nye hotellet er bra, men jeg har ikke forlatt rommet siden jeg kom hit i 3-4-tiden. Godt ta det HELT med ro.

Uansett! Tenkte dele bildene fra siste kvelden i Bagan, hvor jeg syklet til pagodaen Pyathada - som ligger ganske langt inn p "landet" i forhold til de fleste andre. Det var lurt! Jeg slapp unna busslastene som hopet seg opp p Shwesandaw som jeg beskte kvelden fr. Dette skal liksom vre the place to be for se solnedgangen, s da er det kanskje ikke s rart at alle vil dit.. Selv synes jeg bde utsikten og opplevelsen var tusen ganger bedre p Pyathada! Dessuten syklet jeg sammen med en geite/kuflokk for komme dit, og nr disse vandrer hjem for kvelden blser stvet opp og skaper magiske effekter!

Med andre ord - dra DIT for se solnedgangen dersom du er i Bagan. Oh so awesome!

Skrives om noen dager!

A day around Mandalay

M utnytte nettet nr det eksisterer! I dag har vrt en srdeles lang og bevigenhetsrik dag. Klokken er snart 23 og jeg er fullstendig utslitt.

(Har forresten bursdag idag ogs.. s n er jeg temmelig ancient. Kan snart begynne utgrave p meg selv for se hva av menneskehetens forhistorie som har samlet seg i rynkene mine. Neida)

(.... joda)

Dagen startet med frokost p takterassen til hotellet, og soloppgangen over Mandalay. Pretty sweet! Deretter ble jeg hentet av "motorsykkeltaxi"sjfren Mahout som skulle ta meg rundt bde i og utenfor byen.

(Slapp av mamma, jeg brukte hjelm!)

Frst dro vi innom en del steder her i Mandalay - blant annet et gammelt kloster i teak, et sted hvor de lager bronse-Buddhaer og Mahamuni-tempelet hvor en av de helligste statuene av Buddha befinner seg. Mannlige troende (ja, for kvinner har ingen adgang inne i kammeret hvor statuen befinner seg) har i mange, mange r festet gullblad p statuen og n er gulltykkelsen hele 15 cm mange steder p Buddhaen (dvs. i tillegg til diverse edelstener). Mye rikdom tilknyttet religion!

Klokken 10 dro vi til et av de store klostrene for se oppsamlingen av hundrevis av munker etter at de har vrt ute og samlet inn mat, og skal inn i den svre spisehallen for spise. I flge guiden spiser de bare to mltider per dag - ris nr de str opp rundt klokken 04, og den donerte maten fra allmennheten kl. 10. Vet ikke helt hva jeg syntes om det opplegget der. Ufattelig mange turister var p plass og stod med kameraet inni ansiktet p disse stakkars munkene, gamle og unge, og respekterte ikke vanlige menneskelige grenser i det hele tatt. Det var nesten som vre i en dyrehage, hvor de stakkars munkene var fratatt sin menneskelige individe status..

Deretter dro vi ut av byen, for beske de tre historiske stedene Sagaing, Inwa og Amarapura.

Frstnevnte strekker seg over en hel sside, spekket med gyldne stupatrn. Her kan man g et ukjent antall trappesteg opp til pagodaen p toppen som har en formidabel utsikt utover landskapet - og spesielt elven Irrawaddy. Tror det tok en 30 minutt? Her kunne man bruke sko (fram til man ndde pagodaen), i motsetning til ved Mandalay Hill hvor man mtte g barfot opp til toppen.

Deretter dro vi til Inwa, hvor jeg frst mtte ta en bt over elva - og deretter leie hest og kjerre for ta meg rundt p omrdet - fra tempel til kloster til diverse. Humpete, men gy!

Flere bilder/info kommer, akkurat n er jeg bare altfor trtt til tenke.

Siste stedet som ble beskt var broen U Bein i Amarapura, verdens lengste bro i teak (ca. 1200 meter?). Den har i mange r vrt en viktig link mellom landsbyene den binder sammen. Vi kom dit mens solen var p vei ned, og det var en vakker skue. Broen ristet i takt med fotstegene, og i vannet under s man fiskerne som kastet garn, og flere fargerike bter.

