Sol de Maana

P rundturen vr i Bolivia tok vi en liten omvei til Mars. Den rde, intense planeten. Vi mtte marsmenn som steg ut av tken og fikk overvre vulkansk aktivitet p (veldig) nrt hold. Bakken bokstavelig talt boblet og bruste under oss. Enkelte steder ble den geotermiske aktiviteten s intens at varm ryk trengte seg gjennom bakken og sprutet ut i luften.

Neida.

Vi var ikke p Mars (lollers), men resten stemmer dog. Bolivia overrasket stadig. Dette geotermiske omrdet befinner seg p 5000 meters hyde, helt srvest i landet p grensen til Chile, og det er virkelig som komme til en ny planet. Det finnes ikke antydning til liv i omrdet, som er preget av rd stein og sn som dekker bakken p morgenen. Sol de Maana betyr "morgensolen" og stedet sees best ved soloppgang.

SUPER COOL.





Dessverre luktet vi alle som rtne egg etter oppholdet p grunn av all svovelen... xD BUT THAT'S PART OF THE ADVENTURE.

The last days of Bolivia

Det var hardt og forlate Peru, og det var minst like hardt forlate Bolivia.

Den siste kvelden dro vi til en restaurant like i nrheten av hotellet (og heksemarkedet) og drakk vin og spiste god mat. Jeg bestilte lama-lasagne. Den var utrooolig god, disse kokkene kunne kunstene sine.

Deretter skulle det bli pakking siden vi skulle opp klokken 4 morgenen etter, men vi var s trtte og vi la oss og tok pakkingen morgenen etterp.

Deretter bar det til flyplassen i La Paz. Heldigivs fikk vi se de millionene av lysene til storbyen en siste gang. De er virkelig helt fantastisk. Det fltes ut som man ser ned p stjernehimmelen istedet for opp. Man blir blown away!

Flyplassen var overraskende fin, og flyturen til Santa Cruz overraskende smidig. Bolivia var landet jeg var mest skeptisk til angende tidsplanene vre, men alt har vrt just on time. Ingen blokkader eller forsinkelser! Lucky us.

Under flyturen (spesielt ta av fra 4000 meters hyde), forandret landskapet seg drastisk. Snkledde fjell rundt La Paz ble byttet ut med flatmark, frodige grnne skogomrder og brune elver som slynget seg som slanger gjennom skogene.

Vi fikk en taxi til buss/togstasjonen i Santa Cruz og fikk en liten smakebit p hvordan det ser ut her i lavlandet, og det virker som et helt annet land. Kulturen er annerledes, folkene annerledes, bilene, husene, naturen.. alt.

Busstasjonen var CREEPY, folk oppfrte seg utrolig sre, og vi ville egentlig bare komme oss bort derfra, haha. Etter noe styr fant vi togselskapet og fikk kjpt togbillettene for kveldstoget og lagret sekkene vre for hele 3 bolivanos pr. sekk (ca 2 kroner).

Main plaza var neste stopp. Her satte vi oss p en benk mellom trrne utenfor kirken og nt den herlige brisen i varmen. Hardt g fra ca. 10 plussgrader til nesten 30!

Vi hadde hrt at det finnes dovendyr i trrne i denne parken, men vi s ingen... too bad. Dovendyr er awesome. Vi tok en titt inne i kirken, og gikk s satt oss inne p en kafe som hadde internett, og satt der i noen timer og bestilte massssse good stuffs.

Klokken 16 skulle toget g, s etter hvert var vi ndt til komme oss tilbake til togstasjonen. Kommer til savne taxiturer til 10 NOK..

Toget vi skulle ta kalles "ddstoget" for some reason. Noen mener det er fordi det rister s at fr i tiden nr folk satt p taket ristet de av toget og dde.. Andre tror det har noe med at under gulfeberepidemien ble de dde fraktet langs disse skinnene. Man blir uansett litt skeptisk angende navnet, AHAH. No need. Det ristet en del, men setene var utrolig behagelige og vi sov godt gjennom natten til Quiarro p grensen til Brasil.

Ikke bare overlevde vi ddsveien, men n ogs ddstoget! Not bad Bolivia.

