Off to chase history in Germany and the Netherlands!


This picture isn't taken in Germany or the Netherlands, but it's of Stonehenge in England (which I visited in 2011) - below you'll figure out why it's still relevant.

(I'll be writing this post in english, but I've included a summary in Norwegian at the bottom)

Only about a week ago I was given a great opportunity to be a part of something very exciting in Germany and the Netherlands this upcoming weekend. I'll be part of the "Megalithic Team" covering the opening of a new Cultural Route in Europe - The Megalithic Routes. The event is a program funded by the European Commission, implemented by the Council of Europe and organized by the European Institute of Cultural Routes, and I will be covering it with three other travel bloggers/photographers/video makers.

The word mega-lith originates from Greek and means big stones. These big stones were used by prehistoric cultures to build structures such as sanctuaries, monuments - and most often - burial places. The megalithic structures are around 5,000 years old, and therefore the oldest monuments we have in Europe. They are even older than the pyramids in Egypt! The stones used in these constructions weigh several tons, and it is still a mystery how they managed to move them around thousands of years ago - with their limited tools and resources. In addition to such structures as mentioned above, the megalithic culture also includes alignments and circles of giant stones - mostly on the British Isles and Southern Scandinavia - with the most famous being the mysterious and ever fascinating Stonehenge.

These structures signify the big transformation in this area of the world 5,000 years ago, when people were moving from a hunter-gather lifestyle into agricultural communities. This was the beginning of the Neolithic Era, the New Stone age, and a cultural and technological revolution. Farming and the domestication of animals meant that the people of this age could settle down in specific areas instead of always moving around - chasing after wild animals to hunt and food to gather. They could now build communities, and this was also the beginning of the major development of art, architecture and culture.

The Megalithic Routes streches from Netherlands via Germany and Denmark to Sweden, covering the areas with the best preserved megalithic monuments. The total route is 330 km long, and connects many of the most important monuments of the megalithic culture along the way. Even though these monuments have been used and re-used by following cultures from the Bronze Age up until present day, many of them are still standing and in good condition despite their age - which points to an amazing constructional feat by these prehistoric people. Other monuments are sadly crumbling under the cruel test of time, and that's why this international project is so important, because the purpose is to preserve and maintain these ancient relics of European cultural history, and also make them more known and accessible to the public.

Because of my archaeological background and interest in history I am very excited to be a part of this event, and I can't wait to share the experience with you along the way! Thanks to Cecilie from No Backpacker for reffering me, and a big thanks to Christa from The Fairytale Traveler for giving me this cool opportunity and letting me cover this event on behalf of her.

The hashtag of the event is #megalithicX which allows you to follow us on twitter, instagram and elsewhere on the internet.

Photos: Megalithic Routes

Reisemulighetene står virkelig i kø om dagen! Førstkommende lørdag befinner jeg meg i Tyskland for å dekke åpningen av en ny kulturell og historisk rute gjennom Nederland, Tyskland, Danmark og Sverige - som kalles The Megalithic Routes. Ruten er resultatet av et internasjonalt prosjekt mellom landene nevnt ovenfor, og har som hensikt å beskytte og bevare de megalittiske monumentene som befinner seg der, og gjøre de mer tilgjengelige og kjente til publikum. Mega-lith betyr stor stein, og megalitter er altså steinsetninger og monumenter av store steinblokker som enten står alene eller sammen med andre steinblokker for å skape en struktur. De fleste megalittiske monumenter er gravsteder, men den kanskje mest kjente megalittiske strukturen er den mystiske steinsirkelen Stonehenge i England. Disse ble skapt i den yngre steinalderen, og de fleste monumentene i området jeg skal besøke i Tyskland er rundt 5,000 år gamle. De er med andre ord eldre enn pyramidene i Giza! Jobben min er å fungere som en reporter for Christa fra The Fairytale Traveler, og dele opplevelsene mine både her på bloggen min og på bloggen hennes, samt andre sosiale media. Jeg blir også å oppdatere instagrammen min ofte, samt facebooksiden til Randombloggen. Dessuten venter et besøk til Amsterdam før jeg drar til Tyskland, og et lite opphold i Berlin etterpå!

In other words - exciting times ahead!

Golden Mount - Bangkok

Midt i hjertet av Bangkok ligger det et gyldent fjell. 318 steg tar deg opp til toppen, hvor utsikten strekker seg 360 grader ut over storbyens taktopper og templer. En gang i tiden var dette det høyeste punktet i Bangkok. Tidene har derimot forandret seg..



Fjellet er derimot ikke et ekte fjell, det er en kunstig høyde på ca. 80 meter med en gylden stupa på toppen. Byggingen av høyden ble påbegynt under regimet til Kong Rama III på første halvdel av 1800-tallet. Golden mount er en del av tempelkomplekset Wat Saket som befinner seg i bunnen av høyden, som i begynnelsen av 1800-tallet fungerte som et gigantisk krematorium for flere tusenvis av mennesker etter kolerautbruddet.

Turen opp til toppen tar ikke mer enn 10-15 minutter, og man går på trapper som strekker seg rundt selve høyden. Nederst finner man tykk, frodig vegetasjon med små mini-fossefall og flere Buddhastatuer. Når man nærmer seg toppen kommer man opp til alle bjellene, i alle størrelser, som man kan ringe i for "good luck".

Man har utsikt til både den moderne og den historiske delen av byen - med skyskraperne i finansdistriktet på den ene siden, og Grand Palace og Wat Arun på andre siden.

Jeg digget stedet. Tror det er et av mine favoritter i Bangkok! Jeg hadde stedet nesten for meg selv, og på grunn av at jeg besøkte høyden under demonstrasjonene i januar var veiene rundt blokkerte, og det var derfor null bilstøy. Jeg kunne derfor nyte stillheten der oppe, samt den friske brisen som brøt med den fuktige heten nede i selve byen. Good stuff!

Stedet er åpent mellom kl. 09 og 17, og det koster 10 baht å komme inn. Golden Mount ligger en ca. 30 minutter spasertur fra Khao San Road, forbi demokratimonumentet.

Eating out in Marrakech: Bo-Zin


Foto: Bo-Zin

Da vi var i Marrakech fikk vi muligheten til å tilbringe en aften på den trendy restauranten Bo-Zin. En stemningsfull restaurant med mange forskjellige bord og sittegrupper, og en svært eksotisk hage utenfor. Hadde vi besøkt stedet litt lenger ut på året, kunne vi sittet ute i en av de mange teltene og spist og hygget oss, men i mars var det fremdeles for kjølig. I mellom rettene våre fikk vi derimot en omvisning ute, og fikk se både de opplyste bassenge med gullfisk i, bambusbuskene, alle bordene med lykter på, palmene over oss og stjernene over der igjen.

Foto: Bo-Zin

Stemningen innvendig var utrolig lun og behagelig, og etter hvert som kvelden gikk ble musikken høyere og baren bortenfor oss ble mer og mer gjemt bak folkene rundt.

Vi ble tatt veldig godt vare på at stedets manager, og fikk egne kelnere som hele tiden passet på at vi hadde det bra, og at glassene våre var fulle.


Foto: Bo-Zin

Maten ble spesiallaget til oss, og bestod av mange små retter (både til forrett, hovedrett og dessert) som viste utvalget til restauranten. Vi fikk så utrolig mye godt, og rettene bestod av alt fra gåselever og ost til kamel i saffran, og vi spiste oss vel egentlig mette på den overdådige forretten. Desserten bestod av pavlova, creme bruleé OG sjokoladefondant! Snakker om et herremåltid. Maten de har på stedet er en slags fushion mellom asiatisk og marokkansk - spennende og nydelig godt.

Jeg hadde i alle fall en veldig hyggelig kveld i godt selskap, og fikk et  godt inntrykk av stedet - håper de behandler alle gjestene sine i samme stil.

Route de l'Ourika km 3,5, Marrakech 4000, Morocco

+212 (0) 524 388 012

contact@bo-zin.com


Foto: Bo-Zin

Kameraet mitt ville ikke samarbeide med mørket i restauranten, så jeg tok ingen bilder selv. De ovenfra er tatt av restauranten selv. Sjekk ut bloggene til de andre bloggerne fra turen for flere bilder, inntrykk og historier:
__

#marokko14

Reisen var sponset av Visit Morocco og Sahara Experience. Meningene mine er derimot helt og holdent mine egne, og det er også mitt eget valg hva jeg velger å skrive om

Hvor har jeg vært?

 

Fikk en forespørsel om å skrive et innlegg om hvor jeg har vært i verden og hvilke land jeg har besøkt, så tenkte å prøve meg på det. Til dags dato har jeg vært i 61 land har jeg regnet ut - så det har jo blitt en del. Enkelte land har jeg bare såvidt vært over grensa på (f.eks. har besøkt øyer som tilhører landet), mens andre land har jeg vært flere ganger i. Har selvfølgelig ikke regnet med land jeg bare har mellomlandet i eller lignende.

Har ikke digitale bilder fra noen av de tidligste reisene, så de har jeg hentet på internett og dersom man trykker på de blir man linket til kilden.

 

Slik ser i alle fall listen ut over land jeg har besøkt:


1. Norge

Det vakre landet vårt! Har endelig fått besøkt det meste av landet, fra Lindesnes i sør til Nordkapp i nord. Men Norge har så mye flott å by på at jeg vil gjerne utforske mer!



2. Sverige

Sverige har jeg besøkt utallige ganger og har sett det meste fra nord til sør. Har også vært innom øyene Øland og Gotland flere ganger. Bodde også ett år i vakre Stockholm.



3. Danmark

Danmark var en gjenganger på familieferiene da jeg var yngre, nå begynner det dog å bli en stund siden sist.



4. Finland

Har vært på Åland og i Tornio, nord i landet på grensen til Sverige.


 

5. Tyskland

Nord-Tyskland har jeg vært i mange ganger, men hadde en nydelig tur sørover langs de vestlige delene av landet og ned til Bodensee/Munchen osv. i 2002. Tyskland er nok et av de mest undervurderte landene jeg har vært i.



6. Storbritannia

London har jeg vært i 8 ganger nå, blir aldri lei den byen! Har også vært i Kent-området, Oxford, Milton Keynes, Bath, Castle Combe og Lacock. I forbindelse med Irland-roadtripen kjørte vi også innom Nord-Irland og Belfast. I 2012 dro jeg også på roadtrip i Skottland, og var innom blant annet Edinburgh, Loch Ness og Isle of Skye.



7. Irland

Var på en fantastisk roadtrip rundt på øya for et par år siden, og var innom de aller fleste av de store byene og attraksjonene. Helt fantastisk øy!



8. Frankrike

Vært i Paris to ganger, og har i tillegg vært i Nice, Ezé og Carcassonne (sistnevnte er så fantastisk at jeg tror jeg må flytte dit..). Sommeren 2013 dro jeg tilbake igjen og besøkte Provence med sine vakre fjellandsbyer og lavendelenger.



9. Andorra

Besøkte denne miniputtstaden mellom Frankrike og Spania i forbindelse med en ferietur til sistnevnte i 2006.



10. Spania

Har besøkt Barcelona, Tossa de Mar og kjørt litt rundt deromkring og nordover.



11. Portugal

Har vært på den nydelige øya Madeira.



12. Belgia

Kjørt gjennom landet på vei til Frankrike, var egentlig grått og trist.. foruten Brussel da, flott bykjerne! Ønsker å dra til Brugge!



13. Nederland

Vært i Amsterdam to ganger, har ellers kjørt rundt og blant annet vært i  strandbyen Zandvoort.



14. Luxembourg

Kjørte igjennom landet på vei fra Belgia til Paris. Fikk ikke sett så veldig mye såvidt jeg husker.. Hit skal jeg tilbake igjen soon da, virker som det lille landet har mye flott å by på.



15. Sveits

Også besøkt på bilferie, blant annet Zurich var nydelig!



16. Østerrike

Besøkt i forbindelse med familiebilferie. Kjørt i de nordvestlige delene av landet, blant annet rundt Innsbruck. Dette landet skal jeg se mer av!



17. Liechtenstein

Kult lite land! Hovedstaten Vaduz var stilig med slottet sitt tronende over byen.



18. Monaco

Stilig sted! Flott og storslagent. Kommer fortsatt ikke over hvor svære de båtene som lå i havna var.



19. Italia

Et av landene i mitt hjerte! Har besøkt landet flere ganger og har vært blant annet i Venezia, Firenze, Milano, Napoli, Pompeii, Pisa, Genova, Cinque Terre og bodde i Roma et par måneder og studerte.



20. Vatikanstaten

Var innom her et par millioner ganger i forbindelse med at jeg bodde i Roma, haha. Jeg er allerede ganske liten, men å stå inne i Peterskirken fikk meg til å føle meg minimal..

21. San Marino

Var innom San Marino våren 2013 i forbindelse med et besøk til Italia. Mektig utsikt fra denne lilleputtstaten!



22. Estland

Har besøkt flotte, lille Tallinn.



23. Latvia

Har besøkt Riga to ganger, sist i november i fjor.



24. Litauen

Besøkte Vilnius i november i 2013, og dro innom den "uavhengige staten" Uzupis! Tok buss derfra opp gjennom landet til Riga i Latvia.



25. Polen

Besøkte landet over nyttår noen par år tilbake - kaldt! Men flott! Krakow er nydelig. Var også innom Auschwitz/Birkenau. Sterkt å være der, spesielt på midtvinteren..

26. Tsjekkia

Har besøkt flotte Praha.

27. Slovakia

Kom med tog fra Budapest og tilbrakte et par dager i Bratislava i fjor sommer.



28. Ungarn

Besøkte flotte Budapest et par dager sommeren 2013.



29. Romania

Eventyrlandet mitt! Falt pladask for dette magiske riket sommeren i fjor. Stoppet så vidt innom Bucuresti før turen gikk videre til Transylvania. Både Brasov og nyyydelige Sighisoara ble besøkt, samt dagsturer rundt i området. I am totally going back!



30. Bulgaria

Tilbrakte noen dager i Nessebar. Supersøtt lite sted.



31. Kroatia

Besøkte landet to ganger i løpet av sommeren 2012. Et herlig land med et herlig folk! Var innom Dubrovnik, men tilbrakte mesteparten av tiden ute på øya Kolocep.