Det eneste kjipe med dagen var mengden turister som fulgte samme lype. Jeg s de samme ansiktene flere av stedene, og jeg liker ikke flelsen av vre en av saueflokken (det gjorde neppe de heller). Jeg hrte ogs de frste skandinavene til n i Burma der ogs (svenske 60-ringer p gruppereise). Massene har med andre ord rukket innta landet likevel. Fler jeg kanskje ble litt bortskjemt med Bagan-oppholdet mitt?

Tror det blir bedre nr jeg kommer til Kyaukme da, ut p landsbygda igjen og bort fra busslastene. Jeg har enn en dag i Mandalay i morgen. En slags time-out dag (som de fleste som reiser steder med mange inntrykk kjenner til at er ndvendig), hvor jeg skal gjre masse av.. ingenting. Skal bli deilig ;)

Dagen i dag ble i alle fall avsluttet p takterassen til hotellet med middag, vin og marionetteteater som underholding (a big deal her virker det som).

Forresten! Trodde jeg hadde ftt skikkelig farge etter dagen i dag, men da jeg kom til hotellet og fikk vasket meg ordentlig s jeg at all fargen gikk bort i vannet.. Nesten litt vanskelig beskrive hvor stvete det faktisk er her, haha.

Jeg er fryktelig flink til skrive-bable nr jeg er trtt...

Over og ut.

The Road to Mandalay (Hill)

Da var jeg tilbake i bymiljet! Mandalay er den nest strste byen i Myanmar etter Yangon, og det merker man! Det fles virkelig som vre i en slags miks mellom India og Malawi. Fattig, skittent og stvete, folkerikt og ekstremt kaotisk.

Bussturen gikk fint. Den tok bare 4,5 time, inkludert et stopp p ca. 30 minutt. Men her lever man etter prinsippet om at det er ikke fullt fr det er FULLT (eventuelt "det er ALLTID plass til en til)! Etter at alle setene var fulle, ble det plassert ut plastkrakker i midtgangen til de resterende.

Jeg kom i snakk med et par fra Kina, og de likte ikke Bagan fordi det var s skittent og stvete der. De likte heller ikke solopp/nedgangen fordi det var s mye tke! WHAT. Det er jo nettopp det (ofte er "tken" egentlig ryk etter at bndene brenner gress/whatnot p morgenen/kvelden) som gjr solopp/nedgangene s spesielle! Men men, hver til sin smak. Jeg synes i alle fall sjarmen med reise er nettopp det at man kommer til noe annerledes fra hva man har hjemme.. eller hva?

Uansett! En av tingene jeg hadde lyst gjre her i byen var beske Mandalay Hill. En topp man kan klatre opp p, what's not to like!? En stund fr solnedgangen kom jeg meg derfor ut for finne transport til sen som befinner seg litt utenfor selve sentrum. To motorsykkeltaxisjfrer oppskte meg, og jeg var skeptisk at first - men hadde lest at det er slik man forflytter seg her i byen. S slik ble det! Billig og effektivt. Spennende se byen fra motorsykkelsetet - p samme mte som mange lokale.

Man har forskjellige valg for komme seg opp p den ca. 300 meter hye hyden. enten bli kjrt nesten helt opp, og deretter g/ta heis, eller ta beina fatt og g helt opp via de 1728 trappetrinnene (dersom taxisjfren husket rett).

Dersom man ikke er med p en busslasttur eller 100 r, s burde man virkelig ta trappene.

Det bor faktisk mennesker i sm skur av bambus flere steder hele veien opp, og man fr derfor ta en titt p hvordan de lever. Det synes jeg var noe av det mest interessante med hele dagen. Besteforeldre som leker med barnebarna, munker i alle aldre, hunder som hviler i skyggen, gamle koner som selger blomster som ofringer til Buddha, barn som leker med dekk - og midt i trappa var det til og med en liten telefonstasjon, med faksmaskin og greier.

Omsider ndde jeg toppen, og ble belnnet med en ekstrem utsikt i alle retninger. Flott! Store deler av byen domineres av det gamle slottsomrdet, som utgjr et svrt kvadrat med murer rundt og trn i hvert hjrne, og en enorm vollgrav rundt. Fra andre siden av hyden ser man ut over grnne dyrkningsomrder. Og gullfargede stupaer og pagodaer stikker opp over alt.

