55 sannheter om å reise

Møtet med Albania

Bohinj - Guds land

I Meteora henger klostrene fra himmelen

Paragliding over Bohinj

Eventyrsjøen Bled

Glamping i Bled

Kamnik og Velika Planina

Fengselsopphold i Hostel Celica

Ljubljana - City of Dragons

Medinaen i Sousse

Veien til Sahara (del 2)

Veien til Sahara (del 1)

Spontantur til Tunisia

Bloggen har flyttet!

Takk for at du stikker innom, men fra nå av kommer alle nye innlegg på denne siden:

 

>>>>>> RENATES REISER <<<<<<

 

Alle følgere på Bloglovin' har automatisk blitt flyttet over, så det er hyggelig om du ønsker å følge meg videre på den nye bloggen! Linker du til Randombloggen i sidebaren din, setter jeg kjempestor pris på om du kan bytte den til Renates Reiser (http://www.renatesreiser.com). :D

Tusen takk, og happy travels!

New beginnings

Dersom dere ikke har vært så mye ute i sommersolen eller på reiser rundt om i verden, har dere kanskje merket at det har vært ganske stille på bloggfronten her i det siste. En stor grunn til det er at jeg har brukt tid på å være sammen med mine kjære framfor det å sitte foran datamaskinen. Men en annen grunn er at jeg sakte men sikkert holder på å jobbe fram en ny bloggside!

Det er kanskje ikke noe sjokk at navnet Randombloggen ikke akkurat vekker fram så mange reiserelaterte tanker, og mulighetene man har for kreativ utfoldelse er dessverre ganske begrenset på blogg.no. Derfor har jeg endelig fått fikset opp nettsiden min www.renatesreiser.com, og fått til noe mer brukbart der. Siden er fortsatt under oppbygging, men etter hvert er det den jeg kommer til å bruke framfor Randombloggen. PS! Hvis noen har en enkel måte å overføre innlegg på, må dere gjerne kontakte meg :P Haha. Men siden bildene er mye større på den nye siden, må de nok overføres manuelt uansett. Jeg blir ikke å slette denne bloggen, altfor mange minner ligger gjemt mellom sidene her for at noe slikt skulle vært mulig. Så den blir å ligge igjen dersom noen ønsker å se gjennom arkivet eller de gamle kategoriene, og den vil også funke som en veiviser til den nye bloggen.

Hvis noen ønsker å titte innom allerede nå er det bare å trykke seg inn på bildet under!

Gaustadtoppen

Over Rjukan troner det som mange omtaler som Norges vakreste fjell. Toppen befinner seg 1883 meter over havnivå, og høyt over landskapet rundt. Det sies at man har Sør-Norges videste utsikt derifra. På en klarværsdag skal man kunne se hele 1/6 av Norge!

For å komme seg opp til topps har man flere forskjellige ruter å velge mellom. Den mest brukte av disse er den fra Stavsro. Her er det en stor parkering samt et lite hus med en kafeteria hvor man kan kjøpe tradisjonsrik norsk mat. Her begynner man vandringen i ca. 1100 meters høyde, så høydeforskjellen helt opp blir bare på rundt 700 meter. Det er med andre ord en ganske tilgjengelig topp.

Hele veien opp består den godt merkede stien av stein. Fra småstein i begynnelsen, til svære steiner man må klatre opp og over helt oppe på toppen. På våren/tidlig på sommeren kan det også være en del snø man må gå over.









Jeg og kjæresten tok den flotte turen opp for noen uker siden da han viste meg rundt i vakre Telemark. Vi brukte 1,5 time opp til turisthytta, som ligger nærmest på toppen. Den er bygget av stein funnet i området og har servering i sommerhalvåret. Dessuten kan man overnatte der!

Været vekslet mellom sol og tette skyer hele veien opp, men da vi nådde turisthytta var skyene over oss nærmest borte. Vi kunne derimot se regnbuer i det fjerne, og skjønte at bygene ikke var så langt unna. I det vi startet på turen over storsteinene ut til selve toppen, la tåken seg som et teppe over oss, og regnet kom fra alle retninger. Det var vi ikke akkurat kledd for, haha. Dessuten var det megaskummelt å bevege seg over de glatte, våte steinene med stup på flere hundre meter ned på hver side. Men vi kom oss heldigvis til toppen, selv om det tok sin tid, haha. Vel fremme var himmelen plutselig blå igjen!







Sikten var dessverre ikke bra nok til at vi fikk sett en sjettedel av Norge, men vi fikk da sett ganske mye likevel. Imponerende var blant annet utsikten blant annet mot den enorme Hardangervidda.

For de som ikke har tid/mulighet å komme seg opp til beins, kan man ta den unike Gaustadbanen opp - en fjellheis som frakter passasjerer opp og ned fra fjellet inne i selve fjellet.

Turen var absolutt en opplevelse, og jeg skjønner godt at 30,000 mennesker tar turen hvert år. Er du en av dem?

My Travel Bucket List

Da er første halvår av 2014 over, og det er tid for å starte med blanke ark når høsten kommer. For min del blir det en del omstillinger da jeg har kommet inn på skole i Oslo (master i arkeologi) og det ser ut som jeg skal trosse arbeidsledigheten i yrket og satse på å bli den neste Indiana Jones uansett. Nå er det noen år siden jeg bodde i Oslo, og jeg både gleder og gruer meg. Gleder meg til å komme nærmere "der det skjer", nye erfaringer og porten til resten av verden (Gardermoen), og gruer meg til å forlate venner, småbylivet og den vakre naturen vi har her oppe.

Jeg har tidligere nevnt at jeg blir stresset og rastløs av å ikke ha reiser booket og betalt foran meg - og det er slik situasjonen er akkurat nå. Men det gir meg jo mer tid til å drømme, og planlegge hvor jeg ønsker å dra neste gang. Tenkte jeg skulle dele min "reise bucket list" i dette innlegget. En liste som til stadighet utvides! Vil derfor tørre å si at den på ingen måte er komplett slik det står under, men at den vil fortsette å vokse så lenge jeg lever. ;)

Punktene står i ingen spesiell rekkefølge!

(De opplevelsene jeg har skrevet om på bloggen er forresten linket til i punktene under)



My Travel Bucket List

- Hoppe i fallskjerm

- Paraglide

- Ta dykkesertfikatet

- Se enorme, tusenårige Redwood-trær


- Snorkle på Great Barrier Reef

- Klatre opp på Kilimanjaro

- Gå til Mount Everest Base Camp

- Gå Annapurna Circuit i Nepal

- Gå over sanden ved lavvann til Mont St. Michel i Frankrike

- Se pyramidene i Giza, Egypt

- Vandre i Kongenes Dal, Luxor, Egypt

- Besøke Grønland (øya altså, hehe)

- Besøke "Hobbiton" på New Zealand

- Ri islandshester på Island


- Besøke Tibet

- Krysse ekvator

- Svømme med delfiner

- Spane etter "Nessie" i Loch Ness, Skottland

- Utforske Cuba

- Bli blendet av lysene i New York City

- Klatre opp på en aktiv vulkan

- Klatre opp på de enorme sanddynene i Namib-ørkenen

- Leke cowboy i Monument Valley, USA


- Se Stonehenge i England

- Spille på casino i Las Vegas

- Snorkle med jellyfish i Palau

- Jobbe frivillig med barn i Asia, Afrika og/eller Sør-Amerika

- Utforske templene i Angkor Wat

- Hoppe med masaier i Kenya

- Besøke Zanzibar

- Se de enorme baobabtrærne på Madagaskar

- Gå i Draculas fotspor i Transylvania

- Se ville goriallaer i Uganda

- Dra til topps i Burj Kalifa i Dubai

- Dra på kirkesightseeing i Armenia

- Dra på ridetur og utforske fjellandsbyene i Georgia

- Se isbjørn i det fri

- Se pingviner i det fri

- Finne vikingrunene i Hagia Sofia

- Besøke soukene i Marrakesh


- Se grottene i New Zealand med de selvlysende larvene

- Dra inn i Amazonas

- Kjøre Great Ocean Road i Australia

- Dra på båttur langs Nilen (til nå har jeg bare krysset den i båt..)