Death Road

Dagene er virkelig ikke kjedelige her i Bolivia. I dag vknet vi opp relativt gode i kroppen etter fjellklatringen dagen fr. I dag skulle vi derimot ikke opp flere tusen meter p et snkledd fjell, men heller suse flere mil p en sykkel ned mot tropevarmen i jungelen.

Vi startet ca. 45 min unna La Paz p 4700 meters hyde. Her traff vi resten av gruppen vi skulle sykle sammen med (11 stykk in total), og fikk utdelt utstyr, bekledning og hver vr sykkel.

Deretter startet morroa! Frste etappe var p asfalt, gjennom et nydelig fjell/dallandskap. Biler tutet og vinket idet de passerte og hunder l dsig langs veibanen. Det gikk temmelig fort, og etter mange mange kilometer kom vi til enden av denne veien, og fikk utdelt lunsj og litt godsaker.

Deretter kjrte vi ca. 20 min i bil fr vi kom til selve hydepunktet for turen. Ddsveien! Eller, den heter vel egentlig ikke det, selv om den har blitt regnet som verdens farligste vei i rene som har vrt. Yungas kalles dette tropiske omrdet, og veien vi skulle flge tok oss ned til under 2000 hydemeter.

Vi ble ristet i fillebiter mens vi kjrte nedover, gjennom tke og under sm fossefall. Grusveien slynget seg framover langs den frodige fjellsiden, og p venstre side hadde vi stup p flere titalls meter rett ned. Autovern finnes selvsagt ikke, og man skjnner godt hvordan hundrevis av biler har sust utfor den smale veibanen og truffet dypet nedenfor i rene som har gtt. For noen r siden ble det heldigvis bygget en ny vei som de aller fleste bilene og lastebilene bruker, men enkelte foretrekker fortsatt denne.

Etter noen timer p sykkelen, mange hydemeter og mange mange kilometer var vi kommet til mls ende. Da var varmen blitt s intens at det fltes ut som man befant seg inne i en stekeovn. Mlet var et lite hotell hvor det fantes basseng, dusj og lunsjen vr som var buffet style. Najs! Fin avslutning p dagen, fr bilene tok oss ca. 3 timer tilbake til La Paz igjen etterp.

I morgen skal vi forlate denne byen, og etterhvert ogs landet.. Kjempetrist. Bolivia har virkelig gitt mersmak.

Noen som har lyst teste ut "ddsveien" p sykkel?

Huayna Potosi

Today was the day I nearly died! Neida, bare nesten... Det har i alle fall vrt den tyngste dagen i mitt liv, det tror jeg at jeg kan skrive under p.

Selv om dagen(e) har vrt tung, har de(n) ogs vrt AMAZING.

Det hele startet i gr tidlig, da vi mtte opp p kontoret til Altitud 6000 og mtte guiden vr, dro hjem til han (han eier hele selskapet) og fikk ordnet alt av utstyr. Tykke jakker (hallo michelingjengen) og bukser, fleeceunderty, hjelm, svre fjellsko, gamasjer, sele, stegjern (enorme brodder) og is-hakke.

Med andre ord skulle vi p fjelltur!

Vi kjrte s sammen med guiden vr Juancho, som han kalles, og kokkedama ca. 2 timer utenfor La Paz til basecampen til det 6088 meter hye fjellet Huayna Potosi. Denne ligger p ca. 4700 meter. Underveis hadde vi nydelig usikt over selve La Paz og El Alto med tkeskyer over, mens vi vde oss p spanske gloser. Sakte med sikkert kunne vi se det spektakulre fjellet komme nrmere og nrmere.

Og plutselig var vi der! Mtte en annen guide fra samme selskap som het Victor, som skulle g sammen med en tysk kar som hadde bestilt en 3-dagerstur i motsetning til vr 2-dagerstur.

Vi pakket sekkene vre fulle av utstyr, og begynte sakte men sikkert traske opp mot high camp p 5,130 meter. Vi fikk en liten smak p hvordan det er vre porter p turen opp, men skjnte det var andre boller nr vi oppdaget kvinner i tradisjonelle skjrt og sandaler som jobbet seg oppover i snen med varer til campen. Vi oppdaget ogs ganske fort hvor awesome Juancho var. Gal humor og fotoglad, what more can one ask for?