Jeg s noen barn med flagget til Myanmar p kinnet, og ei av de kom bort og spurte sjenert om hun kunne ta bilde av meg. Jeg svarte selvsagt ja, og om jeg kunne f et av henne ogs. Da ble hun glad, haha. Plutselig var jeg omringet av 20-30 barn som ropte "hello", "nice to meet you", "where are you from?", "you so beautiful", "can I take your picture?" og masse knising. Det var to skoleklasser fra Mandalay som var p tur og som svrt gjerne ville ve p engelsken sin, haha. De var kjempekoselige!

...Og solnedangen var fint den ogs!

Mandalay Hill var i alle fall en rolig oase fra det kaotiske bysentrumet. Langt fra s folkefullt under solnedgangen som jeg hadde lest!

Men om du skal hit - husk ta trappene!

Scenes from Bagan

Hjelpes s tregt det gr p nettet her, men har endelig klart finne fram noen bilder som viser litt av de tre dagene jeg snart har hatt her i denne magiske byen.

Morgentimene er gull verdt, og lyset er som fra et eventyr. Jeg koser meg med sykle fra pagoda til pagoda, stupa til stupa, og se p den ene vakre Buddhaen til den andre.

Jeg har sikkert tatt femti tusen bilder, s forvent mye spennende framover. For n fr det bare bli et lite samleinnlegg som dette.

I morgen tidlig gr ferden mot Mandalay, og det er med tungt hjerte jeg drar herfra. Kunne godt vrt her noen dager til uten problem. Tempel-makskvoten min er ganske hy, haha...

N er det straks klart for siste solnedgang!

Snakkes i Mandalay!

Meeting the locals

Nettet er utrolig ustabilt/ikke-eksisterende her, s bloggingen blir det s som s med. Men det virker kanskje bedre n p morningen (har allerede forsovet meg s jeg mister soloppgangen, haha, har ftt sovesyken her tror jeg.. hodet er overloadet av inntrykk, beina slitne av all syklingen og kroppen utmattet av varmen) - s jeg smeller til med et innlegg.

Frste dagen min her i Bagan leide jeg sykkel, og dro innover mot Old Bagan, og stoppet innom en del sm templer p veien. Etter jeg hadde vrt inne i et innenfor bymurene, satt jeg ute i skyggen for slappe av litt fr ferden gikk videre.

Jeg la merke til to barn som gikk rundt p plassen og lekte og lo, og plutselig endte de opp hos meg. Jeg s at de hadde prvd selge postkort til et par som satt lenger bort, og tenkte de ville prve seg p meg ogs. Jenta p 9 r presenterte seg som Woi Woi, og gutten var broren hennes p 4 r. Hun syntes det var s spennende med utlendinger, og spurte om jeg hadde parfyme eller lebestift (som de fleste jenter gjr her). Postkortene ble ikke nevnt, men til slutt begynte Woi Woi mase om at jeg mtte bli med hjem og hilse p familien hennes. Etter litt overveielse (regnet med de ville komme til skulle selge meg noe) fant jeg ut at, hvorfor ikke? En ypperlig mulighet til se hvordan en lokal familie lever her.

Og jeg er glad jeg sa ja!

Den lille landsbyen deres var ikke s veldig langt unna. Den l nede ved elva, og mennene var for det meste fiskere - s de kalte stedet en fiskelandsby. Alle bodde i spartanske trehus som stod p pler opp fra bakken, og med flettede gulv, vegger og tak. Husene hadde sm tregjerder som separerte eiendommene fra hverandre, hvor klr hang til trk, og hner og kyllinger svirret rundt p kryss av tomtegrensene.

Jeg fikk hilse p faren i huset (moren var visst p markedet), og det tredje barnet i huset som var en gutt p 11 r. Nabobarna kom lpende da de s meg og lo og ropte "Mingalaba!". Mange ble stende hele tiden mens jeg var der, og et par av dem kom satt seg sammen med oss. Ei nabojente som snakket ganske godt engelsk kom og fungerte som tolk, og faren hennes var ogs der. Hy p betelntter med rdfargede tenner var han en skikkelig tullebukk.