- Bestige det høyeste fjellet på et kontinent

- Spise sushi i Japan

- Kjøre Highway 1 fra LA til SF via Big Sur


- Se kirskebærblomstringen i Japan

- Utforske gamle Jerusalem

- Lære å surfe

- Oppleve Iguassu Falls

- Oppleve Victoria Falls

- Oppleve Niagra Falls

- Sette fot på Antarktis

- Besøke alle 7 verdensdeler (Foreløpig besøkt 5 av 7 verdensdeler)

- Se saltslettene i Salar de Uyuni Bolivia


- Sykle "dødsveien" i Bolivia

- Feire 4. Juli i USA

- Snorkle med manatees (sjøkuer)

- Dra på indisk kokkekurs

- Fly i varmluftsballong

- Bo på gård i en fjellandsby i Slovenia

- Dra på trekking i Albania

- Øyhopping i Hellas

- Gå inkatrailen til Machu Picchu


- Ri på elefant

- Ri på kamel

- Overnatte i et telt i ørkenen

- Springe maraton i en eller annen storby

- Bo utelands

- Dra på hesteridning i Kirgistan

- Sykle Norge på langs

- Gå pilegrimsveien til Santiago de Compostela

- Gå pilegrimsveien fra Oslo til Nidaros

- Vandre langs hele Hadrian's Wall

- Vandre langs Kungsleden i Sverige

- Klatre på et fjell over 5,000 meter over havnivå


- Klatre på et fjell over 6,000 meter over havnivå

- Klatre opp på Mount Kinabalu

- Se flytende lava

- Overnatte i et fengsel

- Overnatte i et kloster

- Overnatte i en iglo

- Overnatte i et trehus

- Overnatte i et slott

- Overnatte i en grotte

- Ta den transmongolske jernbanen fra Moskva til Beijing

- Se Uluru/Ayers Rock i soloppgangen/solnedgangen

- Besøke moaiene på Påskeøya

- Kjøre hele Route 66


- Dra på safari i Afrika og se "the big five"

- Holde en koala

- Nærkontakt med kenguruer

- Kose med en panda

- Kose med en tiger

- Nærkontakt med en løve

- Nærkontakt med en gepard


- Nærkontakt med ulver

- Dra på ridetur i Lesotho

- Klatre opp på Table Mountain i Cape Town

- Se Hong Kong fra Victoria Peak

- Besøke Disneyland/Disneyworld (besøkt parkene i California, Orlando og Paris)

- Sykle i Provence


- Lære meg spansk i et spansktalende land

- Dra på cruise i Karibien

- Klatre opp på templene i Tikal, Guatemala

- Dra på båttur på elva Ganges, i India

- Se lavendelblomstringen i Provence, Frankrike (gjorde det nesten i fjor..)

- Jobbe med dyr i Afrika

- Delta i Rickshaw Run i India

- Besøke Bhutan

- Holde en slange

- Se alle verdens nye syv underverker (Den kinesiske mur, Kristusstatuen i Rio, Petra i Jordan, Machu Picchu i Peru, Colosseum i Roma, Taj Mahal i India og Chichen Itza i Mexico)

- Dra på hvalsafari

- Snorkle med hvalhai

- Dykke med hvithai

- Utgi en eller flere reiseartikler

- Dra på motorsykkeltur i Vietnam

- Sykle blant sukkertoppfjellene Yangshuo i Kina

- Besøke alle syv -Stan landene

- Vandre mellom de fem landsbyene som utgjør Cinque Terre


- Flyte i Dødehavet

- Se en musikal i London

- Kjøre rundt i Irland

- Oppleve steinformasjonene i Kappadokia i Tyrkia

- Gå på den Kinesiske Mur

- Dra på hundesledetur

- Besøke Urosøyene på Lake Titicaca

- Vandre i de antikke gatene i Pompeii

- Dra på båttur til Galapagos-øyene

- Spise biff i Buenos Aires

- Overnatte i et japansk "kapselhotell"

- Oppleve Nord-Korea

- Flyte nedover en elv på en tømmerflåte

- Se ekte fossilerte dinosaurfotspor


- Besøke alle fylkene i Norge

- Se nordlys

- Se midnattsolen

- Stå på Prekestolen

- Stå på Kjeragbolten

- Stå på Trolltunga

- Bestige Galdhøpiggen

- Besøke Nordkapp

- Besøke Lindesnes

- Ta hele rundturen med Hurtigruta

- Se soloppgangen fra et øde tempel i Bagan, Myanmar

- Vandre langs Walk of Fame i Hollywood


- Besøke amish-country i Philadelphia

- Se "drager" på Komodo-øyene i Indonesia

- Få en reiserelatert tattovering

- Besøke alle landene i Europa (Foreløpig besøkt 38 av 47 land)

- Besøke alle statene i USA (Foreløpig besøkt 22 av 50 stater)

- Besøke alle land i verden (!!!)

- Dra ut i verdensrommet....?

To be continued..

 

Har du laget en slik liste selv?

Family & Florida

Etter 3 opplevelsesrike uker på veien rundt i USA var det godt å vite at man hadde en uke til å slappe av i Florida. Broren min og samboeren hans bor der, og lever et liv i luksus i Daytona Beach. Artig å sammenligne hva man får for samme sum husleiemessig i USA og i Norge, eller ikke.. Haha. De bor i et stort inngjerdet huskompleks med en liten innsjø i midten med fontener i, har et hus alle beboerne kan bruke med samlingsrom og treningsstudio, et svært basseng utenfor med grillområde like ved og så videre - alt til gratis disposisjon! For oss var det som å komme til et flott hotell i sydligere strøk. De, derimot, bor i denne luksusen hver dag! Ikke verst.



Vi ankom Miami da vi landet i Florida, så vi hadde en 3-4 timers biltur opp til Daytona Beach. Da vi skulle hente ut leiebilen viste det seg at de ikke hadde bilen vi skulle ha, og vi ble nødt til å velge en annen. Utvalget var derimot snevert, og det stod til slutt mellom en eller annen kassebil og en.... mustang. Vanskelig valg liksom.

(eller ikke)





Det ble derimot ikke like mye avslapning som vi hadde tenkt oss denne uken, haha. Det er alltid noe å se og gjøre når man er på ferie! Vi brukte dagene våre ved bassengkanten, på stranden (New Smyrna Beach er NYDELIG og vi så både delfiner og manatees!), på loppemarked, på strandpieren, på kjøpesenteret (shopping og massasje, mmm), på alle de forskjellige og spennende matbutikkene, i downtown Daytona Beach, på koselige restauranter, på Universal Studios i Orlando (OMG THE WIZARDING WORLD OF HARRY POTTER LZM) og på airboat-tur med alligatorspotting i utkanten av Everglades.







































Det var gøy å få utforske enda mer av Florida enn på tidligere reiser hit, og ekstra herlig å tilbringe tid med Stian og Marita. Kjipt at de bor så langt unna, men ganske sweet når man har muligheten å besøke dem, hehe.

USA-reisen kom så sakte men sikkert til sin ende - og det er vanskelig å beskrive i ord hvilken opplevelse det har vært. Føler at jeg bare husker halvparten vi har gjort og sett siden det har vært såpass overveldende. Jeg har reist en del, men summen av alt vi har gjort på denne reisen må være noe av det mest episke jeg har opplevd.

Får håpe det ikke blir så lenge til neste gang!

If you're going to San Francisco...

... be sure to wear, some flowers in your hear - synger Scott McKenzie. Det han egentlig skulle syngt var at man burde ta med seg ullgenseren til San Francisco, eller en jakke.. og muligens et skjerf og en lue, og kanskje noen hansker? The coldest winter I ever spent was a summer in San Francisco, skal Mark Twain ha sagt, og det hadde han temmelig rett i.

Å komme fra ørkenhete og tropenetter hvor graderstokken kryper opp og over 40 grader, gjør det å ankomme vestkysten og San Francisco en kald og frossen opplevelse. Vi hadde lite klær med oss, og ca. ingen varme klær. Kuldegufs og morgentåke fra havet gjorde sitt for at vi nesten følte at vi hadde dukket opp i Nord-Norge en tidlig februarmorgen. Heldigvis er byen såpass flott at den tok tankene våre over på noe annet.

I mine øyne er byen en slags blanding mellom en europeisk storby og New York - historiske, victorianske hus innimellom store skyskrapere, med en veldig fargerik og bohem befolkning. Byen startet som en fiskelandsby, blusset opp i gullrushet på 1800-tallet, har blitt ristet av jordskjelv og svidd av branner, blitt en magnet for kunstnere og poeter, og huser nå en svært flerkulturell befolkning. Byen som er kjent for sin sommertåke, uteliggere og hippier er bygget på 43 høyder, og en av de få store byene i USA hvor det er best å klare seg uten bil.












Det første vi gjorde da vi ankom byen var derfor å kjøre over byens stoltet og ikon - Golden Gate Bridge, før vi måtte levere fra oss bilen som hadde brakt oss hit helt fra Chicago. Den flotte, røde hengebroen var verdens største da den ble bygget på 30-tallet, og den tittelen holdt den helt fram til 60-tallet. Den flotteste utsikten over broen og mot San Francisco får man oppe på Marin Headlands på nordsiden av byen.