Vel oppe p high camp ble vi mtt av grvr, en utslitt utedo, et kokketelt og en liten hytte som vi alle "fjellklatrere" skulle overnatte p. Frsteetasje bestr av bord og stoler, og tusenvis av sekker med fjellklatringsutstyr, og millioner av sm tekster og beskjeder p veggen av andre klatrere som har prvd seg p fjellet tidligere. Det hang til og med et norsk flagg i det ene vinduet! I veretasjen ligger det madrasser langs veggene, og her skulle vi tilbringe natten med de andre fjellfolkene.

Ettermiddagen og kvelden var kjempeherlig. Vi fikk god kontakt med den tyske karen som skulle prve seg p fjellet med samme selskap, og ikke minst med de to guidene. Klatreutstyret ble prvet og vi fikk hamburger servert i 5000 meters hyde, og s mye mat til middag at vi nesten sprakk. Suppe med kylling til forrett, rret med tilbehr til hovedrett og karamellpudding til dessert. Wow. P denne spinkle fjellhytta liksom. I tillegg drakk vi ca. 32402 kopper kamomillete med tusen skjeer sukker for fylle p glukoselagrene fr den store fjelletappen.

Deretter var det bare legge seg. Tidligste bedtime so far, klokken 6 var de fleste av oss i seng! 18 p ettermiddagen that is. Alarmen var satt p klokken 01 p natten.

Etter en tiiiidlig frokost klokken 01, var det bare kle p seg tusen lag med klr, og pakke p seg alt utstyret. Sekken innehold vann og snacks, og ekstra klr, og vi fikk pannekaker til frokost (men dessverre forsvant appetitten min med hydemetrene).

Klokken 02 stod vi klare utenfor i mnelyset, med det massive fjellet ruvende ovenfor oss. Heldigvis var det ikke like mrkt utenfor som vi trodde, men hodelyktene var likevel p. Etter at vi var festet sammen av tauet var et bare begynne g, med ishakken i den ene hnden.

Det var tungt, ekstremt tungt. Det hadde sndd i lpet av natten, og nysnen gjorde det tungt bevege seg oppover de bratte skrningene. Det var MYE tyngre enn hva vi kunne forestilt oss. Det hjalp p at vi kunne se lysene til La Paz langt der nede i det fjerne og stjernene ovenfor oss. Men snart ble det overskyet og snstormen fortsatte. Vi jobbet oss jevnt og trutt framover, med hyppigere og hyppigere pauser. Vi drakk mate de coca og spiste sukkerdrops, men energien var og ble borte. Juancho var en utrolig flink motivator og fikk oss p beina igjen, gang p gang.

Vi kom etter hver til et sted hvor vi mtte g p alle fire for komme oss opp, og bruke ishakken til hjelp. Det var utrolig intenst i kulden og snstormen. Til slutt seg vi begge sammen og fant ut at dette gikk rett og slett ikke. Vi mtte snu. Det ble derfor ikke 6088 meter p oss, men 5710 m. Og vi sa oss fornyd me det! 50 % av de som startet p bestigningen var ndt til gi seg p grunn av vret, og de som kom opp slet seg fullstendig ut. Utsikten uteble ogs p grunn av vret..

Vi var derimot mye heldigere og fikk overvre den sinnsykt nydelig soloppgangen. Vi var kommet under skylaget da solen stod opp, og farget de hvite fjellene helt rosa. Det var ogs skyer under oss, og yeblikket var fullstendig magisk.

Juancho fikk oss p en liten detour til en liten fjelltopp med nyyydelig utsikt. Vi klatret opp p denne skumle knausen og tok tusenvis av bilder, drakk kokate, spiste tunfisksandwich og nt den nydelige utsikten.

Deretter var det bare komme seg tilbake til high campen i solskinnet. Skyene flt rundt oss, og det var vanvittig nydelig. Det var tungt g ned, men we made it! Fullstendig utslitte satt vi utenfor og spiste suppe og snakket med et par av de som faktisk hadde ndd toppen.