Jeg fikk full oppvartning, ble servert te og peantter. Fikk resplass p gulvet og vi snakket om hyt og lavt og jeg fortalte litt om Norge. De syntes det var fascinerende med hudfargen min og syntes det var rart jeg hadde lyst til bli brun, haha...

De mente jeg burde prve tanaka, den lokale solkremen som lages av en bark, og smres p ansiktet (ofte i vakre mnster), og satte i gang med lage det til meg. Barken gnis p en steinplate med litt vann for rett konsistens og pfres s huden. Interessant!

Tror jeg ble sittende der i over en time. Postkortene ble dratt opp en gang i lpet av oppholdet, men da jeg sa jeg allerede hadde kjpt slike lot de det ligge. Jeg kjpte heller en liten klump med tanaka for en liten penge, mest som takk for oppholdet.

Som sagt er jeg glad jeg ble med - det var veldig fascinerende mte alle disse menneskene og se hvordan de lever livene sine. Always a treat when traveling!

Arrival in Yangon

Flyturen med AirAsia fra Bangkok gikk veldig bra, og hurtig! Plutselig var vi p landjorden, kom oss ut av flyet og inn i landet via immigrasjonen.

Jeg bestilte meg taxi for komme meg fortest mulig til togstasjonen, hvor jeg hadde lest man kunne f tak i bussbilletter, og ble mtt av en mann i longyi (tradisjonelt skjrt bde menn og kvinner brer her til lands), som frte meg ut til drosjen. Det var en utrolig eksotisk flelse som slo meg da jeg kom ut i sollyset og s de grnne palmene vaie over meg. Det var som om man hadde ftt en ny sjanse til g tilbake i tid og oppleve den fjerne sten slik den engang var...

P vei inn til byen passerte vi mektige Shwedagon Pagoda, og jeg visste at jeg bare MTTE dit fr bussen eventuelt skulle g. Etter litt surring, fant vi fram til sm reiselivsboder hvor man kunne kjpte billetter. Heldigvis var det ledig buss samme kveld til Bagan, og jeg fikk til og med reise med JJ Express som sies vre ett av de bedre selskapene.

Deretter hadde jeg noen timer til overs, og etter litt vandring rundt togstasjonsomrdet - hoppet jeg i en taxi til Shwedagon. Svimlende 9 kroner betalte jeg for den 10 min lange turen.

Dette stedet blew me away! S utrolig vakkert!

En eldre kar som het Thimo oppskte meg og spurte om han kunne vise meg rundt, og det takket jeg ja til. Men ja, det kommer absolutt et eget innlegg om dette stedet senere. M nesten prve do it justice.

Deretter dro jeg tilbake til togstasjonen for vente p skyssen til busstasjonen. Jeg satte meg i solen for endelig kjenne den p huden etter en lang mrketid hjemme, og nesten hvert eneste menneske som gikk forbi stoppet opp og ba meg sette meg i skyggen, haha. Jeg prvde fortelle at jeg likte solen, men da lo de bare og ristet p hodet. En tilfeldig mann kom til og med brende p en stol til meg, s jeg skulle slippe sitte p fortauskanten.

Alle jeg har mtt til n har vrt utrolig hyggelige og trivelige mennesker. De som kan hjelpe meg med ett eller annet, gjr virkelig alt de kan for gjre nettopp det. Man blir behandlet som en konge!

Turen til busstasjonen var som en berg og dalbane p fire hjul! Vi satt p lasteplanet en hel gjeng, men tusen kofferter, sekker og esker - de fleste lokale, men ei fransk jente og en amerikansk lrer i tillegg til meg som var utenlandske. Gy! Men det tok litt p sitte slik i over en time.

Hadde hrt rykter om busstasjonen og de viste seg vre sanne. Den var HUGE, og fullstendig uoversiktelig. Heldigvis hadde vi skyss som fraktet oss direkte til de bussene vi skulle p. En utrolig spennende kaotisk rre.

Jeg fikk meg litt fried rice med kylling p et lite spisested til den nette sum av 12 kroner.

Bussen var komfortabel den! 3 seter i bredden, og vi fikk utdelt bde vann og pledd. Avreise var klokken 20, og vi var fremme rundt kl 5.30 neste morgen.