Tiden vår i byen brukte vi på å vandre rundt, noe som i mine øyne er det beste måte å oppleve enhver by (så og si). Selve bykjernen er ganske kompakt, og man kan fint gå rundt til de fleste stedene. Avstandene kan derimot se kortere ut på kartene enn de er i virkeligheten, da de ekstreme bakkene byen er full av ikke er avbildet på kartene. Det bratteste veien vi gikk på hadde en helling på 24 %, haha. Den aller bratteste skal visstnok ha hele 31,5 % helling! Bilene som står parkerte i disse gatene ser ut som de kan tippe over hvert øyeblikk, og lårene får i alle fall kjørt seg når man er på byvandring i denne byen.






















Mens vi snakker om gater kan jeg jo nevne Lombard Street, som omtales som "den mest svingete gaten i verden", i tillegg til å være temmelig bratt. På ett kvartal har veien hele 8 hårnålssvinger!




En morsom oppdagelse var da vi fant en liten flokk med små, grønne pappegøyer i trærne i Lombard Street. Det kunne ved første øyekast se ut som det var tamme pappegøyer som hadde rømt fra et åpent vindu - men neida. San Francisco har faktisk en liten stamme med ville pappegøyer!



Vi hadde planlagt å dra over til Alcatraz (navnet betyr faktisk pelikan på spansk), og jeg hadde spesielt lyst siden jeg har vært i byen to ganger tidligere uten å hatt muligheten til å dra dit. Men det viste seg at man må bestille billetter flere måneder i forveien.. Drar man ned til Fishermans Wharf får man i alle fall en ganske fin utsikt ut til den gamle fengselsøya. På Pier 39 kan man også spise, shoppe og se på sjøløver - men de hadde tydeligvis tatt turen et annet sted da vi var der. Ikke en eneste sjøløve var å se! I stedet var det en fyr som stod på scenen og hamret en lang spiker inn i hodet gjennom nesen, og gikk på knuste vinflasker..


















En av de mest klassiske utsiktene i San Francisco er fra Alamo Square, hvor noen av de vakreste husene i byen befinner seg, "The Painted Ladies" som de kalles. De fleste husker sikkert et lite klipp av utsikten fra starten av serien "Under samme tak" eller "Full House" som den het på engelsk, haha.






 

Chinatown i SF er den eldste i USA, og den største Chinatown utenfor Asia. Her kan man late som man plutselig tok en liten omvei til Østen.





Dersom man blir lei av å gå har man mange forskjellige offentlige transportmuligheter i byen. Metroen og moderne busser går over alt, historiske og fargerike streetcars går nede langs kysten og så har man muligheten til å ta de berømte Cable Cars som byen er kjent for. Før fantes det flere titalls ruter rundt i byen, men i dag er bare 3 av disse fortsatt i bruk. Trikkene ble oppfunnet og tatt i bruk etter at hest og vogn-ulykkene stadig ble fler i byen mot slutten av 1800-tallet. Man trengte et transportmiddel som både var trygt, behagelig og kunne komme seg opp og ned byens bratte bakker. Trikkene blir faktisk dratt av en kabel som går under bakken i en viss fart hele tiden. Ganske fascinerende system i grunn, og gøy at det fortsatt er i bruk.






Ellers har byen mange attraksjoner og sights å by på, men vi var alle slitne etter tre uker på veien, og til stadighet ganske nedkjølte på grunn av temperaturen. Vi brukte derfor litt tid på å slappe av på restauranter og kafeer, og bare se på livet. Ganske godt å ta beina i bruk etter å ha vært avhengige av bil såpass lenge.

Siste kvelden fant jeg tilfeldigvis også ut at hotellet vi bodde på var hjemsøkt! ... I akkurat samme etasje som vi bodde i! Mildt sagt creepy, men merket heldigvis ikke noe til det selv, haha. Hotel Opal var på andre måter veldig bra, og det siste vi gjorde før skyssen hentet oss til flyplassen var å delta på en kjeks, ost og vin-soiree helt gratis, på vegne av hotellet. Trivelig stuffs!


Deretter var vi på vei vestover igjen - til Florida!

Pacific Coast Highway

Etter LA var planen å kjøre opp til San Francisco. Jeg har lest en del om hvor flott folk mener Highway 1 er, veien som går langs havet omtrent hele veien nordover, så vi bestemte oss for å bruke et par dager på å kjøre den oppover i stedet for å stresse opp langs interstaten. Det var et meget godt valg, og vi fikk oppleve en herlig strekke av USA's vestkyst.

Første ettermiddagen/kvelden forsvant litt i stresset med å finne seg et sted å overnatte den kvelden. Det viste seg at hele Los Angeles kjørte nordover den lørdagen, og absolutt alt av overnattingssteder var opptatt. Vi forlot vakre Malibu, og ankom Santa Barbara i håp om å finne et sted der vi kunne sove. Helt håpløst. Koselig by da, spesielt den palmedekte strandpromenaden. Vi fortsatte nordover, og stoppet innom hundretusenvis av overnattingssteder underveis. Vi var innom danske lille Solvang, men der var det også fullt. Buellton, fullt. Da vi ankom Lompoc, nesten 20 mil unna Santa Barbara, fant vi derimot det eneste rommet som var ledig langs hele vestkysten, og sukket tilfreds til tross for den intense røyklukten og bare en seng på deling..

Neste dag begynte derimot eventyret! Fra San Luis Obispo via Big Sur til San Francisco ligger den beste strekken av Highway 1. Små idylliske strandbyer lå som perler på en snor langs kysten med pastellfargede hus, små palmetrær og pelikaner flyvende ovenfor. Vi gjorde et stop i Oceano, like utenfor Pismo Beach, med sine svære sanddyner som lignet en isolert del av Sahara. Vi parkerte og gikk litt rundt på stranden, hvor biler med svære campingvogner kjørte rundt på sanden. Surfere prøvde seg med mer eller mindre hell på de store bølgene i vannet, og vi holdt på å fryse ihjel. Det var så kaldt! Jeg måtte sette meg ned i sanden, som heldigvis var oppvarmet av solen.. How to survive denne kalde havluften liksom, etter et par uker i ørkenen? Det kom til å bli en liten utfordring..





















Utenfor byen dukket en original togvogn-diner opp! Rock & Roll Diner het den, og var skikkelig kul innvendig med små båser til alle og en liten jukebox på hvert bord. Jeg bestilte en tacosalat og fikk den servert oppi et gigantisk tacoskjell!





Shell Beach var også kjempeidyllisk, så vi stoppet og satte oss på en benk med utsikt ut over havet og et fugleberg fullt av pelikaner. En lokal kar som luftet hunden kom bort til meg og begynte å prate, og fortalte at han hadde sett hvaler ute i havet. Coolness! Jeg fikk også øye på de, og så på hvordan de kastet halefinnen opp i luften og slo den ned i vannet igjen - sikkert for å svimeslå fiskestimene rundt. Det viste seg også at det var spekkhoggere vi så på! Bare synd de var så langt ute.















Morro Bay var også en koselig liten by, hvor utsikten domineres av et stort fuglefjell ute i havet. Her kjøpte vi hjemmelagde cookies, og tok med oss for å spise på en eller annen strand. Da den første og beste stranden dukket opp gikk vi ut for å sette oss og slappe litt av i solen. Haha, vi holdt på å blåse fullstendig bort. Jeg angret veldig på at jeg ikke hadde tatt med meg noen varme klær på denne ferien.. Fint var det da, og vi ble nesten angrepet av en hel familie ekorn som var svært nysgjerrige på hva vi hadde i posen vår.







Siden det begynte å bli sent på dagen valgte vi å bypasse Hearst Castle og heller bruke mer tid rundt Big Sur, synd vi ikke hadde tid til begge. Men fikk i alle fall sett det enorme palasset til aviskongen William Randolph Hearst ruve på åsryggen i det fjerne mens vi kjørte forbi.

Vi gjorde derimot et stopp hos elefantselene like bortenfor i Piedras Blancas. Selene begynte å komme dit på 90-tallet, og nå huser stranden en hel koloni av de gigantiske dyrene. Først var det bare de lokale som visste om stedet, men nå har det til og med fått en parkeringsplass. Disse dyrene holdt på å bli utryddet på 1800-tallet, men nå begynner populasjonen å vokse igjen - heldigvis. De var noen morsomme skapninger! De fleste lå i klynger i sanden og slappet av. Noen av de snorket så mye at den lange "elefant-nesen" ristet, haha! Andre småknuffet på hverandre, og noen lå i vannet.