32. Montenegro

Tenk at så mye vakkert kan gjemme seg i et slikt lite land? Dro på roadtrip gjennom landet i 2012 og fikk sett mye av både kysten og innlandet. Mektig og urørt!

33. Bosnia & Herzegovina

Også besøkt i forbindelse med roadtripen i 2012. Overnattet i nydelige Mostar, og var også innom noen fossefall og lille Cetinje.

34. Hellas

Har vært på Kreta, og bodde i Athen i noen måneder i forbindelse med studier. Amaaazing. Besøkte også Delphi, Korint og diverse mindre steder som jeg totalt forelsket meg i.



35. Tyrkia

Har vært der fire ganger (to ganger i fjor!). Besøkt Icmeler, Marmaris, Alanya og Side de første to gangene. Deretter historiske Istanbul! Den tredje gangen tilbrakte jeg i magiske Kappadokia, samt en dag på slutten i Antalya.



36. Malta

Hadde en utrolig gøy vennetur hit i 2005 (med andre ord a looong time ago). Bodde på øya Gozo, men var også innom hovedstaten Valletta.



37. Jordan

Flott land! Bodde på luksushotell i Aqaba, badet i dødehavet, ridde kamel i ørkenen og besøkte Petra - med andre ord en drømmeferie!



38. Qatar

Har vært på flyplassen en del ganger, men har også vært innom selve Doha. Kul og moderne arkitektur, men det var så ekstremt varmt at jeg trodde jeg skulle smelte fast i asfalten. Prøve å kjøle oss ned i havet, men det var like varmt..



39. Egypt

Har vært i Kairo, Luxor og Hurghada. Drømmelandet for en historiefrelst som meg!

40. Marokko

Besøkte landet nettopp i forbindelse med en reisebloggtur arrangert av Visit Morocco og Sahara Experience, gjennom Norske Reiseblogger. Vi hadde et skikkelig tettpakket skjema de få dagene vi var der, men fikk sett og gjort utrolig mye. Jeg skal definitiv tilbake!



41. Kenya

Har vært i Nairobi og sett "the big five" på safari i fantastiske Masai Mara.

 

42. Tanzania

Kjørte rundt på overlandtur, stoppet blant annet innom Dar es Salaam, Serengeti, Arusha og Zanzibar (omg!).



43. Malawi

Fattig, lite, men fint land! Reiste og overnattet langs Lake Malawi, og besøkte hovedstaten Lilongwe.

44. Zambia

Kjørt gjennom landet, og besøkte blant annet Lusaka og Livingstone. Mektige Victoria Falls var et syn for seg selv, spesielt fra helikopteret!



45. Russland

Tilbrakte noen dager i Moskva (mener den byen er undervurdert asså), og reiste så med den transmongolske jernbanen til Mongolia, og videre til Beijing.



46. Mongolia

Øde og vakkert! Kjørte med den transmongolske jernbanen gjennom landet i 2009, og stoppet blant annet i Ulan Bator. Vil tilbake og ri!



47. Kina

OMFG sier jeg bare, Kina er bare wow. Reiste rundt med tog i 2009 og var innom Beijing, Xian, fjellet Huashan, Chengdu, Yangshou og Hong Kong. Dette landet skal utforskes mer!



48. Singapore

Stoppet innom i 2009. Clean and posh! Flott by, og dyreparken var en opplevelse, spesielt å være i en dyrepark etter det er mørkt!



49. Malaysia

Har blant annet vært i Kuala Lumpur (tok bussen fra Singapore), Mersing og den fantastiske øya Tioman i 2009.



50. Thailand 

Besøkte Bangkok og de fantastiske øyene Koh Kood og Koh Mak helt øst i landet i 2010. I februar besøkte jeg Bangkok igjen, samt Railay Beach og Phi Phi-øyene. Mango-landet nummer 1! Nydelig natur og spennende mat.



51. India 

Besøkt i 2011 og reiste blant annet innom Delhi, Jaipur, Agra, Orchha og Varanasi. Fryktelig spennende og eksotisk land!



52. Nepal

Besøkte landet i 2011, og vil gjerne tilbake! Fikk sett blant annet Lumbini (Buddhas fødested), Chitwan Nasjonalpark, Pokhara og Kathmandu.

53. Burma/Myanmar

Besøkte landet nå i januar etter å ha drømt om det i noen år nå. Dro innom både Yangon, Mandalay, magiske Bagan, Inle Lake og var på trekking i Shan-fjellene. En reise i både tid og sted som gjorde stort inntrykk på meg!

54. USA

Her har jeg vært tre ganger. Første gangen dro vi på roadtrip fra LA til Las Vegas og derfra til Gran Canyon og opp til San Francisco. Så gikk turen sørover langs kysten og Yosemite til LA igjen. Flott tur! Det samme var turen andre gang. Da dro vi med toget gjennom hele østkysten og tvers over landet til vestkysten. Var innom blant annet NY, Washington DC, Orlando, Fort Lauderdale, New Orleans, El Paso, LA, San Francisco. Jeg var der sist i desember 2012 og hadde noen dager i NY,  før vi kjørte sørover helt til Key West, og stoppet innom blant annet Pennsylvania dutch country (amish-land), Savannah, Miami og snorklet med manatees i Crystal River. I juni får jeg forresten atter et gjensyn med landet!



55. Mexico

Dagstur til Ciudad Juarez fra El Paso i Texas. Kultursjokk! Spennende og vaaaarm dag.



56. Bahamas

Dro på dagscruise dit fra Fort Lauderdale, og regnet nesten bort, haha! For en flaks liksom.. Trosset likevel været og fikk sett det meste av Port Lucaya og et par strender. Varmt vann!



57. Venezuela

Hadde noen fantastiske uker på Isla Margarita for noen år siden. Unngikk alt som heter charter, og hadde en av de mest opplevelsesrike og eventyrlige turene jeg har vært på, haha.

58. Peru

Besøkte Cusco i 2013, dro på ridetur og gikk inkatrailen til Machu Picchu. Snakk om et eventyr! Deretter dro vi opp til Puno, og ut på Titicacasjøen, hvor vi først overnattet på Urosøyene og deretter på øyene Amantani og Taquile.



59. Bolivia

Dro på en episk rundreise etter visitten i Peru. Ett av mine absolutte favorittland. Her tok vi blant annet over et reisebyrå i La Paz, syklet "dødsveien", besøkte Tiwanaku, kjørte over Salar de Uyuni og inn ett av verdens mest unike landskap og klatret opp på 6,000 meter høye Hauyna Potosi. Deretter fløy vi til Santa Cruz, og tok "dødstoget" derfra og til Brasil.



60. Brasil

Makan til et levende og eksotisk land! Tilbrakte til i Pantanal, kjente på kraften fra Iguassufallene og utforsket både Kristusstatuen, strendene og Sukkertoppen i Rio de Janeiro.



61. Argentina

Dro innom på dagstur fra Brasil for å se begge sidene av Iguassufallene. Mektige saker!



That's all for now! Jeg håper jeg har muligheten til å kunne fortsette å reise rundt og se verden slik jeg har gjort til nå. Det har vært en helt utrolig ride so far. De neste reisene som er booket og klare er Island om en måned, og USA om to måneder. Jeg har også fortsatt troen på at jeg kan komme meg til Georgia og Armenia i løpet av sommeren, og at Australia står for tur på senhøsten. Deretter får jeg bare se hvor vinden tar meg, haha... En ting er i alle fall sikkert, reiselysten isn't going anywhere!

Hvordan ser din liste ut?

Eating out in Marrakech: Dar Moha

Det var vanskelig å forestille seg at den høye, brune murveggen i medinanen skulle skjule en nydelig oase på innsiden. Men akkurat slik var det. I Marrakech gjelder det derfor å gjøre litt research før man drar ut og spiser! Hvis ikke kan man gå glipp av restaurantperler som dette.

Restauranten Dar Moha befinner seg i en restaurert gammel riade som tidligere har vært hjemmet til Pashaen av Marrakech, og senere til designeren Pierre Balmain. Innvendig skaper alle de små detaljene og kunstverkene illusjonen om at man spiser i et stilig, moderne museum med tradisjonelle detaljer. Likevel er det bakhagen som er det flotteste stedet å slå seg ned. Innenfor de ti meter høye veggene malt i den vakre majorelle-blåfargen, står det runde bord plassert omkring et lite basseng med dekorative fliser i bunnen. Frodige busker, bananpalmer og blomster sørger for å gi stedet enda mer farge og atmosfære. Dessuten er det en liten skilpadde som driver å tusler rundt på stedet.

Vi fikk servert mange små marokkanske retter i fargerike mini-taginer som forrett. Deretter ble det lammepølser, lammekoteletter og grønnsaker til hovedrett. Desserten var en morsom kreasjon, og jeg tror den inneholdt mango(!). Vi drakk marokkansk rosévin til, samt en liten shot av fersk appelsinjuice. Maten var helt nydelig! ..og med massevis av bloggere rundt ble den absolutt godt foreviget. ;)

Jeg falt fullstendig for den flotte blåfargen (samme som befinner seg i Jardin Majorelle, som jeg skal skrive om senere), og har funnet ut at den MÅ inkluderes i mitt fremtidige hus.

Koselig selskap, nydelig mat og god service i flotte omgivelser - what more can one ask for? Skal i alle fall tilbake dit å spise dersom jeg drar tilbake til Marrakech (og det har jeg jo nevnt tusen ganger at jeg skal allerede...).

81 rue Dar el Bacha, Medina, Marrakech

(00 212 524 386 400; www.darmoha.ma).


_

#marokko14

Reisen var sponset av Visit Morocco og Sahara Experience. Meningene mine er derimot helt og holdent mine egne, og det er også mitt eget valg hva jeg velger å skrive om.

Island i mai!

Da tar jeg en liten pause fra Marokko-innleggene for å fortelle at i mai så går reisen til Island! Dette virker være året hvor gamle reisemålsdrømmer skal gå i oppfyllelse, og etter å allerede ha sett både Burma og Marokko i år, gleder jeg meg fryktelig til å besøke Island. Når jeg i tillegg har fått en herlig fyr som reisefølge, kan dette ikke bli annet enn bra!

Vi har ikke så mange dager til rådighet, men satser på å leie bil slik at vi får litt større frihet til å komme oss rundt. Vi håper på nærkontakt med både endeløse sletter, høye fosser, store vulkaner, varme kilder og imponerende isbreer - for å ikke snakke om de hårete, firbente skapningene øya er full av - islandshestene!

Grunnen til at jeg lager dette innlegget er som vanlig fordi jeg håper noen av der ute har vært på Island tidligere, og kanskje har tips (både om reisemål og ellers) å komme med! If so, tas de i mot med stor takk!

Glamping in the Agafay desert

Det vil si fancy camping i ørkenen!

Campen vi bodde på heter Terre des Etoiles, og kan absolutt karakteriseres som luksuscamping. Ja, vi bodde i telt, men teltet hadde en dør av tre, senger, sofa og bord, dusj og vannklosett. Inget behov for å smyge seg ut gjennom en trang teltåpning for å tisse bak en buske og vaske seg i bekken med andre ord (det er jo koselig det og da!). Strømmen i teltene kom fra en generator som slo seg på når solen gikk ned, og slo seg av om morgenen.

Ørkenen vi bodde i er ingen typisk sandørken, men en steinørken som kalles Agafay og ligger 1-2 timer utenfor Marrakech. Det var tørt, ganske flatt og temmelig øde. Gjetere gikk derimot forbi campen med geitene på kvelden på tur hjem til gården, så fullstendig øde var det ikke. Dessuten skinte lysene fra Marrakech opp nede i dalen om kvelden, så sivilisasjonen var innen rekkevidde. Likevel var det en fullstendig stillhet som senket seg over oss med en gang vi ankom, og etter kaotiske Marrakech var det godt (for meg som er et naturmenneske) å komme seg ut i ødemarka. Til tross for bylysene i det fjerne lyste stjernehimmelen opp over oss da nattemørket senket seg. Jeg slutter aldri å bli fascinert over nattehimmelen sett fra steder uten lysforurensning!

Men før den tid ble vi installerte i teltene våre, og noen av oss gikk for å treffe dromedarene som stod i en innhegning like bortenfor. Kule skapninger!

Så gikk solen ned, og vi samlet oss i den runde utendørsbaren hvor vi tok et glass vin, og røykte vannpipe. Bålet ble også tent, og lanterner lyste vei til det store middagsteltet. Lokale underholdere kom og danset og spilte for oss, til stor entusiasime. Enkelte i gruppen fikk også svingt seg sammen med dem!



Middagen ble som nevnt servert i det store matteltet, og vi fikk tomat og agurksalat til forrett, lammekjøtt og grønnsaker kokt i en tagine til hovedrett, og frukt til dessert. Etterpå dukket underholderne opp igjen og spilte og danset til den store gullmedaljen. Trommene ringte i ørene mine resten av natten, haha.

Neste morgen våknet vi til utsikten mot de snødekte Atlasfjellene utenfor teltåpningen. Luften var kjølig og ren, og jeg ble stående og tenke på hvor utrolig variert landskap man finner i dette landet. Alt fra kystlinjen både mot Atlanterhavet og Middelhavet, til steinørken slik vi var i, til snødekte fjelltopper i Atlasfjellene med grønne gressmarker nedenfor,  og til de svære sanddynene i Sahara.. Dette er absolutt et land jeg gleder meg til å se mer av.

Det var så tid for frokost og vi spiste omelett med lammekjøtt, brød, croissanter, honning og syltetøy til frokost. Ferskpresset appelsinjuice gjorde også godt!

Det er faktisk mulig å leie hele campen, til for eksempel bryllup og lignende, eller dra som oss, og få en eller to avslappende dager utenfor bymylderet i Marrakech.

___

#marokko14

Reisen var sponset av Visit Morocco og Sahara Experience. Meningene mine er derimot helt og holdent mine egne, og det er også mitt eget valg hva jeg velger å skrive om.