Spennende, og litt hektisk, frste dag i Myanmar!

Haha, og noe annet som var litt gy var hvordan mange av de lokale mler deg opp og ned med blikket av nysgjerrighet. Mange gr forbi og mper, og selv om enkelte stirrer meg i senk med skeptiske yne lyser de opp nr jeg smiler og sier "mingalaba" til dem. P Shwedagon kom det en svr guttegjeng knisende bort til meg og spurte om de kunne ta bilde med meg. HAHAHA. Spesielt leke kjendis.. xD

Mingalaba from Myanmar!

Herregud! Er det MULIG?! Kan et sted bli vakrere enn Bagan?

Det har jeg vanskelig for tro.

Det er nesten som jeg m ha ddd p nattbussen hit for et fles ut som jeg er kommet til himmelen...

(overdriver ikke!)

N begynner jeg litt bakvendt, burde egentlig starte med skrive om dagen i gr og det frste mtet med landet. Men det fr komme etterhvert. Vil ikke kaste bort et sekund, s skal ut igjen straks.

Dagen startet med at nattbussen kom inn hit i 5.30-tiden i dag tidlig. Bra buss! Store seter, og bare tre i bredden, s jeg satt for meg selv. Vi fikk ogs vann, en matbit, pledd og masse smil. Da vi gikk av bussen ble vi mtt av en gjeng mannfolk som spurte om vi trengte skyss, and we did. Jeg slo meg sammen med ei fra Korea som skulle til samme hotell som meg. Drosjen vr var en hest og vogn! That's the style her. Da vi trippet avgrde til hotellet var jeg allerede forelsket i stedet, haha.

Vi sjekket inn p hotellet, kastet sekkene vre inn i resepsjonen og trasket avgrde til et tempel like ved her for se soloppgangen. Himmelen begynte sakte men sikkert lyses opp mens vi gikk, og da vi klatret opp hold jeg p d av synet som utfoldet seg rundt oss. Tusenvis av templer og pagodaer som stakk opp i vegetasjonen, gjennom morgentken s langt yet kunne se!

Bare se p dette liksom:

Jeg tok et par hundre bilder...

Etterhvert kom det noen varmluftsballonger flygende forbi oss, og til slutt stakk solen ogs opp av horisonten - flammende rd.

Jeg har liksom ikke ord.

Er ufattelig glad for at jeg har tre dager her, og jeg skal virkelig utnytte de til det fulle. N skal jeg leie meg sykkel og se hva som dukker opp der ute!

Nye eventyr

N er det bare en uke igjen fr neste eventyr starter. Denne gangen setter jeg meg p et fly til Asia igjen - endelig! Et kontinent jeg er veldig glad i, men som ikke har blitt beskt de siste par rene. Frst blir det et gjensyn med metropolen Bangkok i Thailand, hvor jeg blant annet skal skaffe meg visum til neste del av reisen. For da gr turen til Burma/Myanmar i to uker! Her skal jeg reise en del rundt, og virkelig bruke de to ukene for alt de er verdt. Nedenfor er bilder fra stedene som str p planen, blant annet Yangon, Bagan, Mandalay og Inle Lake. Jeg skal ogs noen dager opp i hylandet til mindre beskte steder og dra fra landsby til landsby.

(hper jeg fr muligheten til ta noen slike blinkskudd selv)

Deretter str det noen litt mer avslappende dager for tur, da jeg drar tilbake til Thailand og omrdet Krabi sr i landet. Frst tre netter p Tonsai Beach ved Aonang/Railay, og deretter tre netter ute p Phi Phi-yene (hvor jeg skal bo i trehus ved stranden!).



Det blir med andre ord tid for litt av hvert, og jeg gleder meg til unnslippe kulden her hjemme en liten stund.

Som vanlig er det supert om dere som leser dette og har vrt p stedene har lyst dele noen tips/erfaringer fra turene deres!

Les mer i arkivet Juli 2014 Juni 2014 Mai 2014

, Bod

Hei, jeg heter Renate og er en reisegal nordlenning med bttevis av eventyrlyst, som ofte befinner seg p reiser i inn- og utland. Her p bloggen sladrer jeg om stedene jeg har vrt, og drmmer om stedene jeg engang skal dra. Til n har jeg satt mine bein i 60 ulike land og p 5 kontinenter, og flere skal det bli. Flg meg gjerne p reisen!