Etter dette forsvant småbyene, og vi nærmet oss Big Sur med sin flotte og dramatiske natur som dominerte bilturen. Vi kjørte lenger og lenger opp, med de frodige Santa Lucia-fjellene som strakte seg oppover på høyresiden, og hvite klipper rett ned i Stillehavet på venstresiden. Havtåken kom og gikk langs hele ruten, og skapte en spennende atmosfære rundt oss. Det hele var utrolig nydelig. Vi møtte utallige Mustanger med toppen nede langs veien, og det måtte jo være den perfekte bilen å kjøre denne ruten med. Da får man virkelig nyte utsikten både foran, bak, på siden - og over seg.





















Vi ankom så sivilisasjonen igjen, kjørte gjennom koselige lille Carmel med røyk kommende opp av pipene på de søte, steinhyttene - og ankom Monterey, hvor vi slo leir for kvelden. Vi fikk faktisk rom på det første stedet vi spurte! Ikke verst. Monterey var hovedstaten i California under det spansk-mexicanske styret, før California ble en del av USA på 1800-tallet.

Siste dagen på veien kjørte vi videre til Santa Cruz, hvor vi utforsket fornøyelsesparken på beach boardwalken før vi dro videre. Vi var der så tidlig at karusellene ikke hadde åpnet enda.. Litt synd. Men jeg fikk jo teste de ut i 2003 da jeg var her med en venninne og familien hennes. Parken er den eldste i California, og domineres av den gamle berg og dalbanen Giant Dipper fra 1924. Et historisk (og noe skranglete, men gøy!) ikon.







Det siste (store - bokstavelig talt) stoppet før den siste vakre strekken inn til San Francisco gjorde vi i Big Basin Redwood State Park (på verdens smaleste og mest svingete vei). Dette skog-reservatet ligger i Santa Cruz-fjellene og huser noen av de største, og eldste, trærne i verden. De kan bli over 100 meter og flere tusen år gamle. Verken sykdommer eller dyr har vært i stand til å ta livet av disse mektige trærne - ikke engang skogbranner klarer å trenge igjennom den 30 cm tykke barken. Men treet som ikke hadde noen fiender fikk plutselig ett i mennesket. På 1800-tallet begynte fellingen av disse gigantene, og skogen som engang var 8000 kvadratkilometer forsvant med en faretruende fart. Heldigvis tok noen tak og statsparken ble opprettet i 1902, som den første i California. Da var allerede 96 % av de største og eldste trærne forsvunnet. Bare 4 % står enda. En del av disse kan man se i denne parken, og det er et ærefult syn å se noe så stort, og så gammelt strekke seg opp mot himmelen over deg. De fortjener navnet sitt Sequioa sempervirens, som betyr eviglevende. Vi gikk The Redwood Loop som er en 5 km lang tur i skogen hvor man får se på noen av de største trærne i parken.



















Den siste strekken ut av skogen, og ut i det åpne landskapet før San Francisco var helt nydelig. Jeg lar bildene snakke for seg selv.







Plutselig befant vi oss i nok en storby - denne gang flotte San Francisco! Vi kjørte rett nord til det store ikonet til byen - Golden Gate - og krysset over. Vi var framme! Nok en liten roadtrip var over. Tenk, Route 66 og Highway 1 på en og samme ferie. Helt fantastisk. Er det noe dette landet kan så er det å tilby nydelige, historiske strekker bilvei - USA er som laget for bilferie.



Hello Hollywood

Etter Route 66 trodde vi at et par rolige dager ventet på oss i LA, men der tok vi feil, haha. I en enorm by som Los Angeles, er det too much to do. "Byen" består av flere deler (og byer), som tilsammen utgjør et så stort folketall at dersom det var en egen stat - ville vært den fjerde største i USA. Med bare et par dager hadde vi ikke mulighet til å se alt (seff), så vi delte opp tiden vår i Hollywood, Santa Monica, Venice og Beverly Hills.

Hotellet lå i Hollywood, så det var her vi brukte mest tid. Jeg fulgte rådet til Cathrine om hvordan man kunne komme seg så nært som mulig til Hollywoodskiltet, og det worked like a charm! Dette store skiltet ble satt ut i 1923, og det stod opprinnelig "Hollywoodland". Bokstavene var egentlig reklame for et eiendomsprosjekt med samme navn, og det var bare meningen at de skulle stå der ca. et år. Men slik ble det ikke. De står der fortsatt (minus de fire siste bokstavene - "land"), og er nå gjort til et historisk landemerke og dermed vernet. De ble snart som et glamorøst symbol på filmindustrien i Hollywood, og fortsatt flokker folk til for å ta bilde med skiltet som ruver over byen. Det er jo blitt ett av de mest gjenkjente landemerkene i verden.





Vi gikk også innover Hollywood Boulevard, på det som ble til Walk of Fame, og tuslet over alle stjernene dekorert med navnene til filmstjerner, musikklegender og andre som fortjener æren. Over 2,500 stjerner strekker seg langs asfalten. I midten av det hele befinner den legendariske kinoen Grauman's Chinese Theatre seg, bygget i 1927 - i distriktets storhetstid. Det er her de aller fleste filmpremierene i byen holdes. På fremsiden ligger mange sementplater med hånd- og fotavtrykkene til mange av stjernene oppigjennom tiden. Alle fra Shirley Temple, Judy Gardland og Marilyn Monroe til Johnny Depp, Will Smith og Michael Jackson har etterlatt sine avtrykk der.



















Like bortenfor ligger også det litt nyere utendørs-kjøpesenteret Hollywood & Highland, med sine gigantiske hvite elefanter og fine utsikt ut over byen.





Hollywood er ikke like glamorøst og glitrende som det engang var.. Men dersom man ønsker å se litt av glitteret up close, kan man kjøre til Beverly Hills med sine plettfrie nabolag, gigantiske mansions bak høye murer og handlegaten Rodeo Drive hvor bare de rikeste har råd til det som befinner seg innenfor de store vinduene.











Vi nøt også en dag på Santa Monica Beach, sammen med femtimillioner andre, og ble litt rødere på kroppen. Nesten samme farge som livreddernes flytebøye som de springer rundt med. Very Baywatch. Etter å ha oppholdt seg i ørkenen i et par uker var det ganske kaldt i luften (synes jeg) langs det store Stillehavet, men samtidig forfriskende.














Etter et par timer i solen og vandrende på pieren, gikk vi for å leie oss sykler like bortenfor. Vi tok så sykkelturen bortover til Venice langs boardwalken, mens dagen var på hell. Hippiestrøket fullt av skatere, muskelbunter som løfter vekter på Muscle Beach, gatemusikanter som spretter rundt til musikk, kunstnere som avtegner deg i karikatur for noen dollar, tynne palmer som strekker seg mot himmelen og eimen av hasj i luften. Det er et veldig frigjort og underholdende strøk, med en del billig shopping. Den strake motsatsen til Santa Monica!





















Vi bodde nært Thaitown, og endte opp på samme restaurant to kvelder på rad, haha.. Thai Patio tror jeg den het. Alle bordene var fulle, det var levende musikk og kjempegod mat (og ENORME porsjoner).

Siste dagen tilbrakte vi på Universal Studios, og fikk tatt Studio-touren og en del andre rides. Kjempegøy! Studio-touren har forandret seg fra hver gang jeg har vært der. Den nye King Kong 3D (egentlig 4D) greia var kjempegøy! Dessuten var det nytt at Norman Bates kom etter oss med kniv utenfor Bates Motel..













Los Angeles er alltid et eventyr, et sted hvor det alltid skjer noe. Byen er så svær og varierende at det den har noe å tilby alle! Hvis man takler trafikken that is... ;)

Verden rundt på bonuspoeng

Det er faktisk mulig!

SAS har et eget bonusprogram som heter Eurobonus, hvor man kan tjene opp poeng fra alle flyreisene man tar med SAS eller deres samarbeidspartnere i Star Alliance. Hvor mange poeng man tjener kommer an på hvor langt man flyr, hvilken klasse man reiser i - og hvor ofte man flyr. Før kunne man bare opptjene poeng ved reiser i utlandet, men nå har SAS åpnet for at man også kan tjene penger på flyreiser innenlands. Med andre ord er det nå lettere å tjene opp poeng også for de som reiser en del innelands.