Etter et par timer var det p tiden pakke sekkene og g ned fjellknausen til basecampen igjen. Det var ikke s lett med de tunge sekkene, men vi var begge enige om at selv om vi ikke ndde toppen, hadde vi likevel ftt en utrolig flott opplevelse og 5710 meter er ikke lite det heller! Vi var utrolig heldige med guiden, og soloppgangen vi opplevde ville jeg aldri ha byttet mot noe fjelltopp.
Men det hadde jo vrt gy n 6000 meter. Kanskje neste gang?

(mange av bildene er lnt fra Susanne, da jeg lot storkameraet ligge igjen p hotellet ;))

Vulkaner, laguner, lamaer og fjerne mnelandskap

Bolivia har tatt meg med storm. Det er en rar tanke at et land kan vre s vakkert og ekstremt som dette. Byene (de f jeg har sett) er ikke noe spesielt skryte av nr det gjelder billedskjnnhet, men naturen er virkelig noe for seg selv.

P den 3-dagers rundturen nede i srvest-bolivia fikk vi sett landskap som jeg aldri ville trodd fantes p denne jordkloden. Enkelte ganger var jeg sikker p at jeg befant meg p Mars, eller kanskje mnen. Det var s de, s store avstander, s mange eksotiske og merkelige formasjoner, planter og dyr. De tok fullstendig pusten fra meg.

En annen ting som har skilt seg ut er vennligheten til menneskene. De er kanskje ikke like ydmyke som de i Peru, men likevel utrolig hyggelige og hjelpsomme. Alle vi har truffet, bde av lokale og turister har vrt helt utrolig flotte mennesker som vi har gtt utrolig godt overens med. En av de aller beste tingene med reise er absolutt menneskene man treffer langs veien.

P rundturen fikk vi nrkontakt med flamingoer, salthoteller, ufyselige toaletter, pikniker ute i utrolige landskap, rde og grnne laguner, hrete alpakkaer, fotballspillende unger, saftige appelsiner, snmenn, ekstreme rkener, meterhye kaktuser, kokate, stvete landeveier, lokale viner og mye latter og gy.

Det var noen utrolig flotte dager p veien, 5000 meter over havet p det hyeste og nesten 100 mil i en gammel toyota landcruiser (lol pappa) til og fra Uyuni. Det var sn i fjellovergangene som gjorde at vi ikke kom oss helt til Laguna Verde, og vi var nesten i Chile flere ganger. Vi stod p togskinner som strakte seg ut i evigheten, vi s ville vicuaer i demarken og s bakken koke i Sol de Manaa. Eldgamle vulkaner strakte seg over oss og saltsletten strakte seg flere titalls mil under oss.

Alt i alt en nydelig tur som jeg kommer til minnes i LANG tid framover. More pictures to come, for si det snn, haha!

Salar de Uyuni

Vi dro nesten direkte fra La Paz etter ankomst, og med nattbussen (Todo Turismo) til Uyuni. En SVRT humpete tur, trodde serrist vi skulle sprette ut av bussen flere ganger i lpet av natten. Men setene kunne lenes helt bak, og det var i alle fall godt og behagelig.

Ved ankomst i Uyuni stod en kar fra selskapet vi skulle dra p saltsletteturen med og ventet p oss. De to amerikanske jentene Hannah og Joyce som vi var blitt kjent med tidligere bestemte seg for dra med samme tour som oss, og et vennepar fra Ukraina (Maria og Eugene) hadde ogs bestilt. Dermed var det vi seks som skulle dra p den spennende 3-dagers turen i srvestlige Bolivia sammen. Sjfren/guiden/kokken vr het Roberto og var en godkar p 65 r.

S og si alle saltsletteturene flger samme opplegg, og det er litt hips om haps om man velger et bra selskap eller ikke. Vi traff i alle fall blink!

Frste stopp var en jernbanekirkegrd rett utenfor Uyuni (som forresten ser ut som en amerikansk westernby fra 1800-tallet..). Her var gamle togvogner og lokomotiver blitt stuvet unna, og det var som en gigantisk lekeplass for oss "halvvoksne", haha.