    Hei, jeg heter Renate og er en reisegal nordlenning med bttevis av eventyrlyst, som ofte befinner seg p reiser i inn- og utland. Her p bloggen sladrer jeg om stedene jeg har vrt, og drmmer om stedene jeg engang skal dra. Til n har jeg satt mine bein i over 60 ulike land og i 5 verdensdeler, og flere skal det bli. Flg meg gjerne p reisen!

    Kontakt: rea_sand@yahoo.no

    + Legg meg til som venn


Image and video hosting by TinyPic

Kategorier

  • » - Hvor har jeg vrt?
  • » Afrika
  • » Argentina
  • » Bahamas
  • » Blogg
  • » Bolivia
  • » Bosnia & Herzegovina
  • » Brasil
  • » Bulgaria
  • » Burma/Myanmar
  • » Bker & film
  • » Danmark
  • » Egypt
  • » England
  • » Estland
  • » Frankrike
  • » Hellas
  • » Hong Kong
  • » Hverdag
  • » India
  • » Irland
  • » Island
  • » Italia
  • » Jordan
  • » Kenya
  • » Kina
  • » Kroatia
  • » Latvia
  • » Litauen
  • » Malawi
  • » Malaysia
  • » Marokko
  • » Mexico
  • » Mongolia
  • » Montenegro
  • » Nederland
  • » Nepal
  • » News & TV
  • » Nord-Irland
  • » Norge
  • » Peru
  • » Polen
  • » Portugal
  • » Qatar
  • » Random
  • » Reiseartikler
  • » Reisedrmmer
  • » Reiseinspirasjon
  • » Reiseminner
  • » Reisetips
  • » Romania
  • » Russland
  • » San Marino
  • » Skottland
  • » Slovakia
  • » Spania
  • » Storbritannia
  • » Sverige
  • » Tanzania
  • » Thailand
  • » Tsjekkia
  • » Tyrkia
  • » Tyskland
  • » Ungarn
  • » USA
  • » USA - California
  • » USA - Florida
  • » USA - New York
  • » USA - Route 66
  • » Vatikanstaten
  • » Venezuela
  • » Zambia


  • Populre Innlegg

  • A Nomadic Life
  • Scenes from Bagan
  • In the backstreets of Varanasi
  • Romania - The Fairytale Land
  • Traveling Alone
  • 15 ting man m gjre i New York
  • Hvordan har du tid/rd til reise s mye?
  • A Year of Travel 2013
  • 50 ting jeg har lrt p mine reiser


  • Andre Reiseblogger

  • Bobleliv Reiseblogg
  • Cocopia
  • Camilla i Verden
  • Den Vide Verden
  • Globetrotter Elisa
  • Hamacareise
  • Lineinspirasjon
  • Mstraveltipsy
  • Norske Reiseblogger
  • Reisedagboka/Sandra
  • Renates Reiser
  • Supermarie
  • Travel Thoughts


  • Instagram



    Arkiv

  • Juli 2014
  • Juni 2014
  • Mai 2014
  • April 2014
  • Mars 2014
  • Februar 2014
  • Januar 2014
  • Desember 2013
  • November 2013
  • Oktober 2013
  • September 2013
  • August 2013
  • Juli 2013
  • Juni 2013
  • Mai 2013
  • April 2013
  • Mars 2013
  • Februar 2013
  • Januar 2013
  • Desember 2012
  • November 2012
  • Oktober 2012
  • September 2012
  • August 2012
  • Juli 2012
  • Juni 2012
  • Mai 2012
  • April 2012
  • Mars 2012
  • Februar 2012
  • Januar 2012
  • Desember 2011
  • November 2011
  • Oktober 2011
  • September 2011
  • August 2011
  • Juli 2011
  • Juni 2011
  • Mai 2011
  • April 2011
  • Mars 2011
  • Februar 2011
  • Desember 2010
  • November 2010
  • Juni 2010
  • April 2010
  • Mars 2010
  • Februar 2010
  • Januar 2010
  • Desember 2009
  • November 2009
  • September 2009


  • Sk i bloggen





    hits