Eurobonus har flere forskjellige nivåer. Alle som melder seg inn får automatisk grunnivået Eurobonus Basic. I motsetning til de andre nivåene, trenger man ikke opptjene poeng for å beholde dette nivået. Det har likevel mange fordeler! Du kan for eksempel bruke kortet som elektronisk flybillett, du kan ringe/sende sms gratis til andre Eurobonusmedlemmer med appen "Eurobonus Connect" og du får gratis wifi på flyreisen! Dessuten får du spesialtilbud både fra SAS og deres samarbeidspartnere. Jeg kom meg for eksempel til Island for bare 2000 t/r fra Bodø på grunn av en kampanje fra SAS. I vår kom jeg også over en kampanje fra dem hvor man kunne reise til Beijing, Shanghai, Bangkok og Tokyo for 2000,- t/r fra Oslo! Helt utrolig. Dessverre hadde jeg ikke mulighet til å reise i perioden kampanjen gjaldt. Men det kommer jo heldigvis alltid nye muligheter ;)

Ved å tjene 20,000 grunnpoeng eller fly 20 enkeltreiser, opparbeider man seg statusen Eurobonus Sølv. Da får man enda flere fordeler enn man får som basic-medlem. Jeg er bare noen poeng unna denne statusen, så nå får jeg bare stå på å jobbe meg oppover! Drømmen er å nå Eurobonus Gull, eller til og med Eurobonus Diamant (a girl can dream..), hvor de store fordelene bare står i kø. Dersom du ønsker å lese mer om hva disse fordelene er, kan du bare trykke deg inn og lese mer her. Desto høyere nivå man når, desto flere poeng tjener man også per flyreise.

Man kan også tjene opp poeng på andre ting enn å fly. Enkelte hotellkjeder og bilutleiefirmaer gir deg også poeng, dessuten kan man omdanne Trumf-poeng til Eurobonuspoeng, og man kan også få poeng av å handle på kredittkort. Poengene man tjener kan man bruke som betalingsmiddel på nesten alt.

Det beste med bonuspoengene er jo likevel at man kan bruke de som betalingsmiddel på nye reiser! En spontan weekendreise til Gdansk, Amsterdam eller Roma koster ikke allverden med poeng. Er man flink å spare kan man også reise verden rundt uten å måtte loppe seg. Ofte kommer det tilbud som gjør at selv de med få poeng har råd til å reise ut i Europa. Har man allerede kjøpt en reise, kan man også bruke poengene til å oppgradere seg til en høyere klasse på flyet. Hvem ønsker ikke å reise business/first class?

I tillegg til det jeg har nevnt ovenfor, får man også alltid setevalg og innsjekk gratis på mobil eller automat på flyplassen når man reiser med SAS. Ett kolli er inkludert (flere dersom man har et høyere medlemsnivå), samt kaffe, te og avis er gratis under flyreisen. Den søte videoen under viser litt av fordelene man får som Eurobonusmedlem.

PS. Å melde seg inn i Eurobonus er selvsagt fullstendig gratis ;)

Er du Eurobonusmedlem selv?

 

Annonse

Route 66 - dag 9

Siste dagen på veien! Litt vemodig i grunn..

Vi startet fra Las Vegas på formiddagen, og satte snuten vestover gjennom Mojave-ørkenen. Til slutt ankom vi grensen til California - og vår 9. stat sålangt denne ferien. Den siste staten langs Route 66. Bare et bittelite skilt signaliserte av vi var kommet til the sunshine state, og at vi snart var ved veis ende. Vi fortsatte gjennom ørkenen på motorveien til Barstow, med Joshuatrær på hver side og ønsket om å komme oss ut på moderveien igjen.

 







Vi så plutselig skiltet til spøkelsesbyen Calico, og fant ut av i måtte ta turen innom. Calico ble født i 1881, mens det bodde 40 mennesker i byen. De var på leting etter dyre mineraler, og plutselig var det noen som traff gull! Eller, de traff egentlig sølv, det er nettopp dette menneskene i byen gjorde seg rike på. Bare 6 år etter byens fødsel bodde det plutselig 1,200 mennesker i byen og de hadde 22 salooner å slå seg ned på etter arbeidsdagen var omme. Til alles fortvilelse gikk plutselig sølvprisen ned, og det var ikke lenger en lukrativ bransje. Byen ble fraflyttet, og i 1890 bodde det bare 80 stykk igjen i Calico. Byen ble en skygge av seg selv, og stod til slutt igjen som en forfallen spøkelsesby. Nå er den restaurert, og tar imot besøkende (som seff må betale for seg..).

 



























Etter Calico kjørte vi videre, og kom endelig inn på Route 66 igjen. Vi fikk kjøre en flott strekke på moderveien, fra Barstow og ned til Victorville. Rancher, enger, og fjell i det fjerne. Plutselig var stresset og jaget fra motorveien borte, og vi kunne nyte moderveien i vårt eget tempo.

 

Vest for Helendale dukket Bottle Tree Ranch opp innenfor et stort gjerde nesten dekket av forskjellige skilt og Route 66-artefakter. Stedet er kreasjonen til Elmer Long, en eksentrisk kunstner som bodde innerst på området i et lite skur. Bottle Tree Ranch er akkurat som navnet tilsier, et svært område med hundrevis av flasketrær! Tomme, fargerike flasker er hengt på stålkonstruksjoner slik at de ser ut som trær. Innimellom står gamle biler, morsomme skilt og benker man kan sitte på å stirre på herligheten. Det var absolutt et vakkert (og noe sært, men awesome) syn når solen skinte igjennom de fargerike flaskene.

 
















Dessverre var også mye langs denne ruten forbi sin storhetstid. Ruiner og tomme skall forteller oss om tiden som engang var, og som neppe kommer igjen. Mye av ferden langs Route 66 har på en måte vært som en reise tilbake i tid, til Amerika slik hun engang var. Mens man kjører er det nesten som man kan ta og føle på forventningene til de som engang reiste denne veien, mot vesten, på jakt etter en ny tilværelse, ett nytt og bedre liv - den amerikanske drømmen.

 

Man merker når man kommer til Los Angeles. Byen er gigantisk, fullstendig enorm. Veiene går på kryss og tvers og det er nærmest alltid kø - uansett hvilken vei man befinner seg på, uansett hvilken dag eller hvilken time på døgnet. Det bor 17 millioner mennesker i byen, og sikkert 30 millioner biler. Los Angeles er bilens by, og man kommer seg ikke så langt uten (eller det tar i alle fall mye lenger tid, til tross for køen). Vi kom inn over åsene i det solen var på vei ned, og kunne se hvordan de høye tynne palmene strålte i dagens siste solstråler. Langt der nede på venstresiden kunne vi se de høye skyskraperne i Downtown LA, mens Hollywoodskiltet til slutt dukket opp på høyre side oppe i åssiden.

 







Vi valgte å vente med å dra til det endelige sluttpunktet på ruten til neste dag, slik at vi kunne få se det i dagslys. Hotellet vårt lå i Hollywood, men det tok nesten 1 time å komme seg ned til Santa Monica. Avstandene i byen er som sagt svære! Men plutselig var vi der. Plutselig så vi havet igjen, etter nesten 2 uker på veien på tvers av Amerika. Plutselig kunne den nydelige lukten av sjø fylle neseborene. Det var så herlig. Når man har vokst opp med utsikten til havet hver dag, føles det alltid litt klaustrofobisk å befinne seg langt vekke fra det over lengre tid. Plutselig var vi altså der, ved veiens ende. Vår reise langs "The Main Street of America" hadde kommet til sin slutt.

 







 

Ferden har vært episk fra vi forlot Chicago ved Lake Michigans bredder i øst, til vi ankom Santa Monica ved Stillehavet i vest. Gjennom storbyer, småbyer, steder som såvidt vises på kartet, åser, fjell, ørken, langs elver, over broer, togskinner, åkrer, enger, den endeløse prærien, rancher, gamle nabolag, på mursteinsveier, gjennom skoger og åpne vidder. Vi har sett hvordan landskapet har forandret seg fra det flate og frodige landskapet i øst, til det tørre og fjellrike i vest. Det ble nesten 500 mil på den legendariske moderveien, gjennom to tredjedeler av Amerika. Gjennom 8 stater (10 med omveiene våre) og 4 tidssoner. Gjennom en rute som ikke bare knytter øst sammen med vest, men også nåtiden og fremtiden sammen med fortiden. Historien finner man ikke bare i bygningene som står igjen langs veien, men også i fortellingene til menneskene man møter langs veien - ildsjelene som har vokst opp med ruten, og kjempet for å holde den, og minnet om den, i live. Om du drømmer om å kjøre Route 66 - do it! Go get your kicks on Route 66.