Exploring Marrakech

Denne byen er som et eventyr. Som en scene fra tusen og en natt. Luktene, smakene, fargene, menneskene, soukene, den spennende blandingen mellom Midtøsten, Europa og Afrika, eslene i gatene, de grønne palmetrærne, fargerike palasser, slangene som danser i takt med tonene til slangetemmerens fløyte, kameler som ligger i solen i veikanten, kattene som smyger seg mellom beina dine, nypresset søt appelsinjuice i hånda, bønneropene som bryter inn i stillheten i smågatene, spenningen i lufta.. og bak den røde byen troner de mektige, snødekte Atlasfjellene og skaper en stor kontrast til den brennende heten fra brosteinene på bakken. Det hele er så utrolig eksotisk!

Navnet Marrakech betyr "Guds land", og det er den fjerde største byen i Marokko etter Casablanca, Fes og Rabat. Berberbyen var opp igjennom historien så viktig at den gav navnet til hele landet, og den lå i flere århundre i hjertet av et stort imperium i krysningspunktet mellom lavlandet, Sahara og Atlasfjellene. Byen ble grunnlagt allerede i 1062 av krigermunker fra Sahara, som også bygde festningsmurene rundt byen. Den rike historien som fulgte kan i dag speiles i de forskjellige, og varierende nabolagene i byen. Medina er sentrum for gammelbyen og befinner seg rundt torget, kasbah er det gamle boligstrøket, mellahen er det jødiske kvarteret og Gueliz er den nye og moderne bydelen.

Minareten til Koutoubia-moskeen og torget Djemaa El-Fna som er to av de store symbolene på byen, nevnte jeg i forrige innlegg.

Soukene (markedene) ligger også innenfor festningsmurene. De ligger fordelt etter hvilke varer de selger. Enkelte ligger under tak på Djemaa El-Fna, mens andre ligger i de trange gatene som slynger seg på kryss og tvers igjennom den gamle medinaen. Utvalget er helt enormt. Alt fra skinntøfler, lanterner, puffer, smykker, klær, tekanner, produkter av arganolje, malerier, glass, fat, porselen, tepper, andre tekstiler, nøtter, grønnsaker, kjøtt, krydder, til typiske turistsuvenirer. Her kunne jeg gått i dagevis og bare utforsket! Skulle gjerne hatt mer tid til å handle, men klarte å få med meg et par saker hjem likevel.. ;) Husk å prute hardt! Begynn gjerne på ca. 70% av prisen, og møt hverandre et sted på midten. Målet er at både du og selgeren skal sitte igjen med et smil når handelen er over.

Ellers ligger også flere palasser innenfor festningsmurene. Vi besøkte blant annet Palais de la Bahia, med sine mange rom, nydelige takdekorasjoner og fargerike fliser. Palasset var bygget av storvisiren til Sultanen på 1800-tallet, og huset blant annet et stort harem. Alle konene og elskerinnene fikk sitt eget rom, som varierte i størrelse etter deres rank.

Vi dro også innom Palais el-Badi. Navnet betyr "den makeløse" og er et av de 99 kallenavnene på Allah. Palasset, med sine 360 rom, ble faktisk engang regnet som et av underverkene i den muslimske verden. I dag står bare restene igjen, og de eneste beboerne er et par katter og en svær flokk med storker!

Marrakech er en by man lærer å kjenne ved å vandre rundt, uten kart, og bare suge til seg inntrykk. De labyrintiske gatene i den gamle medinaen er lette å gå seg ville i, men byr på spennende inntrykk, lukter, farger, lyder og syn. Det er alltid liv og røre, til tross for at folkeslaget har mottoet om "null stress, alt til sin tid". Atmosfæren er derfor avslappende, på samme tid som den er kaotisk! Å sitte på en fortauskafe, eller på en takterrasse med et glass appelsinjuice eller mynte-te, er en annen flott måte å observere folkelivet på.

Skulle gjerne tenkt meg å hatt tid til å treffe lokale, fått høre hvordan de lever og hvordan de har det i landet sitt. Det er jo mye fattigdom utenfor (og selvsagt også inni) byene, og vi fikk høre at marokkanerne tjener i gjennomsnitt ca. 3000 norske kroner i måneden. Det kunne også vært interessant å snakket med lokale kvinner, om hvordan deres rolle er i landet (som virker noe mindre strengt enn andre muslimske land).

En ting er i alle fall sikkert - jeg skal tilbake!

(og da skal et par lanterner og et berberteppe være med meg hjem i kofferten)

#marokko14

Reisen var sponset av Visit Morocco og Sahara Experience. Meningene mine er derimot helt og holdent mine egne, og det er også mitt eget valg hva jeg velger å skrive om.

Salam Marrakech!

Da var jeg plutselig hjemme igjen fra en opplevelsesrik reise i Marokko! Internettet var ganske fraværende og programmet temmelig fullstappet, så det ble lite bloggetid på oss. Vi fikk gjort utrolig mye, og jeg sitter igjen med nesten 2000 bilder på minnekortet og hodet tungt av opplevelser, så regner med at Marokko blir å prege bloggen (mye) framover.

På få dager har vi utforsket soukene i Marrakech, handlet grønnsaker på markedet, sett tonnevis med katter, vært på kokkekurs, sett slangetemmere og apekatter i bånd på torget Djema el Fna, drukket ferskpresset appelsinjuice, sett skilpaddesex (..), nesten blitt overkjørt av mopeder, sykler, biler og hestevogner, besøkt riader og gamle palass, drukket flere liter mynte-te, sett ut over takterrassene i gamle medina, sett Yves Saint Laurents siste hvilested, shoppet marokkanske spesialiteter, klappet på kameler, spist blant annet kamel og gåselever på gourmetrestaurant, kjent varmen fra leirbålet, overnattet i luksustelt i Agafay-ørkenen, sett de snødekte toppene i Atlasfjellene, tatt zip-line over svære juv, stukket oss på kaktuser, fått myggstikk, drukket uendelig mye vin, slengt oss mellom trærne i en hinderløype, kjent solens varme på kroppen, blitt kjent med hverandre, spist utrolig god mat - og tatt tusenvis av bilder.

"Vi" vil si jeg og 14 andre reisebloggere (pluss en fotograf) som ble trukket ut til å være med Norske Reiseblogger til Marokko av VisitMorocco og Sahara-Experience på bloggtur for å oppleve landet og videreformidle opplevelsene til dere der ute. I tillegg til å være så heldig å få reise til Marokko, fikk jeg altså også møte andre reisebloggere! Det var en utrolig flott gjeng å tilbringe disse dagene med. Kjempegøy!

Etter ankomst i Marrakech ble vi innlosjerte på hotellet Kasbah Zalagh Hotel & Spa som ligger utenfor selve Medina, og ca. 10 minutters kjøring fra Djemaa el-Fna. Hotellet har basseng og store rom, og de fleste hadde også balkong (dog ikke jeg og min roomie Astrid, haha). Her hadde vi tid til en dusj, et lite fotokurs og utforsking av hotellet før middagen. Den ble spist på hotellet, og var egentlig ikke noe å rope hurra for (men det var derimot maten resten av turen!).

Deretter dro vi ut til medina og hovedtorget Djemaa el-Fna, som i flere århundrer har vært byens samlingssted. Fram til 1800-tallet var faktisk dette stedet for offentlige henretninger, og man halshugde dødsdømte fanger og satte hodene deres på opp på byportene.. Navnet kan oversettes med noe slik som "samlingsstedet for de døde". Det er heldigvis ingen spor etter dette idag. Nå til dags fylles plassen opp av markedsboder, appelsinjuiceselgere, gjøglere, slangetemmere og andre underholdere som håper å tjene en slant. På kvelden blir det enda mer liv og røre, og både lokale og turister strømmer virkelig til. Lukten av krydder og grillet kjøtt tar over når matbodene settes opp, og røyken fra grillene fyller luften. Spåkoner, magikere, henna-koner, tryllekunstnere, dansere og gjøglere fyller plassen og står for underholdningen. Jeg hørte også rykter om en tanntrekker, men så han (dessverre?) ikke! Det er med andre ord her det skjer, og det kan til tider bli veldig kaotisk (spesielt dersom man er så uheldig å få med underholderne i bildene man tar.. Da må pengeboka opp!). Ønsker man å unnslippe kaoset er det bare å trekke seg tilbake, og heller dra opp på en kafe med takterrasse. Fem av oss fant veien på taket til Café la France, hvor vi tok et glass mynte-te for å varme oss, og skuet ut over det hektiske og folkerike torget.









Tårnet som stikker opp på alle bildene fra torget er forresten minareten til Koutoubia-moskeen. Landemerket er med sine 70 meter den høyeste bygningen i Marrakech og troner over byen. Guiden nevnte at det også fungerer som et slags fyrtårn, og sees på lang avstand. Tidligere brukte nomadene som skulle inn til byen å speide etter solens refleksjoner i kuplene øverst på tårnet og dermed vite hvor hvilken vei de skulle gå.

Koutoubia-tårnet ble som et fyrtårn for oss også under oppholdet, en møteplass hvor vi fant veien tilbake til hverandre dersom vi ble splittet opp i mylderet. Det var her vi møttes første kvelden for å samlet finne veien tilbake til hotellet, hvor vi fikk en god natts søvn før en ny, og svært hendelsesrik, dag ventet på oss.

Har du vært i Marokko selv?

Thoughts after visiting Burma

Jeg har tidligere skrevet litt om stedene jeg har besøk i Burma og opplevelsene jeg har hatt der, men nå tenkte jeg gå litt dypere og fortelle litt om historien, menneskene og mine egne tanker om besøket mitt der.

Grunnen til at jeg ønsket å besøke landet var fordi jeg var nysgjerrig på dette landet som hadde vært stengt fra resten av omverdenen for så lenge. I tillegg til å få se de imponerende templene som preger så mye av det buddhistiske landet, spesielt i magiske Bagan, ønsket jeg å treffe mennesker som var vokst opp i landet og høre historiene deres, og drømmene deres for framtiden - både for seg selv og landet sitt. 



Burma har bare 30 minutters tidsforskjell fra nabolandet Thailand, men landet føles minst 100 år tilbake i tid. Det er landet hvor man bare kan importere 150 ml parfyme og 6 ubrente CD-plater ved innreise. Hvor menneskene skyter sprettert på ting de ikke liker, som innpåslitne fugler og kyr som ikke går dit de skal. Hvor man kan sykle på øde landeveier i ettermiddagssolen med fascinerende, eldgamle templer tronende over seg. Hvor man kan spise middag til bare noen få kroner hver dag. Hvor kvinnene bærer kammene i håret som dekorasjon. Hvor bussene kjører i de inntørkede elveleiene for å spare tid. Hvor man spiser svaleegg og friterte spurvefoster som snacks. Hvor geitene står på to bein og spiser fra trærne. Hvor folk sitter på plastkrakker i midtgangen i den overfylte bussen. Hvor sjokolade er en mangelvare. Hvor alle de unge jentene forsiktig tar på smykkene dine, og spør om du har leppestift eller parfyme å låne dem. Hvor kyr gresser i veikanten på ekspressveien. Hvor folk harker og spytter over alt. Hvor det reklameres for gain weight pulver og kremer som gjør deg hvitere i ansiktet. Hvor matvognene i gata i Mandalay spiller alt fra klassisk, til 70-talls disco- til hardrockmusikk. Hvor man blir fotfulgt i butikkene av 3-4 ansatte. Hvor strømbrudd skjer 5-10 ganger per dag, selv i de store byene. Hvor 4-5 mennesker får plass på én moped. Hvor kvinnene bærer alt fra mat til stoler på hodet. Hvor man spiser teblader i salaten. Hvor religion, karma og overtro fortsatt spiller en enormt stor rolle i menneskenes hverdag og liv. Hvor barn fortsatt leker med drager, klinkekuler og sykkeldekk. Hvor de drar pengene du nettopp har gitt dem for en vare over resten av varene sine og kaller de for "lucky money". Hvor man går mer barføtt enn med sko. Hvor hest og kjerre fortsatt er et viktig transportmiddel. Hvor sjåføren både sitter på høyre side i bilen, og kjører på høyre side av veien. Hvor både menn og kvinner går i tradisjonelle skjørt, som kalles longyi. Hvor grønn te er gratis overalt, hele tiden. Hvor mopeder er fullstendig forbudt i landets største by - Yangon. Hvor de lokale lager kysselyder for å få oppmerksomheten til kelnere o.l. Hvor kappene til munkene er laget av fibrene fra lotusplanten. Hvor man fortsatt finner telefonkataloger på hotellrommene. Hvor man kan kjøpe spurver, duer og ugler bare for å slippe dem fri og få bedre karma. Hvor mange har røde tenner og smil etter å ha tygget betelnøtter. Hvor menn sykler med høner under armene. Hvor taxisjåførene stopper å snakke når de må stoppe for rødt lys i frykt for spioner i bilene rundt. Hvor det fortsatt er store kamper mellom demokrati og diktatur. Hvor myndighetene i årevis har kontrollert folket.

Nå i 2014 er det fire år siden frihetskjemperen Aung San Suu Kyi ble løslatt fra husarresten hun har sittet i siden 1989, året før det demokratiske partiet hennes vant det nasjonale valget. Det er mer enn 50 år siden de militærjuntaen tok over landet, og tok fra innbyggerne mange av deres rettigheter - blant annet retten til utdanning, og ikke minst retten til frihet. Landets innbyggere har levd i fattigdom, taklet diskriminering og nærmest blitt behandlet som slaver gjennom disse årene. Frihetskjempere har blitt fengslet, torturert og drept i kampen om å gjøre Burma demokratisk og få rettighetene sine tilbake. I 2010 løsnet endelig myndighetene litt av jerngrepet de har hatt på landet de siste tiårene, og landet begynner å bevege seg i en mer demokratisk retning. Sanksjoner har blitt løftet og turistene er igjen invitert til landet av  Aung San Suu Kyi og demokratene for å skape økonomisk vekst som for forhåpentligvis vil komme landet til gode.

Utviklingen har gått raskt, og turistene strømmer for tiden til for å oppleve en av de siste "utpostene" i Asia. Nå finnes det minibanker i de større byene, og internett er ikke vanskelig å finne i de større byene/stedene (men internett er fortsatt ganske nytt i landet, og dermed temmelig tregt og ustabilt). Selv om minibankene nå finnes enkelte steder er det fortsatt best å ta med massevis av dollar som man veksler i kyats når man ankommer landet. Disse må være nye og strøkne! Har de brettmerker eller lignende tar ikke vekslingskontorene i mot dem. Man betaler ofte hoteller, buss og togbilletter med dollar og lokale varer (som f.eks. mat) i kyats.