Etterp kjrte vi ut mot selve saltsletten. For flere titusen r siden var det ett innlandshav her, som etterhvert trket ut, og etterlot flere slike saltsletter. Den utenfor Uyuni er den strste, og er ca. like stor som hele enorme Titicacainnsjen. Den strakk seg ut i evigheten, og vi hadde det kjempegy med teste ut saltet, hoppe p saltpyramidene og beske et hotell fullstendig laget av salt.

Vi kjrte s i en time ca. ut p selve saltsletten og fikk prve oss p perspektivbildene. MYE vanskeligere enn man skulle tro. HAHA. De fleste bildene ble helt hplse (Susanne, som jeg forresten har lnet en del bilder fra, har enn flere som jeg kan legge ut senere). Vi fikk i alle fall brukt den nyinnkjpte dinosauren! xD

Midt ute p saltsletten ligger en y, som man mener er formet som en fisk. Deretter har den ftt navnet Isla Pescua. Det er nok en av de sreste stedene jeg har vrt. Midt i denne hvite sjen, som ikke er en sj lenger engang, ligger denne ya, fullstappet av koraller og GIGANTISKE kaktuser p 3-4 meter. So weird, and so awesome.

nsker vi kunne ftt enda bedre tid her enn vi fikk, men man har jo en schedule to keep. Vi kjrte s langs saltsletten med solnedgangen bak oss, helt til det lille tettstedet San Juan hvor vi skulle overnatte i et lite hostell laget fullstendig av salt. Spennende! Mye varmere enn vi s for oss ogs. Roberto disket opp en fantastisk middag og vi hygget oss fr klokken ble 11 og generatoren ble sltt av slik at lyset forsvant.

Dagen etter ventet en ny og spennende dag i srlige Bolivia!

Bienvenido Bolivia

Dette blir et kortinnlegg med lite skrift og masse bilder! Lite tid og drlig internet er ikke en spesielt bra kombinasjon ;)

Siden sist har vi kommet til Bolivia! Bussen tok en liten fergeflte over stredet, mens vi mtte ta en minibuss med lokalbefolkningen. I Copacabana stresset vi veldig og fikk med oss pizza i plastikkpose med p bussen videre til La Paz.

Ved ankomst til La Paz regnet det, s vi hoppet inn p nrmeste reisebyr, og fikk ordnet bde bussbilletter videre til Uyuni samme kveld, ddsveiensykkeltur og 3-dagers Salar de Uyuni-utflukt. Nice! Damen som jobbet i butikken dro til busstasjonen for fikse oss billetter, mens vi satt igjen og passet butikken og fikk MANGE nysgjerrige blikk og kommentarer.

Uyunituren skal jeg skrive om senere (INSANELY AWESOME), og vi gruppa vr var helt fantastisk. Hanna og Joyce fra USA, vi to fra Norge og Eugene og Maria fra Ukraina.

Nr vi kom tilbake til La Paz tok vi samme hotell som ukrainerne, og dro ut i byens gater sammen med dem. Vi bor rett ved heksemarkedet, utrolig spennende! Litt ekkelt og veldig srt. Her finner man f.eks. lamafostre i alle strrelser og "produksjonsfaser"...

Vi har ogs vrt p en utflukt til Tiwanaku (finnes tusen skrivemter) med ukrainerne.

I gr kveld hadde vi alle 6 en liten "last supper" siden vi alle drar hver vre veier n. Eller, jeg og Susanne blir igjen i byen siden vi har et par utflukter til foran oss. F.eks. skal vi snart opp p et veeeeldig hyt fjell..

Skikkelig trist skilles fra gjengen, vi har mtt s utrolig mange flotte folk hittil! Bde lokale og andre turister.

I morgen kommer det endelig en ordentlig oppdatering (I hope), om internetten vil samarbeide.

Men n m jeg springe. I have a mountain to catch!

Hasta luego!

Les mer i arkivet Juli 2014 Juni 2014 Mai 2014

, Bod

Hei, jeg heter Renate og er en reisegal nordlenning med bttevis av eventyrlyst, som ofte befinner seg p reiser i inn- og utland. Her p bloggen sladrer jeg om stedene jeg har vrt, og drmmer om stedene jeg engang skal dra. Til n har jeg satt mine bein i 60 ulike land og p 5 kontinenter, og flere skal det bli. Flg meg gjerne p reisen!