Viva Las Vegas

Vegas, Sin City, the Entertainment Capital of the World - what happens in Vegas, stays in Vegas, liksom. Denne vanvittige byen er som Disneyland for voksne. De fleste som kommer hit kommer på grunn av gamblingen, eller den legendariske festingen - eller rett og slett for å se hvordan det hele foregår. Det er en by som glitrer, pulserer, og blender med sine utallige neonlys. Det er byen hvor man plutselig ser en rosa Cadillac kjøre opp på siden av seg i et lyskryss, for å oppdage at det er Elvis sittende oppi. Hvor egyptiske pyramider, Eiffeltårnet og eventyrslott står side om side langs hovedveien, the Strip. Hvor 19 av verdens 25 største hoteller befinner seg. Hvor hver dag/kveld/natt er som et endeløst bachelor(ette)-party (...dersom man vil).

Det er liksom ikke dit man drar ungene på familieferie, synes jeg.

Las Vegas er ekstravagant, så vi slo til og bestilte en suite når vi først skulle dit. Det var likevel et sjokk når vi åpnet døren og den store leiligheten åpenbarte seg for oss. Den var nesten 70 kvadratmeter og større enn leilighten min! Utsikt hadde vi også fra 27. etasje som vi bodde i. Kjempegøy!


Paris, New York, Venezia, Monte Carlo, Luxor, Mandalay - hvor ellers kan man reise verden rundt i en og samme by? Hotellene i Las Vegas er som små univers. Her har man bosted, matsteder, butikker av alle slag, spa, casino, barer, fornøyelsesparker og alt man egentlig kan tenke seg under ett og samme tak. I enkelte av hotellene, som Caesars Palace og Venetian, har man innendørs gågater med små husfasader på rad og rekke hvor butikkene er inni, og taket er malt som himmelen. Vi var inne på et kjøpesenter som var bygd opp på samme måten, og der kom det plutselig et tordenvær og regnskyll ned fra himmelen (taket)! Venetian har også en kanal innendørs gjennom handlegaten, hvor man kan dra på gondoltur med en syngende fører... akkurat som i Venezia. Helt crazy.















Vi brukte tiden vår i byen på å gå rundt (den ene dagen gikk jeg over en mil i flipflops..) og bare se på all the crazy som befinner seg i byen. Handle litt fikk vi også gjort. Gambling ble det heller lite av, haha. Jeg måtte derimot prøve meg på et par enarmede banditter. Sist jeg besøkte byen var jeg bare 17 år, og fikk ikke engang lov til å stoppe opp inne på casinoene. Den ene gangen satset jeg 1 dollar og vant 2,5 dollar! WOHOO. De ble selvsagt også spilt opp og tapt.. Neste gang satset jeg 1 dollar og vant 0.38 dollar. Den gevinsten var så svær at jeg turte ikke engang spille den bort, så jeg trykte bare på "cash out"-knappen så fort jeg kunne. 38 cent liksom, WOW!





























Vi dro også opp i Stratosphere-tårnet som med sine 350 meter gir en bra utsikt ut over Las Vegas. Byen ser nesten endeløs ut der den strekker seg ut mot fjellene som omringer byen i horisonten. Navnet Las Vegas ble gitt til byen av spanjolene, og betyr "engene". Det er derimot vanskelig å forestille seg en svær eng hvor byen nå befinner seg, under hjemmene til de rundt 2 millioner beboerne som bor der nå. Oppe på utsiden av tårnet kan man også prøve seg på forskjellige "thrill rides" dersom man har nerver av stål.. og et dødsønske, haha. Det ser altfor skummelt ut!











På kvelden/natten forvandler hele The Strip seg til et gigantisk Times Square. Lys og neon EVERYWHERE.

Byen er altfor hektisk, vulgær og insane for min del. Sikkert mer gøy på jentetur/vennetur enn familietur vil jeg tro. Har man penger til overs og ønsker å gamble har man uendelige muligheter, og får det sikkert kjempegøy! Det er uansett et sted som er interessant å få med seg når man er i USA. Eller hva synes du?


Route 66 - dag 8

Arizona har lite av Route 66 bevart, men strekningen Seligman til Topock, via Kingman, Oatman og små og store spøkelsesbyer, er en flott bevart strekke langt vekke fra interstates og highways. Arizona er en spennende og fargerik stat, et land med vulkaner, furuskoger, meteorkrater, endeløse ørkensletter, westernbyer og unike naturområder. Staten har en lang historie med både indianere, pioneerer, jernbanebyggere, kvegdrivere, banditter og eventyrere på jakt etter den nye verden. Det var for det meste mennesker på jakt etter rikdom og berømmelse som reiste disse veiene, på det som engang skulle bli Route 66 - og det er rart å tenke på at vi har kjørt helt fra Chicago på den samme ruten, og snart er ved veis ende.

Vi våknet i Williams, dag åtte på veien, og bestemte oss for å utforske byen litt før vi dro videre. De fleste som besøker Williams har byen som utgangspunkt for turer til Grand Canyon, og det går også et tog dit for de som ikke ønsker å kjøre. Det er en sjarmerende by, som ligger overraskende høyt over havet, omringet av ponderosa pines (store furuer) og nydelig klar fjelluft. Byen har en spesiell western-feeling, og det bruker være cowboy-shows hver kveld der om sommeren. Det fikk vi selvfølgelig ikke med oss, haha..







Deretter var det bare å kjøre på til Seligman, som virkelig var essensen på Route 66. Å kjøre gjennom byen var på en måte som å reise tilbake i tid, til veiens storhetstid, selv om det neppe hang skilt med Route 66 både høyt og lavt, på biler og trær, dengang. Her finner man massevis av sære butikker og restauranter med morsomme navn som Roadkill, og byen er også hjemstedet til Angel Delgadillo - et Route 66 ikon. Han startet "Historic Route 66 Association of Arizona" etter at han merket hvordan de små byene langs veien led etter at ruten ble degradert og nye interstates tok over. Han ville bevare denne delen av amerikas historie, og gjorde en stor innsats for at "The Mother Road" ikke skulle bli glemt. Broren hans var forresten en artigkar og hadde sin egen restaurant i byen, som barna hans nå driver. Han drev å skøyet med gjestene, og dette har også barna holdt ved like. Sønnen spurte om jeg ville ha sennep helt ut av det blå, og sprutet plutselig en flaske mot meg! Jeg skvatt til og ropte ut, før jeg oppdaget at det bare var en tulleflaske med sennep og ingenting kom ut.. Haha.

















Vi kjørte så jevnt og trutt gjennom Kingman og mange små byer langs veien. Noen så små at man nesten ikke merket dem før man var forbi. Langs veien stod også restaurerte "Burmashave"-skilt, med sine morsomme og merkelige visdomsord.











Veien forandret seg drastisk etter at vi forlot Kingman. Plutselig var vi på vei opp en svingete liten fjellvei, uten rekkverk, gjennom Mojave-ørkenen opp mot lille Oatman. Det var veldig uvant å plutselig kjøre på en så svingete vei, med tanke på at det som oftest er rette strekninger som gjelder her i USA. Selv på de gamle veiene. Den lengste helt rake strekningen vi har kjørt her i landet var over 3 mil!







Oatman var et morsomt lite sted. Ganske unikt med tanke på at det tuslet ville burros (små esel) rundt i landsbyen! Vi så allerede opp fjellveien skilt som advarte mot esel i veien, og i byen var det mange titalls av dem. Oatman er en tidligere gruveby, og eslene er etterkommere etter de som ble brukt som arbeidskraft i gruvene. Mange av dem ble sluppet fri etter at gruvedriften ble lagt ned, og dyrene ble etter hvert ville. Muligheten for å skaffe mat var derimot stor i byen, og mange samlet seg der. Nå får de mat hos turistene, og det så ikke ut som de led noe nød!

























Deretter måtte vi komme oss til Las Vegas som vi skulle overnatte i. På veien stoppet vi innom Hoover Dam, en gigantisk demning som har skapt innsjøen Lake Mead av Colorado-elven. Konstruksjonen er hele 220 meter høy, laget i betong og stod ferdig på 30-tallet. Her har både Superman, James Bond og Transformers tilbrakt tid på filmskjermen. Midt på demningen går også skillet mellom Arizona og Nevada - og vi ankom vår 8. stat sålangt i denne ferien i USA.







The Mighty Grand Canyon

 

Hvis det er et sted alle reisende i sørvestlige USA drar innom, og burde dra innom, så er det Grand Canyon. Er det ett sted verken ord eller bilder kan rettferdiggjøre - så er det nettopp dette stedet. Grand Canyon er et sted som rett og slett må oppleves first hand. Besøkstallene på over 5 millioner mennesker i året tyder på at mange følger dette rådet.