Strømbrudd skjedde veldig ofte, spesielt i Bagan og Kyaume, men også i de større byene som Yangon og Mandalay. På en kveld kunne strømmen gå 3-4 ganger i Mandalay, og oftere på de mindre stedene. Den var derimot oftest bare borte en liten stund før den kom tilbake. Utenlandske sim-kort fungerer fortsatt ikke i landet, så jeg var uten telefonnett hele tiden mens jeg var der - og brukte bare internett til å kommunisere med de hjemmefra. Man kan derimot kjøpe lokale sim-kort dersom man ønsker å kunne bruke telefonen.

Når det gjelder transport valgte jeg å reise på bakken i stedet for å ta fly. Flyene i landet er ikke bare dyre, men drives av myndighetene og pengene går dermed direkte til dem. For å ikke støtte opp om måten de styrer landet på, valgte jeg (og de fleste andre, I hope) å heller bruke lokale tjenester hvor pengene går direkte til folket. Alle bussene/togene jeg tok kom fram akkurat når de skulle, og et par av dem tok faktisk kortere tid enn antatt. Busselskapet JJ Travels anbefales mellom de store byene. Bussene deres har bare 3 seter i bredden i steder for 4, og man har dermed god plass, seter som kan lenes godt tilbake og man får utdelt eget teppe. Jeg betalte ca. 110 kr med dem mellom Yangon og Bagan, og da var vann og snacks inkludert.

Jeg hørte en del negativt om maten før jeg dro og også fra andre reisende langs veien. Selv synes jeg mye av maten var nydelig! Spesielt på trekkingturen i Shan-riket. Her fikk vi til og med servert tebladsalat (kalles lephet thoke)! De bruker ellers mye grønnsaker og ris i kosten, og alt er naturlig og friskt. Burmesisk curry var ikke så verst, og ellers gikk det mye i fried noodles. På landsbygda fikk jeg ofte servert omelett oppå nudlene, og ei skål med suppe ved siden av. Prismessig var maten utrolig billig. Mange steder spiste jeg middag for 3-10 kr, og den dyreste middagen min var på bursdagen min hvor jeg betalte rundt 50 kroner for nudler og et glass hvitvin. Det er altså ikke maten som lopper deg i Burma!

Mesteparten av pengene gikk til overnatting. Det bygges overnattingssteder i rekordfart i landet, men foreløpig er det ganske få av dem de fleste steder. Siden konkurransen ikke er så stor er altså ikke prisene presset, og overnattingen er derfor mye dyrere enn i nabolandene, som f.eks. Thailand. Jeg som reiste alene betalte også for hele rommet, og dermed samme pris som to som reiser sammen ville betalt. Singelrom fantes ikke. Derfor sparer man jo en god del på å dele rom med noen andre. Jeg betalte rundt 40-50 dollar pr. natt. Det billigste rommet var i Kyaukme, hvor jeg betalte 12 dollar. Inkludert den i prisen hadde jeg delt bad, vinduer med skitne laken foran, ingen vifte, hull i veggen og maur i senga..

Det beste med landet er menneskene. Sjeldent har jeg møtt et mer nysgjerrig, interessert, gjestfritt og ydmykt folk. Smilene er aldri langt unna! Det er helt utrolig med tanke på historien deres, og alt de har vært igjennom. Landet er dessuten en enorm smeltedigel som inneholder over 130 forskjellige etniske grupper, og en tur til landsbygda hvor mange av disse lever som de har gjort i hundrevis av år er et must. Jeg følte meg fullstendig trygg til alle tider, og de lokale passet hele tiden på meg. F.eks. første dagen da jeg satt på fortauskanten i solen og en kar dukket opp fra intet med en stol til meg så jeg kunne sette meg i skyggen (han, og alle de andre, forstod ikke at jeg ønsket å sitte i sola og få litt farge xD)! Den eneste ubehagelige opplevelsen jeg hadde var da jeg syklet på sandveiene til Pythadatempelet i Bagan som ligger ganske øde, og en ung, lokal fyr dukket opp ut av buskene, trakk opp longyien sin, viften "sine edlere deler" mot meg og lagde klukkelyder... O_O Da syklet jeg temmelig raskt unna.

Det var fryktelig spesielt å være i et land som har vært lukket så lenge. Det er som å få et lite glimt inn i fortiden. Et lite vindu i historien som man plutselig kan titte igjennom. Hvor the ways of old fortsatt råder. Veldig fascinerende.

Reisen til Burma lærte meg i alle fall å ikke ta noe for gitt. Vi har alle mulighetene i verden her i Norge, rett til utdanning, rett til frihet og rett til å kunne gjøre akkurat hva vi vil med livene våre. Dessverre kaster mange av oss bort disse mulighetene på grunn av redsel og usikkerhet for å leve ut våre drømmer. Det er ikke før mulighetene blir revet fra oss at vi merker hvor avhengig vi er av dem. Hvor stort og betydelig frihetsbegrepet faktisk er for oss. Burmeserne har ingenting og drømmer om alt, mens mange av oss har alt men gjør lite ut av det. Det er absolutt noe å tenke over..

Kunne du tenke deg en tur til Burma?

(Jeg kaller for det meste landet Burma som er navnet britene i kolonitiden brukte på landet, selv om militærjuntaen offisielt forandret landets navn til The republic of Myanmar for rundt 20 år siden)

Hvor våkner du i morgen? (sponset video)


Soloppgang i Mandalay

Noe av det mest spennende med å reise er å våkne opp til lydene av en ny by. Spesielt om man ankom kvelden før, mens byen allerede var innhyllet i nattens mørke. Reiser man mye, eller overnatter på mange forskjellige destinasjoner på en og samme reise, er det ofte man våkner og lurer på hvor man egentlig befinner seg i verden. Alle byer har sin helt spesielle sound, og det er alltid like gøy å bli kjent med nye soundtracks fra alle verdens hjørner.

Mange av reisene min preges av et høyt tempo og lite søvn for å melke reisen for alt den er verdt og få med seg mest mulig. Likevel har jeg aldri noe problem med å stå opp om morgenen, uansett om klokken er 04.00 eller 08.00. Det handler vel om forventningene man har for dagen, og at man gleder seg til alt man har foran seg. Å gå glipp av dagen fordi senga frister mer er altså inget alternativ for meg på reise!

Hjemme derimot er senga min beste venn, og en jeg nødig vil skilles fra kl. 06.00 på morgenen. Jeg er sikkert verdens største murmeldyr. Det kan kanskje også ha noe med at vekkerklokkelyden jeg bruker høres ut som en terroriserende, skrikende flyalarm, sik at jeg hver morgen våkner med hjertet i halsen og noe som ligner dødsangst..

ANYWAY!

Nå virker det som det er kommet en løsning på problemet! Jeg fikk tips om en ny app som Lufthansa har utviklet - Anywake. De beskriver den slik:

Anywake er en vekkerklokke som lar brukerne reise både i fantasi og virkelighet. Hver morgen blir brukeren vekket av en lyd fra en vilkårlig valgt by, et eller annet sted i verden. Ved å skru av alarmen og korrekt gjette hvor lyden kommer fra, vil brukeren få rabatt på en reise med Lufthansa. Appen er gratis og inkluderer en rekke destinasjoner rundt om i verden. En morgen kan det være til lydene av Miami man vekkes opp, mens neste morgen kan det være lyden av Rio de Janeiro. Lydene fra de ulike stedene i verden spilles av i 60 sekunder, og byr på ulike ledetråder knyttet til den geografiske lokasjonen. For eksempel kan det være musikk som er typisk for destinasjonen, referanser til severdigheter eller hint til historiske hendelser.

Med andre ord kan man få lydene av byer fra hele verden inn på sitt eget soverom! Bare se på denne filmen:

 

Jeg har testet den ut noen morgener allerede, og det er absolutt et mer gøyalt og trivelig alternativ til "flyalarmen" jeg vanligvis våkner til. Prøv den gjerne ut du også!

(Sponset av Lufthansa)

3. places I want to go NOW

Jeg har tidligere skrevet at land som Island, Cuba, Armenia, Georgia og Marokko står høyt på listen min. Snart går jo turen til Marokko, og de andre landene er forhåpentligvis ikke så langt unna de heller. Nå tenkte jeg liste opp et par andre land jeg har høyt på lista mi, som jeg håper turen går til om ikke så altfor lenge.

1. Iran


Iran har jeg også skrevet om tidligere. Gamle Persia - fødestedet til en av verdens tidligste sivilisasjoner. Iran er et av verdens mest fjellrike land, hvor den høyeste toppen strekker seg 5,610 meter over havnivå. Ellers er naturen ganske varierende, med alt fra tykke regnskoger i i nord - til tørre ørkener i øst. Dyrelivet er også rikt og varierende, med blant annet bjørner, ulver og gaseller. I tillegg finnes den nesten utrydningstruende persiske leoparden i landet, som man håper å redde fra å lide samme tragiske sjebne som de kaspiske tigrene og asiatiske løvene som tidligere fantes der. Det er med andre ord gode muligheter til både hiking og skiturer i høylandet, og man kan også nyte strandlivet ved den persiske gulf og det kaspiske hav.

I tillegg til å utforske den nydelige naturen kunne jeg tenke meg å besøke byer som blant annet Tehran og Isfahan. På grunn av landets rike historie er Iran dessuten en gullgruve for kultur og historieinteresserte, og antikke Persepolis må definitivt besøkes. Selv om turismen øker fra år til år i landet, er det fortsatt hovedsaklig muslimske og asiatiske turister som dominerer. Her har man med andre ord sjansen til å oppleve et utrolig variert og spennende land som fortsatt er relativt lite besøkt av vestlige.

2. Sri Lanka


Sri Lanka er en tropisk øy som ligger sørøst for tuppen av India, og byr på et utrolig variert og eksotisk landskap. Skogkledde fjell og palmerike strender kjemper om plassen, og dyrelivet er rikt med både bjørner, sjakaler, aper og elefanter. Landet er et sammensurium av forskjellige folkeslag, religioner og kulturer som sammen skaper et rikt mangfold. Sri Lankas dokumenterte historie går tilbake 3,000 år, så her har man også muligheter for å dypdykke i en lang og spennende historie. Til tross for en hel generasjon med borgerkrik er situasjonen nå stabil og fredelig, og landet er trygt å reise til. Dessuten kalles landet både perlen i det indiske hav og nasjonen av smilende mennesker. Jeg er i alle fall fristet!

Jeg har lyst til å blant annet dra på safari i Udawalawe nasjonalpark, gå opp til det gamle fortet Sigiriya som ligger på toppen av en vulkansk plugg, dra på hvalsafari, besøke teplantasjer, klatre opp på 2240 meter høye Adams Peak, og surfe og dykke i Hikkaduwa!

Merete som skriver reisebloggen Bobleliv bor for tiden på Sri Lanka, og har startet opp et eget reiseselskap som heter Norlanka Travels! Reiseselskapet fungerer som et bindeledd mellom norske turister og Sri Lanka, og de skreddersyr reiser til landet, slik at man får hjelp til å oppleve landet akkurat slik man ønsker. Bra jobba, Merete!

3. Bhutan


Dette fjellandet som ligger klemt mellom India og Kina har jeg skrevet om før, og det fortsetter å fascinere meg! Det nasjonale navnet Druk Yul betyr faktisk tordendrakens rike, how cool is that? Landet er et kongedømme, og var fram til 1961 lukket for tilreisende. Turismen er fortsatt veldig kontrollert, og inntil noen år siden var det begrensninger på hvor mange som kunne besøke landet pr. år. Disse begrensningene er nå borte, men høye daglige avgifter for alle tilreisende holder turiststrømmen unna, og gjør fortsatt et besøk i landet ganske eksklusivt.

Landet er buddhistisk og religionen preger landets kultur. Dette samt isolasjonen har gjort at landet fortsatt holder godt på sin mangeårige kulturarv. Det sies at de ikke måler landets verdi i brutto nasjonal produkt (BNP) i Bhutan, men i brutto nasjonal lykke! Jeg vil gjerne treffe landets innbyggere og lære mer om akkurat dette.

De dreper forresten ikke dyr i Bhutan, så kjøttet man får servert er importert fra India!

Mye av landet er veiløst, og det er med andre ord vanskelig å komme seg rundt til enkelte steder uten å ta beina til bruk. Et sted jeg absolutt må la beina føre meg opp til er klosteret Taktsang (Tiger's Nest) som befinner seg i den nærmest vertikale fjellsiden ca. 900 meter over Paro-dalen (på bildet over).

Hvilke tre steder/land har du øverst på din reiseliste?

20 ting jeg skulle ha visst før jeg startet å reise

Når man reiser er det ofte man får "åpenbaringer" langs veien om hva man burde hatt med seg/hva man burde gjort annerledes. Ofte har man med altfor mye, mens andre ganger er man nødt til å leke McGyver med de få tingene man har tilgjengelig. Dessverre hender det at man glemmer av disse åpenbaringene til neste reise, slik at de samme feilene gjøres om igjen.. Heldigvis er etterpåklokskap en fin læremester. Nedenfor er en liste over (mer eller mindre nyttige) ting jeg skulle ønske jeg visste før jeg dro ut på mine reiser.

1. Pakk alltid shampoo og annet flytende i en liten plastikkpose. Den KOMMER til å lekke.

2. Glem ikke hodebunnen når du smører deg med solkrem, den kan (og vil) bli brent den også.

3. Smak på den lokale frukten, selv om den ekstremt overprisede (og sjeldne) sjokoladen ser oh so yummy ut.

4. Ta alltid med deg to (eller flere) bankkort, og oppbevar de på forskjellige steder.

5. Ha alltid noe snacks i veska, f.eks. en energibar, en banan eller nøtter. Ofte dukker sulten opp når man er milevis fra et sted som selger mat - og det er ikke spesielt gøy å være trøtt og irritert på ferie.

6. Hodelykt er en genial oppfinnelse, enten man bor i et telt, vil lese en bok i et mørkt hostellrom, dra på vandretur i en grotte eller rett og slett finne veien til toalettet på campingplassen på natten.