    Hei, jeg heter Renate og er en reisegal nordlenning med bttevis av eventyrlyst, som ofte befinner seg p reiser i inn- og utland. Her p bloggen sladrer jeg om stedene jeg har vrt, og drmmer om stedene jeg engang skal dra. Til n har jeg satt mine bein i over 60 ulike land og i 5 verdensdeler, og flere skal det bli. Flg meg gjerne p reisen!

    Kontakt: rea_sand@yahoo.no

    + Legg meg til som venn


Image and video hosting by TinyPic

Kategorier

  • » - Hvor har jeg vrt?
  • » Afrika
  • » Argentina
  • » Bahamas
  • » Blogg
  • » Bolivia
  • » Bosnia & Herzegovina
  • » Brasil
  • » Bulgaria
  • » Burma/Myanmar
  • » Bker & film
  • » Danmark
  • » Egypt
  • » England
  • » Estland
  • » Frankrike
  • » Hellas
  • » Hong Kong
  • » Hverdag
  • » India
  • » Irland
  • » Island
  • » Italia
  • » Jordan
  • » Kenya
  • » Kina
  • » Kroatia
  • » Latvia
  • » Litauen
  • » Malawi
  • » Malaysia
  • » Marokko
  • » Mexico
  • » Mongolia
  • » Montenegro
  • » Nederland
  • » Nepal
  • » News & TV
  • » Nord-Irland
  • » Norge
  • » Peru
  • » Polen
  • » Portugal
  • » Qatar
  • » Random
  • » Reiseartikler
  • » Reisedrmmer
  • » Reiseinspirasjon
  • » Reiseminner
  • » Reisetips
  • » Romania
  • » Russland
  • » San Marino
  • » Skottland
  • » Slovakia
  • » Spania
  • » Storbritannia
  • » Sverige
  • » Tanzania
  • » Thailand
  • » Tsjekkia
  • » Tyrkia
  • » Tyskland
  • » Ungarn
  • » USA
  • » USA - California
  • » USA - Florida
  • » USA - New York
  • » USA - Route 66
  • » Vatikanstaten
  • » Venezuela
  • » Zambia


  • Populre Innlegg

  • A Nomadic Life
  • Scenes from Bagan
  • In the backstreets of Varanasi
  • Romania - The Fairytale Land
  • Traveling Alone
  • 15 ting man m gjre i New York
  • Hvordan har du tid/rd til reise s mye?
  • A Year of Travel 2013
  • 50 ting jeg har lrt p mine reiser


  • Andre Reiseblogger

  • Bobleliv Reiseblogg
  • Cocopia
  • Camilla i Verden
  • Den Vide Verden
  • Globetrotter Elisa
  • Hamacareise
  • Lineinspirasjon
  • Mstraveltipsy
  • Norske Reiseblogger
  • Reisedagboka/Sandra
  • Renates Reiser
  • Supermarie
  • Travel Thoughts


  • Instagram



    Arkiv

  • Juli 2014
  • Juni 2014
  • Mai 2014
  • April 2014
  • Mars 2014
  • Februar 2014
  • Januar 2014
  • Desember 2013
  • November 2013
  • Oktober 2013
  • September 2013
  • August 2013
  • Juli 2013
  • Juni 2013
  • Mai 2013
  • April 2013
  • Mars 2013
  • Februar 2013
  • Januar 2013
  • Desember 2012
  • November 2012
  • Oktober 2012
  • September 2012
  • August 2012
  • Juli 2012
  • Juni 2012
  • Mai 2012
  • April 2012
  • Mars 2012
  • Februar 2012
  • Januar 2012
  • Desember 2011
  • November 2011
  • Oktober 2011
  • September 2011
  • August 2011
  • Juli 2011
  • Juni 2011
  • Mai 2011
  • April 2011
  • Mars 2011
  • Februar 2011
  • Desember 2010
  • November 2010
  • Juni 2010
  • April 2010
  • Mars 2010
  • Februar 2010
  • Januar 2010
  • Desember 2009
  • November 2009
  • September 2009


  • Sk i bloggen





    hits