Vi kom kjørende fra sørøst, langs Little Colorado River, som med sin mini-canyon var en liten forsmak på hva som skulle møte oss. Likevel ante vi lite om størrelsen på det som lå like bortenfor (eller, jeg har jo tross alt vært der før, haha..). Kløften er over 1 kilometer dyp, nesten 3 mil bred og den strekker seg hele 44 mil på langs. Den er så stor at uansett hvor god sikt man får fra utsiktspunktene, ser man ikke mer enn en brøkdel av hele canyonen. Det tok et titalls millioner år for Colorado River å grave ut og erodere området, og skape landskapet som befinner seg i området nå. I bunnen av canyonen er den synlige steinen 1,8 milliarder år gammel! Helt sykt.













Vi ankom stedet sent på ettermiddagen etter vi hadde vært i Monument Valley. Vei 64 fra øst fulgte kanten i noen mil, og hadde mange utsiktspunkt langs veien før vi ankom de femtitusenmillionene av turister ved besøkssenteret. Det fineste av alle utsiktspunktene var kanskje det første ved Desert View Watchtower, hvor man faktisk kunne se Colorado River renne langt der nede i juvet.







Canyonen er et fantastisk syn, selv om jeg har vært der før (nesten 11 år siden nå), ble jeg nesten målløs denne gangen også. Det er bare så majestetisk og stort, så ufattelig stort - og vakkert. Hadde jeg hatt et hus på kanten med utsikt ut over canyonen ville jeg nok aldri gjort noe annet enn å stå der og stirre utover...

Drar jeg dit flere ganger, håper jeg å kunne bruke litt tid og dra på vandreturer i og rundt canyonen. Kanskje til og med dra på muldyr-ridetur ned i canyonen med overnatting der nede, før ferden går opp igjen neste dag. En helikoptertur hadde heller ikke vært så dumt, eller hva? xD

Monument Valley fra hesteryggen

Bloggingen har gått litt i stå de siste par dagene. Plutselig ble Game of Thrones-finalen på TV prioritert over bloggingen, og deretter en kveld ute i Las Vegas. Får se om det tar seg opp igjen - jeg fortsetter i alle fall der jeg falt ut.

Før vi forlot Monument Valley fikk jeg i alle fall oppfylt en drøm jeg har hatt lenge - å leke cowboy (cowgirl) ute i det virkelige westernland sittende på en ekte mustang med cowboyhatt på hodet og solen brennende i ansiktet. Dessuten fikk jeg over alle odds også foreldrene mine med på turen! Imponerende nok i seg selv, haha. Men jeg tror det falt i god smak hos de også!

Vi stoppet en del for å ta bilder ;)



















Selskapet vi ridde hos ligger øverst på Tripadvisor, og er drevet av Navajo-medlemmer. Hester er en stor, og godt integrert del av livet til Navajo-stammen. De tar vare på dyrene sine, og har hester som passer alle ridestadier, fra nybegynnere til erfarne. Å ri i dette landskapet må være den beste måten å erfare det på, i mine øyne. Man kommer litt høyere, og får sett mer. Man kommer nært naturen, uten å måtte slite ut beina eller holde seg langs bilveiene. Vi fikk se massevis av jordekorn, og komme inntil den øvrige vegetasjonen. Vi fikk også høre litt om de forskjellige millioner år gamle klippene rundt oss av guiden, og ellers hørte vi bare på stillheten rundt oss når vi ridde.

Det var en utrolig gøy opplevelse, og jeg gjør det svært gjerne igjen. Kanskje med litt mer fart og spenning neste gang ;)

Monument Valley

I dag har jeg endelig fått opplevd ett av stedene jeg har drømt om lenge - nemlig Monument Valley! Det majestetiske stedet som har prydet så mange bilder, postkort, serier og filmer opp igjennom årene. Hvor John Wayne har seilet igjennom på hest, hvor Dennis Hopper og Peter Fonda cruiste igjennom på motorsykkel, hvor familien Griswold krasjet bilen i National Lampoon og hvor Forrest Gump endte sin 3 år lange løping fra kyst til kyst og bestemte seg for å dra hjem. Hvor klippene reiser seg opptil 300 meter loddrett opp i luften, og sanden og fjellene er røde som rubiner. Det er absolutt et sted som tar pusten fra en!



Vi stoppet innom i Tuba City på tur oppover hit, og fikk se ekte dinosaurfotspor! De befant seg på et navajo-reservat, så en av de lokale kvinnene viste oss rundt. Vi fikk se både fossilerte dinosauregg, en klo og hodet til en eller annen dinosaur! Utrolig kult å gå i fotsporene til disse enorme skapningene som levde for flere millioner år siden. Vanvittig at avtrykkene deres er så godt bevarte til den dag i dag.













Deretter ankom vi de røde klippenes land (måtte kjøre inn i Utah), og betalte oss inn i parken. Det kostet 20 dollar per bil, og da kunne vi kjøre en løype på litt over 2 mil rundt i parken. Veien var derimot helt forferdelig, så etter ca. 5 km bestemte vi oss for å snu. Ville ikke risikere å sette oss fast eller knuse noe av understellet på leiebilen. Vi fikk sett en del likevel da, og utsikten fra hotellet inne i parken var utrolig nydelig. Vi satt lenge og bare stirret utover den flotte utsikten (og fikk besøk av en liten nysgjerrig øgle).









Monument Valley er en Navajo Tribal Park, og hjemmet til ca. 300 Navajo-indianere. Stedet ble ikke kjent for omverdenen før på 30-tallet, og den første filmen fra stedet "Stagecoach" ble utgitt i 1938. Naturkreftene har brukt de siste 50 millioner år på å slipe ned og erodere platået stedet engang lå på, og dermed skapt de unike formasjonene man ser idag. Indianerne har gitt formasjonene ulike navn, som ofte beskriver deres utseende. Man har for eksempel East and West Mitten, som ser ut som hender (hansker), The Three Sisters, som er tre loddrette tynne pillarer, og Elephant Butte som ser ut som en elefant i profil.











Til slutt måtte vi finne veien til hotellet vårt i Hat Rock. Det ligger bare et par mil utenfor parken og rett ovenfor San Juan-elven. Først gikk vi for å spise middag på den eneste restauranten på dette stedet, og fikk nydelig kjøtt grillet på åpen grill av en mann i cowboyhatt. Sjarmerende plass og nydelig mat. Etterpå hoppet vi i boblebadet, og nå sitter vi å ser på utsikten (det vil si, solen er forsvunnet, nå er det bare flaggermusene som svirrer over oss). I like it!













Over og ut!

Route 66 - dag 7

 

Hvor skal jeg starte... Vi opplever så mye hver dag her på veien, at hadde jeg ikke skrevet alt ned ville jeg nok ikke husket mer enn 23 % når ferien er over.

(Forbered dere på mange bilder..)

I dag har vi forflyttet oss fra New Mexico og inn i Arizona. Staten med den vanvittig vakre naturen. The Grand Canyon State. Hvor naturen er hvit og rød og alle nyanser innimellom. Hvor sommerne er hete og vinterne milde. Hvor en fjerdedel av staten består av indianske reservater, hvor Navajo-stammen er størst.

Vi startet dagen med en gigantisk frokost i Gallup (pappa fikk tre pannekaker med en diameter like stor som en LP-plate..), og fikk bilen ut på veien mot Arizona. Nesten hver eneste mil langs veien finner man "indian trading posts" hvor det har blitt byttet, solgt og kjøpt varer i mange, mange år. Alle kjemper om kundene, og setter ut alle mulige trekkplaster utenfor butikkene, som indianer tipier, gule glassfiberhester, små ekte ponnier på størrelse med hunder, bison, dinosaurer, gamle vintage biler og så videre. Enkelte har falt i ruin, andre er nye, håpefulle forsøk på å skaffe kunder. De ansatte forteller oss om de tragiske tilstandene i landet, og den høye arbeidsledigheten. Mange bedrifter står igjen som tomme skall langs veien.













Ikke lenge etter vi kom over grensen, tok vi av og kjørte inn i Petrified Forest National Forest. Det vil si, først kjørte vi på en liten rundtur i Painted Desert, med sine helt nydelige farger og endeløse utsikt. En liten storm brygget over oss, og vinden den brakte med seg var helt insane. Tror nesten huden min prellet av en stund!









(men hvem bryr seg om sånn når utsikten er så flott)

Så kom vi til noen indianske ruiner, hvor det også var massevis av petroglyfer - indiansk bergkunst! På Newspaper Rock fantes det over 650 figurer som var risset inn i steinene, alt fra hånd- og fotavtrykk, til antiloper, solen, mennesker, forskjellige dyr og så videre.