7. Toalettpapir er en mangelvare i de fleste land, og er derfor et must i veska/sekken. Gjerne litt såpe også.

8. Reis alltid med et skjerf. Det har uendelige bruksområder. Alt fra teppe på flyet dersom det er kaldt, til å ligge på på stranden, til fatle for armen dersom man skader den.

9. Solbriller er veldig gode å ha. I tillegg til å beskytte mot solen (både på sommeren og vinteren) er de lure dersom man ønsker å "maskere seg" mot unødig oppmerksomhet.

10. Undersøk transportmulighetene fra flyplassen du reiser til og inn til byen du skal. På den måten slipper du å betale 32934 "penger" for en 10-minutters taxireise.

11. Å rulle klærne sparer mye plass, merkelig nok. Dessuten, om du reiser med sekk som bare åpnes i toppen/bunnen - pakk klærne/sakene i forskjellige poser. På den måten sparer man mye tid og styr dersom man leter etter en spesiell bukse (da tar man bare opp bukseposen, voila!).

12. Husk å bestille innsjekket kolli på internett FØR du reiser, det er mye billigere enn å skulle gjøre det når man ankommer flyplassen (dessuten tar det ekstra tid).

13. Reis ALLTID med reiseforsikring. Dessuten, betal gjerne reisen med kredittkortet ditt dersom banken har inkludert reiseforsikring på det som blir kjøpt med dette kortet.

14. Ta alltid med deg en notatblokk og penn. Praktisk for alt fra å skrive opp nummeret/e-posten/navnet til folk du møter langs veien, til notater om selve reisen, addressen til hostellet du skal bo på, valutaen i det aktuelle landet du er i osv. Mobiltelefonen kan streike, you know!

15. Ikke vær redd for å fylle opp minnekortet på kameraet! Du kommer til å angre mer på bildene du ikke tok, enn de du faktisk tok.. Og et batteri og et minnekort ekstra er også greit å ha!

16. Et par tomme plastikkposer er greie å ha i bagasjen. F.eks. for å putte den våte bikinien i før man skal reise videre, skittentøy, kremer/shampoo som lekker osv.

17. Null vits å presse ned hundre forskjellige outfits i sekken/kofferten. Man har en tendens til å bruke de samme 4-5 settene med klær hele tiden uansett. Man trenger dessuten alltid flere overdeler enn underdeler i klesveien på tur, noe jeg klarer å glemme hver gang! Nå må jeg begynne å lære..

18. Det er alltid lurt å ha overnatting booket den første natten du ankommer et nytt sted. Det vil spare deg for både energi og tid. Det er alltid godt å vite akkurat hvor man skal etter å ha reist sammenhengende i ett døgn, sliten og trøtt.

19. En (eller flere hviledager) er alltid et must dersom man reiser over lengre tid med en hektisk timeplan. Man får så mye igjen for det dersom man tar det litt rolig innimellom.

20. Vær forberedt på at det største kultursjokket ofte skjer når du kommer hjem igjen, og må omstille deg til gamle rutiner og vaner. Du har sett og opplevd så mye nytt, ofte sjokkerende og uvant, at livet hjemme føles miles away fra det som nå er din hverdag. Ting kan føles kjedelig og grått, og man lengter etter å dra ut i den fargerike, spennende verden igjen. Slik er det med reising, man blir avhengig!  

Noe du kjenner deg igjen i, eller har du noe å tilføye listen?


Sikre deg økonomisk på reise i utlandet



Når du reiser utenlands bør du huske på et par ting: det ene er at du skal ha en skikkelig reiseforsikring, og det andre er at du bestandig skal ha med deg kredittkortet ditt og bruke det!

 

Dette vil kanskje høres rart ut i manges ører, men også ekspertisen anbefaler å bruke denne betalingsmetoden når man er i utlandet.

 

Årsaken til dette er like enkel som innlysende. Ved bruk av et kredittkort er det ikke innehaveren av kortet, altså du, som betaler for varen/tjenesten du kjøper det er det kortutsteder/banken som gjør. Det er du som bruker kortet og som taster inn koden, men når pengene trekkes gjøres dette altså fra bankens kontoer.

 

Når du kommer hjem fra reisen din vil banken etter en viss periode sende deg en faktura som klargjør hvor mye du er skyldig dem. Det er akkurat dette som er å handle på kreditt, og legger du turen hit får du ytterligere informasjon om kredittkort og øvrige finansieringsmuligheter.

 

Bankkortet på den andre siden fungerer på en helt annen måte. Dette kortet er koblet direkte til din lønnskonto/brukskonto og alle kjøp du foretar blir direkte trukket fra denne kontoen. Har du ikke penger der blir det heller ingen kjøp. Slike kort kalles for debetkort og det er vanligvis slike kort som brukes når man handler i Norge, men også blant nordmenn flest i utlandet.

 

Problemet med å bruke bankkortet ditt dukker først og fremst opp når du blir utsatt for en svindel, altså at noen ved hjelp av skimmingutstyr og kameraer etc. får tak i koden din og øvrige data på kortet ditt. Hvis dette skjer vil din egen bankkonto tømmes og du vil befinne deg i utlandet uten penger, og du har sikret deg et formidabelt arbeid når du kommer hjem.

 

Jeg har selv blitt svindlet ved to forskjellige anledninger, sist mens jeg var i Brasil i fjor vår. Jeg fikk en telefon fra banken som oppdaget uregelmessigheter på kontoen min. Det viste seg at svindlere hadde fått tak i kortdetaljene mine fra en minibank på flyplassen i Rio (!), og trukket diverse summer fra bankkontoen min. Heldigvis var dette i slutten av reisen, så kontoen var temmelig tom og heldigvis kunne banken sperre kortet, og sende meg papirer jeg kunne fylle ut for å få pengene tilbake igjen (fra dem). Det gikk bra, men etter denne episoden bruker jeg nå bare kredittkortet mitt ved alle transaksjoner i utlandet.

 

Hvis det samme skjer med kredittkortet ditt er det bankens penger som går tapt, og det eneste du vil motta er en faktura. Ta vare på alle kvitteringer og samkjør dem med den fakturaen du får fra kredittkortselskapet når du kommer hjem, og ser du noen uregelmessigheter der melder du enkelt og greit fra om det.

 

Ved kjøp av varer med kredittkortet har du også rett til å få pengene tilbake hvis varen inneholder mangler eller andre feil. Det samme gjelder hvis du bestiller flyreisen din med dette kortet. Går selskapet konkurs har du derfor i henhold til finansavtaleloven rett til å få refundert alle pengene.

 

Det er derfor ingen tvil om at kredittkortet skal ha en sentral plass i din bevissthet når du drar på ferie, og hvis du har muligheten til det: ta med deg to kort (og oppbevar de på forskjellige steder i bagasjen din, i tilfelle uhellet er ute)! Pass derimot også på at du ikke bruker kredittkortet over evne!

 

Sponset innlegg, men følte det var relevant nok til å postes

Koh Phi Phi

Etter at Leonardo DiCaprio fant paradis på "The Beach" har millioner av mennesker flokket til Phi Phi-øyene i Thailand hvor filmen ble spilt inn. I søken på det som er annerledes og urørt har menneskene, både de lokale og turistene, forandret øyene til nettopp det de håpet å kunne flykte fra. Phi Phi-øyene er langt fra urørte den dag idag, men turiststrømmen på jakt etter paradis har ikke latt seg ikke stanse av dette - øyene er jo utrolig vakre, og en must see på manges Thailand-reiserute. Jeg lot meg også lokke av de flotte bildene av turkist hav, hvite strender og høye, svaiende palmer over fargerike longtailbåter.

Når jeg skriver "Phi Phi-øyene" mener jeg i grunn Phi Phi Don. Dette er den største av de seks øyene som utgjør Phi Phi, og den eneste som er bebodd. For å komme hit må man ta fergen fra fastlandet (f.eks. Phuket/Railay/AoNang/Krabi), som tar 1-2 timer og byr på herlig sjøbris og flott utsikt mot kalksteinsøyene som stikker opp av havet.

Phi Phi Don har en veldig avslappende atmosfære, og selv om det engang var backpackere som utgjorde hovedandelen av turistene er det nå nesten like mange barnefamilier som tar turen innom. De fleste tilbringer dagene sine liggende på stranda, duppende ute i havet eller på båttur til de nærliggende øyene.

Fra utsiktspunktet (på nesten 200 meters høyde) har man mulighet til å se formen på øya, som utgjør en H - to kalksteinsfjell som bindes sammen av en smal stripe land med strender på begge sider. Her ligger de aller fleste hotellene og spisestedene, og det er her de fleste menneskene oppholder seg. Øya er liten, og bilfri. Her kommer man seg rundt på moped, sykkel og man frakter varer/bagasje med traller. Når man står der oppe er det vanskelig å ikke tenke på tsunamien som i 2004 rammet øya. Bølger på opp mot 6 meter traff den smale landstripen fra begge sider samtidig, og dro med seg det aller meste av bebyggelsen. Ingen vet nøyaktig hvor mange mennesker som mistet livet, men det sies det var flere tusen. Det var krisetilstander og øya ble evakuert. Nå er det meste bygget opp igjen, og turistene er nok en gang tilbake.

Siden de fleste menneskene oppholder seg i Tonsai på den smale landstripa, er det med andre ord ganske lett å unnslippe turiststrømmen på øya. På resorten jeg bodde - Viking Nature Resort, føltes det ganske forlatt til tider. Jeg fikk utdelt en bungalow som het "Mango" (passet meg jo perfekt, haha), og som hadde en hengekøye utenfor. På morgenene hørte jeg dunking på taket, og det viste seg at apekatter oppholdt seg i frukttreet over bungalowen, og titt og ofte mistet frukten de plukket derfra ned på taket. Det bodde også høns, og flere merkelige gjess på resorten som bare vandret rundt og så nysgjerrig på folk, og laget veldig merkelig lyder dersom man kom for nært. Bananpalmer med frukt hang i hagen, og store frukttær skygget for den sterke solen. Resorten hadde også to private strender som man fikk ha for det meste for seg selv. Selv om det føltes så øde, var Tonsai bare 10-15 min gange unna.





På kvelden måtte jeg sitte for meg selv en stund på den ene stranda og bare titte opp på den magiske stjernehimmelen. Den var helt vanvittig! Stjerneskudd var ikke en sjeldenhet heller. Prøvde også å vasse ut i havet sent på kvelden for å se om jeg kunne se slikt fascinerende bioluminescente (selvlysende) plankton - men det var dessverre for lyst..  Håper jeg får oppleve den annen gang!

Jeg tok ikke turen innom Phi Phi Leh og Maya Beach (som ble brukt i The Beach-filmen) denne gang, fordi kroppen og hodet mest ønsket seg fred og ro - men kanskje turen går innom dersom jeg engang befinner meg i samme område ved en senere anledning.

Har du vært på Phi Phi-øyene? Hva synes du om utviklingen øya/øyene har sett?


Vinner i Travel Blog Awards!




Da kan jeg avsløre at Randombloggen er en av vinnerne i Supersavers Travel Blog Awards, i kategorien "juryens spesialpris"! Kategorien er ny for året, og et samarbeid mellom Supersaver og Forex bank - hvilket betyr at jeg nå også sitter igjen med et reisegavekort på 3000,-. Det er stort for en reisefrelst skapning som meg selv!

Jeg fikk beskjed om at noen (snille sjeler) hadde nominert bloggen min mens jeg var på reise i Burma (tusen takk!), men da hadde jeg ikke nok internett (eller tid) til å spre ordet selv. Med andre ord hadde jeg ingen forventning om at jeg skulle komme til å vinne noe. Derfor ble jeg svært overrasket da jeg fikk beskjeden.

Juryens begrunnelse på hvorfor Randombloggen ble valgt er følgende:

Randombloggen er virkelig en reiseblogg utover det vanlige. Reisene går til de mest fantastiske steder på kloden og skildres på en måte som får leseren til å ville kaste seg på neste fly! På den ene siden er innholdet ekte, realistisk, tett på mennesker og med fokus langt borte fra turistfellene. Samtidig er det så vakkert beskrevet at det nesten føles som et eventyr eller en drøm. Randombloggen byr på både halsbrekkende eventyr og lavmælte betraktninger.

Ble absolutt veldig smigret! Det er jo nettopp dette jeg bare drømmer om å kunne formidle til dere der ute gjennom denne bloggen. Dersom dere har lyst å lese intervjuet (hvor jeg tok litt (ekstremt) av, haha..), kan dere gå inn HER.

Nå er det bare å bestille seg en reise for pengene! Og jeg vet akkurat hvor turen skal gå...

Gokteik Viaduct

For å komme meg til Kyaukme, byen hvor turen min inn til fjellandsbyene skulle starte fra, tok jeg toget fra Mandalay. Toget brukte 9-10 timer på den 150-200 km lange ruten, og vi spratt opp og ned i setene hele veien. Det er ikke så rart toget brukte så lang tid, for i stedet for å skli langs skinnene - humpet det seg framover. Det vugget også en del, og et par ganger var jeg sikker på at vi kom til å tippe over.

Derfor var jeg ekstra spent da den beryktede Gokteik viadukten kom til syne i horisonten. Broen er ca 700 meter lang, og Burmas høyeste med sine 100 meter. Den imponerende konstruksjonen ble bygget av engelskmennene i år 1900 som et ledd i utvidningen av imperiet, og det sies at den ikke har blitt vedlikeholdt siden den gang..

Vi skulle med andre ord kjøre over en antikk, og muligens veldig skrøpelig hundre år gammel bro, i et tog som føltes ut som et konstant jordskjelv.

HEHEHEH..

Jeg forflyttet meg fra den fulle vognen jeg satt i og gikk til "ordinary class" hvor lokalbefolkningen satt på trebenker og snakket livlig sammen. Der var vinduene fullt åpne og det var god plass til å henge ut av de med hodet for å få med seg det som nå kom til å skje.

Toget kjørte i sikksakk ned mot siste stasjon før broen, og deretter skulle det bli noen luftige minutter for oss. Toget kjørte i gangfart ut over broen, og brukte godt over ett kvarter på å nå den andre siden. I mellomtiden virket det som om tiden stod stille. Som om vi alle holdt pusten. De fleste av oss hang med hodet ut av vinduet for å suge til oss mest mulig av det magiske synet rundt oss. Noen barn slapp løv ut av vinduet som sakte, men sikkert falt ned mot dalbunnen, og den brungrønne elven som rant der nede. Det var ikke en lyd å høre, og jeg la merke til noen fugler som sirklet over oss høyt der oppe. En ung jente hang ut av vinduet bak der jeg satt, og smilte fornøyd til meg i det toget krøp sakte mot fast grunn igjen.