Deretter kjørte vi inn i Petrified Forest som rett og slett betyr den forsteinede skogen. De forsteinede trærne man finner i parken ser ut som de ble hugget ned i går, men realiteten er at de falt for 225 millioner år siden. Platået nasjonalparken ligger på er i gjennomsnitt 1600 meter over havet, og erosjonen av landskapet har gjort at trestammene har kommet fram på overflaten igjen. Grunnen til at de ikke har erodert bort, er fordi trestammene ble omdannet til kvarts av silica som fantes i grunnvannet - med andre ord ble de bokstavelig talt omdannet til stein. Tretypen som fragmentene i parken består av har vært utryddet i mange millioner år, men man kan likevel telle årringene i trestammene som om de nettopp ble hugget. Veldig fascinerende! Den største trestammen hadde faktisk en diameter på nesten 3 meter! Det er også funnet massevis av fossiler i parken, som er så gamle at dyrene levde før dinosaurene man kjenner til i dag.













Vi fikk også se noen av parkens beboere, prærieantilopene, selv om de var temmelig langt unna. Dessuten var det en ravn som forfulgte oss fra sted til sted vi stoppet inne i parken.

Neste stopp var Wigmam Motel i Holbrook, en av klassikerne langs Route 66, hvor man kan overnatte i indianske tipier. Hvor ofte får man sjansen til noe slik? Utenfor tipiene står det også restaurerte vintage biler av forskjellige typer, som passer godt inn i den klassiske atmosfæren.







En annen klassiker er Jackrabbit som også tilhører en gammel trading post. Før i tiden fantes det millioner av billboards langs veien før man ankom stedet, men i dag henger bare noen få igjen. Etter et obligatorisk bilde var vi tilbake på veien igjen.





Plutselig ankom vi Winslow, Arizona! Hørt The Eagles sangen "Take it Easy"? Det er jo en super-roadtrip-klassiker. Der er det en linje som lyder:

Well, I'm a standing on a corner in Winslow, Arizona
And such a fine sight to see
It's a girl, my Lord, in a flatbed Ford
Slowin' down to take a look at me

Byen har laget et lite hjørne i sentrum, hvor sangeren står og ser utover, med en jente i en flatbed Ford kjørende i refleksjonen i vinduet bak. På veien foran ligger også et gigantisk Route 66 symbol!







Siste happening for dagen var også det største, bokstavelig talt! Vi besøkte verdens best bevarte meteorkrater, som ble skapt av en meteor på 45 meter i diameter for 50,000 år siden. Den traff jorden med en fart på over 40,000 km (det vil si ca. like fort som å reise med fly fra NYC til LA på 5 minutter) og skapte dette enorme krateret. Det er 1,5 kilometer i diameter, og ca. 170 meter dypt. Det høres kanskje ikke så mye ut, men for å sette det i perspektiv får man får plass til 20 fotballbaner i bunnen, og 2 millioner tilskuere rundt. Det var absolutt et imponerende skue. Skulle gjerne likt å sett krateret fra oven!







Nå befinner vi oss i Flagstaff, Arizona. Det var bare så vidt vi fant et hotell å bo på, det virket som alt var utsolgt denne helga. Fra og med i morgen tar vi pause fra Route 66 et par dager, og kjører nordover for å se på enda mer spennende natur. Gleder meg!

Les mer i arkivet » Oktober 2014 » August 2014 » Juli 2014 » Juni 2014 » Mai 2014 » April 2014 » Mars 2014 » Februar 2014 » Januar 2014 » Desember 2013 » November 2013 » Oktober 2013 » September 2013 » August 2013 » Juli 2013 » Juni 2013 » Mai 2013 » April 2013 » Mars 2013 » Februar 2013 » Januar 2013 » Desember 2012 » November 2012 » Oktober 2012 » September 2012 » August 2012 » Juli 2012 » Juni 2012 » Mai 2012 » April 2012

, Bodø

Hei, jeg heter Renate og er en reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst, som ofte befinner seg på reiser i inn- og utland. Her på bloggen sladrer jeg om stedene jeg har vært, og drømmer om stedene jeg engang skal dra. Til nå har jeg satt mine bein i 60 ulike land og på 5 kontinenter, og flere skal det bli. Følg meg gjerne på reisen!



    Hei, jeg heter Renate og er en reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst, som ofte befinner seg på reiser i inn- og utland. Her på bloggen sladrer jeg om stedene jeg har vært, og drømmer om stedene jeg engang skal dra. Til nå har jeg satt mine bein i over 60 ulike land og i 5 verdensdeler, og flere skal det bli. Følg meg gjerne på reisen!

    Kontakt: rea_sand@yahoo.no

    + Legg meg til som venn
Follow on Bloglovin



Image and video hosting by TinyPic

Neste reisemål


Januar 2014: Myanmar/Burma og Thailand
Mars 2014: Marokko
April 2014: Nederland og Tyskland
Mai 2014: Island
Juni 2014: USA
Oktober 2014: Australia
More to come...

Image and video hosting by TinyPic
15 % rabatt med koden 'TSGOG13'



Kategorier

  • » - Hvor har jeg vært?
  • » Afrika
  • » Albania
  • » Argentina
  • » Bahamas
  • » Blogg
  • » Bolivia
  • » Bosnia & Herzegovina
  • » Brasil
  • » Bulgaria
  • » Burma/Myanmar
  • » Bøker & film
  • » Danmark
  • » Egypt
  • » England
  • » Estland
  • » Frankrike
  • » Hellas
  • » Hong Kong
  • » Hverdag
  • » India
  • » Irland
  • » Island
  • » Italia
  • » Jordan
  • » Kenya
  • » Kina
  • » Kroatia
  • » Latvia
  • » Litauen
  • » Malawi
  • » Malaysia
  • » Marokko
  • » Mexico
  • » Mongolia
  • » Montenegro
  • » Nederland
  • » Nepal
  • » News & TV
  • » Nord-Irland
  • » Norge
  • » Peru
  • » Polen
  • » Portugal
  • » Qatar
  • » Random
  • » Reiseartikler
  • » Reisedrømmer
  • » Reiseinspirasjon
  • » Reiseminner
  • » Reisetips
  • » Romania
  • » Russland
  • » San Marino
  • » Skottland
  • » Slovakia
  • » Slovenia
  • » Spania
  • » Storbritannia
  • » Sverige
  • » Tanzania
  • » Thailand
  • » Tsjekkia
  • » Tunisia
  • » Tyrkia
  • » Tyskland
  • » Ungarn
  • » USA
  • » USA - California
  • » USA - Florida
  • » USA - New York
  • » USA - Route 66
  • » Vatikanstaten
  • » Venezuela
  • » Zambia


  • Populære Innlegg

  • A Nomadic Life
  • Scenes from Bagan
  • In the backstreets of Varanasi
  • Romania - The Fairytale Land
  • Traveling Alone
  • 15 ting man må gjøre i New York
  • Hvordan har du tid/råd til å reise så mye?
  • A Year of Travel 2013
  • 50 ting jeg har lært på mine reiser


  • Andre Reiseblogger

  • Bobleliv Reiseblogg
  • Cocopia
  • Camilla i Verden
  • Den Vide Verden
  • Globetrotter Elisa
  • Hamacareise
  • Lineinspirasjon
  • Mstraveltipsy
  • Norske Reiseblogger
  • Reisedagboka/Sandra
  • Renates Reiser
  • Supermarie
  • Travel Thoughts


  • Instagram



    Arkiv

  • Oktober 2014
  • August 2014
  • Juli 2014
  • Juni 2014
  • Mai 2014
  • April 2014
  • Mars 2014
  • Februar 2014
  • Januar 2014
  • Desember 2013
  • November 2013
  • Oktober 2013
  • September 2013
  • August 2013
  • Juli 2013
  • Juni 2013
  • Mai 2013
  • April 2013
  • Mars 2013
  • Februar 2013
  • Januar 2013
  • Desember 2012
  • November 2012
  • Oktober 2012
  • September 2012
  • August 2012
  • Juli 2012
  • Juni 2012
  • Mai 2012
  • April 2012
  • Mars 2012
  • Februar 2012
  • Januar 2012
  • Desember 2011
  • November 2011
  • Oktober 2011
  • September 2011
  • August 2011
  • Juli 2011
  • Juni 2011
  • Mai 2011
  • April 2011
  • Mars 2011
  • Februar 2011
  • Desember 2010
  • November 2010
  • Juni 2010
  • April 2010
  • Mars 2010
  • Februar 2010
  • Januar 2010
  • Desember 2009
  • November 2009
  • September 2009


  • Søk i bloggen





    hits