Vel over på andre siden var det som om alle pustet lettet ut. Til og med toget. Det nykket til et par ganger, og satte opp farten. Broen holdt denne gangen også! 





Jeg leste mange steder at å ta tog i Burma ikke er det lureste man kan gjøre mens man er i landet. De er "voldsomt trege, ekstremt humpete og alltid forsinket" leste jeg. Trege og humpete fikk jeg erfare at de var, men toget dro fra stasjonen i Mandalay når det skulle, og ankom Kyaukme faktisk ca. 20 minutter før skjema. Jeg kunne tatt en delt taxi eller buss på halvparten av tiden som toget tok, men jeg er (som ofte nevnt her på bloggen) en togentusiast, og kunne ikke la denne sjansen gå fra meg. Timene gikk fort, og det var interessant å få et innblikk i livet til de lokale langs sporene. Skal du samme veien og har lyst til å få med deg viadukten uten å sitte på toget i timesvis, kan du ta buss/delt taxi fra Mandalay til Pyin Oo Lwin, og tog derfra nordover - så korter du ned reisetiden en god del, selv om du likevel får med deg all the fun.

Marokko i mars!



For oss reiseglade er det jo slik at vi aldri får "nok" reiser. Reisekvoten har såpass stor vidde at den aldri kan fylles opp. Desto mer vi reiser, desto flere steder får vi øynene opp for - og desto mer vil vi reise og utforske. Mens jeg satt ved en strandbar ved Tonsai Beach i Krabi hadde jeg tilfeldigvis internett og fikk sjekket mailen min. Der fant jeg en forespørsel fra norske reiseblogger om en gratis tur til Marrakech for reisebloggere, som man kunne melde seg på - og håpe man fikk bli en del av. Det hørtes utrolig forlokkende ut. Marokko, og da spesielt Marrakech, har i mange år vært på listen min over steder jeg (virkelig) ønsker å dra. I hylla mi står det en stor guidebok om landet som har stått der i årevis og bare støvet ned. Den har ventet tålmodig på å bli brukt.

Marrakech virker for meg som det ekte 1001 natt, en sagnomsust og eksotisk røre av en by - med slangetemmere og souker, fremmede lukter og smaker, fargerike smug og spennende varer - alt sammenfattet i en mystisk og eventyrlig atmosfære. Med andre ord et sted som virkelig kan utforskes!

Jeg visste med en gang at dette var noe jeg hadde lyst til å være med på, så jeg passet på å sende inn noen ord og meg selv og bloggen mens internettet faktisk fungerte.

Nå for et par dager siden, fikk jeg altså nyheten jeg virkelig håpet på - et tilbud om å bli med! Jeg var ikke sen med å takke ja.

Dermed går altså turen til Marokko i mars!

Noe som er ekstra gøy er at vi er en gjeng reisebloggere som reiser, slik at jeg får treffe en hel gjeng som jeg leser bloggene til og som har inspirert meg på mange måter. Det blir uhyre spennende å få høre om reiseerfaringer i både inn- og utland fra denne reisevante gjengen. Dessuten har vi også en dyktig fotograf med oss på tur, som skal hjelpe oss å bli bedre på det området - og som i tillegg skal dokumentere turen.

Jeg gleder meg!

(Interiøret mitt er jo veldig inspirert av reiser i inn- og utland, og da spesielt av den eksotiske arabiske stilen. Dersom vi får tid til litt shopping i basarene tror jeg det kan bli skummelt for lommeboka..)

Red Mountain Estate Vineyards & Winery in Myanmar

Å besøke en vingård var ikke akkurat noe jeg så for meg at var en mulighet mens jeg var i Burma, men der tok jeg feil.

Dag to ved Inle Lake leide jeg sykkel og syklet litt rundt i området. På båtturen dagen før hadde det vietnamesiske paret anbefalt nettopp en vingård i åsene over innsjøen, som de mente var verdt å tilbringe en ettermiddag på. Siden jeg er en stor fan av vin selv, og jeg ikke hadde sett en dråpe av drikken hverken før eller etter bursdagen min (hvor jeg tok et glass på takterrassen i Mandalay), visste jeg med en gang hvor turen måtte gå.

Det tok under en time fra selve Nyaungshwe, men jeg stoppet en del ganger langs veien, og var innom et kloster og et par andre steder før jeg ankom vingården, så akkurat hvor lang tid jeg brukte er jeg usikker på. Veien var fullstendig flat før den siste bakken opp til bygningene, og sørget for en nydelig utsikt mot innsjøen i det fjerne, fjellene og områdene rundt.

Red Mountain Estate skal visstnok være den eneste vingården i Myanmar, men om det er sant vet jeg ikke. Alle de 400,000 drueplantene er importerte fra Spania og Frankrike - og man får nesten en slags sør-europeisk følelse av å befinne jeg på stedet.



Man kan få en omvisning dersom man ønsker, og man kan også leke seg som vintester for 12 kroner for 5 ulike vintyper. De fleste tar nok turen opp i forbindelse med solnegangen. Jeg skulle gjerne sittet der selv og sett ut over landskapet med et glass vin i hånda mens solen forsvant bak fjellene denne kvelden, men siden jeg hadde en nattbuss å rekke ble det vanskelig.. Jeg nøyet meg derfor med lunsj, og satte meg ute under det store treet og bestilte friterte ris med avokado og et glass sauvignon blanc.

Jeg er (ekstremt) langt fra en vinekspert selv, men kunne gjerne tatt et glass til av den jeg bestilte. Hadde jeg ikke reist med sekk, ville nok en flaske blitt med meg hjem. Stedet (matprisene) er langt dyrere enn mange andre steder i Nyaungshwe, men når regningen for maten og vinen kom på 5,000 kyats (30 NOK), så skal man ikke akkurat klage.. Utsikten og omgivelsene var verdt hver eneste krone uansett!

Last days in paradise

Jeg kaller jo det meste paradis, men det er virkelig ikke ille her. Det vil si, det er virkelig IKKE ille her jeg bor - men inne i byen er det litt too much for min smak. Hello Agia Napa/Ibiza.

(Kanskje ikke helt, men nesten i alle fall)

HER vil forresten si Koh Phi Phi Don (den eneste bebodde av Phi Phi-øyene).

Skal poste mer om oppholdet når jeg kommer hjem og får orden på bildene og tankene og så videre.

Reisen begynner å komme til en slutt, og i dag er siste fulle dagen her i landet. I morgen kveld vender jeg altså snuten hjem mot the kalde nord! Varmen, maten og barfotlivet kommer til å bli vanskelig å reise fra - men det er heldigvis hyggelig å ting å se fram imot hjemme også! Dessuten går det jo mot vår nå - sakte, men sikkert.

Magen er (heldigvis) bedre, og idag har jeg spist ordentlig mat! DET var godt. Ellers har jeg snorklet, løpt fra gjess, vasset milevis i langgrunt vann, drukket 1,5 mangoshakes, klødd på utallige myggstikk, fått litt flere fregner, ordnet båtbillett til i morgen, snakket med norske folks (yikes), tatt massevis av bilder, sett solnedgangen fra stranda - og gått opp til utsiktspunktet. Nyyydelig utsikt!

Avslutter med et bilde derfra!

Jungle adventures

Her kommer et lite livstegn fra Thailand. Siden sist har jeg overlevd matforgiftning - bare sånn nesten. It was intense! Det verste av alt er at jeg tror den nærmest fordervede mangoen jeg fikk fra en av båtgatekjøkkene har skylden. At mangoen skulle dolke meg i ryggen hadde jeg aldri trodd.. Skulle nok ha studert hele mangoen før jeg satte i å spise, men da jeg oppdagen baksiden var det for sent. Smaken var jo litt off.. Huff, slik er det når man er avhengig og bare hiver seg over den første og "beste" mangoen man får.

Men nok om det! Jeg føler meg heldigvis bedre, og både "mat" (dvs salte kjeks) og drikke holder seg nede. Jeg måtte dessverre utsette overfarten til Phi Phi-øyene til i dag, og det er svært synd for her er det jo FANTASTISK! Back to that later.

(skal sies at jeg drakk 1/3 mangoshake idag for å teste ut magen..)

(det gikk bra)

(foreløpig i alle fall..)

Å ligge i solen blir jo fort kjedelig, så jeg fant ut at jeg måtte utforske litt mer av Railay-halvøyen. Jeg hørte rykter om et viewpoint, så jeg krabbet meg oppover fjellsiden for å komme meg opp dit.

Utsikten var flott den! Men det kuleste var jo omgivelsene rundt inne i skogen. Bare spesielt interesserte orker å krabbe seg opp dit, så det var ganske stille og øde. Deilig! Utallige fugle- og dyrelyder brøt stillheten og man kunne bare pønske på hva som lurte seg bak de ulike stemmene.

Står man stille lenge nok og bare lytter dukker til slutt skapningene bak lydene opp! Alle slags fugler, ekornlignende skapninger og små apekatter! Sistnevnte var utrolig kule. De heter dusky leaf langur, men også spectacled monkey - fordi det ser ut som de har briller på. Små lykketroll.

I tillegg gikk jeg blant enorme trær og fargerike sommerfugler, og det befant seg også en lagune der inne. Utrolig vakkert. Turte derimot ikke gå helt ned, da det var et STUP de sistne meterne dit, og jeg ville ikke risikere å bli stuck der forever.

På vei tilbake til Tonsai gjennom jungelstien gikk jeg forbi Phranang-nai (Diamond Cave). Nysgjerrigheten tok overhånd og jeg måtte utforske! Man går gjennom en smal gang før man kommer ut i et stort kammer med stalagkitter hengende ned fra taken i merkelige former. Flotte omgivelser! De svarte prikkene oppe til venstre i bildet er forresten hengende flaggermus!
_______

Har forresten en roommate her på Phi Phi. Hørte et eller annet i taket for en stund siden, og plutselig så jeg en slags muslignende skapning klatre febrilsk rundt på den ene lanternen i taket. Den ble skremt og sprang inn på badet, der forsvant den, men hører av og til lyder derfra.. Haha! Den kan godt bli værende - men de tusen milliarder av mygg som trives her kan helst la meg være i fred. Har 329490234092 flere stikk nå enn da jeg kom. Men, skal kanskje ikke klage - eller hva?

(...men huff mygg, huff)

Living the Good Life in Thailand

I tilfelle noen av en eller annen grunn tror jeg har det kjipt på tur, så håper jeg bildene under kan motbevise det. Makan til flott sted! Jeg falt jo for kalksteinsklippene og formasjonene rundt Yangshuo i Kina, og her utenfor Ao Nang i Krabi finner man mye av det samme. Bare at brune elver og rismarker med vannbøffel er byttet ut med hvite strender og turkist hav med utallige fargerike fisker.

(Selv om jeg har mye å vise/fortelle fra Burma, setter jeg det litt på pause mens jeg nå er i Thailand).

Jeg bor i en bungalow på Tonsai Beach utenfor Ao Nang, og like ved Railay Beach. Planen var egentlig å bo der, men på grunn av fulle hoteller og svært høye prisnivåer endte jeg altså opp her. And I like it! Mye roligere og mindre i skala enn ved Railay. Og ikke minst mer avslappet. Stedet domineres av backpackere og klatrere (dette stedet er et eldorado for de som ønsker å klatre!), men har også sett overraskende mange eldre ektepar som bor her.

I dag gikk jeg over til Railay West mens det var lavvann, og fortsatte helt ut til Phranang - som sies å være den vakreste stranden her. Det skal jeg ikke krangle på! Nydelig sted. Tidlig på dagen that is. Nå på ettermiddagen var det nesten ikke mulig å se stranden lenger under alle menneskene og longtailbåtene..

Både Tonsai og Railay er egentlig en del av fastlandet, men de enorme kalksteinsklippene kutter av stedene fra resten av omverdenen - og man er dermed nødt til å ta båt ut hit. Derfor føles det litt ut som å bo på en øy!

Vannet er like varmt som jeg husker det å være fra sist, og helt utrolig deilig å avkjøle seg i. Spesielt siden det også er like varmt og fuktig som jeg husker det fra sist...

Det er utrolig mange apekatter her, over alt! Rett utenfor bungalowen min, ved stranden - i jungelen bak stranden - overalt. Heldigvis er de ikke rampete som mange av dem kan være, og ser for det meste bare forundret på oss som titter på dem.

De har noen geniale "gatekjøkkenbåter" her, som befinner seg der det finnes folk og serverer billig og god mat (alt du kan ønske deg). Jeg kjøpte en mangoshake og sticky rice med mango for 25 kroner for begge. Soooo good. Fikk abstinenser av å oppholde meg i Burma i et par uker uten tilgang på mango. Though world liksom!

... Og ja, det siste bildet viser altså en hule full av penis-statuer. Legenden sier at ånden til en prinsesse gudinne oppholder seg i denne hulen (Phranang betyr prinsesse), og det ble en tradisjon at fiskerne ofret til denne prinsessen før de skulle ut på havet - for god lykke. Hvorfor de gav henne akkurat slike gaver er jeg ikke sikker på, men det symboliserer jo fruktbarhet. Og det er vel alltid bra?

Det har med andre ord vært en avslappende dag (kanskje untatt da jeg klatret på en liten sti opp i jungelen i flipflops for å komme meg fra Railay til Tonsai etter at høyvannet gjorde det umulig å gå langs havet. Det var flott der da!), og nå sitter jeg på et bord ved stranden og venter på middagen.

I morgen tror jeg at jeg skal prøve å utforske noen av de utallige grottene her!

Inle Lake

Etter å dø av kulde i over 14 timer på nattbussen fra Kyaukme, måtte jeg dø av kulde på en motorsykkel i 15 minutt og deretter i en tuktuk i 30 minutt. Da jeg kom fram hit var jeg så forfrossen at skulle tro jeg hadde ankommet Nordpolen. Heldigvis hadde jeg ikke det.

Inle Lake er den nest største innsjøen i Myanmar, og bare noen få meter dyp. Her er det mange vannfugler som bare finnes her, og de lokale har vært så avhengige av innsjøen i alle år at de rett og slett bygde byene sine PÅ den.

Midt inne på sjøen finner man derfor små landsbyer med hus på stylter, strømledninger på påler og veier som består av vann. Fascinerende! Stedet minner meg i grunn litt om Urosøyene på Titicacasjøen i Peru.

Etter jeg hadde spist en god frokost og bare satt og varmet meg opp i solen utenfor hotellet, kom det en kvinne bort til meg og lurte på om jeg ville være med henne, og et vietnamesisk/amerikansk par på båttur i dag. Siden jeg ikke hadde lagt noen planer annet enn at jeg visste jeg måtte på båttur under oppholdet her, takket jeg ja!

Lur avgjørelse! Vi hadde en flott dag på sjøen. Utrolig deilig å sitte i båten og kjenne brisen i håret. Vi fulgte den tradisjonelle turistløypa da, og var innom en del fabrikker hvor de f.eks. lager papirparaplyer, sigarer og vever silke/lotustråd-plagg. Munkenes kjortler er faktisk laget av fibrene fra lotusplantene! Det er visstnok mye mer kostbart enn ren silke.

Ellers dro vi igjennom den flytende hagen med masse flotte blomster, og tomatplanter og lignende. Var også innom Jumping Cat Monastery, men det burde egentlig bytte navn til Sleeping Cat Monastery. Kattene lå enten og sov, eller løp febrilske bort fra nysgjerrige barn.

De fleste livnærer seg jo av fiske på sjøen, og det var fascinerende å se hvordan mennene fisker. For eksempel forflytter de båten med å tvinne det ene beinet rundt roret og ror på den måten mens de står. Grunnen til dette er visstnok at innsjøen er så full av sjøplanter at dersom de sitter får de ikke nok oversikt over hvor de skal føre båten.

Etter en dyr lunsj og masse sol på kroppen ute på sjøen kjørte båtføreren båten opp på noe sjøgress for å ankre den, også satt vi å så på solnedgangen over sjøen derfra. Fin avslutning på dagen!

I dag tror jeg at jeg må låne meg en sykkel...

Hiking/biking in the land of tribes

Da var jeg plutselig tilbake på internett. Er totally ikke avhengig!

(joda..)

Turen inn i høylandet var virkelig helt fantastisk! Tiden gikk altfor fort, skulle gjerne hatt et par dager til. Gjestehuset i Kyaukme kunne jeg spart meg for (hurra til maur i senga og hull i veggene), men når man skal til et sted som bare har ett gjestehus med lisens til å leie ut til utlendinger kan man vel ikke forvente så mye mer. Men togturen din var amazing (to come), og dagene med Thura og resten av gjengen var kjempespennende.

Har ikke energi til å gå i detalj akkurat nå, men kort sagt så dro jeg på en trekkingtur inn i høylandet i Shan-staten, hvor stammefolket Shan dominerer, men også mindre stammer som f.eks. Palaung. Selv om de bor temmelig nært hverandre har de forskjellige skikker, og til og med helt forskjellige språk.

Vi fikk møte en del av disse menneskene i løpet av turen, og ble til og med invitert i en begravelse og kremering. Meget spesielt.

Thura er guiden, og kommer fra Kyaukme. Han har drevet med guiding i fjellene i 9-10 år, men de siste tre årene har det tatt seg opp. Vi var 8 stykker på denne turen, et par fra England, ett fra USA, ett fra Australia/Nederland, en kar fra Nederland og meg. Det varierer hvor ofte han har turister som ønsker å reise inn i fjellene, og at turismen ennå er i startfasen der merket vi veldig godt. Menneskene i landsbyene vi passerte kom ut av husene sine og bare stod å stirret på oss. Alle var fryktelig vennlige! Vi ble invitert hjem til noen, og overnattet hos høvdingsjefen i en av landsbyene.

For å komme inn til disse landsbyene måtte vi kjøre motorsykkel (som de kaller det her, halvautomatisk) i noen timer - og deretter ta beina fatt og gå i 3-4 timer.

Det var en kjempespesiell opplevelse, og meget interessant. Lærte masse nytt! Får dele litt mer senere. Fint å kunne dele det med en slik trivelig gjeng også. Skulle gjerne vært med et par dager til.

Nå befinner jeg meg ved innsjøen Inle! Nydelig! More to come.

Sunset over Bagan

Tenkte jeg kunne slenge inn nok en bloggpost før jeg nå blir uten internett på 3 dager (!!!). How to survive liksom. I morgen (dvs i natt) kl. 4 går toget herfra Mandalay og til Kyaukme hvor jeg skal tilbringe de neste 3 dagene. 2 av dagene skal jeg på trekking sammen med en lokal (pluss en turist til dersom jeg forstod riktig) i fjellandsbyene i området. Her skal det fortsatt være ganske uberørt av turister, så er fryktelig spent på hvordan de neste dagene blir. Håper å få et godt innblikk i hvordan stammefolkene som bor i området lever og har det.

Dagen i dag ble akkurat så avslappende som jeg hadde håpet på. Sov lenge (dvs til klokken 8, haha), og satt et par timer på takterassen og spiste frokost/nøt solen. Deretter sjekket jeg ut (måtte bytte hotell siden jeg ble en ekstra natt her i byen og hotellet jeg bodde på var fullt), og dro til togstasjonen for å kjøpte billetten til Kyaukme. Etterpå fant jeg veien til byens eneste (og ganske store) kjøpesenter! Wow, der ble jeg introdusert til et helt annet Myanmar! Landet til de rike og priviligerte. Sjokolade fantes i hyllene på den store matbutikken, og det fantes utallige små butikker som solgte klær, sko og annet dilldall. Jentene i butikkene fotfulgte meg og tok jeg i noe hadde de plutselig hentet 20 eksemplarer av samme klesplagg bare i forskjellige farger. So eager to please!

Jeg fant også en frisør, og bestemte meg for å ta en liten stuss, siden håret holder på å flise opp. Det fikk jeg, og frisøren syntes det var så gøy med håret mitt at hun hentet krølltangen og spurte om hun kunne krølle det også. Krøllet hår er på en måte en luksusvare her siden de aller, aller fleste har naturlig rett hår her. De fleste som gikk ut av salongen hadde fått krøllet håret. 3,000 kyats betalte jeg for alt - eller 18 norske kroner..

Faktisk det samme som sjokoladeplaten kostet! Importert sjokolade er vel en slags luksus fremdeles. Setter ting litt i perspektiv.

Det nye hotellet er bra, men jeg har ikke forlatt rommet siden jeg kom hit i 3-4-tiden. Godt å ta det HELT med ro.

Uansett! Tenkte dele bildene fra siste kvelden i Bagan, hvor jeg syklet til pagodaen Pyathada - som ligger ganske langt inn på "landet" i forhold til de fleste andre. Det var lurt! Jeg slapp unna busslastene som hopet seg opp på Shwesandaw som jeg besøkte kvelden før. Dette skal liksom være the place to be for å se solnedgangen, så da er det kanskje ikke så rart at alle vil dit.. Selv synes jeg både utsikten og opplevelsen var tusen ganger bedre på Pyathada! Dessuten syklet jeg sammen med en geite/kuflokk for å komme dit, og når disse vandrer hjem for kvelden blåser støvet opp og skaper magiske effekter!

Med andre ord - dra DIT for å se solnedgangen dersom du er i Bagan. Oh so awesome!

Skrives om noen dager!

A day around Mandalay

Må utnytte nettet når det eksisterer! I dag har vært en særdeles lang og bevigenhetsrik dag. Klokken er snart 23 og jeg er fullstendig utslitt.

(Har forresten bursdag idag også.. så nå er jeg temmelig ancient. Kan snart begynne å utgrave på meg selv for å se hva av menneskehetens forhistorie som har samlet seg i rynkene mine. Neida)

(.... joda)

Dagen startet med frokost på takterassen til hotellet, og soloppgangen over Mandalay. Pretty sweet! Deretter ble jeg hentet av "motorsykkeltaxi"sjåføren Mahout som skulle ta meg rundt både i og utenfor byen.

(Slapp av mamma, jeg brukte hjelm!)

Først dro vi innom en del steder her i Mandalay - blant annet et gammelt kloster i teak, et sted hvor de lager bronse-Buddhaer og Mahamuni-tempelet hvor en av de helligste statuene av Buddha befinner seg. Mannlige troende (ja, for kvinner har ingen adgang inne i kammeret hvor statuen befinner seg) har i mange, mange år festet gullblad på statuen og nå er gulltykkelsen hele 15 cm mange steder på Buddhaen (dvs. i tillegg til diverse edelstener). Mye rikdom tilknyttet religion!

Klokken 10 dro vi til et av de store klostrene for å se oppsamlingen av hundrevis av munker etter at de har vært ute og samlet inn mat, og skal inn i den svære spisehallen for å spise. I følge guiden spiser de bare to måltider per dag - ris når de står opp rundt klokken 04, og den donerte maten fra allmennheten kl. 10. Vet ikke helt hva jeg syntes om det opplegget der. Ufattelig mange turister var på plass og stod med kameraet inni ansiktet på disse stakkars munkene, gamle og unge, og respekterte ikke vanlige menneskelige grenser i det hele tatt. Det var nesten som å være i en dyrehage, hvor de stakkars munkene var fratatt sin menneskelige individe status..

Deretter dro vi ut av byen, for å besøke de tre historiske stedene Sagaing, Inwa og Amarapura.

Førstnevnte strekker seg over en hel åsside, spekket med gyldne stupatårn. Her kan man gå et ukjent antall trappesteg opp til pagodaen på toppen som har en formidabel utsikt utover landskapet - og spesielt elven Irrawaddy. Tror det tok en 30 minutt? Her kunne man bruke sko (fram til man nådde pagodaen), i motsetning til ved Mandalay Hill hvor man måtte gå barfot opp til toppen.

Deretter dro vi til Inwa, hvor jeg først måtte ta en båt over elva - og deretter leie hest og kjerre for å ta meg rundt på området - fra tempel til kloster til diverse. Humpete, men gøy!

Flere bilder/info kommer, akkurat nå er jeg bare altfor trøtt til å tenke.

Siste stedet som ble besøkt var broen U Bein i Amarapura, verdens lengste bro i teak (ca. 1200 meter?). Den har i mange år vært en viktig link mellom landsbyene den binder sammen. Vi kom dit mens solen var på vei ned, og det var en vakker skue. Broen ristet i takt med fotstegene, og i vannet under så man fiskerne som kastet garn, og flere fargerike båter.

Det eneste kjipe med dagen var mengden turister som fulgte samme løype. Jeg så de samme ansiktene flere av stedene, og jeg liker ikke følelsen av å være en av saueflokken (det gjorde neppe de heller). Jeg hørte også de første skandinavene til nå i Burma der også (svenske 60-åringer på gruppereise). Massene har med andre ord rukket å innta landet likevel. Føler jeg kanskje ble litt bortskjemt med Bagan-oppholdet mitt?

Tror det blir bedre når jeg kommer til Kyaukme da, ut på landsbygda igjen og bort fra busslastene. Jeg har ennå en dag i Mandalay i morgen. En slags time-out dag (som de fleste som reiser steder med mange inntrykk kjenner til at er nødvendig), hvor jeg skal gjøre masse av.. ingenting. Skal bli deilig ;)

Dagen i dag ble i alle fall avsluttet på takterassen til hotellet med middag, vin og marionetteteater som underholding (a big deal her virker det som).

Forresten! Trodde jeg hadde fått skikkelig farge etter dagen i dag, men da jeg kom til hotellet og fikk vasket meg ordentlig så jeg at all fargen gikk bort i vannet.. Nesten litt vanskelig å beskrive hvor støvete det faktisk er her, haha.

Jeg er fryktelig flink til å skrive-bable når jeg er trøtt...

Over og ut.

The Road to Mandalay (Hill)

Da var jeg tilbake i bymiljøet! Mandalay er den nest største byen i Myanmar etter Yangon, og det merker man! Det føles virkelig som å være i en slags miks mellom India og Malawi. Fattig, skittent og støvete, folkerikt og ekstremt kaotisk.

Bussturen gikk fint. Den tok bare 4,5 time, inkludert et stopp på ca. 30 minutt. Men her lever man etter prinsippet om at det er ikke fullt før det er FULLT (eventuelt "det er ALLTID plass til en til)! Etter at alle setene var fulle, ble det plassert ut plastkrakker i midtgangen til de resterende.

Jeg kom i snakk med et par fra Kina, og de likte ikke Bagan fordi det var så skittent og støvete der. De likte heller ikke solopp/nedgangen fordi det var så mye tåke! WHAT. Det er jo nettopp det (ofte er "tåken" egentlig røyk etter at bøndene brenner gress/whatnot på morgenen/kvelden) som gjør solopp/nedgangene så spesielle! Men men, hver til sin smak. Jeg synes i alle fall sjarmen med å reise er nettopp det at man kommer til noe annerledes fra hva man har hjemme.. eller hva?

Uansett! En av tingene jeg hadde lyst å gjøre her i byen var å besøke Mandalay Hill. En topp man kan klatre opp på, what's not to like!? En stund før solnedgangen kom jeg meg derfor ut for å finne transport til åsen som befinner seg litt utenfor selve sentrum. To motorsykkeltaxisjåfører oppsøkte meg, og jeg var skeptisk at first - men hadde lest at det er slik man forflytter seg her i byen. Så slik ble det! Billig og effektivt. Spennende å se byen fra motorsykkelsetet - på samme måte som mange lokale.

Man har forskjellige valg for å komme seg opp på den ca. 300 meter høye høyden. Å enten bli kjørt nesten helt opp, og deretter gå/ta heis, eller ta beina fatt og gå helt opp via de 1728 trappetrinnene (dersom taxisjåføren husket rett).

Dersom man ikke er med på en busslasttur eller 100 år, så burde man virkelig ta trappene.

Det bor faktisk mennesker i små skur av bambus flere steder hele veien opp, og man får derfor ta en titt på hvordan de lever. Det synes jeg var noe av det mest interessante med hele dagen. Besteforeldre som leker med barnebarna, munker i alle aldre, hunder som hviler i skyggen, gamle koner som selger blomster som ofringer til Buddha, barn som leker med dekk - og midt i trappa var det til og med en liten telefonstasjon, med faksmaskin og greier.

Omsider nådde jeg toppen, og ble belønnet med en ekstrem utsikt i alle retninger. Flott! Store deler av byen domineres av det gamle slottsområdet, som utgjør et svært kvadrat med murer rundt og tårn i hvert hjørne, og en enorm vollgrav rundt. Fra andre siden av høyden ser man ut over grønne dyrkningsområder. Og gullfargede stupaer og pagodaer stikker opp over alt.

Jeg så noen barn med flagget til Myanmar på kinnet, og ei av de kom bort og spurte sjenert om hun kunne ta bilde av meg. Jeg svarte selvsagt ja, og om jeg kunne få et av henne også. Da ble hun glad, haha. Plutselig var jeg omringet av 20-30 barn som ropte "hello", "nice to meet you", "where are you from?", "you so beautiful", "can I take your picture?" og masse knising. Det var to skoleklasser fra Mandalay som var på tur og som svært gjerne ville øve på engelsken sin, haha. De var kjempekoselige!

...Og solnedangen var fint den også!

Mandalay Hill var i alle fall en rolig oase fra det kaotiske bysentrumet. Langt fra så folkefullt under solnedgangen som jeg hadde lest!

Men om du skal hit - husk å ta trappene!

Scenes from Bagan

Hjelpes så tregt det går på nettet her, men har endelig klart å finne fram noen bilder som viser litt av de tre dagene jeg snart har hatt her i denne magiske byen.

Morgentimene er gull verdt, og lyset er som fra et eventyr. Jeg koser meg med å sykle fra pagoda til pagoda, stupa til stupa, og å se på den ene vakre Buddhaen til den andre.

Jeg har sikkert tatt femti tusen bilder, så forvent mye spennende framover. For nå får det bare bli et lite samleinnlegg som dette.

I morgen tidlig går ferden mot Mandalay, og det er med tungt hjerte jeg drar herfra. Kunne godt vært her noen dager til uten problem. Tempel-makskvoten min er ganske høy, haha...

Nå er det straks klart for siste solnedgang!

Snakkes i Mandalay!

Meeting the locals

Nettet er utrolig ustabilt/ikke-eksisterende her, så bloggingen blir det så som så med. Men det virker kanskje bedre nå på morningen (har allerede forsovet meg så jeg mister soloppgangen, haha, har fått sovesyken her tror jeg.. hodet er overloadet av inntrykk, beina slitne av all syklingen og kroppen utmattet av varmen) - så jeg smeller til med et innlegg.

Første dagen min her i Bagan leide jeg sykkel, og dro innover mot Old Bagan, og stoppet innom en del små templer på veien. Etter jeg hadde vært inne i et innenfor bymurene, satt jeg ute i skyggen for å slappe av litt før ferden gikk videre.

Jeg la merke til to barn som gikk rundt på plassen og lekte og lo, og plutselig endte de opp hos meg. Jeg så at de hadde prøvd å selge postkort til et par som satt lenger bort, og tenkte de ville prøve seg på meg også. Jenta på 9 år presenterte seg som Woi Woi, og gutten var broren hennes på 4 år. Hun syntes det var så spennende med utlendinger, og spurte om jeg hadde parfyme eller lebestift (som de fleste jenter gjør her). Postkortene ble ikke nevnt, men til slutt begynte Woi Woi å mase om at jeg måtte bli med hjem og hilse på familien hennes. Etter litt overveielse (regnet med de ville komme til å skulle selge meg noe) fant jeg ut at, hvorfor ikke? En ypperlig mulighet til å se hvordan en lokal familie lever her.

Og jeg er glad jeg sa ja!

Den lille landsbyen deres var ikke så veldig langt unna. Den lå nede ved elva, og mennene var for det meste fiskere - så de kalte stedet en fiskelandsby. Alle bodde i spartanske trehus som stod på påler opp fra bakken, og med flettede gulv, vegger og tak. Husene hadde små tregjerder som separerte eiendommene fra hverandre, hvor klær hang til tørk, og høner og kyllinger svirret rundt på kryss av tomtegrensene.

Jeg fikk hilse på faren i huset (moren var visst på markedet), og det tredje barnet i huset som var en gutt på 11 år. Nabobarna kom løpende da de så meg og lo og ropte "Mingalaba!". Mange ble stående hele tiden mens jeg var der, og et par av dem kom å satt seg sammen med oss. Ei nabojente som snakket ganske godt engelsk kom og fungerte som tolk, og faren hennes var også der. Høy på betelnøtter med rødfargede tenner var han en skikkelig tullebukk.

Jeg fikk full oppvartning, ble servert te og peanøtter. Fikk æresplass på gulvet og vi snakket om høyt og lavt og jeg fortalte litt om Norge. De syntes det var fascinerende med hudfargen min og syntes det var rart jeg hadde lyst til å bli brun, haha...

De mente jeg burde prøve tanaka, den lokale solkremen som lages av en bark, og smøres på ansiktet (ofte i vakre mønster), og satte i gang med å lage det til meg. Barken gnis på en steinplate med litt vann for rett konsistens og påføres så huden. Interessant!

Tror jeg ble sittende der i over en time. Postkortene ble dratt opp en gang i løpet av oppholdet, men da jeg sa jeg allerede hadde kjøpt slike lot de det ligge. Jeg kjøpte heller en liten klump med tanaka for en liten penge, mest som takk for oppholdet.

Som sagt er jeg glad jeg ble med - det var veldig fascinerende å møte alle disse menneskene og se hvordan de lever livene sine. Always a treat when traveling!

Arrival in Yangon

Flyturen med AirAsia fra Bangkok gikk veldig bra, og hurtig! Plutselig var vi på landjorden, kom oss ut av flyet og inn i landet via immigrasjonen.

Jeg bestilte meg taxi for å komme meg fortest mulig til togstasjonen, hvor jeg hadde lest man kunne få tak i bussbilletter, og ble møtt av en mann i longyi (tradisjonelt skjørt både menn og kvinner bærer her til lands), som førte meg ut til drosjen. Det var en utrolig eksotisk følelse som slo meg da jeg kom ut i sollyset og så de grønne palmene vaie over meg. Det var som om man hadde fått en ny sjanse til å gå tilbake i tid og oppleve den fjerne østen slik den engang var...

På vei inn til byen passerte vi mektige Shwedagon Pagoda, og jeg visste at jeg bare MÅTTE dit før bussen eventuelt skulle gå. Etter litt surring, fant vi fram til små reiselivsboder hvor man kunne kjøpte billetter. Heldigvis var det ledig buss samme kveld til Bagan, og jeg fikk til og med reise med JJ Express som sies å være ett av de bedre selskapene.

Deretter hadde jeg noen timer til overs, og etter litt vandring rundt togstasjonsområdet - hoppet jeg i en taxi til Shwedagon. Svimlende 9 kroner betalte jeg for den 10 min lange turen.

Dette stedet blew me away! Så utrolig vakkert!

En eldre kar som het Thimo oppsøkte meg og spurte om han kunne vise meg rundt, og det takket jeg ja til. Men ja, det kommer absolutt et eget innlegg om dette stedet senere. Må nesten prøve å do it justice.

Deretter dro jeg tilbake til togstasjonen for å vente på skyssen til busstasjonen. Jeg satte meg i solen for å endelig kjenne den på huden etter en lang mørketid hjemme, og nesten hvert eneste menneske som gikk forbi stoppet opp og ba meg sette meg i skyggen, haha. Jeg prøvde å fortelle at jeg likte solen, men da lo de bare og ristet på hodet. En tilfeldig mann kom til og med bærende på en stol til meg, så jeg skulle slippe å sitte på fortauskanten.

Alle jeg har møtt til nå har vært utrolig hyggelige og trivelige mennesker. De som kan hjelpe meg med ett eller annet, gjør virkelig alt de kan for å gjøre nettopp det. Man blir behandlet som en konge!

Turen til busstasjonen var som en berg og dalbane på fire hjul! Vi satt på lasteplanet en hel gjeng, men tusen kofferter, sekker og esker - de fleste lokale, men ei fransk jente og en amerikansk lærer i tillegg til meg som var utenlandske. Gøy! Men det tok litt på å sitte slik i over en time.

Hadde hørt rykter om busstasjonen og de viste seg å være sanne. Den var HUGE, og fullstendig uoversiktelig. Heldigvis hadde vi skyss som fraktet oss direkte til de bussene vi skulle på. En utrolig spennende kaotisk røre.

Jeg fikk meg litt fried rice med kylling på et lite spisested til den nette sum av 12 kroner.

Bussen var komfortabel den! 3 seter i bredden, og vi fikk utdelt både vann og pledd. Avreise var klokken 20, og vi var fremme rundt kl 5.30 neste morgen.

Spennende, og litt hektisk, første dag i Myanmar!

Haha, og noe annet som var litt gøy var hvordan mange av de lokale måler deg opp og ned med blikket av nysgjerrighet. Mange går forbi og måper, og selv om enkelte stirrer meg i senk med skeptiske øyne lyser de opp når jeg smiler og sier "mingalaba" til dem. På Shwedagon kom det en svær guttegjeng knisende bort til meg og spurte om de kunne ta bilde med meg. HAHAHA. Spesielt å leke kjendis.. xD

Les mer i arkivet » April 2014 » Mars 2014 » Februar 2014 » Januar 2014 » Desember 2013 » November 2013 » Oktober 2013 » September 2013 » August 2013 » Juli 2013 » Juni 2013 » Mai 2013 » April 2013 » Mars 2013 » Februar 2013 » Januar 2013 » Desember 2012 » November 2012 » Oktober 2012 » September 2012 » August 2012 » Juli 2012 » Juni 2012 » Mai 2012 » April 2012 » Mars 2012 » Februar 2012 » Januar 2012 » Desember 2011 » November 2011

, Bodø

Hei, jeg heter Renate og er en reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst, som ofte befinner seg på reiser i inn- og utland. Her på bloggen sladrer jeg om stedene jeg har vært, og drømmer om stedene jeg engang skal dra. Til nå har jeg satt mine bein i 60 ulike land og på 5 kontinenter, og flere skal det bli. Følg meg gjerne på reisen!



    Hei, jeg heter Renate og er en reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst, som ofte befinner seg på reiser i inn- og utland. Her på bloggen sladrer jeg om stedene jeg har vært, og drømmer om stedene jeg engang skal dra. Til nå har jeg satt mine bein i over 60 ulike land og i 5 verdensdeler, og flere skal det bli. Følg meg gjerne på reisen!



    + Legg meg til som venn
Follow on Bloglovin



Image and video hosting by TinyPic

Neste reisemål


Januar 2014: Myanmar/Burma og Thailand
Mars 2014: Marokko
April 2014: Tyskland
Mai 2014: Island
Juni 2014: USA
Oktober 2014: Australia
More to come...

Image and video hosting by TinyPic
15 % rabatt med koden 'TSGOG13'



Kategorier

  • » - Hvor har jeg vært?
  • » Afrika
  • » Argentina
  • » Bahamas
  • » Blogg
  • » Bolivia
  • » Bosnia & Herzegovina
  • » Brasil
  • » Bulgaria
  • » Burma/Myanmar
  • » Bøker & film
  • » Danmark
  • » Egypt
  • » England
  • » Estland
  • » Frankrike
  • » Hellas
  • » Hong Kong
  • » Hverdag
  • » India
  • » Irland
  • » Island
  • » Italia
  • » Jordan
  • » Kenya
  • » Kina
  • » Kroatia
  • » Latvia
  • » Litauen
  • » Malawi
  • » Malaysia
  • » Marokko
  • » Mexico
  • » Mongolia
  • » Montenegro
  • » Nepal
  • » News & TV
  • » Nord-Irland
  • » Norge
  • » Peru
  • » Polen
  • » Portugal
  • » Qatar
  • » Random
  • » Reiseartikler
  • » Reisedrømmer
  • » Reiseinspirasjon
  • » Reiseminner
  • » Reisetips
  • » Romania
  • » Russland
  • » San Marino
  • » Skottland
  • » Slovakia
  • » Spania
  • » Storbritannia
  • » Sverige
  • » Tanzania
  • » Thailand
  • » Tsjekkia
  • » Tyrkia
  • » Tyskland
  • » Ungarn
  • » USA
  • » USA - Florida
  • » USA - New York
  • » Vatikanstaten
  • » Venezuela
  • » Zambia


  • Populære Innlegg

  • A Nomadic Life
  • Scenes from Bagan
  • In the backstreets of Varanasi
  • Romania - The Fairytale Land
  • Traveling Alone
  • 15 ting man må gjøre i New York
  • Hvordan har du tid/råd til å reise så mye?
  • A Year of Travel 2013
  • 50 ting jeg har lært på mine reiser


  • Andre Reiseblogger

  • Bobleliv Reiseblogg
  • Cocopia
  • Camilla i Verden
  • Den Vide Verden
  • Globetrotter Elisa
  • Hamacareise
  • Lineinspirasjon
  • Mstraveltipsy
  • Norske Reiseblogger
  • Reisedagboka/Sandra
  • Renates Reiser
  • Supermarie
  • Travel Thoughts


  • Instagram



    Arkiv

  • April 2014
  • Mars 2014
  • Februar 2014
  • Januar 2014
  • Desember 2013
  • November 2013
  • Oktober 2013
  • September 2013
  • August 2013
  • Juli 2013
  • Juni 2013
  • Mai 2013
  • April 2013
  • Mars 2013
  • Februar 2013
  • Januar 2013
  • Desember 2012
  • November 2012
  • Oktober 2012
  • September 2012
  • August 2012
  • Juli 2012
  • Juni 2012
  • Mai 2012
  • April 2012
  • Mars 2012
  • Februar 2012
  • Januar 2012
  • Desember 2011
  • November 2011
  • Oktober 2011
  • September 2011
  • August 2011
  • Juli 2011
  • Juni 2011
  • Mai 2011
  • April 2011
  • Mars 2011
  • Februar 2011
  • Desember 2010
  • November 2010
  • Juni 2010
  • April 2010
  • Mars 2010
  • Februar 2010
  • Januar 2010
  • Desember 2009
  • November 2009
  • September 2009


  • Søk i bloggen





    hits